IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

Transkript

1 KANDIDAT 5502 PRØVE IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Emnekode IDR301 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :01 Opprettet av Digital Eksamen 1/7

2 1 Generell informasjon IDR Emnekode: IDR300 Emnenavn: Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Dato: Varighet: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Dette er en eksamen, hvor oppgave 1 og oppgave 2 vektes 90% av total karakteren og oppgave 3 vektes 10% av total karakteren (Merk: pga. illustrasjonene i oppgave 2 strekker den seg over to sider) Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 IDR300/ Oppgave 1 a). Gjør rede for oppbygning og funksjon til følgende strukturer i ryggsøylen (Columna vertebralis): Cerwikalvirvler (halsvirvler), Thorakalvirvler (brystvirvler), Lumbalkvirvler (bukvirvler), og Discus intervertebralis (mellomvirvelskive). b). Hvilke muskler er ansvarlige for ekstensjon (strekking) og lateralfleksjon (sidebøying) av ryggsøylen? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. c). Skulderleddet (Articulatio Humeri) og hofteleddet (Articulatio Coxae) er begge kuleledd. Gjør rede for oppbygningen til disse to ledd, der du spesielt har fokus på likheter og ulikheter. d). Hvilke muskler i skulderleddet (Articulatio Humeri) er spesielt ansvarlige for fleksjon/bøyning (= ventralfleksjon) og ekstensjon/strekking (= dorsalfleksjon)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. e). Hvilke muskler i hofteleddet (Articulatio Coxae) er ansvarlige for abduksjon (utoverføring) og adduksjon (innoverføring). Gjør også rede for musklenes utspring og feste. a) Alle virvlene består av virvelhull (hull ned gjennom hele virvelsøylen der nervene går) og mellomvirvelhull (der nervene går ut til musklene). Cerwikalvirvler: oppbygning: Består av en ryggtagg og to tverrtagger (en på hver side av ryggtagg). Funksjonen i tverrtaggene er at det er hull i de slik at blodårene/arteriene kan gå gjennom. C1 og C2 er de virvelene man bruker for å gjøre ja -og nei bevegelsene. Thorakalvirvler: oppbygning: tverrtaggene går utover, mens ryggtaggene går nedover. Funksjon i tverrtagg er at de skal feste seg med ribbeina, mens funksjonen av ryggtaggene er at man ikke skal bøye ryggen så langt bak. Begrenser hvor langt bak ryggen skal bøye seg. Lumbalvirvler: oppbygning: store og kraftige. Funksjonen er at de skal tåle mye trykk og støt. Mellomvirvelskive: fungerer som bueledd (glideledd) i ryggsøylen som passer på at ryggvirvelene passer 2/7

