Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
|
|
- Tore Ingvar Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Kandidat 6503 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED eksamensoppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Emnekode PED316 Vurderingsform PED316 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :02 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 9 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
2 Section one 1 OPPGAVE PED generell informasjon Emnekode: PED316 Emnenavn: Veiledningsteori- og metode II Dato: Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kun en av oppgavene skal besvares Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 2 av 9
3 2 OPPGAVE PED eksamensoppgave Velg en av oppgavene. Husk å merke i teksten hvilken oppgave du har valgt. MERK: Illustrasjon over hører til oppgave 1. Oppgave 1 Gjør rede for modellen "Gruppen som den annen klient" (Bang og Heap, 2002, s. 130), og forklar hva denne modellen kan ha av betydning for å forstå gruppeveiledning. Drøft hvilken veiledningspedagogisk kompetanse en veileder trenger for å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning. Drøft også hvilke etiske utfordringer veilederen kan møte når han/hun skal ivareta det enkelte gruppemedlem og gruppen som helhet. Oppgave 2: Du har fått i oppdrag å etablere og lede en veiledningsgruppe i en organisasjon. Gjør rede for hvordan gruppeveiledning kan bidra til kompetanseutvikling, og hvilke faktorer som kan være sentrale for deg som veileder å ta hensyn til i en nyetablert gruppe. Drøft mulige etiske utfordringer du kan møte i en veiledningsgruppe, og hvordan du vil håndtere slike utfordringer. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 3 av 9
4 Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave1. Oppgaven har jeg delt i 3 deler. Den første handler om redegjørelse for modellen "gruppen som den annen klient" og hva slags betydning dette kan ha for å forstå gruppeveiledning. Del to handler om å drøfte hvilke veiledningspedagogisk kompetanse en veileder trenger for å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning. Den tredje og siste delen handler om etiske utfordringer i ivaretakelsen av det enkelte gruppemedlem og gruppen som helhet. Del 1. Redegjørelse for modellen "gruppen som den annen klient", og forklaring på hvordan modellen kan ha betydning for å forstå gruppeveiledning I modellen "gruppen som den annen klient" er det tre enheter som er i et kontinuerlig samspill med hverandre. Disse tre enhetene er lederen, gruppa som helhet, og det enkelte gruppemedlem. Modellen viser hvordan gruppelederen til en hver tid har to parallelle fokusområder: det enkelte gruppemedlemmet, og helheten av den øvrige gruppen. Den øvrige gruppen er både en helhet i seg selv, og utgjøres også av en gruppe enkeltmedlemmer. I denne modellen må man altså ivareta to klienter på en gang, både enkeltmedlemmet i fokus og resten av gruppa som helhet. Dette kommer for eksempel til syne når leder kommuniserer til gruppa og den veilande blir påvirket av dette indirekte. Det skjer også andre veien ved at leders direkte kommunikassjon til enkeltmedlemmet vil påvirke resten av gruppa. På denne måten er det til en hver tid flere hensyn veileder må ha- man kan ikke se enkeltmedlemmet eller gruppen som en isolert enhet, men må være bevisst på samspillet og dynamikken mellom alle partene. Gruppedynamikken mellom gruppemedlemmene som ikke er i fokus til et gitt punkt vil være noe som foregår parallellt med direkte kommunikasjon med den veilande, selv om veilder ikke gir dem direkte fokus eller oppmerksomhet. Det er allikevel noe som forekommer, og som veileder bør være obs på slik at han ikke handler som om tiden har stått stille for tilskuerene. De har nemlig gjerne ikke vært passive tilskuere til kommunikasjonen mellom veileder og veiland, men aktive lyttere som har hatt egne interne prosesser gjennom sekvensen, og kanskje også betydningsfull kommunikasjon med andre gruppemedlemmer via øyekontakt, kroppsspråk etc. Det er flere årsaker til at modellen "gruppen som en annen klient" kan brukes til å forstå viktige elementer i gruppeveiledning. Først og fremst er det viktig at lederen har både enkeltmedlemmet og gruppen som helhet i fokus til en hver tid. På et overordnet nivå er det viktig å huske på at selv om et enkeltmedlem er i fokus, så er allikevel resten av gruppen tilstede. Møtet mellom veileder og den veilande skjer ikke i et vakum når det er en gruppe tilstede. De resterende gruppemedlemmene observerer, lytter og tolker hva som skjer mellom gruppeleder og enkeltmedlemmet som er i fokus på et hvert tidspunkt. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 4 av 9
