EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde (del 2) Eksamensform : Ny og utsatt skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdato : 30.august 2010 Eksamenstid : 4 timer Antall sider/kor mange sider: Tillatte hjelpemidler/ tillate hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Helge Arntzen Merknader :

2 Bokmål: Oppgavene kan besvares i den rekkefølge en selv ønsker. 1. Lag en skisse over nyre og urinsystemet (makroskopisk) 5 poeng Gjør rede for funksjonen til et nefron. 15 poeng Bowmans kapsel: sender et proteinfritt plasmafiltrat (preurinen) inn i proximale tubulus Blodtrykket i glomerolus er høyere enn i nyretubulus Fører til at væske og små oppløste stoffer blir presset ut av kapillærene og inn i spalten mellom de to lagene i Bowmans kapsel Endotelet i karveggen og podocytene i det viscerale bladet, samt basalmembranen mellom disse to cellelagene virker som en sil for væske og små løste stoffer Større partikler som blodlegemer og proteiner blir holdt tilbake Endotelet i kapillærene, basalmembranen og podocytene utgjør til sammen en filtrasjonsbarriære ved dannelsen av preurin Den efferente arteriolen slynger seg videre rundt proximale tubulus og den descenderende del av Henles sløyfe Går over i vener langs den ascenderende del av Henles sløyfe Nefronet renser plasma på to måter 1. Filtererer en stor mengde plasma, ca.125 ml/min. De uønskede (avfalls- ) stoffene skilles ut, men enkelte stoffer absorberes tilbake til blodet 2. Enkelte stoffet skilles også ut ved sekresjon i tubuli Proximale tubulus og Henles sløyfe Absorpsjon av Na+, K+ og glucose ved aktiv transport Absorpsjon av Cl- ved diffusjon Absopsjon av vann ved osmose Sekresjon av visse medikamenter bl.a penicillin ved aktiv transport Distale tubulus Absorpsjon av Na+ ved aktiv transport 1

3 Sekresjon av H+ og K+ Absorpsjon av vann ved osmose Samlerør ADH-kontrollert absorpsjon av vann 2. Forklar kurven og de begrepene som er nevnt i figuren: 10 poeng Kilde: Sand, Sjåstad, Haug, Bjålie; Menneskekroppen, 2007 Respirasjonsvolumer: Tidevolum (0,5 l) + Ekspiratorisk reserve-volum (1,5 l) + Inspiratorisk reserve-volum (3 l) = Vitalkapasitet (5 l) + Residualvolum (1 l) = Totalvolum (6 l) Dødvolum /dead space) 150 ml 2

4 3. Hvilke typer ledd finnes det i kroppen? Gjør rede for oppbyggingen av et ekte ledd. 10 poeng - kuleledd, hengsleledd, dreieledd, eggledd, salledd, glideledd, skrueledd, spiralledd Synovialledd Ledd med fri bevegelse Leddhule cavum articulare Omgitt av en fibrøs leddkapsel og ligamenter Leddflater facies articularis Leddbrusk består som oftest av hyalinbrusk Leddskiver opptrer særlig i ledd der leddflatene ikke passer til hverandre, ex. columna Synnovialhinne dekker hele leddkapselen, unntatt hyalinbrusken Produserer leddvæske synovia som fungerer som et smøremiddel 3

5 4. Tegn et kneledd med tilhørende strukturer, sett på alle aktuelle navn. 10 poeng - Condylus lateralis femoralis - Lig. Collaterale fibulare - Meniscus lateralis - Ligamentum capitatis fibula anterior - Fibula - Lig. Cruciatum anterior - Lig cruciatum posterior - Condylus medialis femoralis - Meniscus medialis - Lig. Collaterale tibiale - Tendo m. quadriceps - Patella - Tendo m. quadriceps - 4

6 5. Gjør rede for bruddtilheling i en knokkel. 15 poeng Hematomstadiet - Blødning fra det ødelagte vevet fører til at det dannes et hematom mellom og rundt beinfragmentene Granulasjonsvevstadiet - Koagelet blir invadert av celler og nye kapillærer - Celler i de dypere lagene av periost deler seg og blir til osteoblaster som følger kapillærene innover i koagelet - Makrofager og granulocytter fjerner dødt vev og osteoklaster fjerner evt beinsplinter - Blodet koagulerer Callusdannelse - Avleiring av en strukturløs beinmasse rundt bruddstedet og mellom frakturendene Ossifikasjon - Den deponerte beinsubstansen blir rekonstruert og omdannet slik at knokkelen igjen blir strukturell og funksjonell 6. Nevn hvilke typer muskelvev som finnes i kroppen. 5 poeng Gjøre rede for oppbygningen av de ulike typene, hvordan kontraksjonsmekanismene fungerer og hvordan nervesignalene blir overført. 10 poeng Skjelettmuskulatur Fibre lange, slanke celler, mange kjerner Sarcolemma cellemembran som omgir muskelfibrene Endomysium fint, strukturert bindevev som omgir sarcolemma Perimysium omgir bunter av fibre Epimysium irregulært bindevev som omgir muskelen Fascie omslutter hele muskelen Festes til skjelettet via sener Muskelkontraksjonen blir utløst av en nerveimpuls Aksjonspotensialet fører til at Ca2+ blir pumpet inn i muskelfiberen og utløser kjemiske reaksjoner som fører til aktin- og myosinfilamentene forflytter seg i forhold til hverandre, ved at myosinfilamentene trekkes mot hverandre => muskelen blir kortere. Kan ses ved at både i- og H-båndet blir mindre Motorisk enhet: en nervecelle har utløpere til flere muskelceller. Alle som har nerveforsyning fra samme, vil kontrahere samtidig Relaksjon av muskelfibre: Ca2+ blir pumpet tilbake til sacroplasmatisk retikulum og myosinfilamentene sklir tilbake til opprinnelig plassering. Kraften i kontraksjonen avhenger av hvor mange motorisk nerveenheter som stimmuleres = gradering av muskelstyrke Viljestyrt = fra det perifere nervesystemet: det somatisk, motorisk nervesystemet Tonus: musklene er mer eller mindre alltid i en viss spenningstilstand = hviletonus. Viktig for kroppsholdningen og for funksjonen av alle ledd + alle aktive bevegelser. Ikke viljestyrt. 5

7 Kontraksjonen krever energi: Glatt muskulatur En celle en kjerne i motsetning til skjelettmuskelceller Korte celler, skjelett = mange smeltet sammen -> lange celler Aktin og myosin, ikke ordnet, ser ikke tverrstriping Mage-tarm kanalen, blodårer, urinblære Kontraksjon; samme som hos skjelettmuskel, aktin trekkes mot myasin Lite energikrevende kontraksjonsmekaniske Like kraftig som skjelettmuskel Langsommere kontraksjon, og relaksasjon Er ikke festet til skjelettet, men omslutter innvoller Synkronisering viktig; konsekvens alle eller ingen kontraherer. Kontraksjonskraften kan derfor bare økes ved at cellene kontraherer kraftigere. Det autonome nervesystemet: ikke viljestyrt. Nervefibrene forgrener seg i muskelvevet, transmittere som frigjøres vil diffundere inn i muskelvevet, signalene går fra celle til celle. Hjertemuskulatur Tverrstriping; aktin og myosin Korte og forgrenede celler: firkantede Åpne celleforbindelser; hurtig signaloverføring Aksjonspotensialene går fra celle til celle; samtidig kontraksjon Aldri tetanisk kontraksjon; skyldes varigheten av aksjonspotensialet, i motsetning til skjelettmuskulatur hvor kontraksjonen kan bygge seg opp 7. Hvilke deler omfatter sentralnervesystemet (CNS)? Ta utgangspunkt i en skisse og forklar lokalisasjon og funksjon til hver enkelt del. 20 poeng - Cerebrum: største del av hjernen, to hemisfærer, fire større lobi. Kjerner som influerer på normale bevegelser, hvit substans; capsula interna baner som forbinder de ulike lobi - Dienchephalon: thalamus, bak og medialt i hver hemisfære. Formidler afferente impulser til cortex, laveste nivå for bevisst oppfattelse av følelse. Hypothalamus autonome funksjoner som søvn, appetitt og kontroll av hypofysen. - Mesencephalon: forbinder cerebrum med pons og cerebellum. Senter for pupillereflekser - Cerebellum: nedre del av bakre skallegrop. Koordinasjon og kontroll av bevegelser - Pons: foran cerebellum mellom dienchephalon og medulla oblongata. Brolignende struktur som inneholder projeksjonsbaner mellom medulla spinalis og hjernen - Medulla oblongata: forlengelse av medulla spinalis videre til pons, går gjennom foramen magnum. Innholder baner fra hjernen til medulla spinalis og omvendt, senter for mange av refleksene (hoste osv) kontrollfunksjoner(hjerte, kar, respirasjon) 6

8 8. Lag en skisse som viser Gasto-Intestinal-tractus fra munnhulen til anus. Navngi alle strukturer, inkludert tilhørende organer. Forklar organenes funksjon i fordøyelsen. 15 poeng Pancreas: eksokrin funksjon HCO3 bikarbonat, svakt basisk nøytraliserer magesyre Amylase spalter stivelse Lipase - spalter fett Trypsinogen spalter proteiner, polypeptider Chymotrypsinogen spalter proteiner, polypeptider Pepsidase - spalter polypeptider Hepar (lever) Største kjertelen i kroppen Portvenesystemet = to kapilærsystemer A. hepatica oksygenrikt blod V. portae næringsrikt blod Produserer galle som lagres i galleblæren Lagring av glycogen Lagring av vit. A, D, E, K, B12 7

9 Omsetning av karbohydrater, proteiner og fett Vesica fellea (galleblære) Galleblærens funksjon Oppkonsentrering av galle ved aktiv resorpsjon av Na+, Cl- og birkarbonat Kapasitet: ml Mellom måltider er sphincter Oddi ( duodenum) lukket og hydrostatisk trykkgradient leder galle over i galleblære. Innen 30 min etter måltid vil galleblæren rytmisk kontrahere seg (CholeCystoKinin, vagus) CCK vil også relaksere muskelceller i sphincter Oddi og galle tømmes ut i duodenum Poeng/karakterfordeling A % poeng B 76-87% poeng C 64-75% poeng D 52-63% poeng E 40-51% poeng F 0-39% 0 45 poeng 8