3 sammen. Den består av en hardere del utpå med brusk og inni er det en bløt kjerne. Virker som støtdempere. b) I ryggsøylen er det bare M. Erector Spina som er ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon. Denne muskelen har utspring på bakside korsben og bakside hofteben, samt nedre del av virvelsøylen thorakalvirvler og lumbalvirvler 1-5. Muskelen fester seg på alle costa (ribbein) og ryggvirvler og fester seg til slutt i bakhodebenet. c) Kuleledd Kuleledd i begge leddene. - leddforbindelse - leddhule - synovialvæske - leddhode og leddskål - leddflate - leddleppe - leddkapsel - bursa - ligament (Forklarer de fleste elementene i kuleleddet i skulderleddet, forklarer mer forskjeller under overskriften "hofteleddet") Skulderleddet: Leddforbindelsen er mellom leddhode på øvre del av humurus (overarmsbenet) og leddskål på scapula (skulderleddet). Skåla dekker kun 1/3 av leddhode som gjør leddet veldig bevegelig. Mellom skål og hodet er det en leddhule. Inni leddhula er det synovialvæske som fungerer som oljete væske som smører og gjør at det glir lett. På endene av leddhode og leddskål er det en leddflate som er dekket med brusk. Kuleleddet består også av en leddleppe som gjør den dypere og større. Rundt er det en leddkapsel som gjør leddet romslig og slakk som igjen gir mye bevegelighet. Leddkapselen består av fibervev på utsiden og synovialhinne på innsiden og har en reseptor i seg som sender signaler til hjærnen når ikke leddet står helt på riktig plass og retter det opp. Det ligger to bursaer på scapula som er slimposer. Funksjonen til disse er å redusere fiksjon på bløtdel og knokkel. Det er også aktive ligament, leddnær muskel, som heter rotator cuff. Dette er en viktig stabilisator for scapula. Dette leddet er ikke sterkt på undersiden og kan derfor lett gå ut av ledd nedover. Bevegelser i skulderleddet: ekstensjon, fleksjon, adduksjon, abduksjon, inn og utover rotasjon, sirkumdusjon (sammensatt bevegelse). Hofteleddet: (kuleledd) Leddforbindelsen er mellom leddhode på femur og leddskål i hofteleddet. Forskjellen fra skulderleddet er at leddskåla er veldig dyp og dekker mye av leddhode i hofteledd. Det gjør det mer stabilt. Skulderleddet kan lett skli ut av ledd fordi skåla dekker så lite, mens siden skåla i hofteleddet er veldig dyp så skal det veldig mye til for at det går ut av ledd. Leddleppa er den som er med på å gjøre skåla dyp, veldig dyp. Det er allikvel god bevegelighet i hofteleddet, men ikke like mye som i skulderleddet. Leddkapselen er veldig tykk i hofteleddet som igjen er med på å gjøre det stabilt. Det ligger også sterke ligamenter i hofteleddet som er med på å styrke stabiliteten. Vi har lig. iliofemorale som ligger på fremsiden, lig. pubofemorale som ligger på undersiden og lig. ischiofemolare som ligger på baksiden. Disse ligamentene er veldig sterke og lig. iliofemorale tåler strekk på opptil 300 kg og er det sterkeste ligamentet i kroppen. Hovedforskjellen mellom skulderblad og hofteledd er at hofteleddet har en mye dypere skål en skulderleddet som gjør hofteleddet mer stabilt og siden skulderleddet har en skål som dekker kun 1/3 av leddhode gir det mye mer bevegelighet i skulderleddet enn hofteleddet. Bevegeser i hofteleddet: fleksjon, ekstensjon, adbduksjon, adduksjon litt innover og utoverrotasjon. d) Fleksjon: M. pectoralis major er med på fleksjon i skulderleddet. Den har utspring i kragebein, brystbein og 1-6 costa (ribbein). Den fester seg i øvre del av humurus. M. deltoideus (fremre del) er også med på fleksjon i skulderleddet. Den har utspring på kragebein og scapula (skulderblad) og fester seg i øvre del av humurus (overarmsbenet). OBS: øvre del av M. biceps brachii er også med på fleksjon i skulderledd siden den har utspring i skulderbladet (to hoder) i bicepsknuten og den andre i ravnenebbet. (Den fester seg i øvre del av spolebenet). Ekstensjon: M. latissimus dorsi er ansvarlig på ekstensjon i skulderleddet. Den har utspring i bakre korsben, bakre hofteben og nedre del av virvelsøylen (Th7-12 og alle lumbalvirvelene) og fester seg i øvre del av humurus (overarmsbenet). M. deltoideus (bakre del) er også med på ekstensjon i skulderleddet. Den har som sagt 3/7

4 utspring i kragebein og scapula og fester seg i øvre del av humurus. OBS: øvre del av M. triceps brachii er også med på ekstensjon i skulderleddet siden det lengste hodet har utspring i skulderleddet i tricepsknuten. (de andre to har utspring på øvre, bakre del av humurus og fester seg på albueknoke på øvre del av albuebeinet) e) Abduksjon: M. glutealmusklaturen er med på abduksjon i hofteleddet. Der er det gluteus medius som er ansvarlig og den har utspring lateralt på tarmbenet (utsiden av hoftekammen). Den fester seg i øvre del av femur (lårbenet) på yttersiden. Adduksjon: M. adduktorene er med på adduksjon i hofteleddet. Den har utspring i sittebensknuten ved symfysen og fester seg nedover langs femur. 3 IDR300/301 01/12-16 Oppgave 2 - første del a). Hvilke muskler brukes i fremskyv-fasen (se bildet over, høyre bein fra beinet er bak til det føres fremover)? Ha kun fokus på ankelledd, kneledd og hofteledd. Angi også musklenes utspring og feste. b). Hvilke muskler brukes i fraspark-fasen (se bildet over, venstre bein fra beinet er fremme til det føres bakover)? Ha kun fokus på ankelledd, kneledd og hofteledd. Angi også musklenes utspring og feste. 4/7

5 Foten er i lufta og det vil derfor være en fleksjon (bøying) for å få foten fremover. Fremskyv: Hofteleddet: fleksjon. M. iliopsoas har også fleksjon i hofteleddet og den har utspring i nedre del av virvelsøylen (T12-L4) og fremside hoftekam. Fester seg i øvre del av femur på innsiden. øvre del av M. quadriceps. Utspring: rectus femoris har utspring lateralt på tarmbenet (resten har utspring øvre del av femur). Feste: går sammen i felles senefeste, også kalt lig. patella, forran og under patella og fester seg i skinnebeinknuten. Kneleddet: fleksjon M. Hamstringmusklaturen M. Sartorius Ankelleddet: kommer an på hvem som løper opp trapper og hvordan det skjer, men jeg personlig skyver tær oppover når foten føres fremover så da vil det si at det skjer en dorsalfleksjon i ankelleddet. M. tibialis anterior. Utspring: øvre del av tibia. Feste: medialt under foten. Fraspark: Hofteleddet: ekstensjon M. hamtringmusklaturen (øvre del). Utspring: sittebensknuten. Feste: Skinnebenet (tibia), leggbenet (fibula). M. Glutealmusklatur - gluteus maximus. Utspring: bakre korsbein og bakre hoftebein. Feste: øvre del av femur på yttersiden. Kneleddet: ekstensjon M. quadriceps. Utspring: rectus femoris har utspring lateralt på tarmbenet og resten har utspring øvre del av femur. Feste: går sammen i felles senefeste, også kalt lig. patella, forran og under patella og fester seg i skinnebeinknuten. Ankelleddet: plantarfleksjon M. gastrocnemius. Utspring: mediale og laterale femurkondylene. Feste: går sammen i felles sene, også kalt akillessen og fester seg i hælbenet. M. soleus. Utspring: Øvre del av tibia og leddhode på fibula. Feste: går sammen i felles sene, også kalt akillessen og fester seg i hælbenet. 4 IDR300/301 01/12-16 Oppgave 2 andre del 5/7

6 c). Hvilke muskler brukes i armheving (se bildet over)? Ha fokus på albue- og skulderleddet i eksentrisk fase (ned) og konsentrisk fase (opp). d). Det kreves muskelarbeid for å stabilisere overkroppen i begge faser. Hvilke muskler er viktige med tanke på overkroppsstabilitet? Angi også musklenes utspring og feste. c) Konsentrer meg om hva som skjer i den konsentriske fasen. De samme muskelene jobber i den eksentriske fasen bare motsatt (bremser). skulderleddet: ekstensjon, adduksjon, fleksjon albue: ekstensjon I skulderleddet er det M. pectoralis major som jobber med adduksjon og fleksjon i skulderleddet. M. deltoideus jobber også med fleksjon i skulderleddet, kun fremre del. I albueleddet er det M. triceps brachii som jobber med ekstensjon i albueleddet. NB: M. trapezius har ikke direkte virkning på skulderleddet i denne øvelsen, men virker inndirekte og virkningen er at den trekker skulderbladene medialt sammen. d) M. erector spina og M. rectus abdominis er viktige sabilisatorer. Utspring på M. rectus abdominis er brystbein og 5-7 costa og fester seg på fremsiden av hoftebein i underlivsbenet og symfysen. M.erector spina har utspring i korsbein, hoftebein og T11-L5 og fester seg i alle ribber oppover og ryggvirvlene og tilslutt i bakhodebenet. Andre viktige stabilisatorer er for eksempel om du har overdreven utpust under denne øvelsen så jobber M. transversus abdominis (men er uansett en viktig stabilisator) den har utspring i de 2-3 nederste ribbeina og hoftekam og fester seg i bindevevsplate (seneplate). Og M. transversusspinalesystemet er en viktig stabilisator for kroppen i denne øvelsen den har utspring i tverrtaggene og fester seg i 1-6 ryggtagger lengre oppe på virvelsøylen. En viktig stabilisator i skulderleddet som jeg også ønsker å nevne her er M. serratus anterior som har utspring i 1-9 costa (ribbein) og fester seg medialt på scapula. Denne fikserer og stabiliserer skulderleddet og passer på at alt er på riktig plass og er som det skal være. 5 IDR300/301 01/12-16 Oppgave 3 6/7

7 5 IDR300/301 01/12-16 Oppgave 3 Gjør kort rede for følgende mekaniske prinsipper og gi konkrete eksempler fra idretten hvor disse prinsipper anvendes: Kraftmoment Enarmet vektstang prinsipp Parabel Strømninger Treghetsmoment/rotasjonshastighet Kraftmoment: dreiemonent (tau) = Kraft (F) * Arm (r). Det vil si at kraften og armen er med på å skape dreiemoment. Du finner kraftmomentet ved å gange kraften med armen. Som jeg nevner under så blir kraftmomentet sterkere jo lengre armen er og jo mer kraft en bruker. Enarmet vekststang prinsipp: F.eks. hvs du henger i en ribbevegg og har strake bein rett ut. Da vil vektstangen være lang og kroppen bruker mer muskelarbeid for å holde dem oppe. Hvis du knekker i kneene så vil vektstanga bli kortere og du kan bruke mindre muskelarbeid for å holde beina oppe. Det vil bli lettere jo kortere vektstsanga er når det gjelder kroppen. Dreiemomentet er i vinkelen på kraft (F) og arm (r). Eller at vi ser for oss at vi skal løsne en stein i jorda med en stang. Da er det bedre å ha en lang stang, altså lengre vektarm for da trenger man ikke å bruke så mye muskelkraft og det blir mer kraft legemet vi bruker fordi den er lang og dreiemomentet øker. Hvis vi bruker en kort stang vil kraftmomentet synke og det blir vanskeligere å løsne steinen for vi må bruke mer muskelkraft/muskelabeid. Parabel: Parabel vil egentlig si en bevegelsesbane. Si vi kaster en kule da vil denne kulen gå i en parabel. Hvis vi setter en vertikallinje gjennom toppunktet vil vi få symmetriske sider av vertikallinja. Dette er fordi vi har tungdekraft på jorda. Den opptimale parabel vil være 45 grader. Strømninger: V-stilen i skihopp. Der vil luftstrømmen gå mye raskere over skiene enn under skiene og der lufta går raskest vil det skje et sug, et drag, et løft. Viktigheten med V-stilen er at det skaper et stort areal som er med på å løfte deg oppover. I tillegg er bakken laget som en nedover bakke med bue, slik at luftstrømmen går langs bakken i en bueformet oppover og er med på å løfte deg opp. Treghetsmoment/rotasjonshastighet: Vi tar for oss en piruett på skøyter. Der vil det gå mye fortere om du bøyer deg ned fordi rotasjonhastigheten øker jo næremere du er med kroppen i rotasjonspunktet/dreiepunketet, treghetsmomentet vil da synke. Hvis du står oppstilt som en "stokk" og snurrer rundt vil treghetsmomentet øke fordi du er langt fra rotasjonspunktet/dreiepunketet. 7/7