5 Dette er av betydning fordi hvert enkelt av gruppemedlemmene har sin egen opplevelse og forståelse av det som skjer i rommet til en hver tid, selv om det ikke er dem som er i fokus. De vil tolke, reflektere, tenke gjennom hvordan dette angår dem, og lage en subjektiv forståelse av hva som skjer i samspillet mellom leder, enkeltmedlem og resten av gruppa. Hver enkelt gruppemedlem har sin egen subjektive virkelighetsforståelse som er konstruert basert på ens egne unike erfaringer, perspektiver forståelsesrammer og fortolkninger (jmf. Bateson). Gruppa vil også legge merke til og tolke lederens (og den veilandes) analoge kommunikasjon slik som kroppsspråk, toneleie, øyekontakt, ordvalg, usikkerhet, øvrige stemninger etc. I en gruppesammenheng er det av betydning at veileder er bevisst dette fordi en situasjon ikke har en objektiv sannhet, men er basert på hver enkelts kontekstavhengige tolkning og perspektiv. Gruppelederen har aldri full kontroll over hvert enkelt gruppemedlems indre prosesser, men gjør svært lurt i å ha i bakhodet at det som foregår i ens direkte kommunikasjon med veilande vil påvirke resten av gruppa på flere måter, uten at det nødvendigvis synes eller uttrykkes verbalt. Gruppeleder har derfor et ansvar for å ikke henge seg så mye opp i enkeltmedlemmet i fokus at det glemmer å ivareta de resterende gruppemedlemmenes potensielle behov for å bli sett. En annen måte denne modellen kan si noe om hvordan man kan forstå gruppeveiledning på er at gruppen ikke bare skal være en 2. part man må ta hensyn til, det er også en annen klient i den forstand at det er en supplerende ressurs. I en gruppe hvor kulturen og samspillet er gjennomsyret eller preget av godt samhold, tillit, aksept, respekt og en anerkjennende væremåte vil også den veilande kunne finne uvurderlig støtte og en opplevelse av å bli sett og forstått. Denne støtten er av stor betydning fordi den kommer fra flere, og gjerne mennesker man identifiserer seg med (slik som i kollegaveiledning), og som man ikke føler har noe å tjene på å vise anerkjennelse og støtte. I forhold til veilederen kan dette siste punktet potensielt være en distraksjon fordi det kan oppfattes som at veileder er der mest for å gjøre en jobb han har blitt satt til, og på den måten tjener på å si de "riktige" tingene slik at den veilande og gruppa kommer i mål. Dette er det selvsagt mulig å påvirke ved at veileder er åpen, genuin, tydelig og gir mye av seg selv underveis. Det kan også være av stor betydning at feedbacken og reaksjonene er spontane, og ikke virker planlagte og konstruerte. Det å ha en gjennomgående anerkjennende væremåte preget av forståelse, ros, bekreftelse, respekt og aksept er også med på å få den veilande til å føle at man vil vedkomne vel og er genuin. Del 2. Drøft hvilken veiledningspedagogisk kompetanse en veileder trenger for å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning. Drøft også hvilke etiske utfordringer veilederen kan møte når han/hun skal ivareta det enkelte gruppemedlem og gruppen som helhet. For å lykkes med å utnytte potensialet i gruppeveiledning er det er en rekke elementer knyttet til veiledningspedagogisk kompetanse en veileder bør inneha og være bevisst på. Som veileder for en gruppe er det viktig å se gruppa som en ressurs, ikke bare en rekke mennesker som man må ta hensyn til under veiledning med en enkeltperson. Gevinstene av å ha gruppeveiledning istedet for enkeltveiledning er mange. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 5 av 9
6 Gruppen kan for eksempel være store ressurser i forhold til å tilføre nye mulige perspektiver, muligheter, forståelsesrammer og refleksjoner som ellers ikke ville kommet frem. Et viktig grunnprinsipp er å skape en viss grad av homogenitet, eller identifisering, i gruppa. Om gruppemedlemmene føler seg svært ulike hverandre, og ikke kjenner seg igjen i det de andre snakker om, så vil de kunne føle at det ikke angår dem, og at de ikke har noen gode innspill å komme med. Om gruppemedlemmene føler seg like vil dette også bedre samholdet og tilitten dem i mellom, og gjøre det lettere å være ærlig og vise usikkerhet i gruppa. Som veileder kan det derfor være lurt å være ekstra bevisst, særlig fra starten av, å finne samlende forståelser og elementer ved gruppemedlemmene. Om man for eksempel snakker litt om ting hvor alle har en erfaring, og noe å komme med, så vil man kunne legge til rette for at gruppemedlemmene i større grad ser seg selv i de andre. Man kan også gjøre dette ved å stille spørsmål underveis i veiledningen som fremmer identifisering. Om man spør andre om de kan kjenne seg igjen i det den veilande sier, så vil både den veilande kunne føle seg støttet og forstått, og de andre vil kunne komme til ordet med sine lignende opplevelser rundt tematikken. Det kan være en god idè at man spør om noe som er relativt vanlig og sannsynlig at flere har opplevd slik at man ikke risikerer at ingen kjenner seg igjen i det den veilande snakket om. Bruken av spørsmål er generelt også noe en veileder bevisst kan bruke for å utnytte potensialet i gruppen. Spørsmålene man stiller reflekterer i stor grad det fokuset man har, og ved å bevisst stille bestemte typer spørsmål i ulike situasjoner vil man i stor grad kunne påvirke fokuset på den videre samtalen. Man kan for eksempel stille undrende spørsmål, eller kritiske spørsmål, eller spørsmål som er vinklet på en måte at de positive aspektene kommer i fokus. Gjennom bevisst bruk av spørsmål kan man også inkludere eventuelle gruppemedlemmer som har en tendens til å havne litt i skyggen ved at man stiller spørsmål man tenker inkluderer dem på en god og trygg måte. Det kan også være en god idè å være åpen for spørsmål og undring fra gruppemedlemmene, for slik å inkludere dem i hvor man velger å ha fokus. Det er også hensiktsmessig å lese stemningen i rommet slik at man fanger opp nonverbale spørsmål og undringer, slik som om det er en "elefant i rommet" som alle legger merke til utenom veileder selv. Slike ting kan være svært forstyrrende og distraherende i veiledningsløpet. For å starte en prosess hvor man utnytter potensialet i gruppeveiledning er det lurt å være forberedt på noen elementer i forbindelse med gruppestart. Det kan være lurt å være bevisst på hva man selv tenker er formålet med gruppeveiledningen, og hvordan man har tenkt å arbeide for å nå det man har planlagt. Hva som er formålet kommer gjerne an på hva slags bestilling man har fått i forkant. Det er også et poeng å avklare gruppas forventninger til hva gruppeveiledningene er og skal være, og være tydelig på hva de overordnede forventningene og målsetningene er, samt sine personlige som veileder. Slik vil man kunne unngå misforståelser, og i tilfellene hvor det er uoverstemmelser kan man arbeide med å finne en felles grunn. Om man ikke er klar over det er det vanskelig å jobbe med, og uforutsette gnissninger grunnet ulik forståelse av intensjonen med veiledningene vil kunne komme til syne etterhvert. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 6 av 9
7 Om man har åpen dialog om formålet med veiledningen kan dette også være en måte å inkludere gruppa i formingen av normene og forventningene man har til veiledningene. Dette kan være starten på et godt gjensidig samarbeid hvor gruppemedlemmene føler at de kan bidra, og blir hørt for sine tanker. Det å avklare og være tydelig på hvilke grunnleggende grupperegler man har kan også være en god overordnet støttestruktur for veileder underveis i veiledningene fordi man kan vise til etablerte regler om man støter på utfordringer, eller av ulike grunner må griper inn. Et eksempel på dette kan være om man har etablert, enten via en norm eller en nedskrevet regel, at man skal la alle komme til ordet. Om det så er noen som da overkjører andre, eller snakker uten at vedkomne har fått ordet, så kan leder vise til de etablerte normene for å på en tydelig og saklig måte avbryte denne lite hensiktsmessige atferden. En annen viktig veiledningspedagogisk kompetanse er å ha kunne bruke ulike strategier og aktiviteter for å aktivsere gruppa. Gjennom å bruke slike virkemidler vil man få et kjærkomment brudd i turtakende samtaleveileding, samtidig som det vil kunne føre til at man blir utfordret på nye måter, og får innsikt i nye dimensjoner, perspektiver og refleksjoner man ellers ikke hadde blitt eksponert for. Det kan også være nyttig for å reflektere over årsakssammenhenger og å få økt forståelse for kompleksiteten i en situasjon. Noen av strategiene og aktivitetene er mer aktive, slik som rollespill, tegning og reflekterende team, mens andre strategier er mer passive og i form av samtale, slik som når strategiene er å tune inn, tenke gjennom mulige hypoteser og sammenenger og intensjoner, og å utvide forståelse for komponenter relatert til en situasjon. Ved bruk av strategier som rollespill og reflekterende team vil også gruppen kunne bearbeide og reflektere rundt en situasjon veilande synes er utfordrende samtidig som den veilande kan trekke seg unna og få det litt på avstand samtidig som vedkomne får plass til å se og reflektere rundt nye perspektiver