a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:"

Transkript

1 Oppgave 1 a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: M. Erector spinae (den store ryggstrekker). Den er delt i to deler, en på hver side av ryggsøylen. Dersom bare den ene siden kontraherer vil vi få en lateralfleksjon, og eventuell rotasjon, til den siden. Dersom begge delene kontraherer samtidig får vi en ekstensjon i ryggsøylen. Bredt utspring fra korsbenet (Os coccyes), hoftekammen (spina iliaca) og de nederste lumbalvirvlene. Muskelen springer også ut fra noen tverrtagger oppover i ryggsøylen. I hovedsak de øverste cerwicalvirvlene og i hodeskallen (caput), men den har også noen fester lengre nede i ryggsøylen. b) Tverrtagg: De to taggene som går til hver sin side av ryggvirvelen. Feste for ribben (costae), muskler og sener. Ryggtagg: Den taggen som ligger dorsalt på ryggvirvelen. Feste og utspring for bl.a det transversospinale system, og hindrer oss i å kunne bøye ryggsøylen for mye bakover. Virvellegeme: En ryggvirvel med to tverrtagger og en ryggtagg. Selve formen kommer ann på hvilken type ryggvivel det er, men alle er hule slik at de kan beskytte ryggmargen. Mellomvirvelskive: En skive av bindevev som fungerer som støtdemper mellom ryggvirvlene. De fungerer også slik at ryggvirvlene passer bedre sammen. Mellomvirvelhull: Ryggsøylen er hul og rommer ryggmargen, derfor går det nerver ut mellom ryggvirvlene, altså gjennom mellomvirvelhullene. Dersom disse blir tettet igjen vil nervene havne i klem. Cerwikalvirvler: De 7 øverste virvlene som utgjør halsen. Dette er små virvler med liten ryggtagg, noe som gjør at vi har stor bevegelighet i halsen og hodet. Thorakalvirvler: 12 litt kraftigere ryggvirvler som er feste for ribbena. Disse har store ryggtagger som hindrer oss i å bøye denne delen av ryggen for mye bakover. Lumbalvirvler:

2 De 5 nederste og kraftigste ryggvirvlene, de ligger rett over korsbeinet. Disse virvlene tåler mye belastning. c) Ekstensjon i skulderleddet: M. deltoideus, bakre del Delt inn i en fremre, bakre og midtre del. Lateralt på clavicula (kragebeinet) og fra spina scapula (kammen på skulderbladet). I en kraftig sene øverst, lateralt på humerus (overarmsbeinet). M. triceps bracii, det lange hodet. Har tre hoder hvor et av dem, det lange hodet, er festet på scapula og virker derfor over skulderleddet. De andre to hodene er festet øverst lateralt og medialt på humerus. De tre hodene går sammen og fester seg i en felles sene på albueknoken. M. latissimus dorsi Bredt utspring fra midten av columna vertebralis og ned til korsbeinet. Lateralt, proximalt på humerus. Fleksjon i skulderleddet: M. deltoideus, fremre del. Delt inn i tre, en fremre, en bakre og en midtre del. Lateralt på clavicula og fra spina scapula. I en kraftig sene øverst, lateralt på humerus. M. biceps brachii, øvre del Et hode fra ravnenebbet og et fra bicepsknuten på scapula. Ventralt, proximalt på ulna.

3 M. pectoralis major Clacivula, brystbeinet og langst utspringskanten til M. rectus abdominis. Medialt, proximalt på humerus. d) Fleksjon i albueleddet: M. biceps bracii Et hode fra ravnenebbet (ventralt på scapula) og et hode fra bicepsknuten på scapula. Ventralt, proximalt på ulna. M. bracialis Fra midten av humerus. Ventralt, proximalt på ulna og radius. Ekstensjon i albueleddet: M. triceps brachii Muskelen har te hoder. Det ene springer ut fra tricepsknuten, lateralt på scapula, de to andre springer ut fra hvert sitt sted på humerus. Det ene proximalt, dorsalt og det andre proximalt, medialt. I en felles sene på albueknoken. e) Abduksjon i hofteleddet: Glutealmuskulaturen, spesielt M. gluteus medius. Består av M. gluteus minimus, medius og maximus.

4 De tre musklene overlapper hverandre og har derfor noenlunde det samme utspring og feste. M. gluteus minimus er den minste og har utspring fra korbenet og litt fra hoftekammen. M. gluteus maximus har utspring fra store deler av hoftekammen, mest medialt og M. gluteus maxmimus har utsrping fra hele hoftekammen og ligger ytterst av de tre musklene. Proximalt, lateralt på femur, like nedenfor trochanter major (store hoftebensknuten). Adduksjon i hofteleddet: M. adduktor longus M. adduktor brevis M. adduktor magnus M. pectineus Fire muskler som jobber sammen og har utspring og feste fra sirka samme sted. Os pubis Langs skaftet på femur, medialt. f) Fleksjon i kneleddet: Hamstringsmuskulaturen, består av: -> M. biceps femoris -> M. semimebranosus -> M. semitendinosus Hamstringsmuskulaturen har felles utspring fra sittebensknuten (os ichi). Felles feste øverst dorsalt på tibia(skinnebeinet) og fibula(leggbeinet). Ekstensjon i kneleddet: M. quadriceps femoris, består av: -> M. vastus medialis

5 -> M. vastus lateralis -> M. vastus intermedius -> M. rectus femoris M. rectus femoris er det eneste hodet som har utspring over hofteleddet, altå fra den ventrale siden av hoftebeinet (os ilium). De andre tre hodene har utspring proximalt, ventralt på femur. De fire hodene har fellest feste i en kraftig sene som går over patella(kneskjellet), og fester seg proximalt på tibia. g) Skulderleddet og hofteleddet: Begge er kuleledd som vil si at de har bevegelsesmulighetene fleksjon, ekstensjon, innover og utover rotasjon, abduksjon, adduksjon og sirkumduksjon. - Skulderleddet har en liten flat leddskål som bare dekker 1/3 av leddhodet og det har en løs leddkapsel. - Hofteleddet har en dyp leddskål som dekker nesten hele leddhodet og en kraftig leddkapsel som holdet leddet stabilt. Begge leddene har leddlepper av bruskvev som virker som en utvidelse av leddskåla. - Skulderleddet har et ordentlig ligament som ligger på oversiden av leddet, og holder det stabilt når armen henger ned i utgangsposisjon. Men det har noen leddnære muskler (rotator cuff) som virker som ligamenter rundt leddet. - Hofteleddet har tre sterke ligamenter som er vevd inn i selve leddkapselen, og dette er noen av de sterkeste ligamenene vi har i kroppen. Ligamentene får fra hoftebeinet, innom leddkapselen og fester seg på femur. - Skulderleddet er festet til kroppen via skulderbuen, som består av scapula og clavicula. Det har altså ingen direkte kontakt med truncus. - Hofteleddet er festet til hoftebuen som består av to hoftebein, korsbeinet og os pubis. Altså en mye mer stabil del av kroppen. Hofteleddet er alstå mye mer stabilt enn skulderleddet, men dette er fordi dette leddet skal kunne bære hele kroppsvekten vår og tåle store belastninger. Det er veldig vanskelig å få hofteleddet ut av ledd. Skulderleddet er ikke veldig stabilt, men til gjengjeld har vi store bevegelsesmuligheter i armene, noe som er veldig praktisk.

6 Oppgave 2 a) Konsentrisk fase i armhevinger: M. pectoralis major M. deltoideus, fremre del M. triceps brachii M serratus anterior Eksentrisk fase: De same musklene som i den konsentriske fasen, men her vil musklene jobbe eksentrisk og bremse tyngdekraften som vil dra kroppen mot bakken. Under begge fasene av øvelsen vil enkelte rygg og bukmuskler jobbe for å stabilisere kroppen: M. erector spinae Det transversospinale system M. rectus abdominis M. transversus abdominis b) Musklene som skaper bevegelse over skulder- og albueleddet: M. pectoralis major Clavicula, brystbeinet og over utspringssena til M. rectus abdominis. medialt, proximalt på humerus. M. deltoideus Lateralt på clavicula og spina scapula. Lateralt, proximalt på humerus. M. triceps bracii Et hode fra tricepsknuten, lateralt på scapula, et hode dorsalt, proximalt og et hode medialt proximalt, på humerus. Felles sene på albueknoken. M. serratus anterior 1-6 costae (ribben) lateralt, ventralt.

7 Medialt, proximalt på humerus. c) En push-up med knærne i bakken vil være lettere enn en push-up med strake bein, fordi vi løfter en større del av kroppsvekten i denne bevegelsen. Vektarmen blir tyngre og vi må bruke mer krefter for å skape rotasjon. d) Mekaniske og organiske prinsipper under sats med svikt: Bevegelsesmengde: Når vi svikter i hofte og kneledd vil musklene i underekstremiteten bremse mot tyndekraften, og de jobber eksentrisk og blir satt på strekk. Her blir det utviklet kraft som vi videre får med oss opp i hoppet når vi strekker ut beina og sparker fra i bakken. Større kraftutvikling gir høyere hopp. Flere motoriske enheter blir også aktivert når musklene setter på strekk, og større del av muskelen jobber da når vi sparker i fra i bakken. Arbeid/energi: Potensiell energi når vi står bøyd i sats Bevegelsesenergi i selve hoppet Fart: Den hurtigheten vi beveger oss i, når vi er i lufta. Akselerasjon: Hvor raskt vi kommer opp i toppfarten vi oppnår. Oppgave 3 * Fart: V= s/t Hurtigheten en gjenstand beveger seg i. * Akselerasjon: a= (v-v0)/t Hvor fort hastigheten til en gjenstand øker, i en bevegelse. * Vektstang prinsippet: Kratftmoment er en krafts evne til å skape rotasjon rundt et punkt. Moment = F * r rotasjonspunktet. En vektarm er en arm kraften kan virke på, som har utgangspunkt i Vi se ut fra formelen at dersom armen (r) er lang vil det kreve mindre kraft (F) for å oppnå samme rotasjon som vi oppnår om vi bruker mye kraft på en kort vektarm. Altså vil det lønne seg å ha en lang vektarm, fordi da kreves mindre kraft. Vi har enarmet vektarm, hvor kraft og motkraft jobber på samme vektarm, og den kraften som skaper størst moment skaper rotasjonen. Og vi har toarmet vektarm hvor motkraft og kraft virker på hver sin vektarm hvor like store moment vil gi likevekt på vektarmene. Arbeid: Stillingsenergi/potensiell enegeri --> En gjenstand som befinner seg i en stilling hvor den potensiellt kan utvikle bevegelsesenergi. F.eks. viss vi holder en stein i hånden har den potensiale tilå utvikle bevegelsesenergi, fordi det vil skje dersom vi slipper steien.

8 Begevelsesenergi/kinetisk energi --> Den energien et legeme har når det har fart i forhold til omgivelsene. Kommer ann på massen og faten til legemet. W = m * v Parabel: En linje som er lik på begge sider av en midtlinje som er vinkelrett på bakken. Bevegelsesbanen til et legeme i fart vil ha denne formen, fordi tyngdekraften er konstant. (Bare kraftig luftmotstand kan endre bevegelsesbanen til gjenstanden) Magnus effekten: Dersom en ball blir truffet på høyre side, vil den rotere mot urviseren og bli dratt i en bane mot venstre. (Lufttrykket på venstre side vil synke, noe som vil trekke ballen mot venstre.)

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Kandidat-ID: 9007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1120 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1100 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Kandidat-ID: 9005 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Individuell Skriftlig Eksamen i Basal Anatomi (IDR 106) Tid til disposisjon: 3 timer Gir maksimalt 100 poeng Merk videre at: Flersvarsoppgavene har kun ett korrekt

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Utgått individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 14. oktober 2015 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Torsdag 10. oktober 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR104 1 Biologiske emner II Kandidat-ID: 2520 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status forside Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi Onsdag 12. oktober 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 8. oktober 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Muskulatur (x) Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Skjelettmuskulaturen; Viljestyrt Passerer ett eller flere ledd Festet til knokler via sener (utspring-feste)

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse

Figurer og tabeller kapittel 8 Bevegelse Side 158 Hodeskalle Kragebein Skulderblad Overarmsbein Brystbein Ribbein Virvelsøyle (ryggrad) Albuebein Spolebein Hoftebein Korsbein Håndrotsbein Mellomhåndsbein Fingerbein Lårbein Kneskjell Leggbein

Detaljer

IDR106 1 Funksjonell anatomi

IDR106 1 Funksjonell anatomi IDR106 1 Funksjonell anatomi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Art humeri (20 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Bevegelsesanalyse (12 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Biomekk. (28 poeng) Skriveoppgave

Detaljer

Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til

Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til a. vertebralis) 12 thoracale virvler kjennetegnes ved

Detaljer

Anatomi og fysiologi

Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi hva betyr det? Anatomi: Gresk= Ta ifra hverandre Læren om hvordan kroppen er satt sammen av ulike organer og vev. Anatomi og fysiologi hva betyr det? Fysiologi:

