Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Kandidat-ID: 9007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (vektes 70 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 (vektes 20 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 (vektes 10 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform IDR300 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :53 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE IDR300 26/ Emnekode: IDR300/301 Emnenavn: Kroppsøving del 3 Dato: Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Ingen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 2 av 11

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 (vektes 70 %) a). Gjør kort rede for oppbygning av ryggsøylen (Columna Vertebralis). b). Hvilke muskler er spesielt ansvarlige for rotasjon av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. c). Hvilke muskler er ansvarlige fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking)av ryggsøylen? Gjør også rede for muskelens utspring og feste. d). Hvilke muskler i skulderleddet (Articulatio Humeri) er spesielt ansvarlige for abduksjon (= utoverføring) og adduksjon (= innoverføring)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. e). Hvilke muskler i albueleddet (Articulatio Cubiti) er ansvarlige for fleksjon (bøyning)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. f). Hvilke muskler i hofteleddet (Articulatio Coxae) er spesielt ansvarlige for fleksjon (bøyning) og ekstensjon (strekking). Begrunn svaret ved å angi muskelgruppens utspring og feste. g). Gjør kort rede for oppbygning av kneleddet (Articulatio Genus). Ha fokus på følgende strukturer og hvilken funksjon disse har i kneleddet; leddbånd (sidebånd), korsbånd, menisk, bursa. h). Hvilke muskler i kneleddet (Articulatio Genus) er ansvarlig for fleksjon (bøyning). Gjør også rede for musklenes utspring og feste. i). Hvilke muskler i ankelleddet er ansvarlige for plantarfleksjon («stå på tå bevegelsen»)? Gjør også rede for musklenes utspring og feste. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 a) Oppbygningen av ryggsøylen: - Tverrtagg og ryggtagg: i ryggen har vi tre ryggvirvler. To ligger horisontalt om kalles for tverrtagg. Her fester muskler og ligamenter seg. I tillegg har vi en virvel som går bakover og ned som kannes for ryggtagg. - Virvellegeme: I hver virvel har vi en sylindiskformet virvel som kalles for virvellegeme. Den har forbindelse med mellomvirvelskiven på underside og på oversiden. - Mellomvirvelskive: Mellom hver vivrvellegme har vi en "støtdemper" som demper av av for virvellegme. Den danner demping mellom bløtdel og knokkel. - Mellomvirvelhull: Mellom hver ryggtagg i kroppen har vi mellomvirvelhull. Det er små hull hvor spiralnervene går gjennom. - Cerwikalvrivler - 7 halsvirvler. C1 og C2 = ja/nei bevegelsen. - Thorakalvirvler - 12 brystvirvler. Hinderer for mye bakoverføring. - Lumbalvirvler - 5 bukvirvler. Streke virveler og tåler mye belastning. IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 3 av 11

4 b) Rotasjon av ryggsøylen M. Erector spina - Utspring: Korsryggen, hoftebeinet, lumbalvirvel og to nederste thorkalvirvlene - Feste: Alle ribber, ryggtagg til ryggtagg, tverrtagg og bakhodebeinet Transversospinale system - Utspring: Tverrtagg - Feste: 1-6 ryggvirvlene M. Trapezius - Utspring: Midtre del av ryggsøylen og kragebeinet. - Feste: Øvre del av humerus c) Fleksjon og Ekstensjon: De samme muskelene jobber både under fleksjon og ekstensjon. Under fleksjon jobber M. rectus abdomins og M. transversus konsentrisk, mens M. erector spina og det transversospiale system jobber eksentrisk under fleksjon. Mens under ekstensjon er det motsatt. M. rectus abdominis - Utspring: Hoftebein og korsbein - Feste: Nederste 5-12 ribbene M. transversus abdominis - Utspring: nederste 5-12 costa - Feste: går sammen i bindevev på baksiden av M. rectus abdominis. M. Erector spina - Utspring: Korsryggen, hoftebeinet, lumbalvirvel og to nederste thorkalvirvlene - Feste: Alle ribber, ryggtagg til ryggtagg, tverrtagg og bakhodebeinet Transversospinale system - Utspring: Tverrtagg - Feste: 1-6 ryggvirvlene d) Adduksjon og Abduksjon i skulderleddet: Adduksjon (innoverføring): M. Deltoideus - Utspring: Kragebeinet og skulderleddet - Feste: Øvre del av humerus M. Pectoralis major - Utspring: Kragebeinet og brystbeinet (1-6) - Feste: Øvre del av humerus (overarmsbeinet) M. Triceps brachii - Utspring: Tricepsknuten, øvre del og bakside av humerus - Feste: Albueknoken - øvre del av ulna Abduksjon (utoverføring): M. Trapezius - Utspring: Midtre del av ryggsøylen og kragebeinet IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 4 av 11

5 - Feste: Øvre del av humerus M. Pectoralis major - Utspring: Kragebeinet og brystbeinet (1-6) - Feste: Øvre del av humerus (overarmsbeinet) M. Deltoideus - Utspring: Kragebeinet og skulderleddet - Feste: Øvre del av humerus e) Fleksjon i albueledd: M. Biceps brachii - Utspring: Ravnenebbet og øvre del av leddskål (bicepsknuten) - Feste: Øvre del av radius (spolebeinet) M. Brachialis - Utspring: Midtre del av humerus - Feste: Øvre del av ulna f) Fleksjon og ekstensjon i Hofteledd: Fleksjon: M. Ilipsoas (hofteleddsbøyeren) - Utspring: Hoftekam - Feste: Øvre del av femur på innersiden. Hamstringsmusklaturen - Utspring: Sittebeinsknuten - Feste: Leggbein og skinnebein (tibia) Ekstensjon: Adduktorene - Utspring: Hoftekam - Feste: Innersiden av skaftet på femur. Glutealmusklaturen - Utspring: Bakside av hoftebein og korsbein - Feste: Øvre del av femur g) Oppbygning av kneleddet (ekte ledd/synovialledd): - Leddbånd/ sidebånd: forhindrer adduksjon og abduksjon i kneleddet. Stabiliserer. - Korsbånd: forsterkningsbånd i kneet. - Menisker: lagd av bruskvev, og fungerer som en "fugemasse"/støtdempere inne i kneet. - Brusaer (slimposer): Væske som ligger inne i kneet for å hindre at leddene gnisser mot hverandre. - I tillegg har vi fettpute i kneleddet. h) Fleksjon i kneleddet: M. Quadriceps femoris (strekker seg ut) - Utspring: Øvre del av hoftebein + et hode fra tarmbeinet. - Feste: Går sammen i ligament patella og fester seg på øvre del av tibia. Hamstringsmusklaturen (trekker seg sammen) IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 5 av 11

6 - Utspring: Sittebeinsknuten - Feste: Leggbein og skinnebein (tibia) M. Sartorius - Utspring: Hoftekam - Feste: Innsiden av nedre del av femur i) Plantarfleksjon i ankelleddet M. Gastrocnemius - Utspring: nedre del av femur - Feste: Akillessenen M. Tibialis anterior - Utspring: Tibia - Feste: Undersiden av foten IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 6 av 11

7 3 OPPGAVE Oppgave 2 (vektes 20 %) a). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (dype knebøy), bilde A. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på hofte- og kneleddet. b). Gjør rede for utspring og feste til de musklene (som du fant i oppgave a) som skaper bevegelse over hofte- og kneleddet. c). Ta utgangspunkt i øvelsen ovenfor (benk press), bilde B. Hvilke muskler vil være sentrale i denne øvelsen i henholdsvis den konsentriske og eksentriske fasen? Ha fokus på skulder- og albueleddet. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2 a) Dype knebøy: I denne øvelsen vil muskler i hofte- og kneleddet være sentrale. Hamstringsmusklaturen trekker seg sammen på vei ned og jobber dermed i den konsentriske fasen, altså når utøveren er på vei ned. Tyngdekraften vil også være med på å trekke ned, og derfor er M. Quadriceps også med i den konsentriske fasen. IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 7 av 11

8 M. Quadriceps bremser hele veien ned, slik at ikke utøveren faller rett i bakken. I den konsentriske fasen strekker Hamstringsmuskalturen seg ut, og M. Quadriceps trekker seg sammen, slik at utøveren klarer å reise seg opp igjen. I tillegg jobber adduktorene og glutealmusklaturen i den ekstenriske fasen. b) Konsentrisk fase: Hamstringsmusklaturen - Utspring: Sittebeinsknuten - Feste: Leggbein og skinnebein (tibia) M. Ilipsoas (hofteleddsbøyeren) - Utspring: Hoftekam - Feste: Øvre del av femur på innersiden. M. Quadriceps - Utspring: Øvre del av hoftebein + et hode fra tarmbeinet. - Feste: Går sammen i ligamentpatella for den fester seg på øvre del av tibia. Eksentrisk fase: M. Quadriceps - Utspring: Øvre del av hoftebein + et hode fra tarmbeinet. - Feste: Går sammen i ligamentpatella for den fester seg på øvre del av tibia. Adduktorene - Utspring: Hoftekam - Feste: Innersiden av skaftet på femur. Glutealmusklaturen - Utspring: Bakside av hoftebein - Feste: Øvre del av femur c) Benkpress Konsentrisk fase: M. Biceps brachii - Utspring: Ravnenebbet og øvre del av leddskål (bicepsknuten) - Feste: Øvre del av ulna M. Brachialis - Utspring: Midtre del av humerus - Feste: øvre del av ulna M. Pectoralis major - Utspring: Kragebein og brystbein (1-6) - Feste: Øvre del av humerus Eksentrisk fase: M. Triceps bachii - Utspring: Tricepsknuten, øvre del av humerus og baksiden av humerus. - Feste: Albueknoken - øvre del av ulna. M. Deltoideus: - Utspring: Skulderkam og kragebein IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 8 av 11

9 - Feste: Øvre del av overarmsbeinet IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 9 av 11

10 4 OPPGAVE Oppgave 3 (vektes 10 %) Gjør kort rede for de mekaniske prinsipper knyttet til: Sats uten og med svikt Newtons 1. lov Stillings- og bevegelsesenergi (ta utgangspunkt i et konkret eksempel) V-stilen i skihopp «Å ligge på hjul» på sykkel Gyroprinsippet Skriv ditt svar her... BESVARELSE Sats med og uten svikt - Definisjonen på Sats = kraft (f) x tid (t). - Når vi satser med svikt vi musklene trekke seg sammen og bremse på vei ned i sviktiet. Dette vil føre til at flere muskler melder seg på som en refleks når satsen kommer. Det vil si at flere motoriske enheter melder seg på i satsen enn det de ville ha gjort dersom vi satset uten svikt. Når vi svikter vil vi veldig enkelt sagt aktivere flere muskler. Det vil si at jo mer vi sviker (altså jo lengre ned vi går), jo større sats vil vi klar (det vil si jo høyere vil vi komme). - Tyngdekraften vil dra oss ned igjen ganske fort. Newtons 1. Lov - Tyngdekraften - F (kraft) = 0 - V (fart) = konstant - Måleenhet: Newton (N) Stillings- og beveglesesenergi - Arbeid = kraft (f) x strekning (s) - Moment = kraft (f) x arm (r) - Fart = strekning (s) / tid (t) - Eksempel kulestøt (hinketeknikk): I det kula forlater hånda går den fra stillingsenergi over til bevegelsesenergi. - Eksempel stinkast: Steinen ligger stille i hånda, altså den har stillingsenergi. Når vi kaster steinen, og i det den forlater hånda vil stillingsenergien gå over til bevegelsesenergi akkurat i den øyeblikket som steinen forlater hånda. Det er dette vi klasser forholdet mellom stillingsenergi og bevegelsesenergi. V-stil i skihopp IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 10 av 11

11 - Jo større areal, jo større kraft - Luftmotsanden på skiene er mindre og lufta roteres bedre med skiene i V-stil kontra med rette ski mens utøveren er i svevfasen. "Å ligge på hjul" - Mindre luftmotstand for den som ligger på hjul, og det vil ai at den som ligger på hjul ikke trenger å bruke like mye energi som den foran. Definisjon på energi er evnen til å bevege seg. - Arbeid = kraft (f) x strekning - Moment = kraft (f) x arm (r) - Den som ligger bak må utvikle mye mindre kraft, for han/hun ligger i dragsuget til den foran seg. Gyroprinsippet: - et legeme i rotasjon er mer stabilet uavhengig av underlag. IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Page 11 av 11