INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:"

Transkript

1 INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP omsettes. For å oppnå hensikten i hver intensitetssone er intensiteten den viktigste belastningsfaktoren. 1

2 Valg av intensitetssone og konsekvenser Intensitetssone får konsekvenser for: valg av treningsmetode (kontinuerlig trening eller intervalltrening) varighet på treningsøkten, varighet på eventuelle drag, pauser og antall drag, aktivitetsform. 2

3 3

4 Intensitetssone 1 Hovedmål Energisystem Intensitet Tid Forbedre de lokale muskulære forholdene Aerob energiomsetning med % fettforbrenning og % karbohydrat forbrenning, likevekt mellom energi-forbruk og aerob energilevering 40-65% av VO2-max, % av HF maks Laktat 0,8-1,5 mmol/l, lite behov for laktat-målinger 1-6 timer i avhengighet av spesifikke krav og mål-setting Spesifisitet Effekt av trening 1/3 spesifikk (Mange ulike aktivitetsformer kan benyttes innenfor denne sonen) Trening i I-sone 1 forbedrer/øker: Kapillarisering rundt type I- og IIA-fibrene Mitokondrienes størrelse og antall Aerob enzymaktivitet Fettomsettingen i muskelfibrene Bindevevet Restitusjonstrening i I1 har som hensikt å gjenopprette homeostasen og bygge opp glykogenlagrene. 4

5 Hovedmål Energisystem Intensitet Tid Spesifisitet Effekt av trening Intensitetssone 2 Hovedmål er er å forbedre fettomsettingen med å arbeide på høyeste absolutte nivået for fettomsetting per tidsenhet. Ca % omsetting av fett og % omsetting av karbohydrater. Likevekt mellom energiforbruk og aerob energilevering 65-80% av VO2maks og % av HFmaks. [Labl-] i blod er mellom 1,5-2,5 mmol l-1, men ofte nærmere 1,5 enn 2,5 1-3 timer i avhengighet av spesifikke krav og mål-setting 1/2 spesifikk (Variere med semi spesifikke og spesifikke aktivitetsformer. Trening i I-sone 2 forbedrer/øker: Fettomsettingen i muskelfibrene. Dermed øker både den absolutte og prosentvis andelen av fettomsetting for en gitt prestasjon (= glykogensparing), og farten utøveren kan holde i I2 øker øker. Kapillarisering rundt type I- og IIA-fibrene Mitokondrienes størrelse og antall Aerob enzymaktivitet 5

6 6

7 Intensitetssone 3 Hovedmål Energisystem Intensitet Tid Forlenge tiden en kan jobbe rundt AT Aerob energiomsetting med 80-90% omsetting av karbohydrater. Tilnærmet balanse mellom tilgang og forbruk av oksygen. og det er likevekt mellom produksjon og eliminasjon av laktat % av VO2maks og 82-87% av HFmaks. Dette tilsvarer omtrent den høyeste farten utøveren kan holde i 1-1,5 time med kontinuerlig belastning, avhengig av treningstilstand. Laktatverdiene vil vanligvis ligge i området 2,5-4,0 mmol l-1, avhengig av treningstilstand og valg av aktivitetsform. 1-1,5 timer i avhengighet av spesifikke krav og mål-setting Spesifisitet Effekt av trening 3/4 spesifikk Trening i I-sone 3 forbedrer/øker: laktateliminasjonen arbeidsøkonomi hjertets slagvolum kapillarisering rundt type I- og IIA-fibrene mitokondrienes størrelse og antall aerob enzymaktivitet gjenoppbygging av glykogenlagrene 7

8 Glykogenlager (%) Intensitets sone 5 Intensitets sone 4 Intensitets sone Belastningsvarighet (min) 8

9 Intensitetssone 4 Hovedmål Energisystem Intensitet Tid Spesifisitet Forbedre prestasjonen (fart eller effekt) ved anaerob terskel, dvs høyreforskyve laktatprofilen % aerob energiomsetting med omsetting av karbohydrater. Prestasjonen (fart eller effekt) er så høy at laktatproduksjonen overstiger kroppens evne til laktateliminasjon 87-94% av VO2maks og 87-92% av HFmaks. Tilsvarer omtrent den høyeste farten en godt utholdenhetstrent person greier å holde i ca 30 minutters kontinuerlig arbeid. [Labl-] vil være over AT (individuell AT), og vil vanligvis ligge i området 4,0 til 6,0 mmol l min i avhengighet av spesifikke krav og mål-setting Tilnærmet 100% spesifikk Effekt av trening Trening i I-sone 4 forbedrer/øker: hjertets slagvolum kapillarisering rundt type I og II-fibrene mitokondrienes størrelse og antall aerob enzymaktivitet laktateliminasjonen toleransen for middels høye laktatverdier 9