Detaljer

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2 Modul 8 - dag 1 1 Hjertemeridianen Beliggenhet: Starter i sentrum av armhulen, nedover innsiden av armen til albuebøyningens fure. Så nedover underarmens innside og gjennom håndflaten til den mediale side

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Tøyninger. Tøyningens effekter:

Tøyninger. Tøyningens effekter: Tøyninger 1 Tøyningens effekter: Gi bedre bevegelighet Skadeforebyggende Muskelavslapning Smertelindring / redusere smerte i en anspent muskel Restitusjon? 2 fagskoleutdanning i massasjeterapi 1 Årsaker

Detaljer

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Disse 34 øvelsene vil hjelpe deg å bygge en bedre kondisjon. Alle muskelgrupper jobbes med. Start med en serie av hver øvelse, og ta deg tid til

Detaljer

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd)

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Anatomi Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Funksjonell muskelanatomi Plan retninger og bevegelser Musklene på overeks. Musklene

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Kompendium Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Introduksjon Dette er et kompendium med fokus på idrettsskader og skadeforebygging innen svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo og vanngymnastikk.

Detaljer

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 2

Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 2 Tøying, styrke og kondisjonstrening for karatutøvere del 2 Versjon 1, 2014 Av Eli Stamnes, foto: Inge Stubdal Innhold Styrkeprogram... 3 Hvorfor skal vi trene styrke... 3 Generell styrketrening... 3 Benløft

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i anatomi... 3

Instruktøren. Kort innføring i anatomi... 3 Instruktøren Kort innføring i anatomi............................. 3 Celle- og vevsanatomi................................... 3 Muskel- og skjelettsystemet.............................. 4 Begrepsavklaring.......................................

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon. 7.

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon. 7. PARASPORT / NIVÅ 1 1. Sittende roing Hensikt: Bedre kontrollenen i skulderbuen Trekk skulderbladene sammen i sluttstilling 2. Sittende rotasjon Hensikt: Bedre bevegeligheten i brystryggen mens du roterer

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1 Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015 14.09.2015 Knut Løken 1 Utdanning: Sagene Lærerskole Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøyskole Knut Løken 14.09.2015 Knut Løken 2 Hvordan drive bevegelighetstrening

Detaljer

Biomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole

Biomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Biomekanikk Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Læringsmål Studenten skal kunne gjøre rede for: Hva menes med biomekanikk Kraft/spenning og måleenheter Dreiemoment

Detaljer

FAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE

FAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dokumentert opplæring Idrettsfag/Utvidet toppidrett ID UTS.Fau.ID.4.2.1.1 Versjon 0.01 Gyldig fra 10.11.2014 Forfatter Idrett Verifisert Olga Kvitblik Godkjent Side 1 av9 FAUSKE VIDEREGÅENDE

Detaljer

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Detaljer

M. trapezius - kappemuskelen

M. trapezius - kappemuskelen Muskelanatomi 1 Muskler i nakken 2 1 M. trapezius - kappemuskelen Utspring: - os occipitalis - lig.nuchae - proc.spinosus C1 T12 trapezius pars descendens - spina scapula - acromion - clavicula lateralt

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8. VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter. Skrå ryggmuskulatur blir ofte oversett og den jobber gjerne mye statisk. Å jobbe dynamisk med å føre høyre hånd mot venstre ankel er gunstig for koordinasjonen og for muskelkvaliteten. Ønsker du å tilføre

Detaljer

SKULDER Skjelett Clavicula: Scapula: Humerus:

SKULDER Skjelett Clavicula: Scapula: Humerus: SKULDER Skjelett Skulderleddet danner forbindelsen mellom tre ulike ben: Clavicula, scapula og humerus. Clavicula: Kragebenet er tynt og S-formet. Det holder skulderleddet og dermed overarmen ut fra thorax

Detaljer

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7.

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7. PARASPORT / NIVÅ 1 1. Sittende roing Hensikt: Bedre kontrollen i skulderbuen Vær rett i overkroppen 2. Sittende rotasjon Hensikt: Bedre mobiliteten i brystryggen Sitt i skredderposisjon Hold overkroppen

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Korsrygg- og bekkenkontroll. 4. Sidebøy. 5. Brystrygg mobilisering. 6. Sideliggende rotasjon

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Korsrygg- og bekkenkontroll. 4. Sidebøy. 5. Brystrygg mobilisering. 6. Sideliggende rotasjon BUESKYTING / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten på forsiden av hoftene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget gjennom hele øvelsen 1. Løft strukket ben 2. Rotasjon av rygg 3.

Detaljer

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14 νννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν INNHOLD ννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν 5 Innhold Forord.........................................................

Detaljer

Foten roten til alt vondt?

Foten roten til alt vondt? Foten roten til alt vondt? Hege Erichsen Godheim Idrettsfysioterapeut Løp- og Idrettsklinikken Program Funksjonell anatomi og biomekanik Rygg Bekken benlengdeforskjell Knær Naviculare dropp Artrose/slitasje

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 240- Basal biomekanikk. Tirsdag 16. desember 2014 kl

Individuell skriftlig eksamen. IBI 240- Basal biomekanikk. Tirsdag 16. desember 2014 kl Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i idrettsbiologi 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i IBI 240- Basal biomekanikk Tirsdag 16. desember 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: kalkulator formelsamling

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen. ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.

Detaljer

Tilgang til video og presentasjon.

Tilgang til video og presentasjon. 2 Tilgang til video og presentasjon www.friskforlag.no/skuldervideo Dagens tema Hva er galt med skulderen min? Smertelindring Skulderanalysen Basis Leddmyk Leddstram Forebygging Åpent for spørsmål etter

Detaljer

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader

Detaljer

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Styrke SUM Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Målsettingen med dette programmet er å gi alle utøverne kunnskap om øvelser rettet mot kast av ball, trening av styrke i den aktuelle muskulaturen samtidig

Detaljer

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben. TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal

Detaljer

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med landing og dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning Ha kne over tå 2. Løp med kast bakover Hensikt: Oppvarming + bedre styrken i baksiden av skulderen

Detaljer

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke

1. Ryggliggende kryss. 2. Mageliggende kryss. 3. Knebøy & rotasjon hopp og vending. 5. Bekkenkontroll. 6. Planken. 7. Sideliggende planke SNOWBOARD / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Sving strakt bein sakte fra side til side Kontrollerte bevegelser 2. Mageliggende kryss Før den ene foten mot motsatt hånd 3. Knebøy & rotasjon Stå i dyp knebøy

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres på enkle trekkapparater (CF810 DP og CF816 WP) samt på doble trekkapparater (CF 820 DP) og er forslag til gode øvelser.

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

IDR104 1 Biologiske emner II

IDR104 1 Biologiske emner II IDR104 1 Biologiske emner II Oppgaver Oppgavetype Vurdering forside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk poengsum 3 Oppgave 3 Flervalg Automatisk

Detaljer

Program 1 Program 2 Program 3

Program 1 Program 2 Program 3 HÅNDBALLPROGRAM Håndball og skulderplager henger dessverre ofte tett sammen. Mange harde kast, taklinger i skuddøyeblikket og generell stor belastning på skulderen har ført til mange vonde skuldre. Det

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter av Nils Erik Volden for utøvere av Acudo. Beskrivelsene av punkt lokaliseringene er praktiske. Det taes forbehold for eventuelle feil. Praktisk

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

I dag Ny hverdag Data- og kommunikasjonsteknologi Høyt tempo og effektivitet Stillesittende arbeid

I dag Ny hverdag Data- og kommunikasjonsteknologi Høyt tempo og effektivitet Stillesittende arbeid NIAK PT Holdning og holdningsanalyse Svein Ove Husnes Idrettsfysioterapeut (MSc) og Personlig trener (EHFA) Leder Overvektsklinikken Aleris Helse AS Svein Ove Husnes fra homo sapiens til homo computerus?

Detaljer

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Stabilitet Øvelse Uke 1 2 3 4 5 6 Knestående bekkendreining Nøytral øvre rygg, nøytralt hode, fiksert hofte: Det er kun bekkenet som

Detaljer

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,

Detaljer

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar

Detaljer

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210 Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym Art No. 722 210 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON Forholdsregler Apparatet bør oppbevares utilgjengelig for barn. Apparatet bør kun brukes av en person av gangen. Dersom

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -

Detaljer

Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN. Time Is)

Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN. Time Is) Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN Emnekode: IDR104 Emnenavn: BioII,del B Dato: 22 mai 2011 Varighet: 3 timer Antallsider inkl.forside 6 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator.Formelsamlingi

Detaljer

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx

Detaljer

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn Impulsuka 2014 Sted/Dato/Navn NSFs teknikkoppbygging Crawl Teknikk på grunnleggende nivå (grovkoordinert) Kroppsposisjon: horisontal, rett, strømlinje, ansiktet i vannet Føtter og bein: på linje med kroppen;

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer