Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
|
|
- Vidar Lars-Erik Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4536 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert IDR101 1 Biologiske emner I Emnekode IDR101 Vurderingsform IDR101 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :54 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 13 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
2 Seksjon 1 1 OPPGAVE IDR101 høsten 2016 Emnekode: Idr 101 Emnenavn: biologiske emner 1 Dato: 09 desember Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: alle oppgaver vektes likt Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei IDR101 1 Biologiske emner I Page 2 av 13
3 2 OPPGAVE oppgave 1 Redegjør for figuren Skriv ditt svar her... BESVARELSE Denne figuren viser en oversikt over o2-opptaket under trening. Når man starter treningen så ser man at o2- opptaket øker betraktelig og brått i forhold til hva det er i hvile. Her ser man at grafen er markert med rødt og det står o2-deficit. Dette betyr at man bruker mer oksygen enn man har tilgjengelig i musklene. Når det ikke er tilstrekkelig med oksygen tilstede i musklene, og de ikke mottar nok så jobber de anaerobt(uten oksygen). I begynnelsen av anaerob energiomsetning forbrenner man CrP, altså kreatinfosfat(crp+adp->cr+atp). Ved denne energiomsetningen så tas fosfat gruppen som sitter sammen med kreatinet bort, og blir koblet sammen med ADP som er inne i cellen. Dermed dannes det ATP når ADP+P spaltes. Denne prosessen i begynnelsen av et anaerobt arbeid gir mye energi, men varer bare i noen minutter. Etter kreatinfosfat lagrene er tomme begynner man å spalte glykogen til melkesyre og ATP. Grunnen til at man i begynnelsen av et fysisk arbeid ikke får inn nok oksygen til musklene er at ventilasjonen og sirkulasjonen ikke øker raskt nok. Dermed pumpes det ikke store nok mengder blod ut til musklene, og det er ikke nok oksygen bundet til hemoglobinet siden verken hjerteslagene øker eller ventilasjonen. Men etter kroppen har vært i aktivitet en stund, så utjevner dette seg og man får inn nok o2 til musklene da ventilasjonen øker så man får mer o2 ned i lungene som er tilgjengelig når hjertet pumper mer og kraftigere for å pumpe ut nok blod. Dermed er det mye o2 som kan diffundere over og feste seg på hemoglobinet som kommer forbi i store mengder. Etter denne o2-deficit perioden så kommer man da inn i en steady state perioden. I denne perioden så er o2- opptaket like stort som forbruket, og musklene får tilstrekkelig med oksygen. Dermed jobber man aerobt, med tilstrekkelig oksygen tilstede. Her forbrennes glykogen og fett, og danner ATP. Vanligvis foretrekkes glykogen siden det har større lagre, og krever ikke like mye oksygen som det fett gjør. IDR101 1 Biologiske emner I Page 3 av 13
4 Når den fysiske aktiviteten avsluttes så ser man at det tar lang tid før oksygenopptaket kommer tilbake på hvilenivå. Dette handler en del om restutisjon etter endt treningsøkt, og man kan referere til dette som o2- gjeld. Dette er da oksygen som blir brukt til å bygge opp igjen kroppen, blant annet for å fylle opp igjen CrP lagrene i musklene og gi de tilstrekkelig med o2 så eventuell melkesyre kan spaltes bort. Samt at et fysisk arbeid bryter ned kroppen, og da trenger man å bygge opp igjen skadet vev og muskler etterpå. Dette er grunnen til at det på slutten av den grønne området står "end recovery", for da har kroppen restituert seg og har fylt opp igjen nødvendige lagre og reparert skadet vev. IDR101 1 Biologiske emner I Page 4 av 13
5 3 OPPGAVE Oppgave 2 Gi en oversikt over elektrontransportkjeden Skriv ditt svar her... BESVARELSE Elektrontransportkjeden er det siste leddet under aerob energiomsetning. Vi kan se på formelen for aerob energiomsetning ved bruk av glykogen: C6H12O6+6O2+32 ADP+32P-->6CO2+6H2O+32 ATP. Elektrontransportkjeden er det som skjer etter at glykogen spaltet til pyruvat via glykolysen eller fett har blitt spaltet til pyruvat via betaoksidasjon. Deretter har de vært gjennom krebs syklus hvor de ble strippet for H+ og det har kommet ut co2. Dermed sitter man igjen med NADH+ og hydrogen ioner, og disse sendes til mitrokondien der elektrontransporkjeden skjer. Mitrokondien er bygd opp med en ytre membran, en indre membran og innenfor så er det som kalles matrix. NADH+ sendes helt innerst i mitrokondien til matrix, mens H+ blir igjen mellom den ytre og indre membran. Her er det høy konsentrasjon av H+ siden det via en pumpe konstant blir pumpet ut hit. H+ prøver å komme inn i matrix pga. diffusjon da de vil fra høy til lav konsentrasjon. Men de kommer ikke gjennom membran, og kan ikke bruke pumpen siden den bare fungerer en vei. På den indre membran er det flere ulike strukturer sammen med H+ pumpen, og en av de er ATP-syntase. Dette er og en slags kanal som er på den indre membran og fører inn til matrix. Denne må H+ bruke for å komme seg inn i matrix, men den må aktiveres via elektroner. Så når elektronene "løper" på den indre membran så sendes H+ gjennom ATPsyntasen, og ATP-syntasen begynner å rotere inne i matrix. Denne rotasjonen gjør at ADP+P, som er inne i matrix, blir presset sammen og det skapes ATP. Samtidig så kommer oksygen inn i mitrokondien som har diffundert via blodet, og dermed skapes det H2O når oksygenet reagerer med hydrogenet inne i matrix. Kort oppsummert kan man si: 1. Det er høy konsentrasjon av H+ mellom ytre og indre membran, og det pumpes konstant ut flere mengder via en pumpe. 2. H+ vil inn i matrix pga. diffusjon, men kommer ikke gjennom membran. 3. På den indre membran så er det en "kanal" som kalles ATP-syntase, og når elektronene løper på indre membran så bruker H+ elektronene til å komme gjennom kanalen. 4. Når H+ går gjennom ATP-syntasen så begynner den å rotere, og ADP+P presses sammen og det skapes ATP. Oksygen kommer og inn, og reagerer med hydrogenet, og det dannes H2O. IDR101 1 Biologiske emner I Page 5 av 13
6 4 OPPGAVE Oppgave 3 Forklar følgende uttrykk: a) Kryssbro (tverrbro) b) Aksjonspotensiale c) Sprangvis ledning d) Hvilemembranpotensialet Erstatt denne teksten med din oppgavetekst... Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Kryssbro handler om koblingen som skjer mellom actin og myosinhodene under en muskelkontraksjon, når de kobles sammen og drar så kontraherer muskelen. Dette skjer ved bruk av ATP. Der ATP først må brukes for at myosinhodet skal feste seg på actinet, og dette utløser "nikke" bevegelsen som drar sarkomeren sammen. Altså myosinhodene drar actinet nærmere hverandre, så z-membranene også kommer nærmere hverandre. Deretter må enda et ATP til for at myosinhodet skal slippe actinet. For at en kobling i det hele tatt skal være mulig i utgangspunktet så må troponin flytte på tropomyosinet som dekker for bindingsstedene til myosinhodene på actinet. Dette skjer når troponin reagerer med Ca++. b) Aksjonspotensiale er et nervesignal, og oppstår når membranpotensialet i en nervecelle endres. En nervecelle består av en cellekropp kalt soma, som har utløpere som kalles dendritter. Videre så har den en utløper/hale kalt aksonet. Mellom soma og aksonet så er hilus, og på enden av aksonet ligger enden kalt butongen. Membranpotensialet kan gå fra å være ca. -70 mv på innsiden til å kunne bli helt depolarisert til å bli 30 mv. Dette skjer over en rekke mellomtrinn, der den kort fortalt blir først påvirket av en transmittersubstans som åpner de ligantstyrte kanalene rundt soma og dendrittene. Hvis det er en stimulerende synapse og det da er overtall av eksitatorisk postsynaptiskpotensiale (EPSP) så blir Na+ kanalene åpnet, og membranpotensialet endrer seg. Fra hilus og nedover aksonet er det spenningstsyrte kanaler som åpnes når soma er depolarisert til -55 mv som er fyringsterskelen. Da åpnes og disse kanalene og resten av nervecellen depolariseres. Når den når enden av cellen, i butongen så åpnes det flere kanaler, og da kan en transmittersubstans slippes ut fra vesiklene. Dermed kan denne cellen videre påvirke en annen celle. F.eks. en muskelcelle eller en annen nervecelle. Etter et aksjonspotensiale så går cellen inn i en absolutt refraktær periode, hvor det er umulig å stimulere til et nytt aksjonspotensiale. Mens etterpå går den inn i en relativ refraktær periode hvor det er mulig å stimulere den, men da er fyringsterkelen høyere enn tidligere og da må det et større irritament til for å påvirke cellen. IDR101 1 Biologiske emner I Page 6 av 13
7 c) Sprangvis ledning er når aksjonspotensialet hopper sprangivs nedover aksonet på en nervecelle, dette gjør at cellen depolariseres raskere. Denne sprangvise ledningen oppstår når aksonet er myelinisert, det vil si at det er et lag med fett og proteiner på aksonet som har små mellomrom mellom seg. Det er spesielle gliaceller som kalles rawschanske celler som produseres dette myelinet, som er en type bindevev. Siden myelinet er i veien, så må aksjonspotensialet hoppe på de små innsnøringene som er mellom myelinet kalt ranvierske innsnøringer. Hvis ikke myelinet er der så går aksjonspotensialet saktere, siden den da må depolarisere cellen bit for bit. Noe annet som gjør at aksjonspotensialet går raskere er temperaturen og tykkelsen på aksonet. d) Hvilemembranpotensiale er ladningen av en nervecelle sin membran i hvile. Da er den i homeostase, at det er en konstant indre miljø. I hvile ligger membranpotensialet på ca. -70 mv, og når man snakker om membranpotensialet ser man bare på ladningene rett utenfor og rett innenfor membranen. Hvilemembranpotensialet oppstår siden det er ulik konsentrasjon av ulike stoffer på innsiden og utsiden av membran. F.eks. på innsiden er det høy konsentrasjon av k+, mens det på utsiden er lav konsentrasjon av denne, men høy konsentrasjon av Na+ og Ca++. Hvilemembranpotensialet bevares av aktiv transport som f.eks. natrium-kalium pumpa, som alltid pumper 3 Na+ ut, og 2 k+ inn. Denne må være tilstede siden det hele tiden er diffusjon av ulike typer over cellemembran, siden den prøver å utlikne konsentrasjonen. IDR101 1 Biologiske emner I Page 7 av 13
8 5 OPPGAVE Oppgave 4 Redegjør for eksitasjon-kontraksjons koblingen Skriv ditt svar her... BESVARELSE Eksitasjons-kontraksjons koblingen handler om hvordan et nervesignal kan føre til en muskelkontraksjon. Først og fremst så oppstår et aksjonspotensialet i en nervecelle som forklart i oppgave 3a. Når aksjonspotensialet har gått nedover hele aksonet og nådd butongen, så åpnes de spenningstyrte ca++ kanalene. Dermed så kommer det store mengder ca++ inn i butongen siden det er høy konsentrasjon av dette ekstracellulært, og inne i butongen så ligger det vesikler. Vesikler er små blærer som inneholder transmittersubstans(signalmolekyl). Når ca++ kommer inn og de reagerer med vesiklene så de åpnes og tømmer seg for transmittersubstansen. Siden dette er en kobling mellom nervecelle og muskelcelle så er det acetylkolin som er transmittersubstansen. Den går ut i synapsekløften som er et mellomrom mellom to celler, den går da ut av den presynaptisk membran(nervecellen) og over til reseptorene som sitter på den postsynaptiske membran(muskelcellen). Det som videre avgjør om det blir en muskelkontraksjon eller ikke avhenger av om det er en stimulerende eller hemmende synapse. Hvis det er en stimulerende synapse så er det overtall av eksitatorisk postsynaptiskpotensialer(epsp) og det er Na+ kanalene som åpnes og aksjonspotensialet blir videreført. Derimot hvis det er en hemmende synapse, og det er overtall av inhibitorisk postsynaptiskpotensiale(ipsp), så er det k+ kanalene som åpnes og aksjonspotensialet blir ikke videreført. Det som og er med å avgjør om det er en hemmende eller stimulerende synapse er hva slags type transmittersubstans som slippes ut, og reseptorene som sitter på den postsynaptiske membran. Hvis vi antar at det er overtall av EPSP og det er Na+ kanalene som åpnes når acetylkolin fester seg på reseptorene så blir muskelcellen depolarisert når Na+ strømmer inn i cella. Membran på en muskelcelle kalles sarcolemma, og på sarcolemma er det flere rør som går inn i muskelcellen kalt t-rør. T-rørene går under kategorien ekstracellulært, og er da ved hvile positiv som det utsiden av en celle ellers. Men når cellen depolariseres og blir positiv på innsiden pga. strømmen av Na+ inn, så blir utsiden negativ. Dette brer seg bort til r-røret og nedover i det. Dermed blir t-røret negativt inni og det fører ned til det sarcoplasmatiske reticulum som er inne i muskelcellen. Det sarcoplamatiske reticulum inneholder store mengder ca++, og når ladningen blir negativ rundt så åpnes den. IDR101 1 Biologiske emner I Page 8 av 13
9 Dette frigjør store mengder med ca++, og det sendes ned til sarkomeren hvor actinet og myosinet er. Videre skjer kryssbroforbindelsen som forklart tidligere, og det er her ca++ kommer fra som fester seg på troponin som gjør at tropomyosinet flytter seg fra bindingstedet. Dermed oppstår en kontraksjon i en muskel. IDR101 1 Biologiske emner I Page 9 av 13
10 6 OPPGAVE Oppgave 5 1. Du skal veilede en gruppe unge utholdehetsutøvere som trenger kostholdsoptimalisering. Fokuset ditt i den første veiledningssamtalen er karbohydrater. Forklar a) hvorfor karbohydrater er viktig for en som trener mye, b) Hva som menes med glykogenlager og c) Oppgi varierte kilder til karbohydrater (hva utøverne bør spise). Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Karbohydrater er en veldig viktig for de som trener mye, og spesielt for de som driver med utholdenhetsidretter. Grunnen til dette er at det er bra å hente mesteparten av energiomsetningen ved å forbrenne karbohydrater via glykogen. Dette gjelder hovedsaklig aerob energiomsetning. Hvis vi antar at dette gjelder mer langdistanse løp der det jobbes aerobt største delen av løpet, så er det fordel å hente mest mulig energi fra glykogen. For aerob forbrenning av glykogen skjer via glykolyse der det brytes ned til pyruvat og det videre sendes inn i krebs syklus før den gjennomgår elektrontransporten lett forklart. Det som er bra med å bruke karbohydrater kontra fett er at fett trenger mye mer oksygen for å gjennomføre spaltingen, noe som da går utover intensiteten man kan holde under en økt. Siden man henter mye av energien gjennom å forbrenne karbohydrater så er det viktig å ha store glykogenlagre, disse fylles opp ved å spise nok karbohydrater. For hvis man har tømt de og de ikke fylles på, så klarer man ikke prestere like bra neste gang man trener. Dermed er det viktig å fylle på med karbohydrater etter trening, ha gjerne et raskt restitusjonsmåltid rett etter økten og heller hovedmåltid ca en time etterpå. Før trening er det viktig å spise et større måltid 2-3 timer før, og ha fokus på karbohydrater. Glykogenlagrene er og større enn fettlagrene, så dermed lønner det seg også å heller ha mye karbohydrater i kostholdet enn fett. Siden kosthold også påvirker hvem av de du forbrenner. Ved lengre utholdenhetstrening så er det vist at man når utmattelse tidligere ved høy fettsdiett enn det man gjør ved høy karbodiett. Dette kommer da av at man bruker opp fettlagrene tidligere enn glykogenlagrene, siden glykogenlagrene er mye større. Hva man forbrenner vises via RQ, hvis man forbrenner fett er den på 0,7 mens hvis man forbrenner karbo er den på 1. RQ ligger vanligvis på mellom 0,7 og 1 siden man ofte bruker begge deler. Det er også lurt å velg mat med lav glykemisk indeks som da er langsomme karbohydrater som grov brød. Dette gir en langsommere utskillese av karbohydrater. Hvis det er rett før/under konkurranse så kan man IDR101 1 Biologiske emner I Page 10 av 13
11 gjerne spise noe med høy glykemisk indeks som er raske karbohydrater som øker blodsukkeret og skiller raskt ut karbohydrater. b) Glykogenlagre er depoter med glykogen i kroppen, karbohydrater blir lagret som glykogen. Hvis man har store glykogenlagre så har man mer å gå på under konkurranse. Disse lagrene finnes i leveren, men hovedsaklig i musklene. Som nevnt over er det lurt å ha mye karbohydrater i kostholdet for at man skal kunne fylle opp lagrene helt så man har mye å gå på, og for å prestere best mulig. Hvis man bruker opp lagrene så kan det gå utover glukosekonsentrasjonen i blodet, noe som påvirker sentral nervesystemet. Noe som kan føre til kvalme, tretthet og dårlig muskel koordinasjon. c) For å få i seg nok karbohydrater er det viktig å spise variert. Gode kilder til karbohydrater er brød, kornvarer, ris og pasta. Spis gjerne fullkorn siden dette er mer langsomme karbohydrater med lav glykemisk indeks, noe som gjør at de skilles saktere ut. Eksempel på måltider: Frokost - brødskiver med ost og et glass melk. Eller havregrøt. Lunsj - Brød, eventuelt banan og youghurt ved siden av gjerne med musli oppi. Nøtter er veldig fint som mellommåltider, og gir mye energi. Eventuelt som restutisjonsmåltid så kan man ha en sportsbar med høyt innhold av karbohydrater. Middag - Bruk gjerne tallerkenmodellen, og ha karbohydrater på halvparten av den som er anbefalt for utholdenhetsutøvere. Gjerne kjøtt(kylling, fisk o.l.) sammen med grønnsaker og poteter,ris eller pasta. Kveldsmat - Brødskiver, eventuelt skyr eller youghurt. IDR101 1 Biologiske emner I Page 11 av 13
12 7 OPPGAVE Oppgave 6 a) Definer begrepene «fysisk aktivitet», «fysisk form» og «helse», b) Gjør kort rede for Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet for voksne. Erstatt denne teksten med din oppgavetekst... Erstatt denne teksten med din oppgavetekst... Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Fysisk aktivitet - Enhver bevegelse av skjelettmuskulaturen som gir energiomsetning over det den er i hvile. Kan være å gå en tur, trening, husarbeid, leke, jobb o.l. Trening er en type fysisk aktivitet, men all fysisk aktivitet er ikke trening. Fysisk form - Ting du får av trening, kan være å få bedre utholdenhet, styrke, bevegelighet, koordinasjon m.m. Fysisk aktivitet kan føre til fysisk form, men må ikke det, skjer hovedsaklig ved målrettet og gjentatt trening. Helse - Helse kan defineres på mange ulike plan, det er psykisk helse, fysisk helse osv. Handler ikke bare om å være i god fysisk form, men og om å ha det bra psykisk(deg selv), sosialt(jobb), relasjoner(familie, venner) o.l. Selv om man er i god fysisk form er det ikke sikkert at man har god helse, mange andre variabler som spiller inn. b) Helsedirektorates anbefalinger for fysisk aktivitet for voksne er 30 min om dagen. De har lenge drevet med kampanjen "dine 30" som handler om at alle skal være i fysisk aktivitet minst 30 min hver dag. Disse 30 minuttene trenger ikke være hard fysisk trening, men bare så man får opp pulsen litt og økt energiomsetning. Kan bare være å gå en rolig tur, liten styrkeøkt, lek med barn osv. Viktig å gjøre noe man syntes er gøy for å holde seg motivert, gjerne noe som inkluderer venner da dette også er sosialt og skaper gode relasjoner. Det er ikke mer enn 30 minutter, og man kan gjerne starte i det små. F.eks. bare minutter først og heller øke senere. IDR101 1 Biologiske emner I Page 12 av 13
13 Seksjon 2 IDR101 1 Biologiske emner I Page 13 av 13
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
IDR101 1 Biologiske emner I Kandidat 4516 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave
Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
NHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
Idrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
NHB100 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave
Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,
IDR130 1 Personlig trener / Treningsveileder 2
KANDIDAT 8352 PRØVE IDR130 1 Personlig trener / Treningsveileder 2 Emnekode IDR130 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.11.2017 09:00 Sluttid 15.11.2017 11:00 Sensurfrist 06.12.2017 01:00 PDF opprettet
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6756 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
IDR108 1 Treningslære og fysiologi
IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave
Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære
IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside IDR110 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1: Volleyball Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2: Dans Skriveoppgave
NO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
Effektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
Flervalgsoppgaver: celleånding
Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Dyreceller. - oppbygning. - celleånding
Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller
KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon
KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM112 24/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum KOM112 1 Mellommenneskelig
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
SV Samfunnsvitenskapelige emner
SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave
Sandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff
Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye
egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)
Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi
BIOS 2 Biologi
BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
NV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
ORG214 1 Endringsledelse
ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum
IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6755 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-149 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-149, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell
SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,
JU Forvaltningsrett
JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler
JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum JU-404 / JU-405, del 1 Dokument Ikke vurdert 2 JU-404
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:
INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn
Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn AGENDA Hvilken rolle spiller klubben? TRENEREN Måltidsrytme Mat før - under - etter trening, og i forbindelse med cup Viktigheten
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,
Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.
Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.
Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem
SY Grunnleggende sykepleie
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
ORG109 1 Organisasjonsteori
ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr
Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og
SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen
På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING
FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
BIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
ERNÆRINGSTIPS. under Oslo Maraton. maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge
ERNÆRINGSTIPS under Oslo Maraton Følg oss på maximnorge, og merk dine bilder med #maximchallenge VIKTIG MED PÅFYLL Under store utholdenhetsprøver er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med væske,
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
Mat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
ELIXIA Convention 2009
Vektreduksjon og fettforbrenning Hvordan beholde muskler og forbrenne fett! Hvorfor dette emnet? Fordi deltakerne på gruppetimer har dette som mål Fordi PT-kundene har dette som mål Fordi vi selv har dette
Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007
Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg
Velg sunnere på idrettsarenaen
Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler
Kondisjons- og utholdenhetstrening
Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt
PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder
PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14
Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator
Eksamensdato og -tid: 8. mai 2018, kl til 15.00, 6 timer
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode: LIDR10411 Emnenavn: Anatomi/fysiologi/idrettsskader Eksamensdato og -tid: 8. mai 2018, kl. 9.00 til 15.00, 6 timer Fagansvarlig: Ole Sveen, Knut Egil Hanssen Tillatte
Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014
Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter
Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag
Sportsernæring På MENYEN i dag Utdypende sportsernæring Væskebalanse Glykogenlagre Restitusjon: -mat i hverdagen Nedkjøling Kroppen vil alltid prøve å holde kroppstemperaturen rundt 37⁰C. Nårman er fysisk
SO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis
SO-103 1 Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SO-103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SO-103, oppgave
Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
ERN111 1 Matvarekunnskap Kandidat-ID: 4015 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ERN111 Generell Informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave
SPIS SMART VEKST OG UTVIKLING. Utviklingstrappa SUNN IDRETTS MÅL: Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett. Hva skaper en god utøver?
Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett SPIS SMART Sunn Idrett SUNN IDRETTS MÅL: Være trygg på hvilke råd som er riktig innen idrettsernæring. Vite hva slags mat som kreves for å tåle mye trening. Være selvstendig
Skjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU
Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat
IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL
IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE gjøre rede for hva som er et sunt kosthold gjøre rede for den betydningen et variert kosthold og tilfredsstillende væsketilførsel