på saken. Om veileder bruker strategier er det viktig at veileder er trygg på gjennomførelsen av dem, og intensjonene med dem. Om ikke kan strategiene og aktivitetene bli et noe som veileder og dermed resten av gruppen går halvhjertet og usikkert inn i. Det kan også oppleves som om det er en aktivitet man gjør fordi veileder ikke kommer på noe bedre å gjøre, men at det heller fungerer som fyllmasse. Læringseffekten av aktivitetene og strategiene bil i såfall bli lavere enn den kunne vært. Andre viktige kompetanser en veileder bør ha ha i gruppeveiledning er å kunne kartlegge, sortere og velge ut hva som er viktigst og hva man skal ha fokus på. I en gruppeveiledningssammenheng er det hele tiden mange inntrykk, innspill, kommentarer og dimensjoner til det som blir sagt som man må velge bort. Det er en stor fordel å gjøre disse valgene om hva man har fokus på bevisst, istedet for at det er den sterkeste reaksjonen som for oppmerksomhet, eller et tilfeldig ordvalg man henger seg opp i. Fokuset man har må man velge med omhu, og det kan være lurt å overordnet ha et positivt fokus hvor man leter etter det som er bra, gode refleksjoner, utfordringer som er mestret, og situasjoner man har vokst på. På denne måten vil man lede fokuset i hele gruppa over på å se det positive i hverandre og i situasjonene, selv om de er utfordrende. Vite hva/hvem man skal legge fokus på, hva man skal avbryte/avlede. Legge merke til "elefanten i rommet" og påpeke det. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 7 av 9
8 Bruke gruppen til å øke hver enkelts ferdigheter i samhandling med andre. Inkl. bevisstgjøring rundt ulike perspektiver, intensjoner (ville hverandre vel), repekt, lytte, gi spesifiserte tilbakemeldinger, være obs på at man snakker i jeg-form fra sitt eget perspektiv. METODER Del 3. Etiske utfordringer i ivaretagelsen av hver enkelt gruppemedlem og gruppen som helhet. Veileder har ansvar for å beskytte gruppemedlemmene fra å bli krenket eller satt i en posisjon hvor de står alene med resten av gruppa mot seg. I disse tilfellene må veileder gripe inn for å beskytte gruppemedlemmene. Dette kan man gjøre enten ved å gripe direkte inn og avslutte krenkende atferd fra andre gruppemedlemmer, eller ved å bevisst ta parti/vise forståelse for den sårbare parts perspektiv. En viktig del av intensjonen med gruppeveiledning er at gruppemedlemmene skal utvikle sine perspektiver og øke sin evne til refleksjon og samhandling. Det er derfor viktig å sørge for å tydelig demonstrere at det er galt å krenke andre i de tilfellene det skjer. Selv om man griper inn for å skjerme eller beskytte et gruppemedlem, er det også viktig å være bevisst på å ivareta den man har korrigert og resten av gruppen. En måte man kan gjøre dette på er f.eks å være tydelig på at dette ikke var riktig måte å gjøre det på ettersom det ikke gagner den veilande, men trykker vedkomne ned. For så å på en grei måte lede den som kom med utsagnet inn på å gi en mer konstruktiv og velmenende tilbakemelding til den veilande gjennom å gi tydelige instrukser for hva man ønsker at tilbakemeldingen skal inneholde. På denne måten kan man forhindre at den veilande føler seg krenket, samtidig som man heller ikke henger ut den som kom med tilbakemeldingen, men gir dem mulighet til å komme med en tilbakemelding som ikke er destruktiv. Dette betyr derimot ikke at alt er "helt greit" igjen, men det hindrer hvertfall at noen føler seg påkjørt eller avvist. I etterkant av en slik episode kan det være hensiktsmessig å metakommunisere med gruppa rundt hva som skjedde. Og ved å heve det opp et nivå hvor man analyserer reaksjonene i seg selv og kanskje også følelsene bak det, og ikke det betente innholdet som faktisk ble uttrykt, så kan dette også føre til at partene får økt forståelse for hverandre, og opplever at det ikke var personlig mot dem, men at det var noe annet som lå bak. I tilfeller hvor den veilande blir stående alene uten at resten av gruppa viser forståelse kan man som veileder gå foran som et forbilde ved å vise ved eksempel hvordan man kan vise støtte, bekreftelse, forståelse og anerkjennelse selv om man ikke nødvendigvis kjenner seg direkte igjen i veilandes opplevelse eller situasjon. I møter med tabuer har veileder det samme ansvaret for å møte den veilande i sin opplevelse, selv om det kan være utfordrende å stå i, og sterke følelser og sosiale normer involvert. Det er derimot ikke slik at veileder aldri skal utfordre, vise motstand eller konfrontere den veilande. Det å utfordre noen på det de har sagt vil kunne vise at man har lyttet til og tatt den veilande på alvor. Konfrontasjoner kan også avdekke brister i ens logiske resonementer, eller føre med seg en bevissthet rundt mangelen på refleksjon knyttet til relevante perspektiver man ikke har tenkt over. Det er allikevel viktig å være svært bevisst på når det egner seg å utfordre den veilande slik at man ikke dytter vedkomne uten at man er PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 8 av 9
9 klar for å ta dem i mot og veilede dem tilbake til trygg grunn. Mye av læringseffekten i veiledning ligger nettopp i å bli utfordret fordi man blir tvunget til å ta stilling til det man allerede vet, og må se etter hvordan nye perspektiver og forståelser passer inn i ens alleredeeksistrende tanker, kunnskap og holdninger. I en gruppeveiledningskontekst er det også slik at man kan lære mye av å observere og lytte til andre. Om mennesker man identifiserer seg med har en utfordring kan dette føre til at man tenker gjennom hvordan man selv hadde angrepet situasjonen videre. Om noen av de andre i gruppa kommer med gode innspill man selv ikke hadde tenkt på kan dette føre til at man blir utfordret på ens egne tanker, og får gode ideer av gruppemedlemmenes tanker og refleksjoner. Gruppeleder har også et etisk ansvar for å tenke gjennom hva slags intensjoner man har i møte med gruppa og den veilande. Om man i møte med en person har fokus på å observere, kartlegge, analysere, teste og utforske uten å se mennesket bak, så kan det hende man ser personen mer som et objekt man kan studere, enn som mennesket inni. Og ettersom man som veileder har et stort ansvar for å ivarteta den veilande er det viktig at man ser og er tilstede sammen med hele mennesket, og opplever at man er i et samspill og har en relasjon sammen. Ved å være bevisst på å se alle menneskene i gruppa som et subjekter og unike invidivider vil man kunne tune in på deres følelser og se og ta hensyn til deres særegenheter og ressurser. Om man ikke greier å se gruppemedlemmene som subjekter vil dette gjøre at man er mindre tilstede, viser liten grad av forståelse eller empati, kommer med uspesifikk feedback og ros som ikke når inn hos den veiande. Dette vil altså ikke være hensiktsmessig gruppeledelse, og vil påvirke hele gruppedynamikken på en negativ måte, samtidig som de enkelte gruppemedlemmene vil bli ivaretatt på tilstrekkelig måte i sine usikkerheter og sårbarheter. PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Page 9 av 9
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
PED316 1 Veiledningsteori og -metode II Kandidat 6504 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 PED316 19.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 PED316 19.05.16 - eksamensoppgave
DetaljerNHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerNHB100 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB100 20.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Ny oppgave
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerKOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon
KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM112 24/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum KOM112 1 Mellommenneskelig
DetaljerPED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder
PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave
DetaljerSV Samfunnsvitenskapelige emner
SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SV-125 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 SV-125, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SV-125, oppgave 2 Skriveoppgave
DetaljerHI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 HI-124,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
ORG109 1 Organisasjonsteori Kandidat 8069 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 ORG109,
DetaljerNO Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-141 1 Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-141 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-141, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NO-141,
DetaljerORG109 1 Organisasjonsteori
ORG109 1 Organisasjonsteori Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG109, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG109, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG109, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Kandidat 4658 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK100 18.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KKK100 18.05.16 - del 1 Skriveoppgave
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerIDR110 1 Trenings- og aktivitetslære
IDR110 1 Trenings- og aktivitetslære Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside IDR110 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1: Volleyball Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2: Dans Skriveoppgave
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerNO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap
NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NO-149 02/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 NO-149, H15, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
DetaljerVeiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
DetaljerPED228 1 Forskningsmetoder
PED228 1 Forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering PED 228 Intro Dokument Automatisk poengsum 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 2 1b Vitenskapsteori og forskningsetikk
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerJU Forvaltningsrett
JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1622 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
DetaljerJUR102 1 Forvaltningsrett I
JUR102 1 Forvaltningsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR102, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR102, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR102, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerBra Br V a o! V «Bra voksne»
BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker
DetaljerJU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler
JU-404 1 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum JU-404 / JU-405, del 1 Dokument Ikke vurdert 2 JU-404
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert
EX-101 1 Examen facultatum allmennvariant Kandidat-ID: 8004 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-101 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-101 04/12-15 - Vitenskapsfilosofidelen Skriveoppgave
DetaljerORG214 1 Endringsledelse
ORG214 1 Endringsledelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG214, forside Flervalg Automatisk poengsum ORG214, case Dokument Automatisk poengsum 2 ORG214, oppgave 1 (40%) Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerJUR103 1 Kontraktsrett I
JUR103 1 Kontraktsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR103, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR103, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter
KANDIDAT 8918 PRØVE ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Emnekode ORG110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 12:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert
REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat 8048 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 30/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 30/05-16 - Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerSO Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis
SO-103 1 Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 SO-103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 SO-103, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 SO-103, oppgave
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsidentiteter Kandidat 8007 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LIK101 12.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3698 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerJUR201 1 Forvaltningsrett II
JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum JUR201, case Dokument Automatisk poengsum 2 JUR201, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerOF Oversetting norsk - fremmedspråk
OF-308 2 Oversetting norsk - fremmedspråk Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 OF-308 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 OF-308-15/12-2015 Skriveoppgave Manuell poengsum OF-308 2 Oversetting norsk -
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerSY Grunnleggende sykepleie
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerHI Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca
HI-124 1 Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500-1700 Kandidat-ID: 4820 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-124 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 HI-124, spørsmål 1 Skriveoppgave
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2586 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerJU Arbeidsrett og arbeidsmiljø
JU-300 1 Arbeidsrett og arbeidsmiljø Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-300, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Del 2 - oppgavetekst Dokument Automatisk poengsum
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerSkolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno
Skolen og eleven 2. samling Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno Program Speed-date Veilederkompetanse og case-jobbing Skolen i møte med de tre pilarene i traumebevisst forståelse MANDAT for nettverket
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerPositive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig
Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en
DetaljerLFT104 1 Tekststudium og utprøving av fortelleformer i litteratur, film og teater
LFT104 1 Tekststudium og utprøving av fortelleformer i litteratur, film og teater Kandidat-ID: 8515 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LFT104 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LFT104
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerJUR201 1 Forvaltningsrett II
JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del I Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerNoen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerPED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder
PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED 519 Intro Dokument Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1b Vitenskapsteori
DetaljerORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor
ORG929 1 Styringsverktøy i offentlig sektor Oppgaver Oppgavetype Vurdering Dokument Ikke vurdert Dokument Ikke vurdert 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Filopplasting Manuell poengsum ORG929 1 Styringsverktøy
DetaljerORG100 1 Organisasjonsteori og analyse
ORG100 1 Organisasjonsteori og analyse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 ORG100, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 ORG100, oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 3 ORG100, oppgave 1 b) Skriveoppgave
DetaljerBE Foretaksstyring
BE-211 1 Foretaksstyring Oppgaver Oppgavetype Vurdering BE-211, forside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 (ca. 60 minutter) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 1b) Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
Detaljer«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
DetaljerME Vitenskapsteori og kvantitativ metode
KANDIDAT 2581 PRØVE ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Emnekode ME-417 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 18.05.2018 09:00 Sluttid 18.05.2018 13:00 Sensurfrist 08.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
FR-122 1 Fransk språk 2 Kandidat 2110 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR-122 11.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 FR-122 11/05-2016 Eksamensoppgave Skriveoppgave
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING TYHOLTTUNET BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TYHOLTTUNET BARNEHAGE Å forebygge og stoppe mobbing er et voksenansvar 1 Rammeplan for barnehagen (2017) sier følgende om mobbing: Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerVed sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.
Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens
DetaljerVesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug
Vesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hva er observasjon? Å samle konkret og detaljert informasjon Handler om å se, lytte, være oppmerksom
DetaljerElevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger
9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerGjennomføring av elevintervju
Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:
DetaljerOmstilling? Har du husket det viktigste?
Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidsmiljø og omstilling En konferanse for kommuner i endring 13. februar 2018 Edle Utaaker, Arbeidstilsynet Vestlandet 13.02.2018 1 Disposisjon Omstilling og
DetaljerSV-125 Generell informajson
SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer
DetaljerInnhold. Innledning Om bokens oppbygning og om vårt samarbeid... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Om bokens oppbygning og om vårt samarbeid.... 16 Kapittel 1 Du og jeg og vi to Innledning til en relasjonsforståelse.... 19 Innledning... 19 Gjensidighet i relasjoner...
DetaljerRegionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad
Regionalkonferanse i Bergen 2016 Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Problemstillinger Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag? Hvorfor bør
DetaljerSammenligningsrapport
T M Sammenligningsrapport Til Andreas Berge som samarbeider med Johansen 28.09.2016 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876 www.yourcompany.com Introduksjon
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
Detaljer