10 Intensitetssone 5 Hovedmål Energisystem Intensitet Tid Hovedhensikten med trening i I5 er å øke VO2maks. Maksimal belastning av den aerobe energiomsettingen, dvs ligge rett under eller på det maksimale oksygenopptaket. Belastningen ligger klart over AT % av VO2maks og 92-97% av HFmaks. Hjertefrekvensmålinger er et godt hjelpemiddel i intensitetsstyringen, men en må unngå for høy [Labl-] i blod. Normalt vil denne ligge på (6,0 til 8,0 mmol l-1) min i avhengighet av spesifikke krav og mål-setting Spesifisitet Effekt av trening Tilnærmet 100% spesifikk Trening i I-sone 5 forbedrer/øker: hjertets slagvolum kapillarisering rundt type II-fibrene laktateliminasjonen toleransen for middels høye laktatverdier Lang restitusjonstid (ca t) 10

11 Intensitetssone 6 Energisystem Intensitet Tid Spesifisitet Effekt av trening 100% karbohydratforbrenning, 70-90% anaerobt system maksimal kapasitet av aerob system = langt over maxlass. Opphoping av laktat til maks toleranse Over 100% av VO2-max, puls opp mot maks, laktat maks tolererbart (12-24 mmol/l), puls, laktat irrelevant 6-12 min i avhengighet av spesifikke krav og målsetting 100% spesifikk Trening i sone 6 forbedrer/øker: smertetoleranse og mental mobiliseringsevne/aktiveringsnivå, blodets bufferkapasitet spesifikk styrke evnen til å holde en høy fart i lenger tid (stayerevne) Lang (ca t) restitusjonstid 11

12 Intensitetssone 7 Energisystem Intensitet Tid Spesifisitet Effekt av trening 100% karbohydratforbrenning, 100% anaerobt system Maksimal hastighet på anaerob energilevering. Stor opphoping av laktat 100% laktatproduksjon/tid. Laktat mindre relevant men vil være middels til høy (10-18 mmol/l), avhengig av belastningstid min i avhengighet av spesifikke krav og målsetting 100% spesifikk Forbedret evne til å produsere laktat per tidsenhet Forbedret smertetoleranse Forbedret mental mobiliseringsevne/aktiveringsnivå Forbedret bufferkapasitet Forbedret spesifikk styrke Tilnærmet konk.hast. for belastninger rundt 0,5-2 min Lang (ca t) restitusjonstid 12

13 Intensitetssone 8 Energisystem Intensitet Tid Spesifisitet Effekt av trening 100% anaerobt alaktasid system (kreatinfosfat). Maksimal enerigproduksjon per tidsenhet. Liten opphoping av laktat Maksimal intensitet med få sek belastning 2-6 min 100% spesifikk Forbedret evne til å gjenoppbygge kreatinfosfat Forbedret mental mobiliseringsevne/aktiveringsnivå Forbedret spesifikk styrke Kort fysiologisk (minutter) restitusjonstid Maks styrke og spensttrening Hovedmål = forbedre spesifikk hurtighet 13

14 Hensikten med treningsøkten Forbedre de fysiske ressursene Hurtighet Utholdenhet Styrke Bevegelighet Aerob Anaerob Konsekvens for utformingen av treningen Valg av belastningsfaktorer 14

15 Belastningsfaktorer Belastningsintensitet Treningsmetode Eksempler Intensitetssone 1 Intensitetssone 2 Intensitetssone 3 Intensitetssone 4 Intensitetssone 5 Intensitetssone 6 Intensitetssone 7 Intensitetssone 8 Kontinuerlig trening Intervalltrening Total varighet Del-belastning/ draglende Antall gjentagelser Pauselengde Aktivitetsform Ytre forhold Total varighet av effektiv belastning (min) Varighet av hver/t enkelt øvelse/drag (min) Antall repetisjoner av øvelser/drag Varigheten av pause mellom drag (sek/min) Løp, svøm, ro, sykle, styrkeøvelser etc. Gress, grus, bakke, snø-kvalitet etc 15

16 16

17 Intensitetssone % av VO 2 maks % av HF maks [La bl- ] (mmol l -1 ) % 0,8-1, % 1,5-2, % 2,5-4, % 4,8-8, % 6,0-8,0 6 >8 7 >8-<15 8 <8 17

18 18

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig

Detaljer

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Intensitetssoner (Olympiatoppen) Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Innhold Alex og meg et kort tilbakeblikk Historikk utviklingen av intensitetssoner - intensitetsskala Intensitetssoner,

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

HØST OG VINTERTRENING

HØST OG VINTERTRENING HØST OG VINTERTRENING PERIODISERINGSSKJEMA FOR SYKKELTRENING SKANDINAVISK SESONG SENSESONG Eksplosivitet Fart Kraft (Hurtig styrketråkk / tunggirtrening) Utholdenhet Teknikk Styrke (innendørs vekttrening)

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010 AV Forord Jegharoverlengretidværtinteressertifysisktreningiforholdtilfotball.Selvomjegikke harhattnoenspesiellkompetansepåområdet,harjegmerketatinteressenforemnet

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst

Detaljer

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side

Detaljer

Utholdenhet Trening som virker

Utholdenhet Trening som virker Utholdenhet Trening som virker Artikkelen er et sammendrag av boken som Olympiatoppen har utgitt om utholdenhetstrening. I artikkelen er det beskrevet hvilke fysiske faktorer som er prestasjonsbestemmende

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening 1 Hva jeg skal snakke om Fysiologiske faktorer som er avgjørende for prestasjonsnivået i utholdenhetsidretter Hva skjer som følge av trening? Hvordan trener eliteutøvere?

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 3 beskriver styrkeøvelsene og intensitetsstyring

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

Generelt deler vi inn økter og soner som følger:

Generelt deler vi inn økter og soner som følger: Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.

Detaljer

Hva skal til for å nå toppen?

Hva skal til for å nå toppen? Prestasjonsbestemmende faktorer Tålmodighet: Det tar tid å nå toppen, enten det handler om det øverste trinnet på seierspallen eller toppen av Fanaråken. I idretter som løping, sykling, langrenn og andre

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Bacheloroppgave. Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet. av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05.

Bacheloroppgave. Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet. av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05. Bacheloroppgave Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05.2015 VF200 -Vitenskapsfilosofi Bachelor i osteopati Antall ord:

Detaljer

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 KANDIDAT 6755 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

IDR108 1 Treningslære og fysiologi IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med

Detaljer

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad 2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Mandag 12. desember 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Jeg veide 120 kilo og levde på cola og chips i årevis. Jeg beveget

Detaljer

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner!

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner! 1 av 6 2009-01-25 15:25 BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL Kjære skivenner! Da har dere vært lenge i gang med forberedelser til den kommende skisesongen med

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Viktig informasjon. Forside. Seksjon 1

Viktig informasjon. Forside. Seksjon 1 Seksjon 1 14.5.2018 WISEflow Forside Viktig informasjon Eksamen består av 30 Mulitple hoice (M), 6 kortsvar og 2 langsvarsoppgaver et gis - 1 poeng for feil svar og 0 poeng for ikke besvart i M-delen av

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Firstbeat Livsstilvurdering

Firstbeat Livsstilvurdering Firstbeat Livsstilvurdering 2018 Case Livsstilvurdering HVA KAN EN LIVSSTILSVURDERING FORTELLE OSS? Hjerteslag 845ms Livsstilsvurderingen vil hjelpe deg med å håndtere stress, restituere på en bedre måte

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Leif Inge Tjelta, 2012 Idrettsfamilien Utvikling fra 12 til 21 år Table 3: Time at different

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1. Høydetrening

Detaljer

Norges Svømmeforbund 8. september 2014. Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1

Norges Svømmeforbund 8. september 2014. Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1 Testbatteri Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming Testbatteri, Side 1 NSFs testbatteri - for ungdoms- og juniorsvømmere Innledning Hensikten med Norges Svømmeforbunds testbatteri er å teste spesifikke

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Kompendium i Langrenn v/tor Oskar Thomassen Høgskolen i Finnmark

Kompendium i Langrenn v/tor Oskar Thomassen Høgskolen i Finnmark www.hifm.no Kompendium i Langrenn v/tor Oskar Thomassen Høgskolen i Finnmark * Arbeidskrav * Treningsplanlegging * Intensitetsstyring * Testing * Teknikk * Mental trening * Trenerrolle Finn Hågen Krogh.

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon: Seksjon 1 Forside Viktig informasjon: ksamen består av 21 multiple choice (M) oppgaver, 10 kortsvarsoppgaver og 2 langsvarsoppgaver I M-delen gis det -1 poeng for feil svar og 0 poeng for «velger å ikke

Detaljer

Testing av idrettsutøvere

Testing av idrettsutøvere Testing av idrettsutøvere Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Dagens foredrag: 1. Hvorfor teste idrettsutøvere? 2. Hva kjennetegner en

Detaljer

Legg puslespillet riktig!

Legg puslespillet riktig! Tren optimalt: Legg puslespillet riktig! [ingress] Fysioterapeuter er sentrale fagpersoner ved opptrening og rehabilitering etter overbelastninger og skader både for mosjonister og toppidrettsutøvere.

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

- Testing av utholdenhet - Idrettsmedisinsk kurs, Trinn Even Jarstad Idrettsfysiolog (MSc) Leder fysiologisk testlab.

- Testing av utholdenhet - Idrettsmedisinsk kurs, Trinn Even Jarstad Idrettsfysiolog (MSc) Leder fysiologisk testlab. - Testing av utholdenhet - Idrettsmedisinsk kurs, Trinn 2-25.09.15 Even Jarstad Idrettsfysiolog (MSc) Leder fysiologisk testlab. Nimi Disposisjon Kva er utholdenhet? Testing av utholdenhet Kvifor teste

Detaljer

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;

Detaljer

TESTING AV UTHOLDENHET;

TESTING AV UTHOLDENHET; TESTING AV UTHOLDENHET; Av: Erlend Hem og Svein Leirstein Testing av utholdenhet gjennomføres ved kartlegging av utvalgte fysiske eller fysiologiske parametere under arbeid. Riktig testing gir objektiv

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

Bachelorgradsoppgave. Påvirkes VO 2max og Th an av 14 dager med mengdetreningsregime? Johan Riseth Hammer KIF350. Bachelorgradsoppgave i

Bachelorgradsoppgave. Påvirkes VO 2max og Th an av 14 dager med mengdetreningsregime? Johan Riseth Hammer KIF350. Bachelorgradsoppgave i Bachelorgradsoppgave Påvirkes VO 2max og Th an av 14 dager med mengdetreningsregime? Johan Riseth Hammer KIF350 Bachelorgradsoppgave i Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon. Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint

Detaljer

Intervalltrening. - Et forsøk av hvordan intervalltrening over en intervensjonsperiode på fire uker kan påvirke militær fysisk prestasjonsevne.

Intervalltrening. - Et forsøk av hvordan intervalltrening over en intervensjonsperiode på fire uker kan påvirke militær fysisk prestasjonsevne. Intervalltrening - Et forsøk av hvordan intervalltrening over en intervensjonsperiode på fire uker kan påvirke militær fysisk prestasjonsevne. Kadett Sindre Haugerud Wold Bachelor i miltære studier; ledelse

Detaljer

imtl Kvinnelige eliteløpere i orientering : en analyse av VO 2 maks, anaerob terskel og resultatene i Nordisk mesterskap Høgskolen i Østfold

imtl Kvinnelige eliteløpere i orientering : en analyse av VO 2 maks, anaerob terskel og resultatene i Nordisk mesterskap Høgskolen i Østfold Kvinnelige eliteløpere i orientering : en analyse av VO 2 maks, anaerob terskel og resultatene i Nordisk mesterskap Kari Christiansen imtl Høgskolen i Østfold Idrettsmedisinsk testlaboratorium, Fredrikstad

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING

Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fridrettens Trenerforenings styre 2005 Formann: Lars Ola Sundt idksundt@online.no Øvelsesansvarlige: Kast: Trond Ulleberg janne.engebretsen@nssr.no

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet UTHOLDENHETSTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva utholdenhet er forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

Detaljer

Norges Svømmeforbund 3. mai Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1

Norges Svømmeforbund 3. mai Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1 Testbatteri Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming Testbatteri, Side 1 NSFs testbatteri - for ungdoms- og juniorsvømmere Innledning Hensikten med Norges Svømmeforbunds testbatteri er å teste spesifikke

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen Testing En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret Asgeir Mamen Erklæring om testing Erklæring i forbindelse med undersøkelser ved Fysiologisk laboratorium, Idrettssenteret, 6851

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Tirsdag 28. februar 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler:

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Års- og periodeplaner på 100m og 200m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig sprinter i aldersklassen år

Års- og periodeplaner på 100m og 200m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig sprinter i aldersklassen år Års- og periodeplaner på 100m og 200m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig sprinter i aldersklassen 13-14 år Treningsdager 20 80 30 60 145/ 3 Treningsøkter 20 80 30 60 145 / 3 Treningstid

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Crossfit- og intervalltrening

Crossfit- og intervalltrening Crossfit- og intervalltrening - En intervensjon med to høyintensive treningsregimer sett opp mot effekten et fem ukers treningsprogram har på Krigsskolens fysiske eksamen. Kadett Bjørn Anders Fossum Engnæs

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer