SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv

Transkript

1 SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 (20 %) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Emnekode SV-136 Vurderingsform SV-136 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :48 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 7 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside SV mai 2016 Emnekode: SV-136 Emnenavn: Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Dato: 24. mai Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Oppgave 1 teller 40%, oppgave 2 teller 40% og oppgave 3 teller 20%. LYKKE TIL! Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Nei Ja SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Page 2 av 7

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 (40 %) Beskriv hvordan man i motiverende intervju betrakter motstand og forklar hvordan du som veileder kan håndtere ulik form for motstand i en samtale, samt arbeide for å styrke brukers endringsmotivasjon. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Når en pasient kommer inn til en behandling er det ikke uvanlig at han/hun har motstand mot endring (og/ eller behandling/hjelper). En endring i livet er ganske personlig og folk har mange følelser knyttet til atferden sin og det å endre den. Motstand er når noe står i veien for å komme seg videre. I behandlingssituasjoner opplever man ofte motstand som at endringsprosessen stopper om, at pasient viser negative holdninger til endring og argumenter for positive sider ved sin nåværende atferd - "motstand mot endring". Pasienten kan ha kommet inn til behandling med en negativ holdning til endring helt fra begynnelse, eller den kan komme underveis i endringsprosessen. De blir kanskje fort irriterte og lei, og trekker seg litt unna. De blir beskyttende overfor seg selv. Men, pasient kan også oppleve motstand fra hjelperen. Han kan føle at hjelperen ikke forstår han, går for fort frem eller snakker om ting som ikke er relevante for saken. Motstand kan være et tegn til hjelper om at han er på feil spor og må endre måten han snakker med pasienten på eller hva det snakkes om. Hjelpere kan komme til å reagere på motstanden med argumentasjoner og begynner og diskutere med pasient. Dette fører bar til mer motstand. I MI møter man ikke pasient på en slik måte. Man møter motstand med Aksept (for at pasient er som han er) Respekt (for at pasient viser motstand) Forståelse (for at motstand er vanlig i behandlingssammenheng) Hvis vi møter motstand i MI med respekt og empati vil pasient føle seg forstått og sett, noe som kan være viktig for å unngå mer motstand. Ved å stille åpne spørsmål, reflektere, oppsummere og vise at klientens tanker og meninger er viktige, har man stor sjans for å forebygge motstand. Man må vise til klienten at man kan føle motstand mot endring og motivasjon for endring på samme tid (ambivalens). Vi har to typer motstand: Relasjonsmotstand som viser til forholdet mellom pasient og hjelper. "Problematferden" skyves i bakgrunnen. Her er det viktig å komme tilbake på sporet igjen, til det samtalen egentlig handler om, som er SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Page 3 av 7

4 klientens endring. Begynner eks. klient å sette spørsmål ved hjelperens kompetanse eller hans rett til å hjelpe, kan hjelperen si ifra om at samtalen "ikke handler meg...", men på en rolig og respektfull måte. Saksmotstand som viser til selve "problematferden". Argumenterer for status quo. Her må ikke hjelper begynne å argumenter for det positive med endring og skape diskusjon av dette. Han/hun må vise forståelse for klienten og prøve å få til endringssnakk ved å utforske motstanden. Ambivalensutforskning kan være nyttig her. Da ser man på de positive og negative sidene ved atferden og endring. Dette gjør at klienten får et tydelig bilde av de positve og negative, og hvis de positive sidene ved endring og negative sidene ved atferden veier mest, kan det være håp om edring. (hjelper må be om lov om dette, slik at klient føler seg sett og som en del av "sjefen" i samtalen - klientsentrert). Motstand er ikke noe som skal overses eller prøves å unngå. "Rulle med motstand" - hjelper viser respekt, forståelse, empati og viser at dette er viktig å snakke om. SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Page 4 av 7

5 3 OPPGAVE Oppgave 2 (40%) Gjør rede for begrepet didaktikk? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Didaktikk er en del av pedagogikken og jeg vil derfor se litt på dette først. Pedagogikk er enkelt forklart læren om det å undervise og oppdragelse (klassisk forståelse). Læren om å lære. Pedagogikk er et sammensatt begrep (sosiologi, historie, psykolgi, filosofi) og består av ulike deldisipliner (etikk, historie/skolehistorie, filosofi, sosiologi, sosianlantropologi, psykologi...). Didaktikk blir sett på som sentreringspunktet for pedagogikkens ulike disipliner. Didaktikk er "læren om undervisning" - hvordan undervise - hvordan planlegge undervisning og læring. Når en skal bidra til at noen skal lære er det en rekke overveielser som finner sted og det er dette som er didaktikken. Det handler om planlegging, gjennomføring, vurdering og analyse av undervisningen/ læringssituasjonen (den didaktiske virksomheten) En snever forståelse av didaktikk er didaktikkens HVA. Hva skal det undervises i, hva er målet, hva skal læres? En videre forståelse av didaktikken ser også på metoder og form, ikke bare innholdet. Didaktikkens HVA, HVORDAN og HVORFOR. Hva skal det undervises i (innholdet, mål), hvordan skal det undervises (ulike aktiviteter) og hvorfor skal det undervises i dette (hvorfor skal de lære dette). "den didaktiske relasjonsmodellen" er et verktøy som kan brukes til hjelp når en planlegger undervisning. Den tar for seg viktige sider ved undervisningen som alle betyr like noe undervisningen - det er et dynamisk forhold mellom alle punktene (ingen kommer først eller sist) Læreforutsetninger - de som skal lære kommer med ulike forutsetninger til undervisningen. De har ulik bakgrunn, kultur, personlighet, kompetanse osv. Det kan være nødvendig at læreren setter seg inn i elevers ulike læringsforutsetninger for å forstå at alle elevene er forskjellige og lærer ulikt. Læringsaktiviteter - hvordan skal elvene lære innholdet? Varierte aktiviteter i undervisning vil være av stor betydning for motivasjon for læring. Sitter man inne hele dagen å hører på læreren hele dagen kan det bli kjedelig og ensidig. Aktivitene vil variere fra fag til fag, og ulike fag krever ulike aktiviteter. Eks. i naturfagtimen kan man ut i skogen, men dette passer nok ikke godt inn i en mattematikktime. Mål - hva er målet med undervisningen? Det er f.eks. kompetansemål. Har man klare mål for unervisningen, og elevene forstår dem, vet elevene hva de skal lære og motivasjonen kan økes. Man kan ha mål for en undervisningsøkt eller et helt år/halvår. Hovedmålet med undervisningen bær være at elevene faktisk lærer noe, ikke bare å komme seg gjennom kapittel 3 i historieboka...har da eleven lært noe? SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Page 5 av 7

6 Innhold - hva skal undervisningen inneholde? Man lager ofte innholdet i undervisningen ut ifra målene (mål og innhold to sider av samme sak). Man kan ikke undervise i noe hvis det ikke undervisningen har noen innhold eller mening. Vurdering - hva kan elevene? Man kan vurdere underveis i undervisningen (underveisvurdering, vurdering for læring) eller når undervisningsopplegget er slutt (sluttvurdering, vurdering av læring) Rammefaktorer - det som begrenser og miliggjør undervisninen. Rammer fra mydigheten (eks. læreplaner, formelle rammefaktorer), tid, sted, utstyr (uformelle faktorer). Læreren er også en viktig rammefaktor - hvilke kompetanse han har, kreativitet, holdning o.l vil har betydning for elevers opplevelse av læring. Også hvordan lærer tolke rammefaktorene. Vi har generell didaktikk og yrkes- og fagdidaktikk (som går mer inn på de enkelte fag). To grunnsyn innen didaktik (læring) - tradisjonalistisk tenkning (Platon, Aristoteles - eleven skal formes og fylles med kunnskap, disiplin, høre på læreren...) og progressivistisk tenkning (Rosseau - eleven i sentrum, tanker viktig for læring, velge innoldet selv, læreren mer veileder...) Disse to tankegangene flyter litt i hverandre i dagens undervisning. Vi finner ikke ekstreme på den ene eller andre siden. "Den didaktiste trekanten" viser til tre forhold som er viktige i undervisningen Forholdet mellom lærer og elev (kommunikasjonspedagogikk), forholdet mellom elev og innhold (erfaringspedagogikk) og forholdet mellom lærer og innhold (overføring av kunnskap). Hvilken av disse forholdene man legger vekt på i undervisningen er opp til læreren og hva det er som skal læres. Lærere har ulike syn på disse og vektlegger de ulikt. SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Page 6 av 7

7 4 OPPGAVE Oppgave 3 (20 %) I kapittelet «Den menneskelige dimensjonen av entreprenørskap» av Andreas Aase, presenteres fire roller som bør være tilstede i en hver gruppe eller organisasjon. Beskriv de fire rollene og gi eksempler på hvordan du kan benytte kunnskap om disse rollene i en gruppe eller organisasjon. Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. Produsent (får ting gjort, liker rutiner, produktiv) 2. Administrator (setter ting i gang, er nesten som en leder, systematisk, ) 3. Entreprenør (er kreativ, tenker nytt, nyskapende, finner informasjon, utfordrer gamle metoder å tenke på) (den som skaper stemning, sørger for godt samarbeid mellom arbeiderne i gruppen, skape motivasjon (motiverer) Det kan være vanskelig å sette seg selv inn i kun èn av rollen, fordi man ofte kan kjenne seg litt igjen i to eller tre, eller kanskje alle. Det er også vanskelig å bli satt i en rolle med tanke på at man KUN kan bli sett på som den rollen man får ("Siden du har den rollen, kan ikke du gjøre dette"). Det handler om et samarbeid, og hver rolle må få lik plass i gruppa. Positivt er at de i gruppen kan finne en rolle de passer best i eller er føler seg god på. Det kan være en enkel måte å dele oppgaver på og fordelt ansvar. Ved inndeling av disse rollene får man også variasjon i gruppen. Hvis alle har en rolle i gruppen, blir det et mer dynamisk forhold - ulik kompetanse, ulike personligheter, de kan utfylle hverandre o.l. Det den ene ikke kan, kan kanskje den andre. Hvis vi f.eks. har en gruppe med bare produsenter kan det bli for ensidig og man har eks. ingen entreprenør som tenker nytt og er den kreative, og heller ingen som holder stemningen oppe og motiverer. Man har en gruppe av personer som er opptatt av å få ting gjort, men man trenger også den som skaper stemning, den som tenker nyskapende og den som setter ting i gang og har oversikt. Alle får på en måte det samme ansvaret og da er det andre viktige oppgaver som blir ugjort, fordi man ikke har kunnskap nok om dette. Man får også sjansen til å jobbe med nye mennesker med annen kompetanse enn en selv, og man får utfordret seg selv. Hver enkelt person får vist frem sine kunnskaper. SV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Page 7 av 7