Treningslærekurs på NIAK
|
|
- Pia Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Treningslærekurs på NIAK Emner: Langsiktig treningsplanlegging, periodisering og arbeidskrav Olympiatoppen, vinteren 2014 Av: Espen Tønnessen
2 Langsiktig planlegging Det tar mange år å bygge opp sine fysiske-, psykiske-, tekniske- og taktiske ferdigheter Hele utviklingsprosessen fra barn til topputøver bør treningsmessig henge sammen. Langsiktig planlegging sikrer en hensiktsmessig oppbygging av treningen (eks) Kun grove retningslinjer for treningen. Tegn figur på s.135 (treningsutvikling) Hvor stor progresjon fra år til år? 10-20%? Likt for alle idretter?
3 Periodisering Periodisering kan defineres som en inndeling av en lengre treningsperiode i hensiktsmessige kortere perioder med ulike mål og dermed som oftest noe forskjellig innhold Hensikten med periodisering er å nå toppformen til rett tid. Prestere best når det gjelder.
4 Periodisering Vi skiller mellom enkelt-, dobbelt og trippelperiodisering (vis eksempler) Treningsperioder med ulikt mål og innhold Forberedelsesperiode Hovedmålsettingen er å legge et optimalt grunnlag for konkurranseperioden(e) Forberedelsesperiodene består av flere underperioder Ressursperiode Konkurranseforberedende periode Konkurranseperiodene Hovedmålsettingen er å oppnå toppformen til rett tid. Det vil si at man presterer best mulig resultater når det gjelder.
5 Ulike periodiseringsmodeller Matwejews modell Tschienes modell Blokkmodellen (Werchoshanskij) Bondarchuks modell
6 Matwejews modell - årsstruktur
7 Tschienes modell
8 Blokkmodellen
9 En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og kapasitetsprofil Arbeidskravsanalyse: En kartlegging og synliggjøring av sentrale prestasjonsbestemmende faktorer i en konkurranseøvelse på et gitt prestasjons eller mestringsnivå. For å utarbeide en arbeidskravsanalyse må en foreta en grundig analyse av de tekniske, taktiske, fysiske, psykiske, antropometriske og pedagogiske faktorene som er prestasjonsbestemmende i konkurranseøvelsen. Kapasitetsprofil:
10 Hensikten med arbeidskravsanalyse og kapasitetsprofil Arbeidskravsanalyse: Synliggjør hvilke egenskaper som er sentrale for prestasjonen i øvelsen. Kapasitetsprofil: Synliggjør utøverens aktuelle yteevne på områdene som fremkommer i arbeidskravsanalysen. En sammenlikning mellom arbeidskrav og kapasitetsprofil får frem utøverens utviklingsområder. Dette kalles en GAP- analyse. Treningen må tilrettelegges for å redusere gapet mellom den aktuelle kapasiteten og kravet i øvelsen.
11 Arbeidskrav Veiledende utviklingstrapp Krav og mål fra nybegynner (første treningsår til elitenivå (ca. 10. treningsår) for hvert år Individuell kortsiktig Utviklingstrapp Krav og mål for hver utøver for en sesong (et treningsår) Individuell langsiktig Utviklingstrapp Krav og mål for hver utøver for en olympiasyklus (4 år)
12 Arbeidskrav i orientering Tak Psykologiske egenskaper Orienteringsteknikk Løpsteknikk Bevegelighet Hurtighet Maksimal styrke Anaerob utholdenhet Aerob utholdenhet Eksempel på en kvalitativ kravsanalyse i orientering (Gjerset, 91)
13 Arbeidskrav i kombinert! 1.Hva er en arbeidskravsanalyse? 2.Hvordan går en frem (se tabell neste bilde)? 1.MÅLSETTING 2.Definere sentrale egenskaper/ferdigheter 3.Vekting av sentrale egenskaper 4. Finne relevante og pålitelige tester! 5.Testverdier for ulike prestasjonsnivå! 3.Hva er en kapasitets- og GAP analyse? 1.Teste kapasiteten og sammenlikne med krav 2.Igangsette tiltak for å utjevne gapet! oktober 2, 2014 olympiatoppen side 13
14 Arbeidskrav i kombinert! %- vis Egenskaper - tester 30 % Aerob kapasitet - VO2maks (l/min) - VO2maks (ml/kg/min) - Terskelfart 10,5 % (løping) km/t 20% Langrennsteknikk - Langrennstekniske momenter (Øyvind) 40% Skihoppteknikk/forutsetninger - VerHkal hashghet i skihopplik sats (m/ s) - Rytmisk sats vurdering (forholdstall) - Ankelbevegelighet / SiO barbeint i balanse, med maks bøy i kneleddet og armene langs siden av kroppen 10 % Spenst KRAV OL medalje > 5,3 > 76 > 11 kvalitahv vurdering > 2,1 > 65 Vurdering KAPASITET utøver Arbeidskravet - Squat er jump basert (m/s) på verdier til nåværende og tidligere > 2,5 verdensenere i kombinert! oktober 2, 2014 olympiatoppen side 14
15 Treningsmessige endringer For å utvikle kapasiteten slik at den tilfredsstiller arbeidskravet gjøres følgende treningsmessige grep: - Større volum på trening / mer I-1 trening - Minst 50 langturer per år på over 2,5 timer (1 per uke) - Varier bruken av vedlikeholds og utviklingsøkter - Mer løpeøkter / beinøkter - Bytt ut vekttrening med funksjonell styrketrening/staking - Mer smart bruk av treningsformer i treningsuken - Mer smart bruk av bevegelsesformer i treningsuken - Bevegelighetstrening for ankelleddet - Utvikling og bruk av kombinasjonsøkter (spenst/uth) - Formtoppingsregime - Høydetrening oktober 2, 2014 olympiatoppen side 15
16 Arbeidskrav og kapasitetsprofil Målsetting: 13:30 minutter på 5000 meter 90% Aerob utholdenhet Krav Kapasitet Terskelfart løping (km/t) VO2-maks løping (ml/kg) m i konkurranse (min) 10% Anaerob utholdenhet 800 meter i konkurranse (min) 1500 meter i konkurranse (min) > 19.5 > 80 < 28:00 < 1:52 < 3:42 > 19.1 > 85 < 28:30 < 1:49 < 3:38 Arbeidskravsanalyse og kapasitetsprofil på 5000 meter
17 Årsplanlegging Utgangspunkt i flerårsplan Mer detaljert på treningsinnhold Inndeling i treningsperioder (konkurranseplan) Toppkonkurranser Hovedkonkurranser Testkonkurranser Syklisering / belastningsstruktur (vis eksempler) Innhold i en årsplan (se eksempler)
18
19
20
21
22
23 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Uke feb økter t - 2 INT. Uke feb - 6 økter t - 2 INT Uke mar s - 6 økter t - 3 INT Uke mars økter - 6-7t - 2 INT. Uke mar s RLKJ 1-2t RLKJ - 1-2t RLKJ 1-2t FRI FRI Intervall 7x6min, I-3/4, P=2 Intervall 8x6min, I-3/4, P=2 Intervall 8x5min, I-3/4, P=2 Intervall 5x3min; Intervall 4x5min, I-3-4, P= FRI FRI FRI RLKJ 1t / FRI RLKJ 1t/ FRI RLKJ 2t RLKJ 2t DISTANSE 60-90min, I-3 + LKJ 2-2,5t RLKJ 2t RLKJ 2t DISTANSE 60-90min, I-3 + LKJ 2-2,5t RLKJ 2t RLKJ 1-1:30t RLKJ 0,45-1,15t Intervall: 3x4min, I-3, P=2 FRI Intervall 3x4min, RLKJ 2t RLKJ 2t Konk:2-3t RLKJ 1-1,5t DISTANSE 30-45min, I-3 + RLKJ 1-1,5t BIRKEN J RLKJ 1-1:15t 19 20
24 Informasjon i en årsplan? 1. Navn på utøver, idrett og år? 2. Er det angitt en: 1. passende aktivitetsplan (test-samling-konkurranse)? 2. hensiktsmessig periodeinndeling av årssyklusen? 3. hensiktsmessig hensikt for hver treningsperiode? 4. belastningsstruktur/rytmisering? 5. progresjon for treningsinnhold fra måned til måned? 6. Er det brukt sentrale belastningsfaktorene for valgt idrett i angivelsen av treningsinnhold? 7. Er det hensiktsmessig bruk av varighet (tid, økter, prioritert, etc) mtp idretten? 8. Er det lagt inn "riktige" verdier mtp progresjon og idrettens krav til treningsinnhold? 3..Er årsplanen satt opp på en oversiktlig måte?
25 Informasjon i periodeplanen Informasjon om navn på utøver, idrett og år? Er tester, samlinger, konkurranser og helsekontroller angitt i planen? Hensiktsmessig belastningsstruktur/rytmisering En god hensikt/mål for treningsperioden? Utvikling av treningsinnhold fra uke til uke? Er sentrale belastningsfaktorene for idretten valgt? Er det hensiktsmessig bruk av varighet (tid, økter, prioritert, etc) mtp idretten? Er det lagt inn "riktige" verdier mtp progresjon og idrettens krav til treningsinnhold? Er periodeplanen satt opp på en oversiktlig måte?
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og
Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering
Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens
Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer
Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Av: Espen Tønnessen Testing av idrettsutøvere Hensikten med forelesningen er å gi en innføring i: Hvorfor man bør teste Hva som karakteriserer en god test Utarbeidelse
4. Uke- og øktplaner (Senior alder)
4. Uke- og øktplaner (Senior alder) Tabell 1: Ukeplan (hard uke) for en seniorutøver i begynnelsen av forberedelsesperioden (november-desember) Mandag LKJ: 10km/40min løping, I=1 LKJ: 10km/40min løping,
Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:
Sønda g Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for 1500m (> 22 år) Tabel 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold
Måned: Desember Treningsform Tid Forklaring Treningssone
Måned: November Uke 1 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2 Nivå: 6-8 timer Dag 2 Intervall 1.5t 4x6min intervall, 3 min pause. sone 3 lav Måned: November Uke 2 Dag 1 Styrketråkk
Norges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav
TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor
Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp
Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side
Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b
Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal
NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet
NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle
Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll
Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.
PERIODISERING. Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet
PERIODISERING Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Innledning
11.20sek 22.40 sek 30%
Arbeidskrav på 100m og 200m Tabell 1: Arbeidskrav på 100m og 200m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 100m/200m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 12.10 sek 24.80 sek 11.80 sek 24.00 sek 11.50sek*
Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
Grunnleggende Online Kurs Trener 1
Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første
Treningsprogram for ressursperiode
Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram
Beskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10)
I kapasitetsanalysen skal utøveren skal beskrive målsetningen, tallfeste kapasiteten han eller hun har i dag, og beskrive nødvendig kapasitet for å oppnå sesongens mål og hvilke tiltak som kreves. Beskriv
«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»
Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic
Treningsprogram for ressursperiode
Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram
Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ 1.52.50 1.50.00 1.47.50min* 1.45.
Arbeidskrav på 800m Tabell 1: Arbeidskrav på 800m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 2.09.00 2.06.00 2.03.00min* 2.00.00 10% Teknikk*(mellomdistanseløp)
Optimalisering av utholdenhetstrening!
.9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for
Testing av idrettsutøvere
Testing av idrettsutøvere Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Dagens foredrag: 1. Hvorfor teste idrettsutøvere? 2. Hva kjennetegner en
Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe
Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn
Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.
Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere
Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:
RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015
RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprram: Idrettsfag Felles prramfag Oppgaveproduksjon: Lokal oppgavenemnd lager eksamensoppgave sensorveiledning Eksamensordning:
Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.
Tema Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Målprosess Trenings- og konkurranseplan Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping. 09.02.2012
Arbeidskrav i kulestøt
Arbeidskrav i kulestøt Tabell 1: Arbeidskrav i kulestøt for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav i kulestøt (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 15.50m 16.50m 17.50m* 18.50m 40% Teknikk (kulestøt
Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
Fra kretsmester til Norgesmester
Fra kretsmester til Norgesmester Finn Kollstad, 37 år Fagansvarlig utholdenhet NFIF Kretstrener KIF-trener Aktiv mosjonist 1.12 halvmaraton 2.35 maraton 5 barn Driver it-firma Kondisfabrikken Agenda Hvordan
Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
Intensitetssoner (Olympiatoppen)
Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og
Mandag. Tirsdag. Onsdag. Rolig langtur 8km/40 min (I-sone 1-2) + stignl. 5x100m Spenst 250 hopp. + Sirkeltrening/Bevegelighetsøvelser.
Søn dag Tirsdag Uke- og øktplaner for 800m (21-22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn
Treningsfilosofi i svømming
Treningsfilosofi i svømming Veien mot medaljer i OL 2020 og 2024 Av: Av: Petter Løvberg (NSF), Kay-Arild Paulsen (NSF), Johan Setterberg (NSF), Beda Leirvaag (NSF), Tore de Faveri (NSF), Morten Eklund
Mוned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone
Mוned: November Uke 1 Dag 1 Styrke 2t 2x15min styrketrוkk. Oppv/nedkj. Styrketrening. Sone 2 Nivו: 8-12 timer Dag 2 Intervall 2t 4x6min intervall sone 3 Mוned: November Uke 2 Dag 1 Styrke 2t 2x15min styrketrוkk.
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 19. desember 2014 kl. 10.00-14.00
Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være
Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75
Arbeidskrav på - 400m hekk Tabell 1: Arbeidskrav på 400m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 400m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 60.50sek 58.50sek 56.50sek* 54.50sek 30% Teknikk*
1. Arbeidskrav på 10 000 meter
1. Arbeidskrav på 10 000 meter Tabell 1: Arbeidskrav på 10 000 meter løp for kvinner på ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav på 10 000 meter (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 33.15min 32.30min 31.45min* 31.00min
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og
MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter
MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri
Rykk: 5x6rep; Halve knebøy: 5x8 rep (front); Markløft: 5x6 rep Benkpress 5x6 rep; Sit-ups: 5x15 rep
Søndag Lørdag Fredag Torsd ag Onsdag Tirsd ag Mandag Uke- og øktplaner for kulestøt (> 22 år - Senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november)
Teknikk: Diskoskast moderat innsats 40 rep; Diskoskast maks. innsats 20 rep. Bevegelighet: Andre kastøvelser 20 rep + 20 min bevegelighet
Søndag Lørdag Fredag Torsd ag Onsdag Tirsd ag Mandag Uke- og øktplaner for diskos (> 22 år - Senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november)
Satser på solid 10 km-pers
Satser på solid 10 km-pers I voksen alder fant jeg fram til den beste hobbyen man kan ha, nemlig løping. Men etter å ha holdt på i 10-12 år innser jeg at det er ganske tilfeldig hvordan jeg trener. Derfor
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten
Utholdenhet Trening som virker
Utholdenhet Trening som virker Artikkelen er et sammendrag av boken som Olympiatoppen har utgitt om utholdenhetstrening. I artikkelen er det beskrevet hvilke fysiske faktorer som er prestasjonsbestemmende
Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig
Kjennetegn på måloppnåelse ved muntligpraktisk eksamen i IDR3001 Toppidrett 1, IDR3002 Toppidrett 2 og IDR3003 Toppidrett 3
Kjennetegn på måloppnåelse ved muntligpraktisk eksamen i IDR3001 Toppidrett 1, IDR3002 Toppidrett 2 og IDR3003 Toppidrett 3 Oversikt over hovedområdene: Fag Fag Fag Toppidrett 1 Toppidrett 2 Toppidrett
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 3 SVØMMING
T R E N E R L Ø Y P A N O R G E S S V Ø M M E F O R B U N D Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo STUDIEPLAN TRENER 3 SVØMMING, 0840 Oslo telefon: 21 02 90 00 faks: 21 02 96 71 www.svomming.no Forord
Grunnleggende Online Kurs Trener 1
Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging
Måned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone. Uke 4 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2
Måned: November Uke 1 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk, 4 min pause. Sone 2 Nivå: 4-6 timer Dag 2 Intervall 1.5t 4x4min intervall, 3 min pause. Sone 3 Uke 2 Dag 1 Styrketråkk 1.5t 2x15min styrketråkk,
b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.
Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave
Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
Arbeidskrav og rammeplaner for en internasjonal 5000m løper
Arbeidskrav og rammeplaner for en internasjonal 5000m løper I denne artikkelen vil vi skissere hvilke krav som stilles til en mannlig 5000 meter løper på internasjonalt nivå. På bakgrunn av de fysiske,
overdistanse 800m i konkurranse 1.53.0 1.50.50 1.48.50 1.46.00 3000m i konkurranse 8.30.00 8.15.00 8.00.00 7.45.00
Arbeidskrav på 1500m Tabell 1: Arbeidskrav på 1500 m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 1500m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 4.23.00 4.17.00 4.11.00min* 4.05.00 20% Teknikk (mellomdistanseløp)
Arbeidskrav i diskos. * = arbeidskravet videreføres i den veiledende utviklingstrappen.
Arbeidskrav i diskos Tabell 1: Arbeidskrav i diskos for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav i diskos (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 53.00m 56.00m 58.00m* 61.00m 50% Teknikk (diskos) /prestasjonstest
Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt
Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden
trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke
UTVIKLINGSTRAPP, UTHOLDENHETSIDRETT Idrett: SKØYTER Kjønn: JENTER Tidsperiode: 1 12 TRENINGSÅR (13-24år) Rammebetingelser 1. 2. treningsår 3. - 4. treningsår 5. - 6 treningsår 7. - 8. treningsår 9. 10.
Treninga til Bård Kvalheim
En advarsler Treninga til Bård Kvalheim Dette er Bårds trening Ikke er ment som et generelt program som jeg uten videre anbefaler andre å følge.men kanskje det er noen prinsipper her og? Av Bårds trener
Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun
Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram
Mandag. Tirsdag. Hurtighet. Onsdag
Søn dag Tirsdag Uke- og øktplaner for 800m (> 22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-november). Dag Økt/tid Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar
Topp vs Bredde, Hundvåg
Topp vs Bredde, Hundvåg 2.2.16 Stor interesse for tema: Trener = Leder Ansatt/spiller ønsker å bli: Sett Oppmuntret Utfordret Mål 1) Flest mulig 2) Lengst mulig 3) Best mulig Overordnet: Oppførsel Fotball
Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?
Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang
Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015
Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP
Basistrening Arbeidskrav Kapasitet
Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12
Røa Langrenn 2004 Sesong 2014/2015
Røa Langrenn 2004 Sesong 2014/2015 Oppsummering sesong 2014/2015 Plan for neste sesong Glede Mestring Raushet Gruppe 2004 11 år Oppmann: Marit Dyrli Hovedtrener: Hans-Petter Kristiansen Assistent-trenere:
Fysisk trening som del av helhetlig utvikling
Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader
Prestasjonsrettet hurtighetstrening
Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen Sett inn video Hurtighetstrening Sochi Dagens tema Hurtighetstrening:
1. økt: Rolig langtur 40 min. (I-sone 1-2)
Uke- og øktplaner for 400m (>22 år - senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober november) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar Mandag (2 timer) Aerob
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging
TRENINGSLÆRE Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging Idrettspsykologi Motivasjon hvorfor drive idrett Sammenheng mellom alder og frafall Det gode miljøet INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør:
Utholdenhetstrening for unge utøvere
Utholdenhetstrening for unge utøvere Aerob kapasitet er den viktigste prestasjonsbestemmende faktoren i typiske utholdenhetsidretter. Aerob utholdenhet er viktig i andre idretter også for å være trent
Anaerob kapasitet 150 meter
Arbeidskrav på 100m og 110m hekk Tabell 1: Arbeidskrav i 100m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 100m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 14.20sek 13.80sek 13.40 sek * 13.00 sek
Treningsveiledning for utholdenhetsutøvere 2017
FINN DIN TOPPFORM La oss på gi deg mulighet til å finne frem til ditt potensiale. Vi skreddersyr treningsplaner basert på dine behov. Ønsker du å komme i form slik at du kan bestige et fjell kan vi gi
BREDDEIDRETT Vestby videregående skole. 5 timers programfag på studiespesialisering 2 treningsøkter i skoletiden hver uke
BREDDEIDRETT Vestby videregående skole 5 timers programfag på studiespesialisering 2 treningsøkter i skoletiden hver uke Kompetansemål Idrettsaktiviteter Demonstrere ferdigheter i minst én lagidrett og
Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter
Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i langrenn nivå 1 Teknisk- koordinative ferdigheter Spesifikk basistrening Eddy Knudsen Storsæter ter Bakgrunn for prosjektet Norsk toppidrett har i flere tiår
Treningsprogram for langrennsløpere
Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i
Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad
2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening
En advarsler. Treninga til Susanne Wigene. Noen viktige hendelser i Susannes liv som løper etter noen tunge år. Litt bakgrunnsinformasjon om Susanne
En advarsler Treninga til Susanne Wigene Dette er om Susannes trening Ikke er ment som et generelt program som jeg uten videre anbefaler andre å følge.men kanskje det er noen prinsipper her? Av Susannes
Foredrag O-Idol, Gardermoen 19.09. Treningsplanlegging og o-teknikk
Foredrag O-Idol, Gardermoen 19.09 Treningsplanlegging og o-teknikk Ikke bli en lettvekter i juniorklassen! Hvorfor trener vi? Kroppen er fantastisk! Du kan sette deg mål og nå dit! Trene best, ikke bare
Teknikk: Sleggekast moderat innsats 40 rep; Sleggekast maks. innsats 20 rep. Bevegelighet: Andre kastøvelser 20 rep + 20 min bevegelighet
Søndag Lørdag Fredag Torsd ag Onsdag Tirsd ag Mandag Uke- og øktplaner for slegge (> 22 år - Senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november)
Rutetermin 19.0 BLAD NR. 13, STØREN - TYNSET - HAMAR
Rutetermin 1. søndag..1 - lørdag..1, 1,, 2,, Mandag - fredag; ikke 2., 2. desember, 1. januar, 1. til. april, 1., 1.,. mai,. juni. 2) 2,. ) Lørdag i tiden. desember til. juni lørdag i tiden 1. august til.
Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen
Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?
Træff Jr 2012 Den gode sirkel
Træff Jr 2012 Den gode sirkel Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak UTFORDRINGER Angst/bekymring FLYTSONE Kjedsomhet/frustrasjon FERDIGHETER
Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1
Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner
NSFs Ungdomsutviklere
Vedlegg 2 Til alle klubber i NSF Kopi: svømmekretsene NSFs Ungdomsutviklere 29. mars 2004 Norges Svømmeforbund setter av midler til dekning av halvparten av en 50% stilling i 10 klubber. Ungdomsutviklerne
NORGES RYTTERFORBUND
Norges Rytterforbund Trener 2 Ridning Trenerutdanning 2018 Innledning Norges Rytterforbund vil gjennom trenerutdanningssystemet utdanne trenere med høy faglig kompetanse. Utdanningen skal sikre et kvalitativt
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. Regn aldri ut fra tidligere perser hvis de er høyere enn nivået ditt i dag. Vektløfting er en eksplosiv
Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen
Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Innhold Alex og meg et kort tilbakeblikk Historikk utviklingen av intensitetssoner - intensitetsskala Intensitetssoner,
Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom?
Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom? Idrett stiller store krav til styrke, spenst og hurtighet. Et sentralt spørsmål er om barn og unge skal trene etter de samme retningslinjene
Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff
Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff Innledning Et høyt prestasjonsnivå i idrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens