Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening"

Transkript

1 Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening 1

2 Hva jeg skal snakke om Fysiologiske faktorer som er avgjørende for prestasjonsnivået i utholdenhetsidretter Hva skjer som følge av trening? Hvordan trener eliteutøvere? Hvordan kan eliteutøveres treningsprinsipper anvendes av mosjonister som skal sykle lange ritt? Litt om treningsstudien som ble gjort i Boganes sykkelklubb for et par år siden.

3 Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Utholdenhet blir også definert som evnen til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid.

4 Utholdenhet Energiomsetning Aerob energiomsetning Anaerob energiomsetning

5 Bidraget fra de ulike energisystemene er avhengig av de kravene idretten stiller.

6 Det maksimale O 2 -opptaket Med VO2-maks menes utøverens evne til å ta opp og forbruke O 2 per tidsenhet. Oksygenopptaket uttrykkes ofte i liter O 2 per minutt (l/min) eller milliliter O 2 per kg kroppsvekt per minutt (ml x kg -1 x min -1 ).

7 O2 opptak og arbeidsintensitet I hvile er O2 opptaket 0,2-0,3l/min (ca. 3,5 ml x kg x min = 1 MET) (energiomsetning = watt): Et døgn i hvile: kilokalorier/døgn Om vi går i et tempo som er 6km/t, øker O2 opptaket 4 ganger hvileverdien En som løper 20km/t (3min/km) har et O2 opptak som er 20 ganger hvileverdien

8 Oksygenopptak ved økende arbeidsbelastning 60 Det maksimale O 2 -opptaket O 2 -opptak (ml/kg min) Fart (km/t)

9 Det maksimale O2 opptaket (VO2maks) Slagvolum x hjertefrekvens = minuttvolum Skiløper i verdensklasse: 200ml x 200slag=40000ml=40l blod Utrent: 100ml x 200slag= 20000ml= 20l blod Minuttvolum x A-VO2 diff.= O2 l/min Skiløper i verdensklasse: 40l x 0,17 = 6,9 l/min Utrent: 20l x 0,15 = 3,0l/min O2 opptak i l/min : vekt = O2ml/kg/min Skiløper i verdensklasse: 6,8l = 6800ml :75kg = 90,7ml/kg/min Utrent: 3,0l = 3000ml :100kg = 30.0ml/kg/min

10 VO2 maks verdier for kjønn og alder Tabell 1 klassifiserer menn og kvinners yteevne i forhold til alder og VO2 maks. Tabell 1: Klassifikasjon av fysisk form basert på VO2 maks uttrykt i ml x kg-¹ x min-¹ Kjønn Alder dårlig under middels bra meget bra middels menn < 29 < , , ,9 > < 22, , , ,9 > < 19, , , ,9 > < 17, , , ,9 > < 15, , , ,9 > 41 kvinner < 29 < 23, , , ,9 > < 19, , , ,9 > < 16, , , ,9 > < 14, , , ,9 > < 12, , , ,9 > 37 Mc Ardale, D.W., Katch F. I. & Katch V.L.: Exercise Physiology 5th.ed. Lippincott Williams & Wilkins. 2001

11 Hvordan er kondisen til Kari og Ola? I tabellen under kan dere se gjennomsnittlig kondis for norske kvinner og menn i ulike aldersgrupper: Snittverdier for VO2maks uttrykt i ml x kg-¹ x min-¹ hos 759 friske nordmenn i 2008 Kjønn/alde r Kvinner 40,3 (n = 37) 37,6 (n = 63) 33,0 ( n= 86) 30,4 (n = 79) 28,7 (n = 59) 23,5 (n = 41) Menn 48,6 (n = 38) 46,2 (n = 73) 42,7 (n = 91) 36,8 (n = 88) 32,4 (n = 81) 30,1 (n = 30,1)

12 Det maksimale O 2 -opptaket VO 2 -maks er mye brukt som en indikator på utholdenhetsnivået I store grupper med varierende prestasjonsnivå har det vist seg å være en god sammenheng mellom VO 2 -maks verdier og prestasjonen i utholdenhetsidretter Sammenhengen er derimot ikke like god når det er snakk om homogene grupper

13 Utnytting av VO 2 -maks Begrepet sier noe om hvor stor prosentandel av VO 2 -maks utøveren greier å nyttiggjøre under ett langvarig hardt fysisk arbeid, slik som ved et maratonløp eller et langt skiløp eller sykkelritt.

14 Arbeidsøkonomi (løpsøkonomi) Med god arbeidsøkonomi menes at utøveren har et relativt lavt forbruk av O 2 på en gitt hastighet Arbeidsøkonomien er det fysiologiske målet på teknikk Arbeidsøkonomien er trenbar, men i mindre grad en VO 2 -maks De som løper mye har bedre løpsøkonomi enn de som løper lite I en case studie av verdensrekordholder på maraton for kvinner, Paula Radcliffe, rapporterte Jones (2006) bedring i prestasjonsnivå og terskelfart over en periode på over ti år. Dette til tross for at VO2 maks ikke økte. Løpsøkonomien ble imidlertid mye bedre. Jones, A.M. (2006). The physiology of the world record holder for women's marathon. International Journal of Sports Science & Coaching, 1(2),

15 Anaerob terskel (AT) (melkesyre-terskelen eller laktat terskelen) AT: Den høyeste arbeidsbelastning ved en bestemt aktivitetsform hvor det er balanse mellom produksjon og eliminasjon av laktat AT bestemmes av: 1) der maksimale oksygenopptaket 2) utnyttingsgraden av det maksimale oksygenopptaket 3) løpsøkonomien

16 Anaerob terskel (AT) Melkesyrekonsentrasjon (mmol/l) ,5 mmo/l Fart (km/t, 1,5% motbakke) Beregnet melkesyreterskel

17 Laktatprofil av seks norske løpere EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE EEEEEEEEEE

18 Effektiv utholdenhetstrening Treningen i grunntreningsperioden må bedre løpshastigheten ved AT (vat) for løpere eller watt produsert ved AT for syklister Det er flere som har erfaring med at mye trening i området rundt AT bedrer terskelfart/terskelwatt

19 VO2maks, utnytting og løpsøkonomi En analyse av beste AT-test til 34 norske eliteløpere de siste 20 årene viser at de tre faktorene VO2maks, utnyttingsgrad og løpsøkonomi bestemmer terskelfarten med ca. 90 %.

20 Forholdet mellom vat og VO2maks hos 34 distanseløpere Tjelta, L.I., A.R. Tjelta, and S.M. Dyrstad, Relationship between Velocity at Anaerobic Threshold and Factors Affecting Velocity at Anaerobic Threshold in Elite Distance RunnersSports Sciences, (1): p

21 Trenbarhet Normalverdier og trenbarhet av VO2 maks og AT: Vanligvis regner vi at det er mulig å forbedre O 2 opptaket med 20-50% i forhold til hvordan vi var som utrent. Utnyttingsgraden og arbeidsøkonomien i er mindre grad en VO2 maks påvirkbar av trening. En bedring av VO2 maks, arbeidsøkonomi eller utnyttingsgrad vil føre til høyere AT.

22 Retningslinjer ved utholdenhetstrening Benytt øvelser/aktiviteter der en må bruke store muskelgrupper Utbyttet av treningen er avhengig av: Treningsintensiteten (hvor stor innsatsen er) Treningsvarigheten (hvor lenge du trener) Treningshyppigheten (hvor ofte du trener)

23 Hvordan har norske eliteutøvere i typiske utholdenhetsidretter trent?

24 Hvordan har norske verdensmestere i langrenn trent de siste 40 årene? Treningstimer og tid fordelt på I-soner Sandbakk, Ø, & Tønnessen, E. (2012). Den Store Norske Langrennsboka: Aschehoug forlag.

25 Intensitetsskala for langrenn: I-sone % av HF-maks Laktat Utvikle Vedlikehold 5 92% 97% min % 92% min % 87% min % 82% > 1,5t 45-75min % < 1.5 > 2,5t 1-2t NB: Verdiene er veiledende (Sandbakk & Tønnessen, 2012)

26 Treningstimer fordelt på I-soner Mannlige verdensmestere Treningstimer Brå 74/75 Formo 75/76 Ulvang 91/92 Sivertsen 92/93 Estil 01/02 Berger 04/05 I-sone I-sone I-sone I-sone I-sone Northug 09/10 *Enkelte utøvere har ikke ført I-sone 5. Det er da ført sammen med I-sone 4 olympiatoppen (Sandbakk & Tønnessen, 2012)

27 Treningstid fordelt på I-soner Kvinnelige verdensmestere (distanse) Treningstimer Aunli 81/82 Nykkel mo 84/85 Jahren 86/87 Dybend ahl 90/91 Skari 01/02 Bjørgen 09/10 Johaug 10/11 I-sone I-sone I-sone I-sone I-sone (Sandbakk & Tønnessen, 2012)

28 Treningsanalyse terrengsykling Gunn Rita Dahle OL Gull Athen 2004

29 I-soner

30 Treningsmetoder

31 Ofte sitert trenings-studie: 4 x 4min intensiv intervalltrening (Helgerud m.fl, 2007) 4 treningsgrupper. 3 treninger i uka, 8 uker, samme energiomsetning: 1) Rolig løp. 70 % av HF maks (137 ± 7 spm) i 45 min. 2) Moderat lavterskel løp. 85 % av HF maks (171 ± 10 spm) i 24:30 min. 3) 15/15 trening, 90-95% av HF maks ( ± 6 spm). 4) 4 x 4min intervall, 90-95% av HF maks ( ± 5 spm). Pause = 3min på 70 % av HF maks (140 ± 6 spm). Gruppe 2-4 hadde 10 min oppvarming og 3 min nedjogg på 70 % av HF maks. Helgerud, Jan, Hoydal, Kjetill, Wang, Eivind, Karlsen, Trine, Berg, Palr, Bjerkaas, Marius,... Hoff, Jan. (2007). Aerobic High-Intensity Intervals Improve VO2max More Than Moderate Training. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(4),

32 Resultater: Treningsgruppe VO2maks (ml kg -1 min -1 ) vat (km/t) Rolig løp (70 %) N = 10 55,8-56,8 9,7 10,5 AT (85 %) N = 10 59,6-60,8 9,5 10, 6 15/15 (92 %) N = 10 60,5-64,4 11,2 12,3 4 x 4 min (92 %) N = 10 55,5 60,4 10,3 11,2

33 Energiomsetning ved 4 x 4 min intensiv trening, terskeltrening og langkjøring hos eliteutøvere med VO2maks = 85 ml kg -1 min -1 Energiomsetningen i hvile er 3,5 ml kg -1 min x 4 min = 16 min (92 % av HF maks, VO 2 er 88 % av VO 2maks = 75 ml kg - 1 min -1 ) 1141 ml kg -1 mer enn energiomsetning i hvile i løpet av 4 x 4 min med intervalltrening. 12 x 1000 m terskelintervall = 36 min (88 % av HF maks, VO 2 er 83 % av VO 2maks = 70 ml kg -1 min -1 ) ml kg -1 mer enn energiomsetning i hvile i løpet av 36 min intervalltrening. Langkjøring (65 % av HF maks ): En langrennsløper som i 3 timer arbeider på 65 % av HF maks, VO 2 er 52 % av VO 2 maks = 42,6 ml kg -1 min ml kg -1 mer enn energiomsetning i hvile i løpet av 180 min langkjøring.

34 Treningsstudie i Bogafjell sykleklubb Intensiv Terskel (8 M) VO2max pre VO2max post Diff (11 M) VO2max pre VO2max post ,8 64,5 6,7 54,63 58, 3,7 Diff

35 Endring i terskelwatt IG M (n=8): - 4,1 watt IG D (n =1): + 14,5 watt AT M( N=11): + 11,95 watt AT D (n = 1): +1,3 watt

36 Hva ned fremgang i maks watt? Fremgang i makswatt: Intensiv gruppe (8 menn) = snitt 16,7 watt AT gruppe (11 menn) = snitt 27,7 watt 2 kvinner: IG :VO2 maks + 5ml, Maks watt 20 watt AT G:VO2maks + 9 ml, Maks watt + 25 watt

