6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d."

Transkript

1 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre c. Maksimalt oksygenopptak er lavere d. Flere røde blodceller gjør at melkesyreterskelen blir lavere 2. Tiden på 5000 meter hos konkurranseløpere som bodde høyt og trente lavt ble i gjennomsnitt endret med: a. Forverring på 10 sekunder b. Ingen endring c. Forbedring på 13 sekunder d. Forbedring på 61 sekunder 3. Røde blodceller produseres i: a. Nyrene b. Beinmargen c. Blodet d. Muskelen 4. Forbedringsmekanismene som følge av høydeopphold og trening i lavlandet i motsetning til trening i høyden er antatt å være: a. Økt VO2max og bedret arbeidsøkonomi b. Økning i oksygentransportevnen og økt VO2max c. Økning i oksygentransportevnen og bedret lungekapasitet d. Alle faktorene ovenfor 5. I en studie som undersøkte sammenhengen mellom fysisk kapasitet og dødelighet ble en forskjell på 3 MET hos personer med mange forskjellige risikofaktorer funnet å gi følgende risikoreduksjon i dødelighet: a. Ca. 5 % b. Ca. 10 % c. Ca. 50 % d. Ca. 100 % 6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. Fysisk kapasitet 7. Effektiv trening 3 ganger i uka i 10 uker er vist å gi en bedring i fysisk kapasitet på 13% for eldre. Hvis man i utgangspunktet er en svært dårlig trent mann vil dette kunne redusere dødeligheten med: a. Ca. 10% b. Ca. Halvparten c. Ca. En tredjedel, men kun om man ikke har kardiovaskulær sykdom d. Ca. Halvparten, men kun om man slutter å røyke samtidig

2 8. Det er vist en invers sammenheng mellom muskulær styrke og: a. Dødlighet b. Kreft og kardiovaskulær sykdom c. Kreft og dødlighet d. Kardiovaskulær sykdom og dødlighet 9. For hver 100meter over 1500meter gir hypoxia en nedgang i aerob kapasitet på a. 1% b. 3% c. 5% d. 7% 10. Trening på anaerob terskel er vist å gi følgende signifikante endring på maksimal aerob kapasitet: a. 1% b. 3% c. 10% d. Ingen endring 11. Intervalltrening for friske unge menn er vist å gi følgende: a. VO2max, hjertets slagvolum, blodvolum b. VO2max, hjertets slagvolum, blodvolum uendret c. VO2max, hjertets slagvolum, blodvolum d. VO2max, hjertets slagvolum uendret, blodvolum 12. Maksimal styrketrening virker på: a. VO2max og arbeidsøkonomi b. VO2max c. Arbeidsøkonomi d. Muskeltverrsnittet 13. Muskelkontraksjon har følgende effekt på blodstrømmen til en muskel: a. Ingen endring b. Begrenset ved 15% av 1RM og blokkert ved 70% av 1RM c. Begrenset ved 55% av 1RM og blokkert ved 100% av 1RM d. Begrenset ved 95% av 1RM og blokkert ved 100% av 1RM 14. Etter terskeltrening 3 ganger i uken i 8 uker (85% av HRmax) endret anaerob terskel seg med følgende prosent i forhold til VO2max hos friske unge menn: a. 0% b. 3% c. 5% d. 12% 15. VO2max oppgitt med benevningen L min -1 vil ha følgende effekt på prestasjon: a. Undervurderer den lave og overvurderer den høye b. Undervurderer den høye og overvurderer den lave c. Undervurderer den tunge og overvurderer den lette d. Undervurderer den lette og overvurderer den tunge

3 16. I en studie som sammenliknet intervalltrening med langkjøring og trening på anaerob terskel, ble anaerob terskel regnet ut på følgende måte: a. Anaerob terskel ble definert som [La - ] b 4mmol b. Anaerob terskel ble bestemt ut i fra ventilatorisk terskel (VEth) c. Anerob terskel ble bestemt ut i fra 85% av VO2max d. Anaerob terskel ble definert som [La - ] b 1.5mmol høyere enn oppvarmingsverdi 17. Mechanical efficiecny er definert som: a. Oksygenopptak på en gitt submaksimal belastning b. Hjertefrekvens på en gitt submaksimal belastning c. Arbeid / submaksimal belastning d. Arbeid / oksygenopptak 18. Maksimal styrketrening med fokus på nevrale tilpasninger utført av KOLS pasienter bedrer: a. Maksimal styrke, kraftutviklingshastighet og VO2max b. Maksimal styrke, kraftutviklingshastighet og lungefunksjon c. Maksimal styrke, VO2max og arbeidsøkonomi d. Alle komponentene ovenfor 19. Fotballspillere som trener utholdenhet: a. Øker antall sprinter og scorer flere mål b. Involverer seg i flere dueller om ballen og scorer flere mål c. Øker antall sprinter og øker antall pasninger d. Øker antall sprinter og har flere involveringer med ballen 20. Ideelt sett bør utholdenhetstrening for fotballspillere a. Utføres med ball b. Utføres i flatt terreng uten ball c. Utføres på tredemølle d. Utføres kun i forsesongen da kampprogrammet ikke er for hardt 21. Newtons andre lov om bevegelse Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis du skal flytte din egen kropp hurtigst mulig over 10m, er det smart å a. bli tyngre b. trene akselerasjon c. øke kraft d. trene koordinasjon 22. Dimensjonsskalering gjør at a. store personer blir undervurdert ved vurdering av styrke b. små personer blir undervurdert ved vurdering av styrke c. du kan sammenligne store og små personer med hensyn til en styrkeprestasjon d. at du kan gi treningsmål i % av kroppsvekt

4 23. Hvorfor forbedrer fotballspillere løpsøkonomi når de blir satt til å løpe 4x4min intervaller? a. de blir sterkere b. de løper mer og får forbedret løpsteknikk c. de forbedrer ikke løpsøkonomi d. de forbedrer anaerob terskel 24. Ved en forbedring av aerob utholdenhet på ca 5 ml kg -1 min -1, hvor mye mer løper en fotballspiller i løpet av en kamp? a. ca. 2 km b. ca 0.5 km c. ca 5 km d. 0 km 25. Ved en forbedring av aerob utholdenhet på ca 5 ml kg -1 min -1, skjer følgende på en submaksimal belastning: a. Hjertets slagvolum, hjertefrekvens b. Hjertets slagvolum, hjertefrekvens c. Hjertets slagvolum, hjertefrekvens d. Hjertets slagvolum, hjertefrekvens 26. Hvis en fotballspiller trener knebøy maksimal styrketrening 2x i uken i 8 uker blir han fra 15 til 35% sterkere. Hvor mye hurtigere blir han da over 10m? a. 0m b m c m d. Mer enn 2.0m 27. Hypertrofitrening trenes på følgende måte: a. 4 repetisjoner 4 serier med eksplosiv utførelse b. 4 repetisjoner 4 serier med langsom utførelse c repetisjoner med eksplosiv utførelse d repetisjoner med langsom utførelse 28. Hva er forbedret arbeidsøkonomi? a. produksjon av mindre CO2 under et standard arbeid b. bruk av mindre O2 under et standard arbeid c. lavere hjertefrekvens under et standard arbeid d. Alle 3 punkter ovenfor 29. 5% forbedret arbeidsøkonomi gir hvor mye større hastighet f.eks på et 5km løp? a. 5% b. 10% c. 50% d. ingen større hastighet, bare bedret utnyttingsgrad. 30. Hvorfor bør hjertepasienter trene 4x4minutters utholdenhetstrening? a. de bør ikke uten at de har trent med lav intensitet en periode først

5 b. Det er viktigst at de først slutter å røyke, deretter er det viktig at de gradvis tilpasses intervalltrening over en periode. Dette fordi hjertet ikke skal belastes for hardt til å begynne med c. De bør trene det umiddelbart fordi det bedrer hjertets og årenettets diameter og elastisitet og reduserer risikoen for ny hjertesykdom d. fordi de får utskilt endorfiner som kan virke positivt på hjertesykdommen. 31. Hvilken intensitet gir best treningseffekt på utholdenhet for hjertepasienter a % av maksimal hjertefrekvens b % av maksimal hjertefrekvens c. 70% av maksimal hjertefrekvens d. 50% av maksimal hjertefrekvens 32. Har eldre over 65 år samme treningseffekt som yngre med hensyn på maksimalt oksygenopptak, og ca hvor mye pr treningsøkt av 4x4 minuttere på 85-95% av maksimal hjertefrekvens? a. ca. 0.5% b. ca. 2% c. ca 0.1% d. eldre over 65 år kan ikke gjennomføre 4x4 minuttere på 85-95% av maksimal hjertefrekvens 33. Hvorfor skal KOLS (COPD) pasienter trene maksimal styrketrening a. for å forbedre maksimalt oksygenopptak b. for å forbedre gangøkonomi, slik at de kan gå mer uten å bli sliten c. KOLS pasienter har vanligvis benskjørhet og skal ikke trene maksimal styrketrening d. for å forbedre anaerob terskel 34. Hva er mest effektiv maksimal styrketrening? a. 1-5, f.eks 4x4 reps til utmattelse med maksimal mobilisering av kraft b. 6-8 reps til utmattelse med maksimal kraft c reps til utmattelse med langsomme bevegelser d. ca. 20 reps til utmattelse 35. Hvordan virker maksimal styrketrening i hovedsak på forbedret styrke? a. gjennom at du får større og hurtigere muskler b. gjennom økt aktin og myosin c. gjennom bedret muskelkoordinasjon d. gjennom økt signalstyrke fra sentralnervesystemet 36. Kan maksimal styrketrening for beina for KOLS pasienter forbedre KOLS-symptomene? a. Ja, gjennom sterkere pustemuskler b. nei c. Ja, men ikke direkte, kun ved at pasientene bedrer gangøkonomien d. KOLS pasienter bør ikke trene maksimal styrketrening, men heller trene 3x30 repetisjoner for å få bedre utholdende styrke

6 37. Hva er mest effektivt for å forbedre aerob utholdenhet? a. Trening i høyden (2500meter) b. terskeltrening (ca 85% av maksimal hjertefrekvens) c. Langkjøring (ca 70% av maksimal hjertefrekvens) d. 4x4 min trening (85-95% av maksimal hjertefrekvens) 38. Hva er begrensende faktor for aerob utholdenhet for friske? a. lungevolum b. hjertestørrelse c. kapillærer i arbeidende muskel d. mitokondrier i arbeidende muskel 39. Hva synes å være mekanismen for å oppnå større hjerte? a. høy blodflow gjennom hjertet b. høy hjertefrekvens c. høyt blodtrykk d. høy metning av blod 40. Hva er normalt nok muskler involvert i trening for å påvirke hjertets pumpekapasitet a. en arm b. begge armer c. ett bein d. begge bein

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1.

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1. Høydetrening

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt.

Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt. Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt. 34 I FORM 4/2016 Michelle Kristensen I FORMs treningsog

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Tirsdag 28. februar 2012 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Trening for bedre langrennsprestasjoner

Trening for bedre langrennsprestasjoner Artikkelmanus til SkiSport Trening for bedre langrennsprestasjoner Øyvind Sandbakk 1, Lars Carlsson 2 & H-C Holmberg 2 1 Olympiatoppen Midt Norge og NTNU Human Movement Science 2 Swedish Winter Sports

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Lokal læreplan i kroppsøving 8 Lokal læreplan i kroppsøving 8 Tema: Dans Kompetansemål (direkte fra læreplanen) trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar praktisere

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Spinning i skolen. Spinning i skolen. Mål for økta. Spinning i skolen

Spinning i skolen. Spinning i skolen. Mål for økta. Spinning i skolen Mål for økta Beitostølen 28. januar 2008 Du skal gjøres kjent med de viktigste suksesskriteriene for å kunne instruere spinning på en inspirerende, effektiv og sikker måte. Hva mener/tror duer mulige grunner

Detaljer

IDR108 1 Treningslære og fysiologi

IDR108 1 Treningslære og fysiologi IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Fotball kompleks idrett

Fotball kompleks idrett Løpetrening for fotball Trenerforum Flatås Fotball 9. februar 2010 Olav Bolland 1 Fotball kompleks idrett Fotballspill Taktikk Psyke Spilleforståelse Selvtillitt Motivasjon Disiplin Kreativitet Teknikk

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Olympiatoppen Nord-Norge Trenerens utfordringer Trenerseminar 10. juni 2011 Forskning i idrett Kunnskap fra forskning er nødvendig, men ikke

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner!

BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL. Kjære skivenner! 1 av 6 2009-01-25 15:25 BOBLE- ELLER MERCEDESMOTOR? ET SLAG FOR SLAGVOLUMET, MAKSIMAL STYRKE OG FOTBALL Kjære skivenner! Da har dere vært lenge i gang med forberedelser til den kommende skisesongen med

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

Generelt deler vi inn økter og soner som følger:

Generelt deler vi inn økter og soner som følger: Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.

Detaljer

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

Olympiatoppens Intensitetssoner

Olympiatoppens Intensitetssoner Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal VO 2 (L/min) 8.9.23 Temaer Skjelettmuskulære tilpasninger til utholdenhetstrening hos hjertesviktpasienter Gunnar Sletteløkken Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Perifer begrensning: Ved et helkroppsarbeid,

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Mandag 12. desember 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll. Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Bedre utholdenhet Maks ytelse med rødbetejuice! Visste du at inntak av rødbetejuice kan gi deg bedre utholdenhet? Rødbetejuice er

Detaljer

NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere

NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere IFO_NO_05_EB_150389_Loeb_med_udfordringer 38 Bli knallsterk på løpeturen Her er en super treningsøkt for deg som gjerne presser deg litt for å få resultater.

Detaljer

Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen

Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen Norges skiforbund Olympiatoppen Oversikt Bakgrunn Hensikten med Ironman test batteriene Arbeidskravsanalyse alpint Utvalg av tester Testprotokoller Scoring systemet Standarder Bakgrunn: Hva er Ironman,

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

FAGSEMINAR

FAGSEMINAR FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?

Detaljer

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad 2008 Joakim Bangstad BEV 6000 Olympiatoppen/NTNU 27.10.2008 Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad Introduksjon: Jeg valgte denne løsningen av oppgaven for at aerob utholdenhetstrening

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var

Detaljer

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Intensitetssoner (Olympiatoppen) Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Effekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon

Effekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon av Bent R. Rønnestad 2011 Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon Av: Bent R. Rønnestad, Ph.D, Høgskolen i Lillehammer De fleste sykkelritt varer over én

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening. GENERELL INFORMASJON: UKE 6 og 7 Disse 2 ukene så har vi planlagt 8 treningsøkter og 1 treningskamp og vi håper så mange av deres om mulig kan være med, vær derfor flinke til å planlegge slik at dere får

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016. E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren

Detaljer

SogndalAkademiet 2016 Akademi G/J 9-10

SogndalAkademiet 2016 Akademi G/J 9-10 Trening og frukt 08-05 Morgen trening 06-02 Sogndal 2016 Akademi G/J 9-10 Akademi G/J 11-12 Akademi G/J 13-14 Akademi G/J 15-16 Miniak7demi G/J 5-8 Org. Hensikten bak Sogndal Skape gode fotballopplevelser

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

3. Års- og periodeplaner for lengdehopp

3. Års- og periodeplaner for lengdehopp 3. Års- og periodeplaner for lengdehopp Tabell 5: Veiledende års- og periodeplan for lengdehoppere i aldersklassen 15-16 år Treningsdager 15 90 35 60 200 / 4 Treningsøkter 15 90 35 60 200 / 4 Treningstid

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

IDR104 1 Biologiske emner II

IDR104 1 Biologiske emner II IDR104 1 Biologiske emner II Oppgaver Oppgavetype Vurdering forside Dokument Automatisk poengsum 1 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 2 Flervalg Automatisk poengsum 3 Oppgave 3 Flervalg Automatisk

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011 Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus

Detaljer

Kvam IL Håndball. Sportsplan. www.kvamil.no 1

Kvam IL Håndball. Sportsplan. www.kvamil.no 1 Kvam IL Håndball Sportsplan 2015 www.kvamil.no 1 Sportsplan håndball Kvam IL Overordna Sportsplan Planen skal brukes som en rettesnor og redskap for de ansvarlige rundt hvert lag. Det skal være enkelt

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst

Detaljer