Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll"

Transkript

1 Sykkeltrening Atle Kvålsvoll

2 Aktiv syklist Proff syklist Sportssjef med treneransvar NCF Leder OLT Midt Norge Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig leder TotalConsult Trening 2006Sportssjef PlussbankCervelo 2011-

3 Begrepsavklaring Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsettingen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode. Aerob kapasitet er den viktigste fysiske prestasjonsbestemmende faktoren i utholdenhetsidrettene. Anaerob terskel: Anaerob terskel er den høyeste intensiteten (m sek-1, watt) i en bestemt aktivitetsform der utøveren har likevekt mellom produksjon og eliminasjon av laktat. Belastningsfaktorer: Intensitet, varighet, metode, aktivitetsform, underlag, draglengde, antall drag og pauselengde ved intervalltrening, klima (varme/kulde) og geografiske forhold (høyde/ tidssone) er belastningsfaktorer. Belastningsomfang: Belastningsomfang er summen av alle belastningsfaktorene som påvirker utøveren under en treningsøkt. Treningsvarighet og treningsintensitet er de to viktigste belastningsfaktorene. Belastningsomfang kan spesifiseres i forhold til tid i hver I-sone, økt, uke, periode og år.

4 Intensitet: I fysikken brukes arbeid per tidsenhet som et mål på intensiteten. I treningslæren blir treningsintensitet nært knyttet til den fysiske innsatsen i en øvelse eller aktivitet. Hjertefrekvens- og laktatmålinger kan brukes for å gi et enkelt og presist uttrykk for treningsintensiteten på en økt (se Intensitetssone). Andre uttrykk for intensitet kan være fart eller effekt, VO2 eller følelse. Intensitetssone: Trening deles inn i fem i intensitetssoner. Hensikten med treningen er utgangspunktet for inndeling i intensitetssoner. Valg av intensitetssone er avgjørende for valg av intensitet og andre belastningsfaktorer i treningen. Kvalitet: Med begrepet kvalitet i treningsprosessen menes at treningen er gjennomført som planlagt, og at treningen er godt planlagt. Mange bruker ordet kvalitet om høyintensiv trening, men kvalitet i treningen er uavhengig av intensiteten. Treningsmengde: Produktet av treningsvarighet og treningsintensiteten. Treningsprosessen: Den helhetlige prosessen som omhandler planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av trening og konkurranseaktiviteter. Utholdenhet: Utholdenhet (aerob og anaerob) defineres som kroppens evne til å unngå tretthet. Aerob og anaerob utholdenhet vil ha betydning for resultatet i alle idretter som varer lenger enn 10 sekunder. Den aerobe utholdenheten vil ha stor betydning for resultatet i alle idretter som varer lenger enn 1 minutt.

5 Hva bestemmer prestasjonen I alle idretter der en skal flytte seg fra A til B raskest mulig har Olympiatoppen følgende tilnærming Utøveren med høyeste gjennomsnittsfart vinner. Den/de faktorene som er viktigst for å oppnå høy gjennomsnittsfart skal vektlegges klart mest i treningsarbeidet.

6 Hva bestemmer prestasjonene i utholdenhetsidretter? Utøverens Prestasjon Gjennomsnittsfart Utøverens energiomsetting per tidsenhet Utøverens arbeidsøkonomi Utøverens Aerobe kapasitet Utøverens Anaerobe kapasitet Hovedfaktorer som bestemmer utøverens prestasjon i typiske utholdenhetsidretter med konkurransevarighet på 1 til 2 min og mer.

7 Viktigste enkeltstående faktor for prestasjon i typiske utholdenhetsidrett er: Utøverens spesifikke aerobe kapasitet

8 Aerob kapasitet Defineres som: Den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) i løpet av konkurransetiden

9 Aerob Kapasitet

10 Aerob kapasitet bestemmes av: VO2-maks og utnyttingsgrad VO2-maks (ml/kg * min) Aerob kapasitet VO2-maks Utnyttingsgrad Utnyttingsgrad Utnyttingsgrad Utøver A B

11 Intensitetssoner og prinsippene bak hver sone

12 Valg av intensitetssone og konsekvenser Intensitetssone får konsekvenser for: valg av treningsmetode (kontinuerlig trening eller intervalltrening) varighet på treningsøkten varighet på eventuelle drag, pauser og antall drag aktivitetsform

13 Effekt av Utholdenhetstrening Alle de aerobe I-sone fra 1 til 5 gir noe forbedring av både de sentrale (hjerte, lunger, hovedblodårer, blod) og de perifere faktorene (Kapilærer, aerobe enzymer, mitokondrier m.m) som alle er av betydning for aerob kapasitet. Vi kan ikke si at en intensitet trener noen spesielle faktorer, og en annen trener andre!! Det er heller slik at de ulike intensiteten påvirker ulike faktorer i større eller mindre grad. Sammensetningen av de ulike trenings intensiteten gjennom uker, måneder og år er det viktigste for å oppnå optimal prestasjonsutvikling

14 Intensitetssone % av VO 2 maks % av HF maks [La bl- ] (mmol l -1 ) % 0,8-1, % 1,5-2, % 2,5-4, % 4,0-6, % 6,0-8,0 6 >8 7 >8-<15 8 <8

15 Sone 1: Langtur Øker trenings-grunnlaget og dermed bedres restitusjonen Øker utholdenheten Danner kapillær årer i muskulaturen. (små blodårer mellom muskelfibrene) Fettforbrennende. Muskelfibrene blir bedre til å forbrenne fett. Dermed vil karbohydratlagrene vare lenger og intensiteten kan opprettholdes i lengre tid.

16 Sone 2: Hard langtur - Samme effekt som sone 1 - Forskjellen er at det gir større belastning på kropp og muskulatur. Laktaten i muskulaturen blir høyere, dermed kreves lengre restitusjon. Går lett utover resten av treninga nettopp fordi restitusjonstiden er lengre - En viss del av langturen vil alltid ligge i denne sonen, bakker o.l. - Mye trening i denne sonen sliter slik at man ikke klarer ligge høyt nok i puls på terskel øktene.

17 Sone 3: Lavterskel - Heve den anaerobe terskel, enten ved høyere puls på samme laktat eller flere watt på samme laktat og puls. - Økt slagvolum - Det er behov for mye volum i denne sonen for å utvikle motor og legge grunnlag for å tåle trening i sone 4 og 5. - Lange drag og korte pauser - Treffes det riktig her tåles mer volum både timer totalt og lengden på økta.

18 Sone 4: Høyterskel - Tilvenning til sesongen/ konkurranse tilvenning - Opp mot syre og litt over - Kortere drag med lengre pauser - Utvikler det maksimale O 2 opptaket

19 Sone 5: Syre trening - Over terskel - Skikkelig syre - Utvikler det maksimale O 2 opptaket - Formfrembringende - Korte drag med lange pauser - Lang restitusjonstid etter slike økter Den beste form for trening i denne sonen er konkurranser

20 Styrketråkk Bygger opp den utholdende styrken i muskulaturen Trener muskulaturen i samme bevegelse som den skal konkurrere i. Lav intensitet. 1,5 i laktat (dvs ca 80% av maks puls) rpm Lange drag med kortepauser Variere frekvensen på dragene i sesongen Eksplosiv styrke: Styrkespurter 7-11 sek spurt på tunge gir med lange pauser ( 4 min) Variere mellom å stå og sitte Viktig å stoppe før syra kommer så lengden på spurtene er individuelle

21 Lange styrketråkk gir en nevral tilpasning, dvs. flere motoriske enheter settes i sving, som igjen betyr at en større del av muskulaturen jobber i hvert tråkk. Stort sett muskelfibre type1 som jobber, og man trener opp muskelfibre type 2 til å fungere som type 1 samtidig som de beholder hurtigheten sin Oppbygging av en muskel Motorisk enhet Sene Muskelfascien Blodårer og nervetråder Bindevevshinne Muskelbunt Bindevevs hinne Ryggmargen Nervefiber Muskelfiber Muskel Muskelfiber

22 En grov oversikt over effekter på ulike intensiteter I-sone 1 og 2 forbedrer evnen til å omsette fett i stedet for karbohydrater, videre påvirkes de perifere faktorene, restitusjonstrening fører til bedre oppbygging av glykogenlager. I-sone 3 forbedrer både perifere og sentrale faktorer godt, spesielt gunstig for å bedre utnyttingsgraden, og idretts spesifikk VO2 maks. I-sone 4 og 5 forbedrer sentrale og perifere faktorer, her blir særlig hjertet stimulert godt.

23 Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet

24 TC s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet Finne GAP Gjennomføre Prioritere forbedringsområder Trene

25 Sesongplan Målsetting Plukke ut viktige konkurranser Definere fokusområder i hver treningsperiode

26 Grunntreningsperioden Mandag: 1) Styrketrening/styrketråkk Tirsdag: Langkjøring eller fri Onsdag: Terskelintervall på sykkelrulle Torsdag: 1) Styrketrening 2) Langkjøring Fredag: Bakkeintervall løping Lørdag. Langkjøring eller fri Søndag Langkjøring 2) Langkjøring Varierte treningsformer på langturene avhengig av føreforhold og temperatur Gradvis øking av mengde og intensitet i perioden, 4 ukers sykluser med stigende mengde de 3 første ukene - klart mindre mengde uke 4 før ny syklus startes Man varierer mellom a) 2 styrke/styrketråkk + 1 intervalløkt løping og b)1 styrkeøkt og 1 intervalløkt løping + intervall terskel sykkel i uka

27 Mandag: 1) Sykkel Overgangsperioden 2) Sykkel Tirsdag: 1) Terskelintervall på sykkelrulle b)sykkel Onsdag: FRI Torsdag: 1) Sykkel 2) Sykkel Fredag: 1) Terskelintervall på sykkelrulle b)sykkel Lørdag. 1) Sykkel Søndag Sykkel 2) Sykkel Gradvis øking av mengde og intensitet i perioden, 4 ukers sykluser med stigende mengde de 3 første ukene - klart mindre mengde uke 4 før ny syklus startes Lengdene på sykkelturene økes gradvis, i starten viktig at intensitet og lengde holdes nede Fokus på teknikk: tråkk, tråkkfrekvens, rytme

28 Konkurranseperioden Mandag: Rolig kort tur Tirsdag: Middels langtur med 3 korte terskeldrag (gjerne som lagtempo) Onsdag: Langtur Torsdag: Hard intervalløkt Fredag: Rolig tur eller fri Lørdag. Kort tur med korte fartsdrag Søndag Konkurranse Dette er eksempel på uke med 1 konkurranse. Det er viktig å legge inn treningsperioder med fokus på styrketråkk, styrkespurter og mer sone 3(terskel) i konkurranseperioden for å kunne bygge nytt grunnlag. I disse ukene blir mengden større. Drag på tirsdag er for å kjøre konkurransen fra søndag ut av beina, viktig at disse dragene ikke blir for harde.

29

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Intensitetssoner (Olympiatoppen) Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og

Detaljer

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med

Detaljer

Utholdenhet Trening som virker

Utholdenhet Trening som virker Utholdenhet Trening som virker Artikkelen er et sammendrag av boken som Olympiatoppen har utgitt om utholdenhetstrening. I artikkelen er det beskrevet hvilke fysiske faktorer som er prestasjonsbestemmende

Detaljer

Hva skal til for å nå toppen?

Hva skal til for å nå toppen? Prestasjonsbestemmende faktorer Tålmodighet: Det tar tid å nå toppen, enten det handler om det øverste trinnet på seierspallen eller toppen av Fanaråken. I idretter som løping, sykling, langrenn og andre

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle

Detaljer

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

Generelt deler vi inn økter og soner som følger:

Generelt deler vi inn økter og soner som følger: Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.

Detaljer

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri

Detaljer

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad 2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 3 beskriver styrkeøvelsene og intensitetsstyring

Detaljer

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone

Skriftlig oppgave Trener III 2009-10 Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010. Stein Arve Lone SKRIFTLIG OPPGAVE TRENER III D KURS 2009-2010 AV Forord Jegharoverlengretidværtinteressertifysisktreningiforholdtilfotball.Selvomjegikke harhattnoenspesiellkompetansepåområdet,harjegmerketatinteressenforemnet

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Måned: Desember Treningsform Tid Forklaring Treningssone

Måned: Desember Treningsform Tid Forklaring Treningssone Måned: November Uke 1 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2 Nivå: 6-8 timer Dag 2 Intervall 1.5t 4x6min intervall, 3 min pause. sone 3 lav Måned: November Uke 2 Dag 1 Styrketråkk

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening 1 Hva jeg skal snakke om Fysiologiske faktorer som er avgjørende for prestasjonsnivået i utholdenhetsidretter Hva skjer som følge av trening? Hvordan trener eliteutøvere?

Detaljer

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon. Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

FAGSEMINAR

FAGSEMINAR FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?

Detaljer

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

IDR108 1 Treningslære og fysiologi IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave

Detaljer

Fra kretsmester til Norgesmester

Fra kretsmester til Norgesmester Fra kretsmester til Norgesmester Finn Kollstad, 37 år Fagansvarlig utholdenhet NFIF Kretstrener KIF-trener Aktiv mosjonist 1.12 halvmaraton 2.35 maraton 5 barn Driver it-firma Kondisfabrikken Agenda Hvordan

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner!

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner! 1 av 6 2009-01-25 15:25 BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL Kjære skivenner! Da har dere vært lenge i gang med forberedelser til den kommende skisesongen med

Detaljer

Dag Aktivitet Fokus sone

Dag Aktivitet Fokus sone IF FRØY - COMP Mandag Styrketrening med vekter. Alternativt styrkeprogram på spinningsykkel eller rulle Ca. 1 t Tirsdag Rolig langtur; Sykkel, ski, løp, gå eller en kombinasjon. 100 frekvens med snittpuls

Detaljer

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Langsiktig treningsplanlegging, periodisering og arbeidskrav Olympiatoppen, vinteren 2014 Av: Espen Tønnessen Langsiktig planlegging Det tar mange år å bygge opp sine fysiske-,

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Mandag 12. desember 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

Treningsprogram for Frøy-comp

Treningsprogram for Frøy-comp Treningsprogram for Frøy-comp Sted og tid for treningsstart, alle nivåer IF FRØYs landeveisgruppe Tirsdager: Hvervenbukta kl. 18:00 Torsdager: Hvervenbukta kl. 18:00 Lørdager: Ekeberg Camping kl. 10:00

Detaljer

Bacheloroppgave. Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet. av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05.

Bacheloroppgave. Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet. av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05. Bacheloroppgave Elitesvømmeres subjektive oppfattelse av intensitet av Bendik Durmisi Ahlstrøm Lars Henrik Skau Innleveringsfrist: 18.05.2015 VF200 -Vitenskapsfilosofi Bachelor i osteopati Antall ord:

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Dag Aktivitet Fokus sone

Dag Aktivitet Fokus sone IF FRØY COMP Mandag Basistrening med grunnstyrke og bevegelighet Ca. 1t 15 min Tirsdag Langtur; Sykkel, ski, løp, gå eller en kombinasjon. 100 frekvens med snittpuls i 1 1 Ca. 2-4 t Onsdag Intervaller,

Detaljer

Satser på solid 10 km-pers

Satser på solid 10 km-pers Satser på solid 10 km-pers I voksen alder fant jeg fram til den beste hobbyen man kan ha, nemlig løping. Men etter å ha holdt på i 10-12 år innser jeg at det er ganske tilfeldig hvordan jeg trener. Derfor

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Utholdenhetstrening for unge utøvere

Utholdenhetstrening for unge utøvere Utholdenhetstrening for unge utøvere Aerob kapasitet er den viktigste prestasjonsbestemmende faktoren i typiske utholdenhetsidretter. Aerob utholdenhet er viktig i andre idretter også for å være trent

Detaljer

Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING

Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fagnytt nr. 1 2005 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fridrettens Trenerforenings styre 2005 Formann: Lars Ola Sundt idksundt@online.no Øvelsesansvarlige: Kast: Trond Ulleberg janne.engebretsen@nssr.no

Detaljer

Måned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone. Uke 4 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2

Måned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone. Uke 4 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2 Måned: November Uke 1 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2 Nivå: 4-6 timer Dag 2 Intervall 1.5t 4x4min intervall, 3 min pause. Sone 3 Uke 2 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk,

Detaljer

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte. VEILEDENDE TRENINGSPROGRAM HØSTEN 2015 Da er vi i gang med forberedelser til vintersesongen 2015-2016. Det legges herved ut veiledende treningsprogrammer for følgende grupper: Gruppe1: Trener allsidig

Detaljer

Rye-Tempoen - 2011/2012 -

Rye-Tempoen - 2011/2012 - Rye-Tempoen - 2011/2012 - Velkommen Ressursgruppen Målsetning 2012 Hvordan oppnå dette? Rittprogram og samlinger Satsningsritt Samlinger Utstyr Praktisk informasjon Ny trener i Rye Agenda Ressursgruppen

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Ceres 16 - Treningsplan og -dagbok for utesesongen for perioden 01.04-17.05.15

Ceres 16 - Treningsplan og -dagbok for utesesongen for perioden 01.04-17.05.15 Ceres 16 - Treningsplan og -dagbok for utesesongen for perioden 01.04-17.05.15 Uke 15 Planlagt Planlagt rute Mål/fokus for treningsøkta Ansvarlig Planlagt Utført Antall timer Snitt pr uke Ant km Intensitet

Detaljer

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til

Detaljer

Mוned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone

Mוned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone Mוned: November Uke 1 Dag 1 Styrke 2t 2x15min styrketrוkk. Oppv/nedkj. Styrketrening. Sone 2 Nivו: 8-12 timer Dag 2 Intervall 2t 4x6min intervall sone 3 Mוned: November Uke 2 Dag 1 Styrke 2t 2x15min styrketrוkk.

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE.

TRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE. TRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE. Hei gutter! Her kommer endelig et lite treningsprogram over hvordan treningen kan legges opp för Lidingöloppet. Programmet er over 13 uker og starter nå mandag den 1. Juli.

Detaljer

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan kan vi drive orienteringsopplæring i et lite nærterreng der det ikke er orienteringskart? Gymnos Tema 1 2007 Hvordan

Detaljer

Utfordring med å bygge treningsplan,

Utfordring med å bygge treningsplan, Utfordring med å bygge treningsplan, Kun 3 fellestreninger, resten er opp til en selv Vi har KUN 3 felles treninger i uken Vi har begrenset tid til trening i løpet av høsten/vinteren (maks 1t 30) For noen

Detaljer

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet UTHOLDENHETSTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva utholdenhet er forklare hva som er forskjellen på aerob og anaerob utholdenhet begrunne hvorfor det er viktig å trene utholdenhet

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011

Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011 Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011 Uke 44 (1. november - 7. november): Alt. I (mellom-lang) : 6x(200m+300m+500m) p 40/90s : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Vi begynner

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

Legg puslespillet riktig!

Legg puslespillet riktig! Tren optimalt: Legg puslespillet riktig! [ingress] Fysioterapeuter er sentrale fagpersoner ved opptrening og rehabilitering etter overbelastninger og skader både for mosjonister og toppidrettsutøvere.

Detaljer

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.

Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. Tema Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Målprosess Trenings- og konkurranseplan Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. 09.02.2012

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring: Sønda g Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for 1500m (> 22 år) Tabel 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold

Detaljer

4. Uke- og øktplaner (Senior alder)

4. Uke- og øktplaner (Senior alder) 4. Uke- og øktplaner (Senior alder) Tabell 1: Ukeplan (hard uke) for en seniorutøver i begynnelsen av forberedelsesperioden (november-desember) Mandag LKJ: 10km/40min løping, I=1 LKJ: 10km/40min løping,

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10)

Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10) I kapasitetsanalysen skal utøveren skal beskrive målsetningen, tallfeste kapasiteten han eller hun har i dag, og beskrive nødvendig kapasitet for å oppnå sesongens mål og hvilke tiltak som kreves. Beskriv

Detaljer