Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Intensitetssoner (Olympiatoppen)"

Transkript

1 Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og diverse "saksing" fra nettet publisert av nettverket rundt Olympiatoppen Intensitets soner fra Olympiatoppen Intensitetssone % av VO2maks % av HFmaks Laktat (KDK) Total varighet I-sone min I-sone min I-sone min I-sone ,0-10, min I-sone ,0-6, min I-sone ,5-4, min I-sone ,5-2,5 1-3 timer I-sone ,8-1,5 1-6 timer Sone 1, Dvs: % av maks hjertefrekvens Dette er en intensitet de sprekeste kan holde i flere timer «Pratefart» brukes ofte som betegnelse på denne intensiteten Det betyr at du relativt lett kan prate med en eventuell treningspartner, hvilket er en god «tommelfingerregel» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en trener her kroppen i å benytte dette som drivstoff Intensitetsnivået egner seg også for restitusjon etter harde økter og konkurranser i tillegg til trening for personer som ønsker vektreduksjon Mer enn 70% av treningstiden bør være innen denne sonen Treningsvarigheten er vanligvis 1-6 timer Sone 2, Dvs: % av maks hjertefrekvens En intensitet som godt trente utøvere kan opprettsholde i minutter En intensitet der fettforbrenning er på sitt maksimale Trener du på en intensitet der fettforbrenning er den primære energi kilden, forlenges varigheten av karbohydratlagrene Intensiteten er fremdeles behagelig Prate med treningskamerater bør du også kunne gjøre på nivå 2 uten problem Er du nybegynner, og har kommet over den første fasen, bør 80% av treningen ha denne eller lavere intensitet Det samme gjelder for en proff i verdensklassen Treningsvarigheten er vanligvis 1-3 timer Treningseffekt for sone 1 og 2 God bedring av hjertets evne til å pumpe blodet rundt i kroppen God økning av de små blodårene som finnes i muskulaturen Økning av enzymene i muskulaturen, som er knyttet til okysgentransporten Styrking av muskelfibre og sener God vektreduksjon ved fettforbrenning God bedring av utholdenheten

2 Sone 3, Dvs: % av maks hjertefrekvens En intensitet som godt trente utøvere kan opprettholde i ca minutter Her trenes det på det vi kaller middels intensitet Gir effektiv trening av den anaerobe terskelen Hurtig langkjøring, intervaller og fartslek er eksempler på treningsformer I øvre del av denne sonen er det samsvarmellom opptak og forbruk av oksygen, dvs tilstanden er fremdeles aerob Dog kan nybegynnere føle denne intensiteten ubehagelig fordi melkesyrenivået øker raskt Nybegynnere bør trene i sone 1 og 2 Trening på denne intensiteten er krevende Mange godt trente gjør den vanlige feilen å trene for mye i sone 3 I harde sykkelkonkurranser og maratonløp vil utøveren ligge på denne intensiteten i store deler av konkurransen Melkesyre akkumuleres ikke Treningsvarigheten er vanligvis min Treningseffekt for sone 3 Tilpasning til raskere fart, som for syklister er konkurransefarten i store deler av de lange rittene Bedring av den spesifikke utholdenheten Bedring av den anaerobe terskelen Sone 4, Dvs: % av maks hjertefrekvens En intensitet som en godt trent utøver kan opprettholde i ca minutter Her trenes det på høy middels til høy intensitet Treningen på dette nivået tilsvarer belastning på det anaerobe terskelnivået Hurtig langkjøring, kortere intervaller, bakkedrag og konkurranser er eksempler på aktivitetsformer Som for sone 3 bør til og med godt trente utøvere være forsiktig med å trene for hyppig i denne sonen For mye trening i denne sonen kan føre til relativ stor nedbryting av muskelceller, en nedbrytning det i hvert fall kan ta 48 timer med lett restitusjonstrening å bygge opp igjen Pøses det på med for mye trening i sone 3 og sone 4 vil ikke kroppens anabole prosesser ha tid nok til å bygge opp igjen og forsterke de delene av organismen som brytes ned under treningen For mye av høy intensitet på treningen vil derfor i det lange løp gi utøveren en svært dårlig plattform å bygge videre på I denne sonen kan ikke hjerte og lunger sørge for nok oksygen Kroppen kompenserer ved å forbrenne glukose i en kortsiktig kjemisk reaksjon Problemet med anaerobenergiproduksjon er at det går svært kort tid før slaggstoffer hoper seg opp i muskulaturen (melkesyre) Trening på nivå 4 bør ikke gjøres mer enn én gang hver uke for en godt trenet utøver Det varierer imidlertid noe fra idrett til idrett Svømmere ser for eksempel ut til å tolerere AT-trening både to og tre ganger i uka på grunn av stillingen og oppdriften i vannettreningsvarigheten er vanligvis min Trening i denne sonen reserveres primært for: Konkurranseryttere Utøvere som har gjort basistreningen skikkelig Ellers vil sone 4 være for intenst og nedbrytende Sone 5, Dvs: % av maks hjertefrekvens En intensitet som en godt trent utøver kan opprettholde i 8 10 minutter Trening i denne sonen er godt over den anaerobe terskelen, og intensiteten er nær det maksimale oksygenopptaket Svært hurtig langkjøring, bakkedrag og konkurranser er

3 eksempler på aktivitetsformer Hvis du ikke er konkurranserytter, glem trening på denne intensiteten Treningsvarigheten er vanligvis min Sone 6, Dvs ca % av maks intensitet Dett er anaerob trening med tilnærmet maksimal intensitet Dette er trening som spesielt påvirker det anaerobe laktaside energisystemet Det er i første rekke evnen til å tåle store mengder laktat som er hovedmålsetningen når en trener i I-sone 6 I denne I-sonen blir ikke hjertefrekvens benyttet som mål på treningens intensitettreningsvarigheten er fra 30 til 120 sek for hvert drag Sone 7, Dvs ca % av maks intensitet Her fører en opp all anaerob trening med maksimal intensitet I denne intensitetssonen er det evnen til å produsere laktat per tidsenhet som er i fokus På grunn av den kortere belastningstiden blir laktatverdiene lavere enn i I-sone 6 I denne I-sonen blir ikke hjertefrekvens benyttet som mål på treningens intensitet Treningsvarigheten er fra 15 til 30 sek for hvert drag Sone 8, Dvs ca % av maks intensitet Her fører en opp all anaerob trening med maksimal intensitet Fysiologisk er det den anaerobe laktasid kapasiteten som skal forbedres når vi trener i denne intensitetssonen Hjertefrekvens benyttes ikke som mål for denne I-sonen All sprint, spenst og vekttrening hvor innsatsen er tilnærmet maksimal og arbeidstiden er kort registreres i denne I-sonenTreningsvarigheten er fra 3 til 15 sek for hvert drag Eksempler på økter i de ulike I-sonene Intensitetssone Eksempler på treningsøkter Totalvarighet (uten pauser) I-sone 8 2x5x5 sek, P=1min, 50 sek SP=5min6x10 sek, P=2-3min 1min 4x5x8 sek, P=1-2min, SP=10min 2:40min I-sone 7 6x20 sek, P=10min 2x(15s-20s-25s-20s-15s), P=3-6min, SP=8min 3min 4:40min I-sone x60 sek, P=60-90s 5-8x60 sek, P=4-8 min 10-15min 5-10min I-sone 5 I-sone 4 6x5 min, P=3-4min; 6x4 min, P=3min; 8x3 min, P=2min 8x(6x(30sek, P=15sek)), SP=2-3min5x(5x1min, P=30sek), SP=2-3min 10x6 min, P=2-3min 8x5 min, P=2min; 15x3 min, P=1min; 40x1 min, P=30sek 10x(5x(40sek, P=20sek)), SP=2-3min 30min 25min 60min 40min 45min 40min 34min min

4 I-sone 3 I-sone 2 I-sone 1 LK min 6x15 min, P=2min 2x25 min, P=3min; 5x10 min, P=2min; 8x8 min, P=2min; LK min 50x1 min, P=20sek LK min; LK 15 til 3 timer _ LK min; LK 15 til 6 timer _ 90min 64min ca min 15 3 timer min 15 6 timer Treningstid fordelt på I-sonene i en årssyklus Fordeling basert på ca 800 treningstimer/år Dvs 15 timer i uken samt e kolonne for 7,5 Intensitetssone treningstimer pr uke (tabellen tar ikke hensyn til periodisering) 800 Timer/år 15 Timer/uke 7,5 Timer/uke %-fordeling I-sone 8 < 4 4 min 2 min < 0,5 % I-sone I-sone I-sone 5 < 17 < 20 min < 10 min < 2 % I-sone 4 < 35 < 40 min < 20 min < 4 % I-sone 3 > 70 > 1t og 20 min > 40 min > 8 % I-sone 2 < 85 < 1t og 38 min < 49 min < 10 % I-sone 1 > 600 > 11t og 35 min > 5t og 48 min > 70 % Trenings effekt ved I-sonene Sone 1: Rolig langtur Øker trenings-grunnlaget og dermed bedres restitusjonen Øker utholdenheten Danner kapillær årer i muskulaturen (små blodårer mellom muskelfibrene) Utvikler det maksimale oksygenopptaket Sone 2: Hard langtur Samme effekt som sone 1 Forskjellen er at det sliter veldig på kropp og muskulatur uten at det er noen bedre treningseffekt enn sone 1 Laktaten i muskulaturen blir høyere, dermed kreves lengre restitusjon Går lett utover resten av treninga nettopp fordi restitusjonstiden er lengre En viss del av langturen vil alltid ligge i denne sonen, bakker ol Mye trening i denne sonen sliter slik at man ikke klarer ligge høyt nok i puls på terskel øktene Sone 3: Lavterskel Heve den anaerobe terskel, enten ved høyere puls på samme laktat eller flere watt på samme laktat og puls Utvikler VO2 max Det er behov for mye volum i denne sonen for å utvikle motor og legge grunnlag for å tåle trening i sone 4 og 5 Lange drag og korte pauser Treffes det riktig her tåles mer volum både timer totalt og lengden på økta

5 Sone 4: Høyterskel Tilvenning til sesongen/konkurranse tilvenning Opp mot syreterskel og litt over Kortere drag med lengre pauser Utvikler det maksimale O2 opptaket Sone 5: Syre trening Over terskel Skikkelig syre (blåsyre) Utvikler det maksimale O2 opptaket Formfrembringende Korte drag med lange pauser Lang restitusjonstid etter slike økter Den beste form for trening i denne sonen er konkurranser

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Utholdenhet Trening som virker

Utholdenhet Trening som virker Utholdenhet Trening som virker Artikkelen er et sammendrag av boken som Olympiatoppen har utgitt om utholdenhetstrening. I artikkelen er det beskrevet hvilke fysiske faktorer som er prestasjonsbestemmende

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

Hva skal til for å nå toppen?

Hva skal til for å nå toppen? Prestasjonsbestemmende faktorer Tålmodighet: Det tar tid å nå toppen, enten det handler om det øverste trinnet på seierspallen eller toppen av Fanaråken. I idretter som løping, sykling, langrenn og andre

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side

Detaljer

Generelt deler vi inn økter og soner som følger:

Generelt deler vi inn økter og soner som følger: Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon. Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner!

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner! 1 av 6 2009-01-25 15:25 BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL Kjære skivenner! Da har dere vært lenge i gang med forberedelser til den kommende skisesongen med

Detaljer

Fotball kompleks idrett

Fotball kompleks idrett Løpetrening for fotball Trenerforum Flatås Fotball 9. februar 2010 Olav Bolland 1 Fotball kompleks idrett Fotballspill Taktikk Psyke Spilleforståelse Selvtillitt Motivasjon Disiplin Kreativitet Teknikk

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 3 beskriver styrkeøvelsene og intensitetsstyring

Detaljer

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv

Detaljer

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad 2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Intervalltrening Intervalltrening blir gjerne delt inn i lang intervalltrening og kort intervalltrening.

Intervalltrening Intervalltrening blir gjerne delt inn i lang intervalltrening og kort intervalltrening. Leif Inge Tjelta Treningsintensitet i utholdenhetstreningen sett i sammenheng med hjertefrekvens, laktatverdier og konkurransefart Innledning Hjertefrekvensmålere blir i dag brukt av mange utøvere i utholdenhetsidretter

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte. VEILEDENDE TRENINGSPROGRAM HØSTEN 2015 Da er vi i gang med forberedelser til vintersesongen 2015-2016. Det legges herved ut veiledende treningsprogrammer for følgende grupper: Gruppe1: Trener allsidig

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Tirsdag 28. februar 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Mandag. Tirsdag. Onsdag. Rolig langtur 8km/40 min (I-sone 1-2) + stignl. 5x100m Spenst 250 hopp. + Sirkeltrening/Bevegelighetsøvelser.

Mandag. Tirsdag. Onsdag. Rolig langtur 8km/40 min (I-sone 1-2) + stignl. 5x100m Spenst 250 hopp. + Sirkeltrening/Bevegelighetsøvelser. Søn dag Tirsdag Uke- og øktplaner for 800m (21-22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar

Detaljer

Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING

Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fridrettens Trenerforenings styre 2005 Formann: Lars Ola Sundt idksundt@online.no Øvelsesansvarlige: Kast: Trond Ulleberg janne.engebretsen@nssr.no

Detaljer

Fra kretsmester til Norgesmester

Fra kretsmester til Norgesmester Fra kretsmester til Norgesmester Finn Kollstad, 37 år Fagansvarlig utholdenhet NFIF Kretstrener KIF-trener Aktiv mosjonist 1.12 halvmaraton 2.35 maraton 5 barn Driver it-firma Kondisfabrikken Agenda Hvordan

Detaljer

Måned: Desember Treningsform Tid Forklaring Treningssone

Måned: Desember Treningsform Tid Forklaring Treningssone Måned: November Uke 1 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2 Nivå: 6-8 timer Dag 2 Intervall 1.5t 4x6min intervall, 3 min pause. sone 3 lav Måned: November Uke 2 Dag 1 Styrketråkk

Detaljer

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan kan vi drive orienteringsopplæring i et lite nærterreng der det ikke er orienteringskart? Gymnos Tema 1 2007 Hvordan

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Bacheloroppgave. Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet. av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05.

Bacheloroppgave. Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet. av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05. Bacheloroppgave Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05.2015 VF200 -Vitenskapsfilosofi Bachelor i osteopati Antall ord:

Detaljer

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri

Detaljer

Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år)

Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år) Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) : Fri Teknikk: Bevegelighet: Bevegelighet: Fri Fredag Fri Lørdag

Detaljer

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010 AV Forord Jegharoverlengretidværtinteressertifysisktreningiforholdtilfotball.Selvomjegikke harhattnoenspesiellkompetansepåområdet,harjegmerketatinteressenforemnet

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

Ceres 16 - Treningsplan og -dagbok for utesesongen for perioden 01.04-17.05.15

Ceres 16 - Treningsplan og -dagbok for utesesongen for perioden 01.04-17.05.15 Ceres 16 - Treningsplan og -dagbok for utesesongen for perioden 01.04-17.05.15 Uke 15 Planlagt Planlagt rute Mål/fokus for treningsøkta Ansvarlig Planlagt Utført Antall timer Snitt pr uke Ant km Intensitet

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember

Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember Uke 45 (2. november - 8. november): : 30x45s p 15s jogg. : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Kort pause. Kondisjon type Grete Waitz.

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring: Sønda g Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for 1500m (> 22 år) Tabel 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

Spinning i skolen. Spinning i skolen. Mål for økta. Spinning i skolen

Spinning i skolen. Spinning i skolen. Mål for økta. Spinning i skolen Mål for økta Beitostølen 28. januar 2008 Du skal gjøres kjent med de viktigste suksesskriteriene for å kunne instruere spinning på en inspirerende, effektiv og sikker måte. Hva mener/tror duer mulige grunner

Detaljer

Legg puslespillet riktig!

Legg puslespillet riktig! Tren optimalt: Legg puslespillet riktig! [ingress] Fysioterapeuter er sentrale fagpersoner ved opptrening og rehabilitering etter overbelastninger og skader både for mosjonister og toppidrettsutøvere.

Detaljer

Utholdenhetstrening for unge utøvere

Utholdenhetstrening for unge utøvere Utholdenhetstrening for unge utøvere Aerob kapasitet er den viktigste prestasjonsbestemmende faktoren i typiske utholdenhetsidretter. Aerob utholdenhet er viktig i andre idretter også for å være trent

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli

Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli Uke 22 (28. mai 3. juni): : 12x2min pause 1min jogg : 10 stk Ikke for hardt, siste gearet skal spares for konkurranse. Vi skal være komfortabelt sliten

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Års- og periodeplaner på 400m

Års- og periodeplaner på 400m Års- og periodeplaner på 400m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig 400m løper i aldersklassen 13-14 år Treningsdager 20 80 30 60 145/ 3 Treningsøkter 20 80 30 60 145 / 3 Treningstid

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Satser på solid 10 km-pers

Satser på solid 10 km-pers Satser på solid 10 km-pers I voksen alder fant jeg fram til den beste hobbyen man kan ha, nemlig løping. Men etter å ha holdt på i 10-12 år innser jeg at det er ganske tilfeldig hvordan jeg trener. Derfor

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 17. mai - 4. juli

Treningsprogram for OSI Friidrett 17. mai - 4. juli Treningsprogram for OSI Friidrett 17. mai - 4. juli Uke 20 (17. mai - 23. mai): 17. mai - ingen fellestrening. Åpningsstevnet, Fornebuløpet eller felles langkjøring. Lengde opp mot 90min i rolig (snakke)

Detaljer

Utholdenhet: Spenst: Styrke: Tirsdag. Teknikk: Hurtighetsutholdenhet: Utholdenhet: Spenst: Styrke:

Utholdenhet: Spenst: Styrke: Tirsdag. Teknikk: Hurtighetsutholdenhet: Utholdenhet: Spenst: Styrke: Uke- og øktplaner for 1500m (17-18 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i en hard uke i forberelsesperioden (oktober-november) Fredag Lørdag Hurtighets Hvile. Hvile evt. Langkjøring; 60 min/ 13 km

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Rye-Tempoen - 2011/2012 -

Rye-Tempoen - 2011/2012 - Rye-Tempoen - 2011/2012 - Velkommen Ressursgruppen Målsetning 2012 Hvordan oppnå dette? Rittprogram og samlinger Satsningsritt Samlinger Utstyr Praktisk informasjon Ny trener i Rye Agenda Ressursgruppen

Detaljer

Mוned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone

Mוned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone Mוned: November Uke 1 Dag 1 Styrke 2t 2x15min styrketrוkk. Oppv/nedkj. Styrketrening. Sone 2 Nivו: 8-12 timer Dag 2 Intervall 2t 4x6min intervall sone 3 Mוned: November Uke 2 Dag 1 Styrke 2t 2x15min styrketrוkk.

Detaljer

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan FYSIOTERAPEUTISKE TILTAK for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger av Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan olympiatoppen 1. desember 2009 side 1 Tiltak som antas å fremme restitusjonen

Detaljer

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet UTHOLDENHETSTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva utholdenhet er forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

Detaljer

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Leif Inge Tjelta, 2012 Idrettsfamilien Utvikling fra 12 til 21 år Table 3: Time at different

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 5. januar - 1. mars

Treningsprogram for OSI Friidrett 5. januar - 1. mars Treningsprogram for OSI Friidrett 5. januar - 1. mars Uke 2 (5. januar - 11. januar): : 2-3-4-5-4-3-2 min p 45s-1 min rolig småjogging. : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Komme igang-igjen trening.

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Norges Svømmeforbund 8. september 2014. Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1

Norges Svømmeforbund 8. september 2014. Testbatteri. Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming. Testbatteri, Side 1 Testbatteri Vedlegg 4 til Sportslig plan svømming Testbatteri, Side 1 NSFs testbatteri - for ungdoms- og juniorsvømmere Innledning Hensikten med Norges Svømmeforbunds testbatteri er å teste spesifikke

Detaljer

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10)

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10) I kapasitetsanalysen skal utøveren skal beskrive målsetningen, tallfeste kapasiteten han eller hun har i dag, og beskrive nødvendig kapasitet for å oppnå sesongens mål og hvilke tiltak som kreves. Beskriv

Detaljer

Litt om sykkeltrening og forberedelser til sesongen 2011

Litt om sykkeltrening og forberedelser til sesongen 2011 Litt om sykkeltrening og forberedelser til sesongen 2011 Jeg er blitt forespurt av Heidi om å komme med noen betraktninger rundt det å forberede seg til sykkelsesongen 2011. Målgruppen er i utgangspunktet

Detaljer

Treningsanalyse av Ivar Formo

Treningsanalyse av Ivar Formo Treningsanalyse av Ivar Formo 1. august 1968 til 3. april 1976 Utarbeidet av Espen Tønnessen og Audun Formo Hay (Høsten 29) Innledning Ivar Formo ble født 24. juni 1951 og var en av sin tids beste langrennsløpere.

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 3. november - 31. desember

Treningsprogram for OSI Friidrett 3. november - 31. desember Treningsprogram for OSI Friidrett 3. november - 31. desember Uke 45 (3. november - 9. november): : 30x45s p 15s jogg. : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Kort pause. Kondisjon type Grete Waitz.

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer