NKF Trener II Sportsklatring
|
|
- Sissel Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen
2 Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold Trening av utholdenhet Generelle metoder Klatrespesifikke forhold Utholdenhet & styrke Hva er viktig, hvorfor og hvordan Hva er rett balanse?
3 Grunnpillaren i treningsplanlegging: Kjenn grunnleggende treningsprinsipper Individuell og helhetlig stimulering Spesifisitet i treninga Belastning og tilpasning Periodisering - inndeling i perioder med ulike mål Variasjon => motivasjon, unngå platå Progresjon => tilpasning til forutsetninger Kontroll - testing, observasjon, analyse
4 Hva er utholdenhet? Organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid Aerob utholdenhet Evne til å arbeide med intensitet der melkesyrenivået ikke stiger over tid Anaerob utholdenhet Evne til å arbeide med høy (stigende) konsentrasjon av melkesyre i muskulaturen
5 Viktige faktorer for utholdenhet Aerobe egenskaper (sentrale & perifere) Anaerobe egenskaper (overveidende perifere) Psykiske egenskaper Teknikk Ytre forhold Sentrale egenskaper Kretsløpsystemet... Perifere egenskaper Muskelfiberkomposisjon Prosesser i musklene...
6 Hvilke fysiologiske prosesser styrer utholdenhet? Sentralt Lungefunksjon, oksygentransport luft => blod Hjerte/kretsløp, transport/tilførselkapasitet av blod til aktive muskler Hjerte Sentralt blodforsyningssystem Perifert Kapillærnett O 2 opptak Energifrigjørende prosesser i muskler, areobe & anaerobe Eliminasjon & transport av avfallsstoffer Muskelfiberkomposisjon Mitokondrietetthet & størrelse Glykogenlagre
7 Areobe prosesser & fysiologi Alle sentrale prosesser Perifere prosesser Energifrigjøring ved aerob forbrenning av fett Lav intensitet Energifrigjøring ved aerob forbrenning av glykogen Lagerkapasitet glykogen (Aerob forbrenning av laktat (laktateliminasjon)) Prosentandel muskelfiber type I Kapillærnett Mitokondrietetthet & størrelse
8 Anareobe prosesser & fysiologi Sentrale prosesser mindre viktige Perifere prosesser Anaerob energifrigjøring ved spalting av ATP/CP Svært kort varighet < 30 sek. Anaerob energifrigjøring ved spalting av glykogen Laktateliminasjon (aerob forbrenning av laktat) Maks toleranse laktatkonsentrasjon Prosentandel muskelfibre type II a/b
9 Energifrigjøring i klatring
10 Faktorer som påvirker energifrigjøringen i klatring Små muskelgrupper får klart størst belastning Sentrale egenskaper mindre viktig. Klatring er sannsynligvis nær 100% perifert begrenset. Store variasjoner i varighet for ulike disipliner Arbeidskravene spenner veldig vidt. Alle energi systemer med på (relativt) høyt nivå. Sjelden jevn intensiv belastning, men mer typisk intensitetsvariasjoner over innsatsperioden Korttids energisystemer relativt mer dominernde Høy statisk/semistatisk belastning av enkelte muskelgrupper Oksygentilførsel til aktuelle muskler blokkeres delvis Anaerobe energisystemer relativt mer dominerende
11 Styrke og utholdenhet 1. Styrkeøkning ved nevromuskulære tilpasninger (e.g. relativ styrke/rekruttering) bedrer oksygenutnyttelsen i muskulaturen ved utholdenhetsarbeid (e.g. bedrer arbeidsøkonomien) Dette er bevist ved kliniske testforsøk, men man kjenner ikke den fysiologiske mekanismen bak. 2. Styrkeøkning ved hypertrofi (tverrsnittsøkning) antas å bedre utholdenheten/arbeidsøkonomien ved at en mindre fraksjon av muskelfibrene kontraheres for å utvikle en gitt kraft. Dette bedrer blod/oksygentilførselen til den aktuelle muskelen. Dette er konsistent med forståelse av fysiologiske mekanismer men er ikke systematisk dokumentert ved kliniske forsøk.
12 Styrke utholdenhet - klatring 1. Konkurranse/belastningssituasjoner med varighet mer enn ca 4 min. domineres av aerob energifrigjøring. 2. For aerobt arbeid er muskelfibre avhengige av oksygentilførsel (e.g. blodtilførsel). Både punkt 1 og 2 på foregående side vil bedre oksygensituasjonen i muskelaturen, og derved gi en aerob utholdenhetsgevinst. NB! Dette er en spin-off effekt! Primær treningsmetode for å bedre utholdenheten er..utholdenhetstrening..
13 Konklusjon utholdenhet i klatring Perifere egenskaper dominerer over sentrale egenskaper. Korttidsenergisystemer mer viktige enn den rene varigheten skulle tilsi. Styrke spiller en rolle i praktisk utholdenhet (e.g. arbeidsøkonomi).
14 Metoder i utholdenhetstrening Generelt & klatrespesifikt
15 Viktige hensyn for klatretrening Spesifisitet Belaste relevante muskelgrupper i relevante bevegelser/bevegelsesbaner Relevante varigheter og intensiteter Overbelaste relevante energisystemer Periodisering Klatretrening er kunsten å balansere de ulike kravene klatring stiller For å oppnå forbedring av en kvalitet, må denne prioriteres og fokuseres i en gitt periode I samme periode kan man opprettholde andre kvaliteter ved lavere mengde, men neppe lavere intensitet!
16 Generelle metoder i utholdenhetstrening Kontinuerlig arbeid Langkjøring Hurtig langkjøring/ distansetrening Intervallarbeid Naturlig intervall/fartslek Langintervall Aerobe metoder Kortinterval Laktatproduksjon Anaerobe metoder Laktattoleranse Anaerob terskel Tempotrening
17 Langkjøring; Aerob Kontinuerlig arbeid med jevn relativt lav intensitet Ved slutten av treningen skal du kunne holde på enda ei stund med samme intensitet Varighet 10min til flere timer, aerob energifrigjøring (glykogen/fett) Generelt (kretsløpsstimulerende): Øvelser som aktiviserer store muskelgrupper. Klatring (perifere egenskaper): F.eks. lett rundt på buldrevegg over relativt lang tid (15 min - 1 time) uten å gå ned fra veggen Nyere forskning, samt treningsfysiologi kan tyde på at denne type lavintensitetstrening ikke har noen utviklende effekt på utholdenheten. Dette er ikke dokumentert med langvarige kliniske tester.
18 Distansetrening; Aerob/anaerob Kontinuerlig arbeid mest mulig lik konkurransesitauasjon. Samme eller mest mulig lignende øvelse som i kokurranse. Ca. samme varighet og intensitet som i konkurranse. Ruteklatring på den type ruter man trener for å bli god på! Viktig 1: Man må trene på det man vil bli god på! Viktig 2: Pass på totalbelastningen! Dette er hardt!
19 Langintervall; Aerob Arbeidsperioder: 2 4 min Pauser: Ca/drøyt halvparten av arbeidsperioden Intensitet: Ikke så høy at kvaliteten synker i slutten av økta Arbeidet foregår overveiende i det aerobe området. Ikke klatre seg stiv! Progresjon: Variasjon av pause kontra intensitet
20 Naturlig intervall/fartslek; Aerob/anaerob Intervaller der terreng eller lyst bestemmer intensitetsvariasjonene Intervallene kan variere i intensitet og varighet, slik at både aerobe og anaerobe energisystemer aktiveres i høy grad Vekselvis klatring av ruter Add on Klassisk treningsform. Ikke så hardt at man stivner mye på repitisjonene!
21 Anaerob terskel; Aerob/anaerob 1 2 min intervaller med intensitet ved ca anaerob terskel og relativt korte pauser Holder melkesyrekonsentrasjonen ganske konstant rundt anaerob terskel over lang tid Belaster både aerobe & anaerobe energisystemer, men trener ikke evenen til å jobbe med ekstreme laktatkonsentrasjoner
22 Laktattoleranse; Anaerob Arbeidsperioder: sek. Pauser: sek. Intensitet: Høy Varighet av innsatsperiode bør være kort nok til at man ikke når utmattelse (e.g ikke potte stiv) i hver repetisjon Arbeidet foregår overveiende/utelukkende i anaerobt område (anaerobe energisystemer) Fokuserer på evnen til å arbeide med høye laktatkonsentrasjoner ved å bygge opp denne over tid (fra repitisjon til repetisjon) F.eks. bouldering on-the-minute e.l.
23 Laktatproduksjon; Anaerob Arbeidsperioder: sek. Pauser: min. Intensitet: Max Varighet av innsatsperiode bør være kort nok til at man ikke kjører seg fullstendig i kjelleren i hver repetisjon. E.g. høy kvalitet i flyttene også på slutten av repetisjon Fokuserer på evnen til å produsere mest mulig energi ved anaerobe prosesser. Pause så man er fit-for-fight ved neste repetisjon
24 Tempotrening; Anaerob Arbeidsperioder: Opp til konkurransevarighet 1 til max 4 min Pauser: Lange ( uthvilt til neste rep.) Intensitet: Maks, til utmattelse ved hver repetisjon Overveiende anerobe energisystemer, trener også evnen til arbeid med ekstreme laktatkonsentrasjoner Formdrivende, marginal treningsform Belaster kroppen ekstremt =>lang restitusjon til neste økt med høy intensitet => begrenser volum i treningsarbeid Kan gjerne kuttes helt ut. Særdeles hvis man klatrer endel ruter ute/inne evt. konkurrerer.
25 Fordeler ved intervalltrening Mye treningstid ved relativt høy intensitet Effektiv påvirkning av begrensende faktorer for utholdenhet Konkurranserelevant intensitet Relevante bevegelser I henhold til treningsfysiologi fokuserer man her på den type belastning som utvikler faktorene som påvirker utholdenhet. Effektiv utholdenhetstrening i perioder der man fokuserer utvikling av andre kvaliteter enn utholdenhet (e.g. intensitetsfokus)
26 Hvilke idretter kan vi sammenligne med? Varighet Buldring: 5 sek. 1 min Friidrett sprint/langsprint Redpoint: 1 min 5 min Friidrett mellomdistanse, roing, padling, sprintlangrenn, ballidretter Onsight/konkurranse: 5 min 15 min Friidrett langdistanse, langrenn, fotball Et problem med de fleste sammenligninger er at nesten all forskning på treningsmetodikk/fysiologi er gjort på idretter som er sentralt forsyningsbegrenset og ikke perifert begrenset som klatring. Dette gjør at overføringsverdien er usikker
27 Påstander/spørsmål for diskusjon Er klatrelangkjøring en relevant treningsform for klatring? Sentrale egenskaper ikke viktig Ved intensitet <60% av maks så foregår energfrigjøringen hovedsaklig ved aerob fettforbrenning... Hvor viktig er det å bygge en grunnleggende base ved høyt volum/lav intensitet? Enkelte miljøer/idretter fokuserer svært mye på utholdenhetstrening kun i form av høy intensitet (anaerob trening). Man har suksess, men skyldes dette MANGE foregående år med mye trening? Her er det ubesvarte spørsmål. Mer forskning må gjøres for å konkludere.
28 Å sette alt sammen; viktige spørsmål Hvor viktig er styrke i forhold til utholdenhet?..if you can t do the move you have nothing to endure.. Tony Yaniro Kan styrke kombineres med utholdenhet? Noen felles faktorer som peker på at styrke og er med og bedrer utholdenheten Hvilken type utholdenhet bør prioriteres? Aerob: fordi du ikke kan klatre veldig mye anaerobt og fortsatt gjøre harde flytt?? Anaerob: fordi mange ruter har harde seksjoner med hviler imellom?? Klatring (onsight spes.) er en erfaringsbasert disiplin. Hvilke krav/begrensninger setter dette på treningen? Mengde? Hvordan skal vi balansere alle konflikterende krav i klatring? Periodisering? Blokking?
29 Konklusjon..there is no elevator to heaven, we have to take the stairs..
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Kondisjons- og utholdenhetstrening
Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:
INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP
Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.
Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere
Norges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
Olympiatoppens Intensitetssoner
Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en
Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b
Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal
Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Jeg veide 120 kilo og levde på cola og chips i årevis. Jeg beveget
TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav
TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn
Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?
Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang
Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen
Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Innhold Alex og meg et kort tilbakeblikk Historikk utviklingen av intensitetssoner - intensitetsskala Intensitetssoner,
Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com
Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst
Intensitetssoner (Olympiatoppen)
Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og
TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING
TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015
Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6755 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll
Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket
Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad
2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening
1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
Generelt deler vi inn økter og soner som følger:
Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.
b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.
Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave
Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften
Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK
TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte
Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening
Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv
Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig
Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe
Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn
Idrett og energiomsetning
1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike
Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner
Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn
TESTING AV UTHOLDENHET;
TESTING AV UTHOLDENHET; Av: Erlend Hem og Svein Leirstein Testing av utholdenhet gjennomføres ved kartlegging av utvalgte fysiske eller fysiologiske parametere under arbeid. Riktig testing gir objektiv
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»
Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic
Hva skal til for å nå toppen?
Prestasjonsbestemmende faktorer Tålmodighet: Det tar tid å nå toppen, enten det handler om det øverste trinnet på seierspallen eller toppen av Fanaråken. I idretter som løping, sykling, langrenn og andre
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
HØST OG VINTERTRENING
HØST OG VINTERTRENING PERIODISERINGSSKJEMA FOR SYKKELTRENING SKANDINAVISK SESONG SENSESONG Eksplosivitet Fart Kraft (Hurtig styrketråkk / tunggirtrening) Utholdenhet Teknikk Styrke (innendørs vekttrening)
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for
Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp
Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side
4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
Legg puslespillet riktig!
Tren optimalt: Legg puslespillet riktig! [ingress] Fysioterapeuter er sentrale fagpersoner ved opptrening og rehabilitering etter overbelastninger og skader både for mosjonister og toppidrettsutøvere.
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og
Optimalisering av utholdenhetstrening!
.9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:
Effektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
Gymnos. Tema 01 2006. Nettstedet www.gymnos.cappelen.no. Exercise Organizer et digitalt verktøy for treningsplanlegging
Nettstedet www.gymnos.cappelen.no Exercise Organizer et digitalt verktøy for treningsplanlegging Presentasjon av læreverkene Gym og Gymnos Gymnos Tema 01 2006 Nettstedet for Gym- og Gymnosbrukere www.gymnos.cappelen.no
UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening
Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening 1 Hva jeg skal snakke om Fysiologiske faktorer som er avgjørende for prestasjonsnivået i utholdenhetsidretter Hva skjer som følge av trening? Hvordan trener eliteutøvere?
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter
Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.
Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena
2 Oppvarming. Hva er oppvarming?
2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være
EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen
Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?
3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100
1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
Klatringens nivåer. Skrevet av Olivier Guidi Oversatt fra fransk til norsk av Julie A. Tønsaker. Hva er nytt? (Se artikkel i Revue EPS nr.
Skrevet av Olivier Guidi Oversatt fra fransk til norsk av Julie A. Tønsaker Klatringens nivåer Hva er nytt? (Se artikkel i Revue EPS nr. 276, 1999) For mer enn ti år siden utkom Grimper! ( Klatre! ) av
BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner!
1 av 6 2009-01-25 15:25 BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL Kjære skivenner! Da har dere vært lenge i gang med forberedelser til den kommende skisesongen med
6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.
1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre
TEMA Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen
Gymnos TEMA 1 2005 Kondisjons- og utholdenhetstrening Aktiviteter i svømmehallen Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og
Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com
Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 3 beskriver styrkeøvelsene og intensitetsstyring
EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være
Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun
Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram
Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator
Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1
Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner
IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6756 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. Regn aldri ut fra tidligere perser hvis de er høyere enn nivået ditt i dag. Vektløfting er en eksplosiv
Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75
Arbeidskrav på - 400m hekk Tabell 1: Arbeidskrav på 400m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 400m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 60.50sek 58.50sek 56.50sek* 54.50sek 30% Teknikk*
Styrketrening for syklister
Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning
Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:
Seksjon 1 Forside Viktig informasjon: ksamen består av 21 multiple choice (M) oppgaver, 10 kortsvarsoppgaver og 2 langsvarsoppgaver I M-delen gis det -1 poeng for feil svar og 0 poeng for «velger å ikke
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6
Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember
Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember Uke 45 (2. november - 8. november): : 30x45s p 15s jogg. : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Kort pause. Kondisjon type Grete Waitz.
RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015
RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprram: Idrettsfag Felles prramfag Oppgaveproduksjon: Lokal oppgavenemnd lager eksamensoppgave sensorveiledning Eksamensordning:
Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur
Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Av: Mathias Lilleheim, fagkonsulent innen fysisk trening ved Olympiatoppen. Dato: 9/8/2010 Øvelsesprogresjon for stabiliseringskontroll i mage og rygg.
STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 215- Arbeidsfysiologi i Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
Fase 2 Utarbeiding av treningsplaner. Langsiktige og kortere delplaner.
Treningsplanlegging 1 Både mosjonister og aktive idrettsutøvere kan ha fordeler av å planlegge sin trening. En kan planlegge trening på kort- og lang sikt. På lang sikt kan en lage årsplaner og på kort
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med
NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt
Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden
Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km
Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til
R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold
R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold 1 Min filosofi 2 3 1. Se> deg smarte mål I år skal jeg klare å løpe El toppen av Fagervann 5 min fortere enn I Ior innen 1.juli
forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet
UTHOLDENHETSTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva utholdenhet er forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet