SKULDER Skjelett Clavicula: Scapula: Humerus:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKULDER Skjelett Clavicula: Scapula: Humerus:"

Transkript

1 SKULDER Skjelett Skulderleddet danner forbindelsen mellom tre ulike ben: Clavicula, scapula og humerus. Clavicula: Kragebenet er tynt og S-formet. Det holder skulderleddet og dermed overarmen ut fra thorax og hindrer det i å falle nedover og fremover. Dette gjør at glenohumeralleddet kan fungere optimalt. Clavicula stabiliseres av m. trapezius, m. deltoideus og m. subclavius. Når armen abduseres roterer clavicula, noe som er mulig på grunn av claviculas S-form. Ca. 2/3 av bevegelsen skjer i den acromiale enden og 1/3 i den sternale enden. Skader eller nedsatt funksjon i sternoclavicular- eller acromioclavicularleddet vil derfor kunne påvirke bevegeligheten i skuldeleddet. Scapula: Skulderbladet er et bredt ben som ligger på bakre thoraxvegg. Oppad lateralt ligger leddflaten cavitas glenoidale. Acromion stikker ut som et takfremspring over den, og fortil like foran og under AC-leddet ligger processus coracoideus som danner utspring for muskler og ligamenter. Baktil er en bred, benete kant, spina scapula, som deler bakflaten i to deler for m. infraspinatus og m. supraspinatus. Ved abduksjon av armen glir scapula på thoraxveggen slik at leddflaten peker mer oppover. Av den totale abduksjonbevegelsen i skulderen bidrar den scapulo-thoracale glidningen med ca 1/3. Forholdet mellom glenohumeral- og scapulothoracal bevegelighet er 2:1, men kan vise individuelle variasjoner. Humerus: Humurus er den lange rørknokkelen i overarmen, der øvre ende artikulerer med fossa glenoidale og danner glenohumeralleddet. I tillegg til leddhodet, caput humeri, er det også to benete fremspring, tuberculum majus og minus, som er festepunkter for rotatormansjetten. Mellom disse fremspringene går det en fure i benet, sulcus intertubercularis, der senen til biceps' lange hode ligger. Ved abduksjon av armen vil disse musklene ha en depressorvirkning på caput humeri slik at tuberculum majus glir inn under acromion. Skader kan medføre at denne funksjonen forstyrres slik at tuberculum ved abduksjon av armen støter mot acromions underside, og vi får et impingementsyndrom (inneklemmingssyndrom).

2 Skulderleddet (Art. glenohumerale) Skulderleddet er et kuleledd der caput humeri artikulerer med cavitas glenoidale. Det tillater stor bevegelighet, men er derimot mindre stabilt. Caput humeri går opp, medialt og bakover. Det sitter på en innsnøring av skaftet, kalt collum anatomicum. Cavitas glenoidale går lateralt, opp og framover. Den er liten og dekker ca. 1/3 av leddhodet. Leddskålen blir noe større/dypere ved at en leddleppe av fiberbrusk, labrum glenoidale, er festet til hele leddskålens sirkumferens. Øverst er leddleppen festet til senen til m. biceps brachii, caput longum (fra tuberculum supraglenoidale). Leddkapselen er festet langs kanten av leddskålen og er forbundet med utsiden av leddleppen. Ved den øvre delen av leddskålen går kapselfestet noe utenfor leddleppen, slik at utspringet for bicepssenen blir liggende inne i leddhulen. På humerus fester kapselen seg på collum anatomicum, unntatt på medialsiden der den fester seg ca. 1 cm nede på collum chirurgicum. Her er det en rommelig omslagsfold når armen henger ned, og dette er det svakeste området siden det ikke er forsterket av noen muskel. Leddhodet kan dermed lett trenge gjennom her ved en luksasjon. Ved akutte luksasjoner er der viktig å tenke på ledsagende skade av for eksempel n. axillaris eller brudd. Lig. coracohumerale går mellom roten av processus coracoideus og tuberculum majus, og forsterker leddkapselen cranialt. Ligamentet hindrer at humerus glir caudalt. Acromion, processus coracoideus og lig. coracoacromiale, mellom processus coracoideus og spissen av acromion, danner et "tak" over skulderleddet. Under dette "taket" går senene til rotatorcuffen (spesielt m. supraspinatus) og fester seg på tuberculum majus. Bursa subacromialis ligger mellom m. suraspinatus og acromion, og den kan ha en åpen forbindelse med bursa subdeltoidea som ligger mer lateralt, mellom m. deltoideus og tuberculum majus. På ventralsiden av leddet ligger bursa subtendinea m. subscapularis, som er en utposning av synovialhinnen. Vagina synovialis intertubercularis, som går rundt de lange bicepssenen fra leddhulen og ned i sulcus intertubercularis, er også en utposning av synovialhinnen.

3 Rotatorcuffen (rotatormansjetten) består av m. subscapularis, m. supraspinatus, m. infraspinatus og m. teres minor. Disse musklene har sine endesener vevd inn i leddkapselen, og samlet sett utgjør de den viktigste stabiliserende faktor i skulderleddet. Videre vil m. biceps brachii, caput longum og m. deltoideus samt lig. coracohumerale og lig. coracoacromiale virke stabiliserende. AC-leddet (Art. acromioclavicularis): Acromioclavicularleddet er et salledd der facies articularis clavicularis på medialsiden av acromion artikulerer med facies articularis acromialis på lateralenden av clavicula. Leddflatene er kledd av fiberbrusk og leddet har også en leddskive, discus articularis, av fiberbrusk og leddkapselen er rommelig. Leddet forsterkes av lig. acromioclaviculare mellom acromion og clavicula, og lig. coracoclaviculare mellom processus coracoideus og clavicula. AC-leddet skades vanligvis ved støt direkte mot skulderen eller ved fall på utstrakt arm. Sistnevnte mekanisme presser acromion oppover og vekk fra clavicula. Skrå belastninger kan støte skulderen ned og clavicula opp eller omvendt. Noen skader av AC-leddet vises ikke før etter 3-4 uker etter skaden fordi utviklingen av impingementsyndrom (inneklemmingssyndrom) og/eller degenerasjon av brusk eller menisk tar tid. SC-leddet (Art. sternoclavicularis): Sternoclavicularleddet er et salledd der facies articularis sternalis på clavicula artikulerer med incisura clavicularis på manubrium sterni. Inkongruensen utjevnes av en tykk leddskive, discus articularis, som deler leddhulen i to. Leddflatene er kledd av fiberbrusk, og leddkapselen er rommelig og tykk. Den er forsterket av lig. sternoclaviculare mellom sternum og clavicula på ventral- og dorsalsiden, og lig. interclaviculare som går tvers over inscisura jugularis. Lig. sternoclavicularis binder clavicula til 1. costa, og clavicula er minst bevegelig i dette området. SC-leddet er det eneste festepunktet mellom skulderen og thorax. Leddet er sjelden utsatt for skader, men kan skades ved direkte støt inn fra siden, slik at kraften overføres langs clavicula inn mot leddet. Muskulatur. Primære muskler i de ulike bevegelsesretningene: Fleksorer: Fremre m. deltoideus (n. axillaris, C5-6), M. coracobrachialis (n. musculocutaneus, C5-7), M. pectoralis major (nn. pectorales, C5-7), M. biceps brachii (n. musculocutaneus, C5-7). Ekstensorer: M. latissimus dorsi (n. thoracodorsalis, C6-7), M. teres major (nn. subscapulares, C5-7), Bakre m. deltoideus (n. axillaris, C5-6), M. teres minor (n. axillaris, C5-7), M. triceps brachii, caput longum (n. radialis, C6-8), M. infraspinatus (n. suprascapularis, C5-6) Abduktorer: M. supraspinatus (n. suprascapularis, C4-6), Midtre m. deltoideus (n. axillaris, C5-6) Adduktorer: Uten motstand: Armens egen tyngde. M. pectoralis major (nn. pectorales, C5-7), M. latissimus dorsi (n. thoracodorsalis, C6-7), M. teres major (nn. subscapulares, C5-7), M. teres minor (n. axillaris, C5-7), M. infraspinatus (n. suprascapularis, C5-6), Fremre og bakre m. deltoideus (n. axillaris, C5-6), M. subscapularis (nn. subscapulares, C5-7)

4 Utoverrotatorer: M. infraspinatus (n. suprascapularis, C5-6), M. teres minor (n. axillaris, C5-7), Bakre m. deltoideus (n. axillaris, C5-6) Innoverrotatorer: M. subscapularis (nn. subscapulares, C5-7), M. pectoralis major (nn. pectorales, C5-7), M. latissimus dorsi (n. thoracodorsalis, C6-7), M. teres major (nn. subscapulares, C5-6), Fremre m. deltoideus (n. axillaris C5-6) PALPASJON Benete strukturer. Scapula: Angulus superior, angulus inferior, spina scapula. Acromion: Følg spina scapula lateralt der den går over i acromions bakre hjørne og fortsett palpasjonen frem til fremre hjørne. Clavicula: Følg fra acromion til sternum, palper AC-ledd og SC-ledd. Processus coracoideus: Ca. 2 cm nedenfor AC-leddet, ofte palpasjonsømt. Tuberculum majus: Rett nedenfor acromion, vender lateralt i anatomisk utgangsstilling, ventralt i fysiologisk utgangsstilling. Tuberculum minus: Ligger mellom tuberculum majus og processus coracoideus, kjennes best ved å rotere vekselsvis inn og ut i skulderen. Sternum. Costae M. deltoideus M. pectoralis major: Ventralside thorax. Langs sternum, clavicula, medialside humerus. M. pectoralis minor: Processus coracoideus, costae. A. og v. axillaris, samt plexus brachialis går under denne muskelen, og affeksjon av disse kan forekomme ved patologi i muskelen. M. biceps brachii: Tuberculum supraglenoidale (øvre kant av fossa glenoidale), sulcus intertubercularis mellom tuberculum majus og minus. M. coracobrachialis: Processus coracoideus, mediale del av humerus. M. trapezius: Nakke, spina scapula. Det er svært ofte triggerpunkter i øvre del av denne muskelen som kan gi referert smerte ned i arm og hånd. M. rhomboideus: Interscapulært M. levator scapula: Angulus superior scapula. Det er svært ofte triggerpunkter i denne muskelen som kan gi hodepine og referert smerte ned i arm og hånd Rotatormansjetten: Fester seg på tuberculum majus. M. supraspinatus er festet lengst ventralt, deretter m. infraspinatus og m. teres minor lengst dorsalt. Det kan være vanskelig å skille mellom de ulike festene, men man kan få et inntrykk ved samtidig kontraksjon av den aktuelle muskelen. M. subscapularis fester seg på tuberculum minus, palperes lettest ved å rotere vekselvis inn og ut i skulderen. Det er svært ofte triggerpunkter i m. supraspinatus, m. infraspinatus og m. teres minor som gir referert smerte ned i arm og hånd. M. teres major: Angulus inferior scapula, laterale del av scapula til mediale del av humerus. M. latissimus dorsi og M. triceps brachii

5 Ledd - Plasser med et lett trykk en finger over leddet. Beveg leddet. AC-ledd: Litt lateralt for claviculas mest fremtredende punkt. SC-ledd: Mellom sternum og clavicula. Sternocostalledd: Mellom sternum og costae. Glenohumeralledd: Følg caput humeri bakover og inn i bløtdelene. ANAMNESE Generelt kan man si at frakturer og rupturer gir akutt start av smerte som vedvarer. Ved skader av sener og leddbrusk går de initiale smertene bort for så å øke igjen etter noen timer når inflammasjonen kommer til. Smerter som kommer gradvis i løpet av første døgn etter uvant bruk av skulderen, skyldes også inflammasjon i et begrenset rom. Smerte i nakke/skulderbue - Kan være fra nakke/skulderbue. Subacromial irritasjon kan gi nakkesmerter langs trapeziusmuskelen og er av "referert" karakter. Ved nakkelidelser vil smerten ofte minke når man legger seg ned. AC-leddet - Kan være fra selve leddet, smerte oppe på skulderen over AC-leddet. Smerten forverres i sideleie fordi trykket i leddet vil da øke. Smertemaksimum foran og nedenfor ACleddet, ned mot processus coracoideus, kan komme fra fremre del av skulderleddet (eventuelt skader på labrum eller fremre kant av glenoid). Subacromialt område - Ved skader av rotatorcuffen (-mansjetten) eller impingementsyndrom (inneklemming-) er smerten ofte proksimalt i overarmen og ned mot midtre del av den, samt inne i skulderen. Fleksjon og abduksjon av armen vil øke smerten (arbeid over skulderhøyde og ut fra kroppen, "skjenke kaffe"). Hvis smerten sitter lengre ned mot sulcus bicipitis, og den er palpasjonsøm, er det oftest en lokal irritasjon her. Bakre skuldersmerte - Smerte i bakre del av skulderen, oftest 2 cm nedenfor og 2 cm medialt for bakre hjørne av acromion, kan være en instabilitet og en bakre labrumskade hos unge. Smerte i overarm og deltoideusfestet- Smerte fra skader av rotatorcuffen (rotatormansjetten) og impingement (inneklemming) er ofte lokalisert til dette området. Smerten er dyptliggende i muskelen, og årsaken er aldri i selve muskelen, men "referert" fra det subacromiale området. Av og til kan rotatorcuff-impingement også gi smerter lateralt i overarmens nedre del like ovenfor albuen. Rotatorcufflidelser kan altså gi smerte til ulike områder: Subacromialt, Deltoideusfestet, lateralt i overarmen ovenfor albuen, Nakken, m. trapezius (sekundære myalgier). Scapulasmerte - Smerte rundt scapula kan være en stram og øm m. rhomboideus. Kan komme fra nakken. Referert fra mm. scalenii. Lokal dysfunksjon i thoracalcolumna, oftest T4- T5. "Klumpfølelse" under scapula kan komme fra m. subscapularis. Smerte ved øvre kant kan komme fra m. levator scapula. Brystsmerte. Er relativt sjelden ved skulderlidelser, men kan komme fra: Mm. pectoralis major og minor, SC-leddet, Costosternalleddet (Tietzez syndrom).

6 Referert (overført) smerte - Strukturer rundt og utenfor skulderen overfører smerte til skulderområdet. Cancer pancreatis og galleblærelidelser kan gi skuldersmerter. Det vanligste er derimot at smerten overføres fra aktive smertepunkter (triggerpunkter) i muskulatur utenfor skulderområdet. I tillegg kan nakke- /skulder- /armmusklene utvikle smertepunkter som gir lokal smerte "Røde flagg" kan være: Smerter: Kraftige, konstante, verst om natta, vanskelig å sovne. Medisiner: Trenger mye smertestillende medisiner eller narkotiske midler. Traume som fører til kraftige smerter. Kraftige smerter som følge av mindre belastninger (virvelkollaps). Allmennsymptomer som vekttap, dårlig matlyst, uforklarlig feber, generelt dårlig helse. Tidligere behandlet cancer. Dyspne eller brystsmerter ved aktivitet. Sensoriske forandringer som nummenhet og parestesier i ekstremiteter og thorax. Pasienten vil ikke flektere nakken. Lokal inspeksjon Konturer av skulder og skulderbue: Feilstillinger, Hevelse, deformiteter eller asymmetri kan skyldes patologi i SC-leddet, clavicula eller AC-leddet. Står skulderen trukket frem (protrahert)? Står caput humeri trukket frem (rir på fremre kant av fossa glenoidale)? Ved fraktur av clavicula vil skulderen synke noe ned og innover. Ved skulderleddsluksasjoner vil den normale skulderkonturen mangle, og den har et trappetrinnsformet utseende. Økt thoracal kyfose vil medføre at scapula står lenger frem på thorax og kan hemme full fleksjon og også gi smerter langs mediale scapulakant på grunn av statisk overbelastning. Står scapula skjevt/rotert? Står angulus inferior ut? Står en skulder høyere enn den andre? Levator/trapezius-aktivering. Muskulatur (kontur, fylde, aktivitet), hud, sirkulasjon, arr, farge, ødem. Ruptur av biceps: økt muskelbuk nedenfor rupturstedet (sundamuskel). Atrofier av m. trapezius, m. pectoralis, rotatorcuffen og nakkemuskler. Vinging av scapula, lateral forskyvning av scapulas mediale kant. Lett vinging av scapula viser scapulothoracal dysfunksjon, oftest forårsaket av instabilitet, muskulær imbalanse eller svekkelse. Affeksjon av n. thoracicus longus gir større vinging av scapula på grunn av lammelse av m. serratus anterior, spesielt ved fleksjon. Atrofi av m. infra- og supraspinatus kan forekomme ved rupturer av rotatorcuffen, men er vanligst ved nevrogen affeksjon ("entrapment" av n. suprascapularis, ved visse nevrologiske lidelser og langvarig inaktivitet). Trappetrinnsform (sag): Kan være AC-separasjon eller claviculafraktur.

7 Introduksjon - aktiv bevegelighet De fleste lidelser i skulderen vil påvirke den aktive bevegeligheten. Ved testing av denne, skal undersøkeren registrere bevegelsesutslag og bevegelsesmåte (rytme), smerte og eventuell muskelsvakhet. Normalt foreligger det store individuelle variasjoner i bevegelsesutslaget. Det er derfor viktig å bedømme om bevegelsesutslaget er sidelikt. Hvis det oppstår symptomer under testingen, bør pasienten forsøke å lokalisere, beskrive og angi hvor i bevegelsesbanen de oppstår. Smerte er den vanligste årsaken til nedsatt aktiv bevegelighet, og hvis denne er innskrenket, skal alltid passiv bevegelighet testes. Undersøkeren kan også merke seg eventuell muskelsvakhet, men muskelstyrke skal testes separat. Det er delte meninger om aktiv eller passiv bevegelighet skal utføres først, og som undersøker bør en selv finne den fremgangsmåten som passer en best. Uansett hva man bestemmer seg for, skal alltid passiv bevelighet testes hvis den aktive er nedsatt. Den scapulohumerale rytme er hvordan humerus beveger seg i forhold til scapula. Omtrent 2/3 av bevegelsen finner sted i selve skulderleddet, resten i skulderbuen. Vanligvis starter bevegelsen i skulderleddet, deretter i skulderbuen, i et forhold på 2:1. Dette skjer både ved abduksjon og fleksjon. De fleste lidelser i skulderleddet kan endre den scapulohumerale rytme. Når leddkapselen i skulderen skrumper, vil bevegelsesutslaget i skulderleddet reduseres etter et bestemt mønster ( kapsulært mønster ). Først vil utadrotasjonen reduseres, deretter abduksjonen og til slutt innadrotasjonen. Kapselskrumpning kan skyldes kapsulitt eller artrose. Dersom man mistenker generell hypermobilitet, bør man teste pasientens generelle leddbevegelighet. Hypermobilitet vil gi økte bevegelsesutslag og dermed kunne påvirke testresultatene. Hypermobilitet defineres som: Underarmen berøres ved abduksjon av tommelen med flektert håndledd. Hyperekstensjon > 90 grader av lillefingerens MCP ledd. Hyperekstensjon > 10 grader av albue og kne. Truncus flekteres med strake knær og håndflatene hvilende på gulvet.

8 Aktiv bevegelighet nakke. Ved undersøkelse av skulder skal man alltid teste bevegelighet i nakke for å utelukke eventuell patologi der. Aktiv bevegelighet skulder. Testing av aktiv bevegelighet av skulder kan gjøres med pasienten stående eller sittende. Vi har valgt å utføre testene stående. Fleksjon: Utgangsstilling: Pasienten står med armene langs siden. Tomlene peker fremover. Utførelse: Pasienten fører armene fremover fra hengende stilling og opp over hodet med strake albuer. Armene føres langsomt ned igjen med jevn bevegelse. Undersøkeren observerer pasienten fra siden og bakfra. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 180 grader. Når armen flekteres fra 0 til ca. 90 grader foregår bevegelsen i glenohumeralleddet. Fra ca. 90 til 180 grader vil bevegelsen finne sted i skulderbuen. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret bevegelsesmåte, smerte og eventuell muskelsvakhet. En bør også se etter vinging av scapula, som kan skyldes impingement (inneklemming) og parese av m. serratus anterior. Smerte forekommer oftest mellom ca. 70 og 120 grader, og kan komme av impingement. Smerte de siste 30 gradene skyldes ofte patologi i AC-leddet, som for eksempel artrose. Ekstensjon: Utgangsstilling: Pasienten står med armene langs siden. Tomlene peker fremover. Utførelse: Pasienten fører armene bakover fra hengende stilling. Undersøkeren observerer pasienten fra siden og bakfra. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 45 grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret bevegelsesmåte, smerte og eventuell muskelsvakhet. Aktiv bevegelighet - skulder Abduksjon: Utgangsstilling: Pasienten står med armene langs siden. Tomlene peker fremover. Utførelse: Pasienten fører armene ut til siden til bevegelsen stopper, deretter roteres skulderen utover og armene føres videre opp. Armene føres langsomt ned igjen med jevn bevegelse. Undersøkeren observerer pasienten bakfra. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 180 grader. Når armen abduseres fra 0 til ca. 90 grader foregår bevegelsen i glenohumeralleddet, men fra ca. 90 til 180 grader, vil bevegelsen skje i skulderbuen. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret bevegelsesmåte, smerte og eventuell muskelsvakhet. Hvis pasienten ikke klarer å holde igjen armene når de føres ned igjen, kan dette komme av ruptur av rotatorcuffen (rotatormansjetten) og død-arm-syndrom etter gjentatte luksasjoner. Undersøkeren bør også se etter vinging av scapula, som kan komme av impingement og parese av m. serratus anterior. Smertebue mellom ca. 80 og 120 grader kan skyldes degenerative forandringer av rotatorcuffen eller rotatorcuffruptur. Smerter mellom ca. 120 og 180 grader tyder på patologi i AC-leddet, som for eksempel artrose. Adduksjon: Utgangsstilling: Pasienten står med ca. 30 grader flektert skulder. Tommel peker fremover. Utførelse: Pasienten fører armen foran kroppen. Undersøkeren observerer pasienten forfra og bakfra. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 30 grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret bevegelsesmåte, smerte og eventuell muskelsvakhet. Patologiske tilstander i AC-leddet vil i særlig grad gi smerter ved adduksjon.

9 Innadrotasjon: Utgangsstilling: Pasienten står med armene langs siden. Utførelse: Pasienten fører armen bak ryggen. Normalt skal pasienten klare å få hånden på buksens baklomme eller lenger opp på ryggen. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 55 grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret bevegelsesmåte, smerte og eventuell muskelsvakhet. Utadrotasjon: Utgangsstilling: Pasienten står med albuene flektert ca. 90 grader. Underarmene holdes midt mellom supinasjon og pronasjon. Utførelse: Pasienten roterer armene maksimalt utover. Undersøkeren observerer pasienten forfra og bakfra. Normalt bevegelsesutslag: Ca grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret bevegelsesmåte, smerte og eventuell muskelsvakhet. Nedsatt utadrotasjon kan være del av et kapsulært mønster, som blant annet kan komme av frozen shoulder. Passiv bevegelighet nakke. Ved undersøkelse av skulder skal man alltid teste bevegelighet i nakke for å utelukke eventuell patologi der. Passiv bevegelighet - skulder Fleksjon: Utgangsstilling: Pasienten står med armene langs siden. Tomlene peker fremover. Undersøkeren holder den ene hånden på pasientens albue, mens et par fingre plasseres på angulus inferior, slik at scapula fikseres. Undersøkeren skal avdekke hvor mye av fleksjonen som skjer i glenohumeralleddet og i skulderbuen. Når scapula er fiksert, skjer bevegelsen kun i glenohumeralleddet. Undersøkeren skal derfor merke seg bevegelsesutslaget når bevegelse av scapula starter. Utførelse: Undersøkeren fører pasientens arm fremover fra hengende stilling og opp til ca. 90 grader. Bevegelsen stanses ved medbevegelse av scapula, og bevegelsesutslaget noteres. Armen kan så føres videre opp til ytterstilling. Armene føres langsomt ned igjen med jevn bevegelse. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 90/180 grader. Når armen flekteres fra 0 til ca. 90 grader, foregår bevegelsen i glenohumeralleddet. Fra ca. 90 til 180 grader vil bevegelsen skje i skulderbuen. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret endefølelse og smerte, eventuelt smerte i ytterstilling. Smerte forekommer oftest mellom ca. 70 og 120 grader, og kan komme av impingement (inneklemming). Smerte de siste 30 gradene skyldes ofte patologi i AC-leddet, som for eksemel artrose. Ekstensjon. Utgangsstilling: Pasienten står med armene langs siden. Tomlene peker fremover. Undersøkeren holder den ene hånden rundt pasientens albue, mens den andre hånden plasseres på skulderen. Utførelse: Undersøkeren fører pasientens arm bakover fra hengende stilling. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 45 grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endefølelse og smerte, eventuelt smerte i ytterstilling. Abduksjon. Utgangsstilling: Pasienten står med armene langs siden. Tomlene peker fremover. Undersøkeren holder den ene hånden på pasientens albue, mens et par fingre plasseres på angulus inferior, slik at scapula fikseres. Undersøkeren skal avdekke hvor mye av abduksjonen som skyldes bevegelse i glenohumeralleddet og skulderbuen. Når scapula er fiksert skjer bevegelsen kun i glenohumeralleddet. Undersøkeren skal derfor merke seg bevegelsesutslaget når bevegelse av scapula starter. Utførelse: Armene føres ut til siden til

10 ca. 90 grader, hvor bevegelsen stoppes ved medbevegelse av scapula. Armene kan deretter føres videre opp, og når bevegelsen stanser, roteres skuldrene utover for å komme helt i ytterstilling. Armene føres langsomt ned igjen med jevn bevegelse. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 90/180 grader. Når armen abduseres fra 0 til ca. 90 grader foregår bevegelsen i glenohumeralleddet. Fra ca. 90 til 180 grader vil bevegelsen skje i skulderbuen. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret endefølelse og smerte, eventuelt smerte i ytterstilling. Testing av abduksjon er viktig fordi den affiseres ved artrogene lidelser som kapsulitt, artritt eller artrose. Smerter mellom ca. 150 og 180 grader tyder på patologi i AC-leddet, som for eksempel artrose. Adduksjon. Utgangsstilling: Pasienten står med armen langs siden og tommelen peker fremover. Undersøkeren holder den ene hånden rundt pasientens albue, mens den andre fikserer scapula. Skulderen flekteres til ca 90 grader. Utførelse: Undersøkeren fører pasientens arm foran kroppen. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 30 grader. Normalvariasjon fra ca. 30 til 80 grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret endefølelse og smerte, eventuelt smerte i ytterstilling. Patologiske tilstander i AC-leddet vil i særlig grad gi smerter ved adduksjon. Kommentar: Ved å fiksere scapula strammes bakre del av kapselen, og begrenser som regel adduksjonen. Tilsvarende testing kan også gjøres stående uten fiksering av scapula, men vil da bli en kompresjonstest av AC-leddet (Cross body test). Utadrotasjon. Utgangsstilling: Pasienten står med albuen flekteret ca. 90 grader. Underarmen holdes midt mellom supinasjon og pronasjon. Undersøkeren holder en hånd rundt pasientens håndledd, den andre stabiliserer pasientens albue. Utførelse: Undersøkeren roterer pasientens arm utover. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 70 til 90 grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning av funn: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret endefølelse og smerte, eventuelt smerte i ytterstilling. Nedsatt utadrotasjon kan være del av et kapsulært mønster, som kan være forårsaket av frozen shoulder. Innadrotasjon. Utgangsstilling: Pasienten står med skulderen flektert ca. 45 grader og abdusert ca. 30 grader. Underarmen holdes midt mellom pronasjon og supinasjon. Undersøkeren holder en hånd rundt pasientens håndledd, den andre stabiliserer pasientens albue. Utførelse: Undersøkeren roterer pasientens arm innover foran kroppen. Innadrotasjonen kan også testes tilsvarende som under aktiv bevegelse, ved å føre pasientens arm bak ryggen. Ved redusert innadrotasjon, vil dette kunne være vanskelig å utføre. Normalt bevegelsesutslag: Ca. 55 grader. Bevegelsesutslaget skal være sidelikt. Tolkning: Positiv test ved redusert bevegelighet, endret endefølelse og smerte, eventuelt smerte i ytterstilling. Muskelstyrketester: Muskulaturen testes isolert, slik at man lettere kan komme frem til hvilken muskelgruppe som er affisert. Musklene som oftest er rammet, er m. subscapularis, m. infraspinatus, m.supraspinatus, m. teres minor og m. biceps brachii (caput longum). M. infraspinatus, m. teres minor og m. deltoideus (bakre del). Funksjon: Utadrotasjon, adduksjon, ekstensjon. Utgangsstilling: Pasienten står med albuene flektert ca. 90 grader og

11 underarmene midt mellom supinasjon og pronasjon. Undersøkeren stabiliserer pasientens albue med den ene hånden, og holder den andre på dorsalsiden av pasientens hånd. Utførelse: Pasienten yter kraft i utadrotasjon. Undersøkeren gir motstand mot bevegelsen. Ved palpasjon kan man skille mellom m. teres minor og m. teres major, siden m. teres minor er den nederste muskelbuken som kontraheres ved utadrotasjon. Denne testen kan suppleres med følgende test: Pasienten sitter med ca. 90 grader abdusert skulder og ca. 90 grader flektert albue. Undersøkeren holder den ene hånden rundt pasientens albue, mens den andre plasseres på underarmen. Undersøkeren utadroterer skulderen maksimalt. Pasienten skal holde denne stillingen, og han vil ikke klare å holde posisjonen ved totalruptur av aktuell muskulatur (positivt drop sign). Undersøkeren skal sammenligne de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. A: Ruptur av rotatorcuff (positivt drop sign). B: Muskestyrketest av m. supraspinatus M. supraspinatus. Funksjon: Abduksjon. Utgangsstilling/Utførelse 1: Pasienten står med albuene flektert ca. 90 grader og underarmene midt mellom pronasjon og supinasjon. Undersøkeren holder den ene hånden på pasientens midje, på motsatt side av testsiden. Den andre hånden stabiliserer albuen. Pasienten yter kraft i abduksjon. Undersøkeren gir motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Utgangsstilling/Utførelse 2: Pasienten står med skulderen ca. 45 grader abdusert og ca. 45 grader flektert. Pasienten yter kraft i abduksjon og fleksjon. Undersøkeren gir motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte.

12 Funksjon: Innadrotasjon, adduksjon. Utgangsstilling: Pasienten står med håndryggen mot korsryggen. Undersøkeren legger sin hånd på pasientens håndflate. Utførelse: Pasienten skal forsøke å løfte håndryggen fra korsryggen. Undersøkeren gir motstand mot bevegelsen. Denne lift-off testen er fin ytterst i bevegesesbanen, men muskelen produserer liten kraft her. Undersøkeren kan derfor supplere med følgende test: Undersøker og pasient står rett ovenfor hverandre. Undersøker holder sin hånd på pasientens mage. Pasienten legger sin hånd på undersøkerens, og klemmer den inn mot sin mage. På begge testene må undersøkeren sammenligne de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. M. biceps brachii. Funksjon: Fleksjon, supinasjon. Utgangsstilling: Pasienten står med ca. 90 grader flektert albue. Undersøkeren holder rundt pasientens håndledd. Utførelse: Pasienten yter kraft i fleksjon. Undersøkeren yter motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. Testen gir oftest smerte når den er positiv, men er ofte negativ. Kommentar: Vanskelig å skille mellom caput breve på m. biceps brachii, fremre del av m. deltoideus, m. coracobrachialis og m. pectoralis major, siden alle er delaktige ved fleksjon. M. deltoideus (midtre del). Funksjon: Abduksjon. Utgangsstilling: Pasienten står med skuldrene abdusert ca. 90 grader og underarmene pronert. Undersøkeren holder hendene proksimalt på pasientens underarmer. Utførelse: Pasienten yter kraft i abduksjon. Undersøkeren yter motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. M. deltoideus (bakre del), m. triceps brachii, caput longum. Funksjon: Ekstensjon, utadrotasjon (ikke m. triceps brachii, caput longum). Utgangsstilling: Pasienten står med skuldrene noe ekstendert og underarmene pronert. Undersøkeren holder hendene distalt på pasientens overarm. Utførelse: Pasienten yter kraft i ytterligere ekstensjon. Undersøkeren yter motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. M. deltoideus (fremre del) (Se testing av m. pectoralis major) M. pectoralis major og m. deltoideus (fremre del). Funksjon: Fleksjon, adduksjon, innadrotasjon. Utgangsstilling/utførelse 1: Pasienten står mens han/hun presser håndflatene mot hverandre ventralt for sternum i skulderhøyde. Undersøkeren kan da observere og palpere muskelbuken. Utgangsstilling/utførelse 2: Pasienten står med skulderen lett flektert og underarmen midt mellom supinasjon og pronasjon. Pasienten yter kraft i fleksjon.

13 Undersøkeren gir motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. M. coracobrachialis. Funksjon: Fleksjon Utgangsstilling: Pasienten står med skulderen ca. 70 grader flektert og lett abdusert, underarmen holdes midt mellom supinasjon og pronasjon. Utførelse: Pasienten yter kraft i fleksjon og adduksjon. Undersøkeren gir motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Muskulaturen kan palperes medialt og proksimalt på overarmen. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. M. triceps brachii, caput longum og m. deltoideus (bakre del). Funksjon: Ekstensjon Utgangsstilling: Pasienten står med skulderen noe flektert og underarmen supinert. Undersøkeren holder en hånd distalt på pasientens overarm, mens den andre stabiliserer skulderbuen. Utførsel: Pasienten yter kraft i ekstensjon. Undersøkeren gir motstand mot bevegelsen, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved redusert kraft og smerte. M. serratus anterior. Funksjon: Stabiliserer scapula mot thoraxveggen (sammen med mm. rhomboidei). Rotasjon av scapula ved fleksjon av skulder. Utgangsstilling/utførelse 1: Pasienten står med skulderen flektert ca. 90 grader. Undersøkeren står bak pasienten og holder den ene hånden rundt pasientens overarm, mens den andre tar tak i det mediale scapulahjørnet. Undersøkeren skyver pasientens arm bakover, og sammenligner de to sidene. Utgangsstilling/utførelse 2: Pasienten støtter seg mot en vegg med begge hendene, og gjør armhevinger mot den. Vingingen kommer tydeligere frem når bevegelsene gjentas noen ganger. Tolkning: Positiv test hvis scapula vinger, det vil si at scapula stikker mer frem enn normalt. Årsaken kan være parese av m. serratus anterior.

14 Impingementtester (inneklemmingstester). Impingement er at strukturer i det subacromiale rom blir klemt inne ved abduksjon eller fleksjon av armen. En får da kompresjon av rotatormansjetten, bursae subacromialis og subdeltoidea, mellom tuberculum majus og acromion, samt lig. coracoacromiale. En deler impingement inn i primær og sekundær. Primær impingement er affeksjon av rotatorcuffen, for eksempel i form av degenerasjon, inflammasjon eller ruptur. Sekundær impingement skyldes økt laksitet (slapphet) eller instabilitet i glenohumeralleddet. Positive funn ved impingementtestene er smerte. Hawkins test. Hensikt: Teste affeksjon i det subacromiale rom. Utgangsstilling: Stående med ca. 90 grader flektert skulder og albue. Utførelse: Undersøkeren holder en hånd rundt pasientens albue. Den andre hånden stabiliserer skulderbuen. Armen innadroteres, slik at tuberculum majus presses inn under acromion og det subacromiale rom gjøres mindre. Undersøkeren sammenligner de to sidene. Tolkning: Testen er positiv hvis det opptår smerter. Smerter kan komme av inflammasjon eller irritasjon i det subacromiale rom. Sensitivitet: 92,1%. Spesifisitet: Lav. O'Brien test (Active compression test). Hensikt: Provokasjonstest for labrum glenoidale (og AC-ledd). Utgangsstilling: Pasienten står med skulderen flektert ca. 90 grader og addusert ca grader. Albuen holdes ekstendert. Undersøkeren står ved siden av pasienten med en hånd distalt på pasientens humerus. Den andre hånden stabiliserer skulderbuen. Utførelse: Del 1: Undersøkeren presser pasientens skulderbue ned samtidig som skulderen roteres utover. Del 2: Undersøkeren roterer pasientens skulder maksimalt innover. På begge testene angir pasienten smerter, og begge sider sammenlignes. Kommentar/tolkning: O'Briens test er strengt tatt ingen impingementtest, men vi har valgt å plassere den her fordi ved innoverrotasjon vil tuberculum majus presses inn under acromion, og man får dermed dårligere plassforhold slik at eventuell inflammasjon eller impingement blir provosert. Kan påvise en SLAP-lesjon. Sensitivitet: 100%. Spesifisitet: 97-99%

15 Fremre instabilitet Instabilitet i skulderen defineres som en yfysiologisk rörelse av humeroskapularleden. Instabilitet er patologisk, og vil gi symptomer og positive funn ved testing. Økt laksitet er økt bevegelighet, og er en form for normalvariasjon som ikke er patologisk. En skiller mellom multidireksjonal- og traumatisk instabilitet. Instabilitet inntrer ved skade av labrum glenoidale, leddkapsel eller ligamenter, som alle er passive stukturer og sentrale i stabilisering av glenohumeralleddet. Skade av aktive strukturer i skulderleddet, som muskulatur og sener, vil også føre til instabilitet. Stabilitetstestene utfordrer leddets stabilitet i ulike retninger, og er positive når strukturene i testet retning svikter, eller gir smerte. Apprehension test. Hensikt: Teste fremre stabilitet i skulderleddet. Utgangsstilling: Pasienten ligger på ryggen med scapula hvilende på benken og skulderleddet fritt utenfor. Skulderen abduseres ca. 90 grader, albuen flekteres ca. 90 grader og skulderen utadroteres. Undersøkeren legger en hånd rundt pasientens håndledd. Den andre hånden holdes rundt pasientens humerus proksimalt og dorsalt. Utførelse: Humerus skyves ventralt samtidig som armen utadroteres ytterligere. Skulderen er nå i en stilling hvor den er utsatt for fremre luksasjon. Undersøkeren sammenligner de to sidene. Tolkning: Ved fremre instabilitet eller labrumavrivning vil pasienten motsette seg videre utoverrotasjon, trekke armen til seg eller angi smerter. Pasienter med rotatorcuffskade eller impingement vil også kunne teste positivt. Apprehension test utføres alltid sammen med relocation test. Positive funn på begge testene taler sterkt for fremre instabilitet. Relocation test. Hensikt: Teste fremre stabilitet i skulderleddet. Utgangsstilling: Pasienten ligger på ryggen med scapula hvilende på benken og skulderleddet fritt utenfor. Skulderen abduseres ca. 90 grader, albuen flekteres ca. 90 grader og skulderen utadroteres. Hvis pasienten tester positivt på apprehension test skal alltid relocation test utføres. Undersøkerens hånd skifter da grep på humerus fra dorsalt ved apprehensiontest til ventralt ved relocationtest. Undersøkeren har fortsatt en hånd rundt pasientens håndledd. Den andre hånden holdes rundt pasientens humerus proksimalt og ventralt. Utførelse: Humerus

16 presses dorsalt med et jevnt trykk. Apprehension test provoserer fremre subluksasjon ved at caput humeri presses fremover kombinert med utoverrotasjon av armen. Ved relocation test vil caput humeri presses tilbake i cavitas glenoidale, slik at subluksasjonen opphører. Undersøkeren sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test hvis den letter pasientens smerter, muliggjør ytterligere utadrotasjon av armen eller at undersøkeren føler at humerushodet glir fremover. Dette kan komme av labrumavrivning eller fremre instabilitet, men kan også være et resultat av rotatorcuffskade eller impingement. Positive funn på begge testene taler sterkt for fremre instabilitet. Sulcustegn: Hensikt: Teste nedre stabilitet i skulderleddet. Utgangsstilling: Pasienten står med hendene langs siden. Undersøkeren holder en hånd distalt på pasientens humerus. Den andre hånden palperer med pekefinger lateralt mellom tuberculum majus og acromion. Utførelse: Humerus trekkes kaudalt, og undersøkeren observerer bevegelsen av humerus (tuberculum majus) i forhold til acromion. Undersøkeren sammenligner de to sidene. Tolkning: Normalt kan humerus forflyttes 2-3 mm kaudalt. Humerus forflyttes 1-3 cm kaudalt ved positivt sulcustegn, og det dannes et tydelig søkk mellom humerus og acromion. Positivt sulcustegn indikerer fremre eller multidireksjonal instabilitet. Ved multidireksjonal instabilitet vil en også få positive funn ved testing av fremre instabilitet, og av og til positive funn ved testing av bakre instabilitet. Multidireksjonal instabilitet er med andre ord oftere kombinert med fremre instabilitet enn bakre. Translasjonstest. Hensikt: Undersøke leddbevegeligeten i glenohumeralleddet. Utgangsstilling: Pasienten ligger, slik at scapula fikseres. Undersøkeren holder pasientens skulder i ca. 30 graders abduksjon og ca. 20 graders fleksjon. Undersøkeren holder en hånd rundt proksimale humerus, mens den andre stabiliserer albuen. Utførelse: Undersøkeren fører indirekte caput humeri ventralt og dorsalt, parallelt med leddflaten. Undersøkeren sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved innskrenket eller økt bevegelighet i leddet. Crank test. Hensikt: Teste øvre labrumskade og utspringet for m. bieps brachii, caput longum. Utgangsstilling: Pasienten ligger med fullt flektert skulder, samtidig som den innadroteres. Albuen flekteres ca. 90 grader. Undersøkeren holder en hånd rundt pasientens albue, mens den andre plasseres på skulderen. Utførelse: Undersøkeren skyver dorsalt i

17 humerus lengderetning, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved smerte, reproduksjon av symptomer, låsning eller klikking. Positiv test tyder på øvre labrumskade og/eller patologi i senen til m. biceps brachii, caput longum. Sensitivitet: 91%. Spesifisitet: 93% for labrumavrivninger. Test for bakre instabilitet. Hensikt: Teste bakre instabilitet i skulderleddet. Utgangsstilling: Skulderen flekteres ca. 45 grader og adduseres ca. 30 grader, samt innadroteres noe. Undersøkeren holder distalt for albueleddet og stabiliserer skulderbuen. Utførelse: Undersøkeren presser proksimale del av humerus oppover og bakover i forhold til cavitas glenoidale, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test ved luksasjon av caput humeri eller bakre subluksasjon. Yeagersons test. Hensikt: Tester subluksasjonstendens og irritasjon av bicepssenen. Utgangsstilling: Pasientens albue flekteres ca. 90 grader. Undersøkeren griper rundt pasientens hånd som er pronert, samtidig som en pekefinger plasseres i sulcus bicipitis. Utførelse: Pasienten supinerer underarmen, og undersøkeren gir motstand mot bevegelse. Samtidig kjenner undersøkeren etter om bicepssenen glipper ut av sulcus. For å få mer utbytte av testen, bør undersøkeren både palpere over caput longum og -breve. De to sidene sammenlignes. Tolkning: Denne testen avdekker om bicepssenen ligger stabilt i sulcus bicipitis. Ved positiv test glir bicepssenen ut av sulcus og pasienten opplever smerte. Adduksjonstest (Cross body test). Hensikt: Teste affeksjon av acromioclavicularleddet. Utgangsstilling: Pasienten sitter med skulderen flektert ca. 90 grader og maksimalt addusert. Undersøkeren står bak pasienten og holder en hånd på albuen, og den andre på skulderen. Pasientens truncus stabiliseres med hoften. Utførelse: Armen komprimeres aksialt mot skulderen. Undersøkeren bør samtidig palpere AC-leddet, og sammenligne de to sidene. Tolkning: Hensikten med testen er å komprimere AC-leddet. Ved patologi i leddet oppstår det smerter. Årsaker til positiv adduksjonstest kan være tidligere luksasjoner i AC-leddet eller artrose. Dead arm test. Det finnes en rekke tester på dette området, men vi har her valgt å kun ta med den mest aktuelle. Hensikt: Teste om det foreligger Thoracic outlet syndrome (TOS), som er kompresjon av plexus brachialis eller kar mellom nakken og aksillen. Utgansstilling/utførelse: Pasienten sitter med skulderen abdusert over 90 grader. Pasienten ekstenderer nakken, roterer til samme side og lateralflekterer til motsatt side av den vi undersøker. Pasienten puster dypt inn og holder pusten. Stillingen holdes i minst et halvt minutt. Undersøkeren palpererer a. radialis ved håndleddet, og sammenligner de to sidene. Tolkning: Positiv test hvis pasienten ikke har palpabel puls i a. radialis når armen eleveres, i tillegg til symptomforverring. TOS kan komme av tilstedeværelse av en halsribbe, men skyldes oftere muskulære feilfunksjoner, som for eksempel stram scalenusmuskulatur. Spurlings test. Skulderpasienter har ofte også nakkesmerter. For å avdekke om det er nakkeplagene som gir skulderlidelser eller omvendt, er det viktig å inkludere noen få nakketester i undersøkelsen av skulder. Vi har valgt å kun ta med Spurlings test. Hensikt: Teste om det foreligger nerverotsaffeksjon i nakken. Utgangsstilling: Pasienten sitter med hendene i fanget. Undersøkeren holder en hånd på pasientens hode, mens den andre

18 hånden støtter skulderbuen. Utførelse: Nakken ekstenderes, lateralflekteres og roteres ca. 45 grader. Rotasjon og lateralfleksjon utføres til samme side.til slutt gis aksial kompresjon. Sammenlign de to sidene. Tolkning: Hensikten med testen er å gjøre plassforholdene i rotkanalen minimale. Funn som reproduserte- eller utstrålende smerter, nummenhet eller parestesier (prikking) i skulder, overarm, underarm eller hånd, tyder på nerverotsaffeksjon. Testen kan være falsk negativ. Trange forhold i foramen intervertebrale kan føre til nerverotsaffeksjon, og plassmangelen kan komme av degenerative forandringer i uncovertebralledd eller bueledd, eller være et resultat av prolaps. Sensitivitet: Ulike studier viser varierende sensitivitet, fra 28% til 64% Spesifisitet: Ulike studier viser varierende spesifisitet, fra 92% til 100%

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Skulderundersøkelse. Trond Iversen Namdal legeforum 270314

Skulderundersøkelse. Trond Iversen Namdal legeforum 270314 Skulderundersøkelse Trond Iversen Namdal legeforum 270314 Diagnostic Test Accuracy Review Editorial Group: Cochrane Bone, Joint and Muscle Trauma Group Physical tests for shoulder impingements and local

Detaljer

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14

Innhold. Forord... 13 Innledning... 14 νννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν INNHOLD ννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν 5 Innhold Forord.........................................................

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

Satya Sharma, Rolland legesenter, Åslia 3, 5115 Ulset www.bmsklinikken.no

Satya Sharma, Rolland legesenter, Åslia 3, 5115 Ulset www.bmsklinikken.no Skulder kapsulitt Funn: Innskrenkning av passive bevegelser av skulderleddet i et kapsulært mønster. Mest innskrenkning av utad rotasjon, mindre av abduksjon og minst av innad rotasjon. Disse funn indikerer

Detaljer

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Skulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Skulderkirurgi Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Disposisjon Anatomi Akutte skader Impingement Rotatorcuffskader Labrumskader/SLAP Bicepsskader Artrose

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115 - Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi Onsdag 12. oktober 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 8. oktober 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Skulderlidelser fra ortopedens ståsted. Berndt Salkowitsch Kurs for allmennleger og sykehusleger 27.03.2014

Skulderlidelser fra ortopedens ståsted. Berndt Salkowitsch Kurs for allmennleger og sykehusleger 27.03.2014 Skulderlidelser fra ortopedens ståsted Berndt Salkowitsch Kurs for allmennleger og sykehusleger 27.03.2014 1 Litt historikk 80 årene Tilbakeholdende med operativ behandling av skulderledd 85 de første

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i 1BA 115- Basal anatomi Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Fleksjon Ekstensjon Proksimale radioulnar

Detaljer

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet. Eksamen kroppsøving Oppgave 1 a) M. erector spina (stor ryggstrekker) er spesielt ansvarlig for ekstensjon og lateralfleksjon i ryggen. Siden m. erector spina går over hele ryggen er det tosidig kontraksjon

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Torsdag 10. oktober 2013 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: Oppgave 1 a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: M. Erector spinae (den store ryggstrekker). Den er delt i to deler, en på hver side av ryggsøylen. Dersom

Detaljer

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Albue Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2016 1 Albueleddet Humeroulnar - leddet Humeroradial leddet Proksimale radioulnar - leddet Fleksjon

Detaljer

Skulderen. Diagnostikk og behandling

Skulderen. Diagnostikk og behandling Skulderen. Diagnostikk og behandling Satya P. Sharma Spesialist i allmennmedisin & Samfunnsmedisin MSc. Ortopedisk medisin (London) Stipendiat, IGS, UIB www.bmsklinikken.no Sykehistorier På kontoret ditt

Detaljer

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017 Individuell Skriftlig Eksamen i Basal Anatomi (IDR 106) Tid til disposisjon: 3 timer Gir maksimalt 100 poeng Merk videre at: Flersvarsoppgavene har kun ett korrekt

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Utgått individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 14. oktober 2015 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 8. oktober 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Observasjon av scapulær dyskinesi. -En reliabilitetsstudie

Observasjon av scapulær dyskinesi. -En reliabilitetsstudie Observasjon av scapulær dyskinesi -En reliabilitetsstudie Kaja Sætre Masteroppgave i idrettsfysioterapi Seksjon for Idrettsmedisinske fag Norges Idrettshøgskole Oslo, Mai 2009 Forord Forord Denne oppgaven

Detaljer

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Disse 34 øvelsene vil hjelpe deg å bygge en bedre kondisjon. Alle muskelgrupper jobbes med. Start med en serie av hver øvelse, og ta deg tid til

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd Kompliserte rehabiliteringsforløp Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd 1 Innhold Infeksjoner Postoperative smertereaksjoner Myalgier og spenninger Tendinopatier Statikkforandringer Scapulær dyskinesi

Detaljer

Undersøkelse og konservativ behandling av skulderlidelser i allmennpraksis

Undersøkelse og konservativ behandling av skulderlidelser i allmennpraksis Undersøkelse og konservativ behandling av skulderlidelser i allmennpraksis Del 1: Skulderundersøkelse i allmennpraksis satya p. sharma spesialist i allmennmedisin og fastlege i Bergen Skuldersmerter er

Detaljer

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Muskulatur (x) Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Skjelettmuskulaturen; Viljestyrt Passerer ett eller flere ledd Festet til knokler via sener (utspring-feste)

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Suldersmerter. Emnekurs i klinisk kirurgi 16/9-15 Tarjei Lona

Suldersmerter. Emnekurs i klinisk kirurgi 16/9-15 Tarjei Lona Suldersmerter Emnekurs i klinisk kirurgi 16/9-15 Tarjei Lona Dagens skuldermeny Bildediagnostikk Impingement Rotatorcuff SLAP Skulderprotese Røntgendiagnostikk Rtg. UL? Undersøkeravhengig MR Maloney-line

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Skulderseminar 26.september 2011 Litt røntgen, litt CT, litt MR og mye Ultralyd

Skulderseminar 26.september 2011 Litt røntgen, litt CT, litt MR og mye Ultralyd Skulderseminar 26.september 2011 Litt røntgen, litt CT, litt MR og mye Ultralyd Overlege Arnt Edvin Andersen Radiologisk avdeling Sykehuset Østfold MEDvin ultralyd Dyrendalsveien 13c 1778 Halden Bildemateriale

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Overekstremitets fracturer I. Lars G. Johnsen Overlege traumeseksjonen Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Overekstremitetsfracturer I. 1. Scapula. 2. Clavicula. 3.Proximale

Detaljer

nisk undersøkelse av nakke og skulder

nisk undersøkelse av nakke og skulder RTIGRUTEKURSET 2016 nisk undersøkelse av nakke og skulder e Rørvik ialist i manuellterapi og idrettsmedisin MNMF UNDERSØKELSE AV NAKKE Vanskelig? Plager i nakke og skuldre er sammensatte, og krever en

Detaljer

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Ved Heidi Veeser Gallet Fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus 16.09.15 Impingement Impingement symptoms Jobe + Neer

Detaljer

Vond skulder De vanligste skulderlidelsene

Vond skulder De vanligste skulderlidelsene Vond skulder De vanligste skulderlidelsene Håndtering i allmennpraksis Tilbudet ved Kysthospitalet Tore Prestgaard overlege, spes. fys. med. & rehab., idrettslege NIMF. Skuldersmerter hyppig årsak til

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Program 1 Program 2 Program 3

Program 1 Program 2 Program 3 HÅNDBALLPROGRAM Håndball og skulderplager henger dessverre ofte tett sammen. Mange harde kast, taklinger i skuddøyeblikket og generell stor belastning på skulderen har ført til mange vonde skuldre. Det

Detaljer

Tøyninger. Tøyningens effekter:

Tøyninger. Tøyningens effekter: Tøyninger 1 Tøyningens effekter: Gi bedre bevegelighet Skadeforebyggende Muskelavslapning Smertelindring / redusere smerte i en anspent muskel Restitusjon? 2 fagskoleutdanning i massasjeterapi 1 Årsaker

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1100 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Lidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk. Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim

Lidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk. Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim Lidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim Nakkesmerter Klinisk anamnese Akutt subakutt kronisk (

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

Forekomst av skuldersmerter hos kvinnelige norske elitehåndballspillere

Forekomst av skuldersmerter hos kvinnelige norske elitehåndballspillere Lisbeth Hasslan Forekomst av skuldersmerter hos kvinnelige norske elitehåndballspillere En tverrsnittsstudie Masteroppgave i idrettsfysioterapi Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Arm- og skulderortoser. www.camp.no

Arm- og skulderortoser. www.camp.no www.camp.no Albue-/hælbeskytter Heelbo Elastisk strømpe med trykkavlastende uttagbar gelplate. Beskytter huden på albuen og forebygger trykksår. Art. nr. Farge Størrelse Mål Pk. 53600 Gul Small 15-20 cm

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7 Kandidat-ID: 1120 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter. Skrå ryggmuskulatur blir ofte oversett og den jobber gjerne mye statisk. Å jobbe dynamisk med å føre høyre hånd mot venstre ankel er gunstig for koordinasjonen og for muskelkvaliteten. Ønsker du å tilføre

Detaljer

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale

Mål med undersøkelsen UNDERSØKELSE. Lumbalcolumna 21.02.2012. vevsdiagnose. funksjonsdiagnose. rehabiliteringspotensiale Mål med undersøkelsen vevsdiagnose funksjonsdiagnose rehabiliteringspotensiale avmystifisere(ikke bagatellisere) SKAPE ALIANSE BASIS FOR VALG AV BEH.-STRATEGI. Differensiere mellom Lumbalcolumna IS ledd

Detaljer

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta?

Nummer 1. Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Kasuistikker Nummer 1 Smerter i skulderregionen bilateralt. Poliklinisk pasient. Hvilke bilder vil du ta? Høyre Venstre Beskrivelse Nummer 1 Begge skuldre: Ingen undersøkelse til sammenligning. Høyre

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Skulderplager hos. Risikofaktorer Forebygging - Behandling. Rikke Munk Idrettsfysioterapeut MSc

Skulderplager hos. Risikofaktorer Forebygging - Behandling. Rikke Munk Idrettsfysioterapeut MSc Skulderplager hos kastutøvere i håndball Risikofaktorer Forebygging - Behandling Rikke Munk Idrettsfysioterapeut MSc Disposisjon Forekomst Skulderens anatomi og kastets faser Kastskulder symptomer og strukturelle

Detaljer

Anatomi og fysiologi

Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi hva betyr det? Anatomi: Gresk= Ta ifra hverandre Læren om hvordan kroppen er satt sammen av ulike organer og vev. Anatomi og fysiologi hva betyr det? Fysiologi:

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere

Maren Stjernen. Screening av idrettsutøvere Maren Stjernen Screening av idrettsutøvere Funksjonell screening av idrettsutøvere Hva? - Functional movement screen - 9 test screening battery Hvorfor? - Screene for kjente risikofaktorer for skade -

Detaljer

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.

Detaljer

Personen instrueres til å ligge på ryggen så rett som mulig, eller plasseres så rett som mulig i ryggleie og slappe av.

Personen instrueres til å ligge på ryggen så rett som mulig, eller plasseres så rett som mulig i ryggleie og slappe av. Manual- PPAS PPAS, postural kontroll i ryggleie personen kan rettes ut og plasseres i ryggleie av noen andre (nivå 2) eller om personen, pga. fikserte feilstillinger, ikke kan rettes ut og plasseres i

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Kandidat-ID: 9007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

SKULDER INJEKSJONER. Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering

SKULDER INJEKSJONER. Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering SKULDER INJEKSJONER Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Skuldersmerter Prevalens 6.9 34% generell befolkning 21% ved > 70 år (Chard 1991) 1.2% av konsultasjoner

Detaljer

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter

Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter Praktisklokalisering av alle standardiserte akupunkturpunkter av Nils Erik Volden for utøvere av Acudo. Beskrivelsene av punkt lokaliseringene er praktiske. Det taes forbehold for eventuelle feil. Praktisk

Detaljer

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd)

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Anatomi Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Funksjonell muskelanatomi Plan retninger og bevegelser Musklene på overeks. Musklene

Detaljer

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2

Modul 8 - dag 1. Hjertemeridianen. Beliggenhet: Samling 8 dag 1 og 2 Modul 8 - dag 1 1 Hjertemeridianen Beliggenhet: Starter i sentrum av armhulen, nedover innsiden av armen til albuebøyningens fure. Så nedover underarmens innside og gjennom håndflaten til den mediale side

Detaljer

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund

Kompendium. Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Kompendium Trener 2 - utdanning i Norges Svømmeforbund Introduksjon Dette er et kompendium med fokus på idrettsskader og skadeforebygging innen svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo og vanngymnastikk.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 03 Dato: 26.10.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Nevromuskulær kontroll som risikofaktor for skulderproblemer hos mannlige elitehåndballspillere

Nevromuskulær kontroll som risikofaktor for skulderproblemer hos mannlige elitehåndballspillere Stig Haugsbø Andersson Nevromuskulær kontroll som risikofaktor for skulderproblemer hos mannlige elitehåndballspillere - En prospektiv kohortstudie Masteroppgave i idrettsfysioterapi Seksjon for idrettsmedisinske

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 INNHOLD: VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON 1 DELEOVERSIKT 2 UTPAKKING 3 MONTERING 4-5 BETJENING AV COMPUTEREN 6 TRENINGSØVELSER 7-12 KOMPLETT

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210

Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym. Art No. 722 210 Bruks- og monteringsanvisning Multi Gym Art No. 722 210 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON Forholdsregler Apparatet bør oppbevares utilgjengelig for barn. Apparatet bør kun brukes av en person av gangen. Dersom

Detaljer

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Detaljer

Skuldersmerter blant kvinnelige topphåndballspillere

Skuldersmerter blant kvinnelige topphåndballspillere k Runa Nesje Skuldersmerter blant kvinnelige topphåndballspillere - En tverrsnittstudie av prevalens, rotasjonsstyrke, rotasjonsbevegelighet og nevromuskulær kontroll av scapula Masteroppgave i idrettsfysioterapi

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

IDR106 1 Funksjonell anatomi

IDR106 1 Funksjonell anatomi IDR106 1 Funksjonell anatomi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Art humeri (20 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Bevegelsesanalyse (12 poeng) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Biomekk. (28 poeng) Skriveoppgave

Detaljer

Tilgang til video og presentasjon.

Tilgang til video og presentasjon. 2 Tilgang til video og presentasjon www.friskforlag.no/skuldervideo Dagens tema Hva er galt med skulderen min? Smertelindring Skulderanalysen Basis Leddmyk Leddstram Forebygging Åpent for spørsmål etter

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Skulderen. Diagnostikk og behandling

Skulderen. Diagnostikk og behandling Skulderen. Diagnostikk og behandling Satya P. Sharma Spesialist i allmennmedisin & Samfunnsmedisin MSc. Ortopedisk medisin (London) Stipendiat, IGS, UIB www.bmsklinikken.no Skulder diagnoser - forekomst

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Arm- og skulderortoser.

Arm- og skulderortoser. www.camp.no Albue-/hælbeskytter Heelbo Elastisk strømpe med trykkavlastende uttagbar gelplate. Beskytter huden på albuen og forebygger trykksår. Art. nr. Farge Størrelse Mål Pk. 53600 Gul Small 15-20 cm

Detaljer

TRYGG PÅ SKULDER Når bør vi henvise til ortoped? Informasjon om operasjoner som utføres på SØ

TRYGG PÅ SKULDER Når bør vi henvise til ortoped? Informasjon om operasjoner som utføres på SØ TRYGG PÅ SKULDER Når bør vi henvise til ortoped? Informasjon om operasjoner som utføres på SØ Kst. overlege Georgi Kotsev ortopedisk avdeling SØ Operasjon / ikke operasjon Når bør en skulderpasient henvises

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008

BESTest. Balance Evaluation Systems Test. Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 BESTest Balance Evaluation Systems Test Fay Horak, Ph.D. Copyright 2008 F. Horak, D. M. Wrisley & J. Frank (2009) Phys. Ther. Vol. 89, nr.5, pp. 484-498, appendix Pasient: Dato: Tidspunkt: Tester: Fottøy:

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Egentreningsprogram for VK 2

Egentreningsprogram for VK 2 Egentreningsprogram for VK 2 Webmaster ( 30.09.04 09:34 ) Et egentrenignsprogram men for allmenn klasse, VK 2. Jeg anbefaler at det tegnes små enkle figurer i tabellene, slik at det er enklere å se hvordan

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Anatomi histologi, osteologi, leddlære

Anatomi histologi, osteologi, leddlære Anatomi histologi, osteologi, leddlære Medicinskt Kursforum Bevegelsesakser Beskriver kroppens ulike bevegelser Fleksjon Ekstensjon Abduksjon Adduksjon Rotasjon Supinasjon Pronasjon Palmarfleksjon Dorsalfleksjon

Detaljer

M. trapezius - kappemuskelen

M. trapezius - kappemuskelen Muskelanatomi 1 Muskler i nakken 2 1 M. trapezius - kappemuskelen Utspring: - os occipitalis - lig.nuchae - proc.spinosus C1 T12 trapezius pars descendens - spina scapula - acromion - clavicula lateralt

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 04 Dato: 02.11.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Nakken Relevant anatomi og klinisk undersøkelse

Nakken Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Nakken Relevant anatomi og klinisk undersøkelse Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Nidelvkurset 2014 1 Sorry kurset er fulltegnet! 2 Nakken Klinisk anatomi Cervikalcolumna er det mest kompliserte

Detaljer