REL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk

Transkript

1 KANDIDAT 3506 PRØVE REL113 1 Etikk, filosofi og fagdidatikk Emnekode REL113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :05 Opprettet av Digital Eksamen 1/5

2 1 Generell informasjon REL Emnekode: REL113 Emnenavn: Etikk, filosofi og fagdidaktikk Dato: Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Læreplan for kunnskapsløftet og læreplanen for KRLE-faget Merknader: Kandidaten skal besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2. Begge deloppgavene under hver oppgave må være bestått for at eksamenen i sin helhet skal kunne beståes Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Eksamensoppgave REL OPPGAVE 1 a. En lærer ser at en jente på 7. trinn er engstelig og sliten i timene. Hun er ukonsentrert og bruker mye tøy til å dekke seg til. Læreren har mistanke om at jenta blir slått hjemme. Gi en etisk analyse av dette caset, og svar på følgende spørsmål: «Hva bør læreren gjøre?» b. Et av KRLE- planens kompetansemål etter 7. trinn er: «at eleven skal kunne samtale om etikk i forbindelse med forholdet mellom generasjonene». Gjør rede for hvordan du ville undervist om dette for elever på 7. trinn. OPPGAVE 2 a. Gjør rede for vurdering i KRLE-faget og drøft eventuelle utfordringer med vurdering i KRLE. b. Gi en oversikt over historien til religionsundervisningen i norsk grunnskole. Legg mest vekt på tiden etter Skriv ditt svar her... Oppgave 2 a) I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for vurdering i KRLE-faget. Videre skal jeg drøfte ulike utfordringer med vurdering i faget. I KRLE-faget skal man vurdere både kunnskap, ferdigheter og holdninger hos elevene. Dette kan gjøres på ulike måter. Man kan foreta underveisvurderinger og sluttvurderinger, formative og summative vurderinger, og vi skal nå se nærmere på hvordan dette gjøres innen dette faget. 2/5

3 Noe som er veldig viktig med tanke på vurdering er at elevene skal være kjent med hvilke vurderingskriterier som ligger til grunn. Elevene skal være kjent med hvilke mål de skal oppnå, og hva som forventes for de ulike måloppnåelsene og karakterene. Det kan ofte være lærerikt at elevene selv er med på å sette vurderingskriteriene. Vurdering av læring (summativ) vil si at man vurderer elevenes ferdige arbeid. Dette kan være for eksempel en prøve eller en eksamen. Skriftlige prøver er vanlige å bruke etter hvert endt kapittel. Da får elevene en tilbakemelding og karakter (på ungdomstrinnet). Dette er en måte man enkelt får testen kunnskapen til elevene på, hva de husker fra timene og hvor godt de har lest. Kunnskap er det som er lettest å måle elevene i, men holdninger er det som er det vanskeligste. Den avsluttende karakteren eleven får på karakterkortet er en sluttvurdering. Dette skal ikke være et gjennomsnitt av prøver eleven har hatt gjennom året, men skal vise til det nivået eleven er på på dette tidspunktet. Sluttvurdering i KRLE etter 10. årstrinn er at elevene skal ha én standpunktkarakter, og de kan trekkes ut til muntlig eksamen (blir utarbeidet og sensurert lokalt). Vurdering for læring (formativ) vil si at man bruker vurdering for at elevene skal lære av dette. Da er det viktig at lærer kommer med gode tilbakemeldinger som er med på å gjøre at elevene lærer mer av dette, og ikke bare ser en karakter og kaster prøven i søpla. John Hattie sier at man skal stille eleven noen spørsmål for å fremme læring. Man skal spørre eleven om hva han/hun har lært, hvordan han/hun har nådd dette målet, og hvordan man så skal gå videre for å lære mer. Formativ vurdering/underveisvurdering kan være framovermelding ette en endt oppgave eller presentasjon, en fagsamtale m.m. Det er ikke sikkert KRLE-læreren har tid til å snakke med alle elevene i noe særlig grad, men elevene har rett på samtale med kontaktlærer minst en gang hvert semester, og her kan man få noen tilbakemeldinger om hvordan man ligger an i de ulike fagene. Vurdering som læring (formativ) går ut på at elevene skal vurdere selv for selv å lære. Dette kan være å vurdere eget arbeid eller å vurdere hverandre (kameratvurdering). Elevene kan for eksempel skrive et forventningsskjema, og så skrive om hva de kan, hva de forventer å lære, og slik gjøres oppmerksomme på egen læring. De skal være kjent med hva som skal læres, og slik kan de følge med på hva de lærer og hva de trenger å lære mer om. Etter en oppgave eller prøve kan de dermed se på vurderingskriteriene igjen og vurdere seg selv (for eksempel før læreren gjør det). De kan også vurdere hverandre. For eksempel under muntlige presentasjoner kan elevene sitte med vurderingsark foran seg der de fyller ut hva slags måloppnåelse elevene har på de ulike momentene. Man kan også benytte seg av å gi elevene i oppgave å gi hverandre "two stars and a wish", som vil si at de sier til hverandre to ting de syntes var bra, og et ønske om noe man kan bli bedre på. Når man skal vurdere elevene er det viktig at dette blir gjort ut fra læreplanen og kompetansemålene. Disse brytes så ned til læringsmål som læreren setter for elevene. Noe som er veldig viktig er å se på verbene i læreplanen. Hva er det egentlig elevene skal lære? I kompetansemålene om jødisk kunst ser for eksempel verbene slik ut: etter 4. årstrinn: gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen, etter 7. årstrinn: presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen, og etter 10. årstrinn: beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen. Vi ser altså klar forskjell mellom å presentere (7. årstrinn) og det å beskrive og reflektere (10. trinn). Sistnevnte er på et høyere nivå, og da er det viktig at læreren vet å skille verbene fra hverandre og hvordan man skal vurdere om elevene har oppnådd dette. Blooms taksonomi viser denne læringkurven man skal ha. Man starter på et nivå, også skal man bygge seg opp kunnskaper og ferdigheter på denne stigen. Nederst på stigen er for eksempel å reprodusere kunnskap, videre oppover skal man benytte kunnskapen, og enda høyere vil være å reflektere over denne kunnskapen. Det må da vurderes hvor elevene befinner seg på denne stigen. Både kunnskaper og ferdigheter må vurderes her. Og en måte man kan bruke for å bygge opp denne kunnskapen til elevene kan være å sette dem på en slik stige ved først å gi dem en oppgave der de skal tenke alene, videre skal de snakke om dette to og to, videre snakke sammen i en gruppe og til slutt alene ta stilling og snakke for seg. Det er en del utfordringer som kan komme med vurdering i KRLE-faget. For det første er KRLE-faget et meget lite fag. Det vil dermed bli vanskelig å få full kontroll på hvordan alle elevene gjør det i akkurat dette faget fordi det er såpass liten tid til å danne seg inntrykk. Hvis man da også har en klasse i bare KRLE-blir det vanskeligere å bli kjent med elevene og skape gode relasjoner på så få timer. KRLE er et muntlig fag, og dermed skal læreren også vurdere elevene muntlig. Dette kan også være en utfordring. Muntlig aktivitet er vanskelig i vurdere, og ofte blir muntlig aktivitet generelt vurdert som bra, men man må også huske å vurdere kvaliteten på det som blir sagt. Dette kan være lett å miste, i og med at læreren kan være glad til bare elevene deltar. Dette kan igjen virke urettferdig for de elevene som ikke deltar muntlig, men som egentlig kan mer. Det finnes mange stille elever som sitter inne med mye kunnskap, og at den muntlige aktiviteten skal telle mye kan da bli vanskelig for disse. Da gjelder det for læreren å finne måter å likevel klare dette på. Kanskje må man ha noen ekstra samtaler med disse elevene i litt mindre omgivelser. Eller egne samtaler med læreren slik at også disse kan få vist muntlig aktivitet. 3/5

4 En annen utfordring med vurdering i dette faget kan være fritaksordningen. Noen elever kan få fritak fra ulike ting, og det kan da bli vanskelig å vurdere alt (igjen med tanke på at faget er så lite). Hvis elevene skal på ekskursjon eller annet der noen har fått fritak, er dette fortsatt skoletid hvor elevene vurderes, og de som da har fått fritak får man ikke dette vurderingsgrunnlaget på. Da må alternative opplegg til. En annen utfordring er som nevnt at elevene skal vurderes i kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Holdninger er vanskelig å vurdere elevene i, og noen lærere er redde for dette og holder seg kanskje litt unnda det punktet. Det er vanskelig å vurdere alle elevene sine holdninger, selv om man kanskje har noen inntrykk av noen elever her og der. Man kan da spørre seg om en elev skal kunne få karakteren 6 på karakterkortet dersom han/hun hele året har vist dårlige holdninger, selv om han/hun bare har fått 6ere på prøver og oppgaver. I tråd med at holdningene også skal vurderes, vil ikke denne eleven kunne oppnå fullstendig toppkarakter dersom læreren har god grunn til å si at holdningene til denne eleven ikke når toppkarakternivå. Siden holdninger skal vurderes, er det også viktig at dette snakkes om og jobbes med gjennom året, og som med andre vurderingskriterier; at dette også er kjent for elevene. Det er også viktig at alle de grunnleggende ferdighetene blir brukt gjennom året, og de er integrert i kompetansemålene. Det kan være en utfordring å nå gjennom alt, og få brukt dette, og så å vurdere elevene. Dette kommer igjen inn på at faget er så lite at man skal over mye på kort tid. Dette kan sies å være en overliggende utfordring knyttet til vurdering KRLE-faget, selv om vi også har sett at det finnes andre utfordringer som særlig er knyttet til dette faget. Men da er det viktig at læreren er klar over disse utfordringene, og forberedt på dette, og skaper seg strategier for å vurdere elevene på best mulig måte. b) KRLE-faget vi har i dag har vært gjennom mange endringer opp gjennom historien, og det er ulike grunner til at faget har blitt slik som det har blitt. I denne oppgaven skal jeg gi en oversikt over historien til religionsundervisningen i norsk grunnskole. Dette vil jeg så gjøre med å legge mest vekt på tiden som kommer etter I 1736 begynte konfirmasjonsundervisningen for ungdom. Videre i 1739 begynte skoleordningen. Før dette, på 1500-tallet, var det likevel noe opplæring og man brukte Martin Luthers lille katekisme. Men etter 1739 var også undervisningen i kristendom, og den var i utgangspunktet med tanke på konfirmasjonsundervisningen. På konfirmasjonsdagen var det slik at man måtte bestå, og man måtte kunne bestemte ting utenat og svare for seg. Senere kom ulike normalplaner og mønsterplaner for skolen (M39, M74 osv.), og kristendom var et fag med bare kristendomsundervisning, og det ble til at man kunne velge å ha livssynsfag. Undervisning om andre religioner befant seg da under fagene samfunnsfag og O-fag. I 1997 kom KRL-faget. K-en sto for kristendom, R-en for religion og L-en for livssyn. Det var nå blitt 10-årig grunnskole (tidligere 9-årig), og KRL-faget fikk sin plass. I 2002 ble KRL-faget og innholdet i undervisningen inndelt slik at kristendom skulle ha 55 prosent av undervisningen, andre religioner skulle ha 25 prosent og etikk og filosofi skulle ha 20 prosent. I 2005 tyvstartet KRL-faget på læreplanen som kom året etter (Kunnskapsløftet 06), og noen fritaksordinger ble satt. Det kom altså en ny plan men nye kompetansemål. Grunnleggende ferdigheter viktig. Prosentfordelingen var ikke mer. Undervisningen skulle behandles kvalitativt likt, men ikke kvantitativ likt. I 2007 falt en dom på Norge for brudd på mennesrettighetserklæringen. Det var sendt inn klage (dette var noen år før) på grunnlag av fordeling og fritaksordninger som gjaldt KRL-faget, og for brudd på formålsparagrafen. Klagen mente at også humanisme burde trekkes inn her. Dette kom gjennom, og dommen falt. I 2008 (trådte helt i kraft i 2009) fikk faget navnet RLE, og prosentfordelingen fantes ikke mer. Det var også viktig at alle religionene og livssynene ble behandlet kvalitativt likt. I 2015 skiftet RLE-faget navn til KRLE. Nå var altså K-en (kristendom) tatt med igjen, og kristendom skulle nå ha omtrent halvparten av undervisningen. Dette er den eneste regelen for undervisningen, og det er da opp til læreren å avgjøre hvordan best å nå alle kunnskapsmålene. Kompetansemålene ble ikke endret her, bare fordelingen. Faget skal gi kjennskap til betydningen kristendom har hatt som kulturarv for samfunnet vårt, og derfor skal om lag halvparten av tiden til undervisningen bli brukt på kristendomskunnskap. Det vil også da innebære mulighet for lokal variasjon i fordelingen. Dette faget har altså gått fra å være ren kristendomsopplæring hvor man pugger en tekst og har en "eksamen" når man går opp til konfirmasjon, til å bli det KRLE-faget vi kjenner i dag. Det at kristendommen har såpass stor plass er begrunnet med den viktigheten kristendommen har spilt for historien i landet. Det har en lang historie 4/5

5 som er godt rotfestet, og som det fortsatt en knyttet mange tradisjoner og regler til. Det er også en stor del av befolkningen i dag, selv om vi etter skillet i 2012 ikke lenger har statskirke, men en stat og en folkekirke. Noe annet som er viktig for faget i dag er at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, som igjen innebærer å være saklig og upartisk og at alle religioner og livssyn behadles med respekt. Besvart. 5/5