37 Tabell 2. Eksempler på anbefalt intervalltrening (90-95 % av HF maks (sone 4) og % av HFmaks (sone 3)) Treningsform/ Intensitetsone 3 Arbeidsvarighet i minutt repetisjoner pause idrett Langintervall 3 min min Ski,rulleski, løp Langintervall 6-8 min 4-7 2min Ski,rulleski, løp, sykkel Pyramide 7,6,5,4,3,2,1min 10,9,8,7,6,5,4,3,2,1 1 serie 1 min Ski,rulleski, løp Sykkel, løp, ski Langintervall 10min min Ski,rulleski, sykkel Treningsform/ Intensitetssone 4 Varighet i minutt repetisjoner pause idrett Langintervall 3 min min Ski,rulleski, løp Langintervall 5min min Ski,rulleski, løp, sykkel Kort intervall 1 min sek rulleski, løp Pyramide 2 x (5,4,3,2,1min) 2 serier, seriepause 3-4min 2,2,1,1 min rulleski, løp, sykkel

38 Forbrenning, varighet og harde åpninger En turløper som går Birken, Sesilåmi og Spesielt Trondheim- Oslo vil øke energibidraget fra fett etter hvert som hun/ han nærmer seg slutten av løpet. Det å åpne for hardt på et langt ritt vil medføre ekstra stor omsetning av glykogen i startfasen, noe som vil resultere i at glykogenlagrene blir brukt opp tidligere enn om en åpnet litt roligere. Dette vil resultere i at intensiteten mot slutten av løpet må settes ned fordi fett krever mer oksygen til energiomsetningen enn glykogen. Det en tross alt strever etter i alle konkurranser er å holde høyest mulig gjennomsnittsfart, og det er alltid utøveren med høyest gjennomsnittsfart Leif Inge Tjelta, som 2017 vinner.

39 Konklusjoner 1. Skal du få mest mulig igjen for minst mulig tid brukt på trening, må du trene mest mulig intensiv intervalltrening. Dette er å anbefale for vanlige mosjonister som trener lite, for skoleelever, og for ballspillere i en oppkjøringsfase. 2. Skal du bli god i utholdenhetsidrett må du trene ofte og mye. Intervalltreninger 2-5 ganger i uka (med stort volum) må kombineres med mye rolig mengdetrening. 3. Norges beste utholdenhetsidrettsutøvere de siste 40 år har trent etter retningslinjene i punkt 2.

40 Takk for oppmerksomheten

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Leif Inge Tjelta, 2012 Idrettsfamilien Utvikling fra 12 til 21 år Table 3: Time at different

Detaljer

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Intensitetssoner (Olympiatoppen) Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og

Detaljer

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side

Detaljer

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Intervalltrening Intervalltrening blir gjerne delt inn i lang intervalltrening og kort intervalltrening.

Intervalltrening Intervalltrening blir gjerne delt inn i lang intervalltrening og kort intervalltrening. Leif Inge Tjelta Treningsintensitet i utholdenhetstreningen sett i sammenheng med hjertefrekvens, laktatverdier og konkurransefart Innledning Hjertefrekvensmålere blir i dag brukt av mange utøvere i utholdenhetsidretter

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad 2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Hva skal til for å nå toppen?

Hva skal til for å nå toppen? Prestasjonsbestemmende faktorer Tålmodighet: Det tar tid å nå toppen, enten det handler om det øverste trinnet på seierspallen eller toppen av Fanaråken. I idretter som løping, sykling, langrenn og andre

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Legg puslespillet riktig!

Legg puslespillet riktig! Tren optimalt: Legg puslespillet riktig! [ingress] Fysioterapeuter er sentrale fagpersoner ved opptrening og rehabilitering etter overbelastninger og skader både for mosjonister og toppidrettsutøvere.

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

Bachelorgradsoppgave. Påvirkes VO 2max og Th an av 14 dager med mengdetreningsregime? Johan Riseth Hammer KIF350. Bachelorgradsoppgave i

Bachelorgradsoppgave. Påvirkes VO 2max og Th an av 14 dager med mengdetreningsregime? Johan Riseth Hammer KIF350. Bachelorgradsoppgave i Bachelorgradsoppgave Påvirkes VO 2max og Th an av 14 dager med mengdetreningsregime? Johan Riseth Hammer KIF350 Bachelorgradsoppgave i Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1. Høydetrening

Detaljer

Utholdenhet Trening som virker

Utholdenhet Trening som virker Utholdenhet Trening som virker Artikkelen er et sammendrag av boken som Olympiatoppen har utgitt om utholdenhetstrening. I artikkelen er det beskrevet hvilke fysiske faktorer som er prestasjonsbestemmende

Detaljer

Generelt deler vi inn økter og soner som følger:

Generelt deler vi inn økter og soner som følger: Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Terskel test i felt for å predikere prestasjonen på 3000m Jens Høiås Emnekode: KIF 350 Bachelorgradsoppgave i Kroppsøving og idrettsfag. Faglærerutdanning 2013 Lærerutdanning Sammendrag

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner!

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner! 1 av 6 2009-01-25 15:25 BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL Kjære skivenner! Da har dere vært lenge i gang med forberedelser til den kommende skisesongen med

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

- Testing av utholdenhet - Idrettsmedisinsk kurs, Trinn Even Jarstad Idrettsfysiolog (MSc) Leder fysiologisk testlab.

- Testing av utholdenhet - Idrettsmedisinsk kurs, Trinn Even Jarstad Idrettsfysiolog (MSc) Leder fysiologisk testlab. - Testing av utholdenhet - Idrettsmedisinsk kurs, Trinn 2-25.09.15 Even Jarstad Idrettsfysiolog (MSc) Leder fysiologisk testlab. Nimi Disposisjon Kva er utholdenhet? Testing av utholdenhet Kvifor teste

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

imtl Kvinnelige eliteløpere i orientering : en analyse av VO 2 maks, anaerob terskel og resultatene i Nordisk mesterskap Høgskolen i Østfold

imtl Kvinnelige eliteløpere i orientering : en analyse av VO 2 maks, anaerob terskel og resultatene i Nordisk mesterskap Høgskolen i Østfold Kvinnelige eliteløpere i orientering : en analyse av VO 2 maks, anaerob terskel og resultatene i Nordisk mesterskap Kari Christiansen imtl Høgskolen i Østfold Idrettsmedisinsk testlaboratorium, Fredrikstad

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

FAGSEMINAR

FAGSEMINAR FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

Hvilken effekt har 20/10 intervaller på prestasjonen på 3000 meter løpstest? Aslak Øie Brinkbo 316 Jonas Sandbakk 321. Idrett og Kroppsøving ID-323

Hvilken effekt har 20/10 intervaller på prestasjonen på 3000 meter løpstest? Aslak Øie Brinkbo 316 Jonas Sandbakk 321. Idrett og Kroppsøving ID-323 Hvilken effekt har 20/10 intervaller på prestasjonen på 3000 meter løpstest? av Aslak Øie Brinkbo 316 Jonas Sandbakk 321 Idrett og Kroppsøving ID-323 Desember 2015 Avtale om elektronisk publisering i Høgskulen

Detaljer

Treningsprosessen i distanseløp på internasjonalt nivå. En analyse av treningsmengde, treningsintensitet og krav til fysisk kapasitet

Treningsprosessen i distanseløp på internasjonalt nivå. En analyse av treningsmengde, treningsintensitet og krav til fysisk kapasitet Treningsprosessen i distanseløp på internasjonalt nivå En analyse av treningsmengde, treningsintensitet og krav til fysisk kapasitet av Leif Inge Tjelta Avhandling for graden DOCTOR PHILOSOPHIAE (Dr.philos)

Detaljer

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010 AV Forord Jegharoverlengretidværtinteressertifysisktreningiforholdtilfotball.Selvomjegikke harhattnoenspesiellkompetansepåområdet,harjegmerketatinteressenforemnet

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte. VEILEDENDE TRENINGSPROGRAM HØSTEN 2015 Da er vi i gang med forberedelser til vintersesongen 2015-2016. Det legges herved ut veiledende treningsprogrammer for følgende grupper: Gruppe1: Trener allsidig

Detaljer

TEMA Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen

TEMA Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen Gymnos TEMA 1 2005 Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Fra kretsmester til Norgesmester

Fra kretsmester til Norgesmester Fra kretsmester til Norgesmester Finn Kollstad, 37 år Fagansvarlig utholdenhet NFIF Kretstrener KIF-trener Aktiv mosjonist 1.12 halvmaraton 2.35 maraton 5 barn Driver it-firma Kondisfabrikken Agenda Hvordan

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 3 beskriver styrkeøvelsene og intensitetsstyring

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet UTHOLDENHETSTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva utholdenhet er forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

Detaljer

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår?

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår? Kan viljestyrt økt ventilasjon føre til bedret utholdenhetsprestasjon? Hensikten med denne artikkelen er å gi innsikt i hvordan økt ventilasjon forut for fysisk hardt arbeid kan føre til bedret utholdenhetsprestasjoner.

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Per Ola Gasmann Masteroppgave i idrettsvitenskap

Per Ola Gasmann Masteroppgave i idrettsvitenskap k Per Ola Gasmann Effekter av åtte ukers aerob utholdenshetstrening under anaerob terskel på prestasjonsevne, maksimalt oksygenopptak, utnyttingsgrad og arbeidsøkonomi hos godt trente mannlige langrennsutøvere

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1.

Detaljer

Kondis om kondisjon. Kondis-tema: Utholdenhet

Kondis om kondisjon. Kondis-tema: Utholdenhet Kondis om kondisjon Kondis-tema: Utholdenhet Utholdenhet, kondisjon, kondis. Hva skal til for å bli god innen kondisjonsidrett? Polfarer Børge Ousland sa en gang at det ikke var så vanskelig å gå til Sydpolen:

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

TESTING AV UTHOLDENHET;

TESTING AV UTHOLDENHET; TESTING AV UTHOLDENHET; Av: Erlend Hem og Svein Leirstein Testing av utholdenhet gjennomføres ved kartlegging av utvalgte fysiske eller fysiologiske parametere under arbeid. Riktig testing gir objektiv

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Sammenhengen mellom prestasjon, treningsvolum og intensiv trening i langrenn. Correlation between performance, total training volume and the amount of intensive training in cross country

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Er det forskjell på en utøvers anaerobe terskel og funksjonelle terskel (OBLA), og predikerer farten ved funksjonell terskel prestasjon i langrenn? Emil Iversen KIF 350 Bachelorgradsoppgave

Detaljer

Intervalltrening. - Et forsøk av hvordan intervalltrening over en intervensjonsperiode på fire uker kan påvirke militær fysisk prestasjonsevne.

Intervalltrening. - Et forsøk av hvordan intervalltrening over en intervensjonsperiode på fire uker kan påvirke militær fysisk prestasjonsevne. Intervalltrening - Et forsøk av hvordan intervalltrening over en intervensjonsperiode på fire uker kan påvirke militær fysisk prestasjonsevne. Kadett Sindre Haugerud Wold Bachelor i miltære studier; ledelse

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Utholdenhetstrening for unge utøvere

Utholdenhetstrening for unge utøvere Utholdenhetstrening for unge utøvere Aerob kapasitet er den viktigste prestasjonsbestemmende faktoren i typiske utholdenhetsidretter. Aerob utholdenhet er viktig i andre idretter også for å være trent

Detaljer

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan kan vi drive orienteringsopplæring i et lite nærterreng der det ikke er orienteringskart? Gymnos Tema 1 2007 Hvordan

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011

Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011 Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011 Uke 44 (1. november - 7. november): Alt. I (mellom-lang) : 6x(200m+300m+500m) p 40/90s : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Vi begynner

Detaljer

Ritt. Trening og samlinger 9/15/11. Evaluering av sesongen 2011. Ressursgruppen 2012. ! 1.52/4. plass ! ER. KAKA basert trening. ! 3.46/3.

Ritt. Trening og samlinger 9/15/11. Evaluering av sesongen 2011. Ressursgruppen 2012. ! 1.52/4. plass ! ER. KAKA basert trening. ! 3.46/3. Infomøte Rye XP 14. september 2011! Velkommen! Resursgruppen og kapteinsteamet! Oppsummering av sesongen 2011! Spinn presenterer nyheter! Målsetning 2012!! Økonomi! Ritt og samlingsplan 2012! Utstyr og

Detaljer

Testing av idrettsutøvere

Testing av idrettsutøvere Testing av idrettsutøvere Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Dagens foredrag: 1. Hvorfor teste idrettsutøvere? 2. Hva kjennetegner en

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Trening for bedre langrennsprestasjoner

Trening for bedre langrennsprestasjoner Artikkelmanus til SkiSport Trening for bedre langrennsprestasjoner Øyvind Sandbakk 1, Lars Carlsson 2 & H-C Holmberg 2 1 Olympiatoppen Midt Norge og NTNU Human Movement Science 2 Swedish Winter Sports

Detaljer

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

IDR108 1 Treningslære og fysiologi IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave

Detaljer