Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter"

Transkript

1 Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i langrenn nivå 1 Teknisk- koordinative ferdigheter Spesifikk basistrening Eddy Knudsen Storsæter ter

2 Bakgrunn for prosjektet Norsk toppidrett har i flere tiår r hatt hovedfokus påp styrke, spenst, hurtighet og kondisjon, dvs. de objektive målbare m egenskapene.. Dette har sildret ned i utvikling av yngre utøvere, en tenkelig konsekvens av dette er at utøvere får f hull i fundamentet for sin tekniske utvikling. Olympiatoppen ser det som viktig at det

3 Målet med prosjektet Utrede hvilke grunnleggende ( koordinative) ) ferdigheter som ligger til grunn for å mestre de forskjellige teknikkene påp mesternivå. Utarbeide metoder/øvelser påp barmark som skal øke sannsynligheten for at flere utøverne skal makte å utvikle sin teknikk til mesternivå,, dette skal være v tilgjengelig påp nettet i form av tekst og film.

4 Utfordringer Skape forståelse for grunnleggende ferdighetsutvikling som et ledd i teknikkutvikling. Hvordan implementere i treningen? Som en del av oppvarmingen. Oppvarmingen i dag er ofte preget av at man bare skal bli varm og man stimulerer i liten grad koordinative kvaliteter. I forbindelse med den tradisjonelle sirkeltreningen. I sesongen kan en mulig løsning være v at man legger det inn påp mandager etter renn i helgene. En lett løpetur, deretter basistrening inne. Spesifisitiet i den koordinative treningen måm være relevant og stimulere sentrale koordinative ferdigheter som ligger til grunn for langrenns- teknikkene. Tiltak: teste ut øvelser påp toppløpere pere ( Brandsdal,, team Manpower har vært v igjennom øvelsene påp nivå 1) Innhente kompetanse fra trenere. Vi utarbeidet et spørreskjema som skal sendes ut til sentrale fagpersoner. Utdanning av trenere Dagens arbeidskrav, hvordan oppfatter dere at dere utvikler de forskjellige f egenskapene dere har valgt ut, jfr. arb,kravsprofilen NSF.

5 Skifølelse Skifølelse velger vi å definere som: En utøver med god skifølelse kjennetegnes ved: evne til å automatisk velge rett teknikk (optimal kraftinnsats(timing,, retning, over og underkropp) i forhold til varierende ytre forhold (snøtype(bløtt/fast, trått/raskt, tt/raskt, etc), værv velger optimale tekniske løsninger l avhengig av fysisk tilstand (sliten/pigg) Vi ser at mange utøvere presterer ujevnt teknisk av forskjellige grunner:

6 Sentrale ferdigheter som måm utvikles BALANSE ( statisk og dynamisk) - STABILITET - GRUNNPOSISJON - LINJER - TYNGDEOVERFØRING RING Hovedfokus: Bygge / forsterke støtteflaten tteflaten " en sterk og mobil fot" med tanke påp å utvikle lokale strategier i kne-ankelledd ankelledd.. Oppdage den støtteflaten tteflaten... bygge linjer... Grunnleggende stabilitet påp plass + evne til å styre / kontrollere hofte posisjon i bevegelse Generell mobilitet med fokus påp ankelledd og hofte partiet. Med mobilitet menes funksjonell bevegelighet over flere ledd og i bevegelse God kapasitet til å flytte tyngdepunkt fra et bein til den andre framover og sideveis, kort og langt. Differensiere over/underkroppsarbeid - stille overkropp

7 Hovedelementer i utviklingstrapp grunnleggende ferdigheter, nivå 1 Stabilitet Få en bevisst kontroll av bekken posisjon og bevegelse i hofte under statisk og dynamisk omgivelser. Bekkenposisjon, kan vurderes ved å se påp hoftekammens bevegelse/rotasjon framover og bakover Koordinasjon over og underkropp/differensiering Def.. Differensiering: Kapasiteten til å oppnå stor nøyaktighet n og økonomi, finavstemning av den enkelte bevegelse (kinestetiske sans). Bevisstgjøre samspill over og underkropp. Timing påp kraftinnsats, samt utfordre dynamisk balanse i større grad.

8 Hovedelementer, nivå 1 Bevegelighet Generell mobilitet/aktiv mobilitet (med mobilitet menes funksjonell bevegelighet over flere ledd og i bevegelse Dynamisk balanse og statisk balanse Evnen til å opprettholde likevekten når n bevegelsesforløpet eller situasjonen endres (Gjersett( Gjersett, Haugen og Holmstad, 2006). Skiller mellom statisk balanse (kapasiteten til å holde tyngdepunktet i midten av støtteflaten tteflaten ) og dynamisk balanse (kapasiteten til å flytte tyngdepunktet i forhold til et spesifikk bevegelsesmønster i bevegelse).

9 Nivåinndeling inndeling teknikknivå Grunnteknisk nivå,vanligvis fra 8-12 år. Finteknisk/tidlig automatiseringsnivå, vanligvis fra år Perfeksjonert og automatisert nivå,vanligvis fra 14- junioralder Perfeksjonert, automatisert og stabilt nivå, junior/senior Stimulering av de grunnleggende egenskapene kan ses i forhold til to aspekter: Forventet nivå langrennsteknikk i forhold til alder Motorisk utvikling

Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening

Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i ishockey nivå 1 Spesifikk basistrening Bakgrunn for prosjektet Norsk toppidrett har i flere tiår r hatt hovedfokus påp styrke, spenst, hurtighet og kondisjon,

Detaljer

[SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening

[SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening Spesifikk basistrening hva er det og hvordan kan det bidra til å utvikle langrennsløpere? [SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening som underbygger særidrettens grunntekniske elementer i ikke konkurransespesifikke

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del

Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del Basistrening Innhold Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del - Gjennomgang av generell basisøvelser for barn og unge - Gjennomgang av spesielle

Detaljer

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting Teknikk i skøyting og klassisk Grunnprinsipper Grunnprinsipper i skøyting 1.Grunnposisjon Hofta i balanse (Ikke knekke av) med fall framover. God vinkel i ankelleddet. Linjene rygg\ legg er parallelle.

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn

Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn Plan for sportslig utvalg, Hommelvik langrenn Vi vil skape et sunt og inkluderende miljø for utøverne våre. Det er plass til alle, både de som trener for å bli best

Detaljer

Sentrale prinsipper i friteknikk

Sentrale prinsipper i friteknikk Sentrale prinsipper i friteknikk Et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen, NIH og NSF Hovedhensikten med denne artikkelen er å bidra til en klargjøring av de begreper som brukes for å beskrive friteknikk

Detaljer

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler

Detaljer

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

Olympiatoppen enhet for talentutvikling Olympiatoppen enhet for talentutvikling Utviklingsfilosofi for unge utøvere Kunnskapsturne, OLT sørøst 24. 1o. 2017 Åke Fiskerstrand Utvikling i idrett bestemmes av Utøverens forutsetninger /«talentet»

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring

Detaljer

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

F j e r d e g i r E n k e l d a n s Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også

Detaljer

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen Treningslære NIAK Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening Av: Espen Tønnessen Prestasjonsbestemmende faktorer Balanse Koordinative egenskaper Rytme Dynamikk Øye/fot Øye/hånd Romorientering Tekniske ferdigheter

Detaljer

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr1-01 Formål Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet,

Detaljer

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1 Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere

Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere Olympiatoppens utviklingsfilosofi for morgendagens utøvere Utvikling bestemmes av: Utøverens forutsetninger (arvelige / genetiske) Miljøets forutsetninger (det utøveren møter og formes av ) OLT s utviklingsfilosofi

Detaljer

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING FOOTBALL A game of individuals working together. A team game made up of individuals. Teknikk referer til en grunnleggende handling eller et handlingsmønster. Hovedtrekkene

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner) Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av

Detaljer

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Trener 1 Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Hva utvikler god skiferdighet? # 7 åring (klubbnivå) # 13 åring (kretsnivå) # 25 åring (elitenivå) Hva er viktigst i Trener 1? MEST MULIG AKTIVITET Lek Variasjon

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Langsiktig treningsplanlegging, periodisering og arbeidskrav Olympiatoppen, vinteren 2014 Av: Espen Tønnessen Langsiktig planlegging Det tar mange år å bygge opp sine fysiske-,

Detaljer

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16 Inntakstester Poengskala: Testene er inndelt i fire hovedkategorier med 1-3 tester. Hver kategori gir 25% av samlet poengsum. Innenfor den enkelte kategori, vektes testene likt. For nærmere beskrivelse

Detaljer

BASISTRENING. forklare hva basistrening er. begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening

BASISTRENING. forklare hva basistrening er. begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening BASISTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva basistrening er begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening praktisere ulike øvelser som du kan bruke i generell og spesifikk

Detaljer

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18 Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18 Trenerløypa steg 3 Søkere: For trenere som jobber med utøvere som ønsker å nå et høyt nasjonalt nivå og internasjonal deltakelse. Kvalifikasjoner: Aktive trenere i

Detaljer

SVING INNGANG, bygge trykk

SVING INNGANG, bygge trykk O R D O G U T T R Y K K I A L P I N T R E N I N G S M E T O D I K K A L P I N T E R E N K O M P L E K S I D R E T T S O M K R E V E R E N B R E D P L A T T F O R M T I M I N G I B E V E G E L S E SVING

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3 Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av

Detaljer

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være

Detaljer

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprram: Idrettsfag Felles prramfag Oppgaveproduksjon: Lokal oppgavenemnd lager eksamensoppgave sensorveiledning Eksamensordning:

Detaljer

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter. Skrå ryggmuskulatur blir ofte oversett og den jobber gjerne mye statisk. Å jobbe dynamisk med å føre høyre hånd mot venstre ankel er gunstig for koordinasjonen og for muskelkvaliteten. Ønsker du å tilføre

Detaljer

Kursbeskrivelse for Trener 2 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Kursbeskrivelse for Trener 2 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Kursbeskrivelse for Trener 2 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Norges Skøyteforbund 15.09.2016 Innledning. Dette kurset er bygget på Norges Idrettsforbunds spesifikasjon Trenerløypa, nivå 2. Kurset er modulbasert.

Detaljer

Treningsøkt 7/2017 G2006

Treningsøkt 7/2017 G2006 Treningsøkt 7/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

FAGHEFTE: SMÅLAGSSPILL I BARNEFOTBALLEN (6-12 år) Byneset I.L. Fotballavdelingen Postboks Bosberg BYNESET I.L.

FAGHEFTE: SMÅLAGSSPILL I BARNEFOTBALLEN (6-12 år) Byneset I.L. Fotballavdelingen Postboks Bosberg BYNESET I.L. FAGHEFTE: SMÅLAGSSPILL I BARNEFOTBALLEN (6-12 år) Byneset I.L. Fotballavdelingen Postboks 33 7070 Bosberg BYNESET I.L. FOTBALLAVDELINGEN Sist revidert: 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1.

Detaljer

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam BEVEGELSESUTVIKLING BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K Gjøvik, Juli 2019, 6-9 mnd: - Sterk og god hodekontroll i alle stillinger. - Perioden preges av en sterk utforskertrang. Forflytning mot underlaget kommer

Detaljer

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv ell magetrening - et dynamisk perspektiv Ola Eriksrud MSPT, CSCS Stipendiat, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne ola.eriksrud@nih.no Introduksjon Ola Eriksrud MSPT, CSCS Utd: MSPT, University of Connecticut

Detaljer

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING Hva er basistrening? Modul 1 HVA ER BASISTRENING? Basistrening som begrep ble lansert for å sette fokus på helhetlig treningspåvirkning av idrettsutøvere.

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ

θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχ Olympiatoppens treningsdagbok ϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθ Føring av

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 19. desember 2014 kl. 10.00-14.00

Detaljer

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no

Norgeshus skiskole. www.skiskole.teamnorgeshus.no Norgeshus skiskole www.skiskole.teamnorgeshus.no Velkommen til Norgeshus Skiskole Vi i Team Norgeshus setter stor pris på å kunne få spillerom og en hjelpende hånd fra NSF til å vise at også eliteaktivitet

Detaljer

Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2

Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 Treningsprogram Asker skøyteklubb For Gr. 2 UKE 23 3.6 4.6 Oppvarming, styrke, sklibrett Bakkeløp, intervall 5.6 6.6 7.6 Lør 8.6 Hjemme: Bruk balanseputa, ca 15 min + 15-20 min basistrening (mage, rygg,

Detaljer

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner Aktivitetsbanken Øvelser og treningsprogram for ski, friidrett, orientering, svømming & golf Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min Innledning og bakgrunn for økta: Fra ungdom og opp til eliteløpere

Detaljer

Norges Bryteforbund 13. mars bryteknappene. Utviklingstrapp for 6-12 år i bryting. Ferdighetsmerker i bryting, Side 1

Norges Bryteforbund 13. mars bryteknappene. Utviklingstrapp for 6-12 år i bryting. Ferdighetsmerker i bryting, Side 1 bryteknappene Utviklingstrapp for 6-12 år i bryting Ferdighetsmerker i bryting, Side 1 Gode ferdigheter gir deg bedre motivasjon Ferdighetsmerker oppmuntrer til aktivitet Grepet som står oppsatt ved hver

Detaljer

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere 28 år gamle Ronaldo trener halvannen time med Real Madrid hver dag, men det er ikke nok. - halvtime med eksplosiv sprinttrening, - time i klubbens styrkerom.

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 45 minutter

Detaljer

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN SPORTSPLAN LANGRENN Den sportslige planen er ment som et rammeverk for klubbens treningsfilosofi og en rød tråd for treningen fra de yngste til de eldste i klubben. Den sportslige planen skal være veiledende

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 45 minutter

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Innledning: Bossmo & Ytteren IL ski er ei undergruppe i det lokale fleridrettslaget. Klubben har ved utstrakt

Detaljer

Tromsdalen videregående skole

Tromsdalen videregående skole Utgave: 1.00 Skrevet av: Terje Øvergård Tromsdalen videregående skole Gjelder fra: 01.01.2015 Godkjent av: Torill Hvalryg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Side : 2 av 5 MÅL: Programfaget toppidrett

Detaljer

Treningsplan for SIL alpin.

Treningsplan for SIL alpin. Treningsplan for SIL alpin. Overordnet Mål: Skiglede for alle, Skiløper for livet, Flest mulig lengst mulig. Innhold i skitrening fordeling i treningsgrupper etter nivå og ferdighet. Trenergrupper 1. Nybegynner/

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Tekniske ferdigheter noen begreper:

Tekniske ferdigheter noen begreper: Tekniske ferdigheter noen begreper: Teknikk er: En utøvers løsning av en gitt bevegelsesoppgave Individuell og optimal teknikk Optimalt med utgangspunkt i kunnskap. Individuelt tilpasset den enkelte stil

Detaljer

Bevegelighet Hva er det?

Bevegelighet Hva er det? Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR3001, IDR3002, IDR3003 Valgfrie programfag Årstrinn:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN Innledning I Vikersund IF langrenn bygger vi opp trening og innhold i trening på bakgrunn av Norges Skiforbund sine retningslinjer, som igjen

Detaljer

Utviklingstrappa, langrenn, 31. oktober 2006. Norges Skiforbund. Utviklingstrappa, Langrenn. Veiledning for langsiktig treningsutvikling

Utviklingstrappa, langrenn, 31. oktober 2006. Norges Skiforbund. Utviklingstrappa, Langrenn. Veiledning for langsiktig treningsutvikling Norges Skiforbund Utviklingstrappa, Langrenn Veiledning for langsiktig treningsutvikling Utgave: 31. oktober 2006 NB: Teksten vil bli justert og forbedret fortløpende gjennom år 2005 og 2006. Det kan derfor

Detaljer

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING? HVA ER BASISTRENING? Generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Felles programfag Årstrinn: Vg2, Vg3 Forberedelsestid:

Detaljer

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep Øvelsesbank gr. B Styrke overkropp I: Mage: 1) Sit-ups: 100 rep 2) Sit-ups med beina rett opp 30 rep 3) Skrå sit-ups: 50 rep på hver side 4) Ta på anklene med beina rett opp, diagonalt: 100 rep 5) Ta på

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR3001, IDR3002, IDR3003 Valgfrie programfag Årstrinn:

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Felles programfag Årstrinn: Vg2, Vg3 Melding om trekk:

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gruppe 2 (2006) Gruppe 2 (2005) Gruppe 1 ( )

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gruppe 2 (2006) Gruppe 2 (2005) Gruppe 1 ( ) Program: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Isbane 2 Gruppe 1 / (2005) (2007-2008) (2006) (2007) Gruppe 4 TP + PB TR + TP + SÅ TR + SB TR + SÅ JF + PB Isbane 1 (2006) Gruppe 4 (2009) (2005) (2008) Gruppe

Detaljer

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig

Detaljer

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen) Fra vanntilvenning til startpallen Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen) Agenda: Utviklingstilpasset trening 16 år Læreprosesser, fysisk trening, teknikk, taktikk, mentalt

Detaljer

Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball.

Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Planke er en av de vanligste mageøvelsene som brukes i håndball. Det som er viktig når man utfører denne øvelsen er at man klarer å holde kroppen helt rett. Utøveren skal ikke svaie eller krumme ryggen,

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

Oversikt keepertrening for Bergen Nord våren 2014

Oversikt keepertrening for Bergen Nord våren 2014 Oversikt keepertrening for Bergen Nord våren 2014 Opplegg utarbeidet av Allan Torstensen Keeperkrav Keeperen må: ha stor rekkevidde og et sikkert grep dominere feltet, sitt område. Være konge i feltet!

Detaljer

BARN. Foreldre barn 2 3 år. Foreldre barn 3 4 år. hinderløyper tilpasset barnets utvikling. Det er en forutsetning at barnet kan

BARN. Foreldre barn 2 3 år. Foreldre barn 3 4 år. hinderløyper tilpasset barnets utvikling. Det er en forutsetning at barnet kan BARN Foreldre barn 2 3 år Foreldre barn 3 4 år Turnskole Gutter 4 6 år. Turnskole Jenter 4 6 år. Idrettens Grunnstige IGS 1 2 klasse. Turnskole Gutter 6 8 år. Turnskole Jenter 6 8 år. Fritidsturn TFO 1

Detaljer

1 SPENST OG HURTIGHET

1 SPENST OG HURTIGHET FOTBALL Trening av fysiske ressurser Øvelseshefte 1 SPENST OG HURTIGHET Bakgrunn I forbindelse med sin strategiprosess er det i første omgang avdekket 4 viktige faktorer som vi må legge vekt på fremover:

Detaljer

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!

Styrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse! Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er

Detaljer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Av: Espen Tønnessen Testing av idrettsutøvere Hensikten med forelesningen er å gi en innføring i: Hvorfor man bør teste Hva som karakteriserer en god test Utarbeidelse

Detaljer

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til

Detaljer

de avklarte arbeidsoppgavene, bør han eller hun konfronteres med dette, gjennom konkrete og lett forståelige tilbakemeldinger.

de avklarte arbeidsoppgavene, bør han eller hun konfronteres med dette, gjennom konkrete og lett forståelige tilbakemeldinger. de avklarte arbeidsoppgavene, bør han eller hun konfronteres med dette, gjennom konkrete og lett forståelige tilbakemeldinger. Det er til syvende og sist utøveren som skal løse det riktig teknisk i konkurransesituasjoner.

Detaljer

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER 2019 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TOPPIDRETT 1, 2 OG 3 ELEVER 2019 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR3001, IDR3002, IDR3003 Valgfrie programfag Årstrinn: Vg1, Vg2, Vg3 Melding

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg 1.trinn stabilitet og balanse Periode 2, uke 2 Stiv heks Stasjonstrening

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ved muntligpraktisk eksamen i IDR3001 Toppidrett 1, IDR3002 Toppidrett 2 og IDR3003 Toppidrett 3

Kjennetegn på måloppnåelse ved muntligpraktisk eksamen i IDR3001 Toppidrett 1, IDR3002 Toppidrett 2 og IDR3003 Toppidrett 3 Kjennetegn på måloppnåelse ved muntligpraktisk eksamen i IDR3001 Toppidrett 1, IDR3002 Toppidrett 2 og IDR3003 Toppidrett 3 Oversikt over hovedområdene: Fag Fag Fag Toppidrett 1 Toppidrett 2 Toppidrett

Detaljer

Basistrening Jenteakademiet

Basistrening Jenteakademiet Basistrening Jenteakademiet Til spillere og foresatte på Jenteakademiet 2015/2016 Når man skal trene for å prestere godt i en idrett er det mange egenskaper og ferdigheter som er viktige for evnen til

Detaljer

Periodeplan Gutter 2000

Periodeplan Gutter 2000 Elverum håndball yngres Periodeplan Gutter 2000 2010-2011 Treningene hos G 2000 skal gi guttene god mulighet til morsom, utfordrende og utviklende aktivitet fysisk og sosialt Visjon: Ekte idrettsglede

Detaljer

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben. TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 01 Kroppsøving Graden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk. IDRETTSAKTIVITET

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Lillehammer har en visjon om å bli Europas mest komplette vintersportsdestinasjon Hafjell/Kvitfjell ønsker å arrangere Alpin VM 2017 Lillehammer ønsker å arrangere

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Årstrinn: Vg2, Vg3 Felles programfag Forberedelsestid:

Detaljer