Effekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon
|
|
- Leon Kristen Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon av Bent R. Rønnestad 2011
2 Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon Av: Bent R. Rønnestad, Ph.D, Høgskolen i Lillehammer De fleste sykkelritt varer over én time og gjennomføres oftest med relativt høy intensitet. Sykling betegnes derfor som en utholdenhetsidrett. Naturlig nok er derfor utholdenhetstrening den viktigste delen av treningsarbeidet for en syklist. De tre viktigste fysiologiske faktorene som bestemmer utholdenhetsprestasjon generelt og sykkelprestasjon spesielt er maksimalt oksygenopptak, hvor stor andel av det maksimale oksygenopptaket du klarer å utnytte under konkurransen (også kalt utnyttingsgrad og ofte uttrykt via laktatterskel), og hvor effektivt du klarer å utnytte det oksygenet du tar opp under konkurransen. Den sistnevnte faktoren kalles arbeidsøkonomi, og hos syklister blir arbeidsøkonomien ofte målt som hvor mye oksygen du trenger for å sykle på en gitt, submaksimal wattmotstand. Selv om utholdenhetstrening er det viktigste for å bli en god syklist, har det i løpet av de siste årene imidlertid blitt mer og mer tydelig at tung styrketrening kan ha en positiv effekt på utholdenhetsprestasjon i idretter som løping og langrenn. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan en syklist responderer på tung styrketrening og hvilken effekt denne responsen har på viktige fysiologiske faktorer for sykkelprestasjon og selve sykkelprestasjonen. Avslutningsvis nevner vi sentrale momenter ved utarbeidelse av styrketreningsprogram for syklister. Syklistens tilpasninger til styrketrening Med styrketrening mener vi i denne sammenheng trening som er ment å øke vår evne til maksimal kraftutvikling ved relativt langsomme bevegelser. Vanligvis tenker vi da på styrketrening med en motstand som er så stor at vi klarer mellom 1 og 12 repetisjoner før utmattelse, 1 12 RM. Mange utholdenhetsutøvere har nølt med å benytte styrketrening fordi de har vært redde for å få for store muskler og dermed en økning i kroppsvekt og redusert kapillærtetthet, noe som kan tenkes å redusere utholdenhetsprestasjonen. Det ser imidlertid ut som den relativt store mengden med GYMNOS TEMA 2011 >2
3 Mange utholdenhetsutøvere har nølt med å benytte styrketrening fordi de har vært redde for å få for store muskler. GYMNOS TEMA 2011 >3
4 Selv om maksimalt oksygenopptak uten tvil er viktig for sykkelprestasjonen, ser det ikke ut som dette skiller godt trente syklister fra elitesyklister. utholdenhetstrening (4 utholdenhetsøkter per uke) som disse utøverne gjennomfører, har en negativ innvirkning på muskelvekst. Derfor finner vi at muskelveksten er omtrent halvert i forhold til hva man forventer hos personer som bare gjennomfører styrketrening uten store mengder utholdenhetstrening. Det betyr at etter en 12 ukers periode med to styrkeøkter i uken i tillegg til en relativt stor mengde utholdenhetstrening, ser vi typisk 3 5 % økning i muskeltverrsnitt på den styrketrente muskulaturen og faktisk ingen endring i total kroppsvekt hos utøverne. En liten økning i muskeltverrsnitt på de styrketrente musklene uten økning i total kroppsvekt skyldes sannsynligvis en liten reduksjon i fettprosent. Utholdenhetsutøvere er normalt tynne, så det er ikke mye fett å ta av, men de fleste perioder med fokus på styrketrening gjennomføres etter en aktiv avkoplingsfase i etterkant av konkurransesesongen, og da kan det tenkes at litt fett byttes ut med en liten økning i tverrsnitt av de styrketrente musklene. Som vi skal komme tilbake til mot slutten av artikkelen, kan det se ut til at det er viktig at styrketreningen er spesifikk for bevegelsesmønsteret i idretten og at de viktigste musklene for fremdrift prioriteres. Dette for å unngå at det blir for stort styrketreningsvolum, lengre restitusjonstid, vekst av muskler som ikke er viktige for selve bevegelsesmønsteret, og redusert tid til utholdenhetstrening. På samme måte som muskelveksten ser det ut som styrkeøkningen også reduseres noe ved store mengder utholdenhetstrening. Vi skal imidlertid være klar over at syklister får en betydelig styrkeøkning etter en periode på 2 3 måneder med fokus på styrketrening. GYMNOS TEMA 2011 >4
5 En syklist trenger ikke å frykte en stor økning i kroppsvekt grunnet en periode med styrketrening. Dette skyldes at relativt store mengder utholdenhetstrening reduserer muskel- og styrkeveksten. Imidlertid vil den styrketrente muskulaturen til en syklist bli både sterkere og litt større. Effekt av styrketrening på tre viktige parametere for sykkelprestasjon og på selve sykkelprestasjonen Vi har nå sett at etter en styrketreningsperiode blir en syklist sterkere, men hva betyr dette for maksimalt oksygenopptak, laktatterskel og arbeidsøkonomi som er viktige parametere for sykkelprestasjonen? Maksimalt oksygenopptak og maksimal aerob effekt (W) Tidligere var man redd for at styrketrening skulle redusere det maksimale oksygenopptaket. Det er nå klart at styrketrening ikke har noen negativ effekt på det maksimale oksygenopptaket hos syklister. Det er imidlertid lite sannsynlig at styrketrening kan øke det maksimale oksygenopptaket hos syklister. Dette skyldes hovedsakelig at hjertefrekvensen er relativt lav under styrketreningen, og dermed blir stimulusen på hjertet relativt lav. Selv om maksimalt oksygenopptak uten tvil er viktig for sykkelprestasjonen, ser det ikke ut som dette skiller godt trente syklister fra elitesyklister. Maksimal aerob effekt (W) er en faktor som er relatert til det maksimale oksygenopptaket, men som i større grad ser ut til å skille godt trente syklister fra elitesyklister, og bør dermed være en god parameter for sykkelprestasjon. Maksimal aerob effekt (W) er den maksimale wattmotstanden du klarer å arbeide på i 1 2 minutter. Vi har sett at styrketrening kan øke den maksimale aerobe effekten (W) hos godt trente syklister. Styrketreningens effekt kan sannsynligvis forklares med at den maksimale aerobe effekten (W) også påvirkes av anaerob kapasitet, nevromuskulær kapasitet og arbeidsøkonomi, i tillegg til det maksimale oksygenopptaket. Laktatterskel Det er gjort sprikende funn med tanke på effekten av styrketrening på syklisters laktatterskel. I studier der man har sett på effekten av flere styrkeøvelser på underekstremiteten, har man sett en økning i wattmotstand ved laktatterskel, mens i en studie der det ble benyttet bare én øvelse på underekstremiteten, ikke ble funnet noen endring. Det er uklart om de forskjellige funnene skyldes antall øvelser for underekstremiteten, men basert på disse funnene kan multiple styrketreningsøvelser anbefales for syklister. Det er viktig å poengtere at det ikke ser ut som styrketrening har negativ effekt på syklisters laktatterskel. Det er flere potensielle mekanismer som kan forklare bedret laktatterskel etter en styrketreningsperiode. Blant de mest benyttede forklaringene er en økning av muskelmasse som bidrar til å skape effekt (W) slik GYMNOS TEMA 2011 >5
6 at bidraget fra hver enkelt muskelfiber blir mindre. Videre ser det ut som muskelfibertype I har en bedre arbeidsøkonomi enn muskelfibertype II. Vi vet at muskelfibertype I blir sterkere etter en styrketreningsperiode, og en konsekvens av dette kan være at de mer arbeidsøkonomiske muskelfibrene kan gjøre et større arbeid. Vi kan arbeide med en høyere effekt (W) før type II-muskelfibrene med dårligere arbeidsøkonomi rekrutteres, og dermed kan man tenke seg at vi kan produsere en høyere effekt (W) ved laktatterskelen. Arbeidsøkonomi Arbeidsøkonomi er viktig under langvarige sykkelritt. Nylig studerte vi effekten av 12 uker med styrketrening hos godt trente syklister. I løpet av de to første timene av totalt tre timer med sykling på en konstant submaksimal wattmotstand var det ingen forskjell i arbeidsøkonomi mellom syklistene som hadde gjennomført styrketrening og kontrollgruppen. Imidlertid fikk styrkegruppen bedret arbeidsøkonomi under den tredje timen, mens kontrollgruppen var uforandret. Styrkegruppen reduserte også hjertefrekvensen og laktatverdiene i blodet under den tredje timen med sykling (se figur 1). I tillegg var den subjektive følelsen av tretthet redusert under hele sykkeltesten etter styrketreningsperioden, mens det var ingen endring hos syklistene i kontrollgruppen. GYMNOS TEMA 2011 >6
7 $ $ $ Figur 1 Oksygenopptak (VO2), hjertefrekvens (HR), laktatkonsentrasjon i blodet ([La-- ]) og subjektiv følelse av utmattelse (RPE) under 180 minutter med submaksimal sykling før (Pre) og etter (Post) 12 uker med samtidig styrke- og utholdenhetstrening (E+S, n=11) eller bare utholdenhetstrening (E, n=9). Ulikt fra før treningsperioden * Forskjeller mellom gruppene i prosentvis endring fra 120 til 180 minutter Forskjeller mellom gruppene i prosentvis endring fra 60 til $ 180 minutter (p<0.05) (modifisert etter Rønnestad og medarb. 2011) G YMNO S TE MA 2011 >7
8 Det tar oftest flere måneder før effekten av styrketrening vises på prestasjonen. Vi vet ikke nøyaktig hva som er forklaringen på den observerte bedringen i arbeidsøkonomi etter en styrketreningsperiode hos syklister. Vi vet imidlertid at langvarig submaksimalt arbeid på en konstant effekt (W) fører til en økning i oksygenforbruk over tid. Dette betyr at arbeidsøkonomien blir dårligere. Det er sannsynlig at en av bidragsyterne til det økte oksygenforbruket er økt rekruttering av muskelfibertype II på grunn av utmattelse av muskelfibertype I. Muskelfibertype II har dårligere arbeidsøkonomi enn type I. Siden styrketrening også gjør muskelfibertype I sterkere, er det naturlig å tenke at de kan gjøre et større arbeid før de blir utmattet og dermed bedre arbeidsøkonomien. Videre ser vi at når en syklists maksimale styrke øker, vil kraften som utvikles i hver pedalomdreining ved en gitt arbeidsbelastning, bli lavere i prosent av den maksimale kraftutviklingen. Basert på rekrutteringshierarkiet av muskelfibrene er det også sannsynlig at bidraget fra muskelfibertype II reduseres, arbeidsøkonomien bedres, tømmingen av glykogenlagrene reduseres, og potensielt forbedret prestasjon i en avsluttende spurt etter et langvarig ritt eller alternativt lengre tid før utmattelse inntreffer. Styrketrening ser ikke ut til å påvirke utviklingen av det maksimale oksygenopptaket, men det ser ut som om det kan ha en positiv effekt på laktatterskel og arbeidsøkonomi. Sykkelprestasjon Vi har nå sett at styrketrening kan ha en positiv effekt på to viktige parametere for utholdenhetsprestasjon: laktatterskel og arbeidsøkonomi. Derfor bør vi også forvente at styrketrening også kan ha en positiv effekt på selve sykkelprestasjonen. Når man skal studere effekten av et treningsregime på syklisters prestasjonsevne i et testlaboratorium, er det aller vanligste å måle den maksimale wattproduksjonen over en periode på 30 til 60 minutter, eller hvor lang tid man bruker på å gjøre et arbeid tilsvarende det å sykle km. Dette ligner på det vi kaller en tempokonkurranse, der det er individuell start og om å gjøre å bruke kortest tid til mål. De fleste studier som undersøker effekten styrketrening har på slike prestasjonsmål, finner en gunstig effekt av styrketrening, og ingen rapporterer om negativ effekt. Husk imidlertid på at hos godt trente syklister krever det tid og mye systematisk trening for å forbedre prestasjonen, derfor anbefales du å være tålmodig. Det tar oftest flere måneder før effekten av styrketrening vises på prestasjonen. I mange sykkelritt sykler man i flere timer før rittet avgjøres med en avsluttende spurt. Denne situasjonen er vanskelig å etterligne i et testlaboratorium. I den tidligere beskrevne studien, der syklistene syklet på submaksimal arbeidsintensitet i tre timer, ble det rett i etterkant gjennomført GYMNOS TEMA 2011 >8
9 en avsluttende 5-minutters test. I denne 5-minutterstesten var det om å gjøre å produsere så høy gjennomsnittswatt som mulig, og denne snittwatten ble benyttet som et prestasjonsmål. Syklistene som hadde gjennomført styrketrening og som bedret arbeidsøkonomien under den siste av de tre timene med submaksimal sykling, bedret også snittwatten i 5-minutterstesten med ~7 % (fra ~370 W til ~400 W), mens ingen endring skjedde hos syklistene i kontrollgruppen. Også kortere spurter med varighet på noen få sekunder ser ut til å bedres gjennom styrketrening. Dette er en egenskap som hovedsakelig er avhengig av størrelsen på muskelmassen og muskelstyrken, og som er viktig hvis man for eksempel vil prøve å stikke i brudd fra hovedfeltet, tette små luker eller ved den avsluttende spurten om å komme først i mål. På figur 2 kan du se en skjematisk oversikt over de teoretiske effektene av å trene styrke- og utholdenhet over en periode på 3 5 måneder, sammenlignet med bare utholdenhetstrening. Wattproduksjon i konkurranse Utnyttingsgrad Teoretiske endringer ved samtidig styrkeog utholdenhetstrening Teoretiske endringer ved bare utholdenhetstrening Wattproduksjon ved laktatterskel Oksygenopptak ved laktatterskel Arbeidsøkonomi Maksimalt oksygenopptak Bidrag til wattproduksjon fra muskelfibertype I Kapillarisering Hjertets minuttvolum Aerobe enzym = Maksimal muskelstyrke og muskeltverrsnittt Figur 2 Skisse av samspillet mellom de viktigste fysiologiske faktorene for sykkelprestasjon. De svarte pilene symboliserer den teoretiske effekten av å gjennomføre både styrketrening og utholdenhetstrening, mens de hvite pilene symboliserer den teoretiske effekten av å gjennomføre bare utholdenhetstrening. To piler indikerer en større effekt enn én pil. Likhetstegnene betyr ingen endring. GYMNOS TEMA 2011 >9
10 Styrketrening for bedret sykkelprestasjon praktiske anbefalinger Spesifisitet For å øke sannsynligheten for prestasjonsforbedring av den gjennomførte styrketreningen bør du fokusere på treningsprinsippet om spesifisitet. Det betyr blant annet å velge øvelser som er spesifikke i forhold til bevegelsesmønsteret i sykkeltråkket. Styrketreningsøvelsene bør fokusere på de muskelgruppene som er viktigst for å dreie pedalene rundt, samt at disse muskelgruppene utfører aksjoner som er mest mulig like de som gjennomføres når man sykler. Disse anbefalingene skyldes at vi får de største tilpasningene i den trente bevegelsen. Dette forklares delvis av tilpasninger i nervesystemet (som optimal aktivering av de involverte musklene) og delvis av strukturelle tilpasninger (som optimalisering av aktiverte tverrbroer i den aktuelle bevegelsesbanen). Derfor anbefales du å gjennomføre styrkeøvelser som koordinativt ligner bevegelsesmønsteret på sykkelen. På generelt grunnlag ser vi også at kraften vi klarer å utvikle ved en maksimal muskelaksjon som involverer begge beina, er mindre enn summen av kraften vi klarer å utvikle med hvert bein alene. Siden vi alternerer mellom hvilket bein som i størst grad bidrar til å skape fremdrift når vi sykler, bør vi inkludere ettbeins styrketreningsøvelser for syklister. Det viktigste bidraget til wattproduksjon gjennom sykkeltråkket kommer fra konsentrisk muskelaksjon under nedtråkket. Den høyeste kraftutviklingen viser seg å være når krankarmen har en vinkel på omtrent 90, noe som tilsvarer en knevinkel på omtrent 100. En generell regel kan derfor være at styrketreningsøvelsene bør ha et bevegelsesutslag for kneleddet mellom 90 og nesten full ekstensjon med fokus på konsentrisk muskelaksjon. Det sistnevnte betyr at vi bør prøve å gjøre den konsentriske fasen av muskelaksjonen så hurtig som mulig, mens den eksentriske fasen gjøres langsommere og mer kontrollert. Du bør fokusere på styrketreningsøvelsene som er spesifikke for sykkeltråkket. Ettbeinsøvelser med maksimal mobilisering i konsentrisk fase av løftet og et bevegelsesutslag i kneleddet mellom 90 og nesten full ekstensjon anbefales. GYMNOS TEMA 2011 >10
11 Styrketreningsprogrammet Det anbefales å fokusere på å øke styrken i forberedelsesfasen til en ny konkurransesesong for deretter å vedlikeholde den økte styrken gjennom konkurransesesongen. To styrkeøkter i uken er tilstrekkelig for å oppnå en god økning i styrke over en 12 ukers periode. For beinøvelser anbefales det å trene to til tre serier med en motstand som er så tung at du maksimalt klarer mellom 4 og 10 repetisjoner (4 10 RM) og 2 3 minutters pause mellom seriene. Husk at før du kan starte med slik tung styrketrening, må du være sikker på at du har lært deg rett løfteteknikk. Det er lett å kontrollere effekten av treningsprogrammet hvis du trener etter RM-prinsippet. Etter hvert som du blir sterkere, må du også legge på flere kilo for at du skal være utmattet på den siste repetisjonen. I tabell 1 ser du et eksempel på et styrketreningsprogram som økte den maksimale styrken i beina med % hos godt trente syklister. I dette eksempelet ser du at motstanden varierte fra den første til den andre økta i uken, og at det er en gradvis progresjon mot tyngre motstand utover i styrketreningsperioden. Forberedelsesperioden Treningsuke 1 3 Treningsuke 4 6 Treningsuke 7 12 Vedlikeholdsøkt 1. økt 2. økt 1. økt 2. økt 1. økt 2. økt 90 knebøy 3x10 RM 3x6 RM 3x8 RM 3x5 RM 3x6 RM 3x4 RM 2x5 reps à % av 1RM Ettbeins beinpress 3x10 RM 3x6 RM 3x8 RM 3x5 RM 3x6 RM 3x4 RM 2x5 reps à % av 1RM Ettbeins hoftefleksjon 3x10 RM 3x6 RM 3x8 RM 3x5 RM 3x6 RM 3x4 RM 1x6 RM Tåhev 3x10 RM 3x6 RM 3x8 RM 3x5 RM 3x6 RM 3x4 RM 1x6 RM Tabell 1 Eksempel på et styrketreningsprogram som kan benyttes av syklister i forberedelsesperioden til konkurransesesongen, samt forslag til en økt som kan benyttes i perioder der man bare ønsker å vedlikeholde styrken. GYMNOS TEMA 2011 >11
12 Figur 3 viser noen eksempler på styrkeøvelser som kan være gunstige for syklister: knebøy, ettbeins knebøy, oppsteg på benk, ettbeins beinpress, ettbeins hoftefleksjon (imiterer opptrekket i sykkeltråkket) og tåhev. Husk å gjennomføre en generell oppvarming før du starter med styrketreningsøvelsene, og utfør også noen repetisjoner med lettere motstand før du starter med den første tunge serien. Det anbefales å starte styrketreningsøkta med den øvelsen som involverer den største muskelmassen, og som stiller de største koordinative utfordringene. Gjennomfør deretter 2 3 flere øvelser som fokuserer på muskelgrupper i beina som er viktige for pedaltråkket. For å redusere risikoen for å få problemer med ryggen kan det være lurt å avslutte styrkeøkta med noen øvelser for mage og rygg. En styrkeøkt for syklister behøver ikke å ta lang tid, det er fullt mulig å gjennomføre en økt på mindre enn én time. Figur 3 Eksempel på styrkeøvelser for syklister: Knebøy i Smithmaskin (A), ettbeins beinpress (B), ettbeins hoftefleksjon (C), tåhev (D), ettbeins knebøy i Smith-maskin (E) og step-up (F). A B GYMNOS TEMA 2011 >12
13 C D E F Det anbefales å starte styrketreningsøkta med den øvelsen som involverer den største muskelmassen, og som stiller de største koordinative utfordringene. GYMNOS TEMA 2011 >13
14 I den perioden av forberedelsesfasen til konkurransesesongen der du fokuserer på å øke din maksimale muskelstyrke, anbefales det å gjennomføre to styrkeøkter i uka med flere øvelser som involverer de viktigste musklene under et sykkeltråkk, 2 3 serier per øvelse, 2 3 minutter pause mellom seriene, og variere treningsmotstand mellom 4 10 RM. Vedlikehold av økt muskelstyrke I deler av forberedelsesperioden til konkurransesesongen ønsker du kanskje bare å vedlikeholde den økte styrken, mens du fokusere på å utvikle andre viktige egenskaper for en syklist. Styrketrening er heller ikke førsteprioritet når konkurransesesongen er i gang. Vi vet imidlertid at styrkeøkningen som vi oppnår gjennom en styrketreningsperiode, reduseres ganske raskt etter noen uker uten styrketrening. For å unngå reduksjon av muskelstyrke til de viktige rittene utover i konkurransesesongen anbefales det derfor å prioritere tid til å gjennomføre såkalte vedlikeholdsøkter. Vi har nylig sett at én styrkeøkt i uken med redusert treningsvolum er tilstrekkelig for å vedlikeholde styrken i løpet av de 13 første ukene av konkurransesesongen hos godt trente syklister. Redusert treningsvolum betyr at antallet serier ble redusert fra tre til 1 2 serier. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres ser du i tabell 1. Vær klar over at det er fortsatt viktig med maksimal innsats i konsentrisk fase av løftet. Under konkurransesesongen eller i treningsperioder der du ikke ønsker å utvikle din muskelstyrke, men bare vedlikeholde muskelstyrken, anbefales det å gjennomføre én styrkeøkt i uken med et relativt lavt treningsvolum og maksimal mobilisering i konsentrisk fase av løftene. Oppsummering Det å supplere den tradisjonelle utholdende sykkeltreningen med tung styrketrening ser ut til å ha en positiv effekt på laktatterskel, arbeidsøkonomi og spurt og derigjennom en positiv effekt på selve sykkelprestasjonen. Det ser ikke ut som styrketrening har noen negativ effekt på utviklingen av det maksimale oksygenopptaket eller prestasjon. GYMNOS TEMA 2011 >14
15 Praktiske anbefalinger for styrketreningen: Benytt styrketreningsøvelser som imiterer bevegelsene i sykkeltråkket. Fokuser på maksimal mobilisering i den konsentriske fasen av løftene. Når du fokuserer på å utvikle muskelstyrken: gjennomfør to styrkeøkter i uken med flere øvelser for beina med 2 3 serier per øvelse, 2 3 minutter mellom seriene og 4 10 RM. For å vedlikeholde muskelstyrken anbefales det å gjennomføre én styrkeøkt i uken med lavt treningsvolum og maksimal mobilisering i konsentrisk fase av løftene. Sentral litteratur Aagaard, P., Andersen, J.L. (2010) Effects of strength training on endurance capacity in top-level endurance athletes. Scand J Med Sci Sports 20 Suppl 2: Aagaard, P., Andersen, J.L., Bennekou, M., Larsson, B., Olesen, J.L., Crameri, R., Magnusson, S.P., Kjaer, M. (2011) Effects of resistance training on endurance capacity and muscle fiber composition in young top-level cyclists. Scand J Med Sci Sports, doi: /j x. [Epub ahead of print]. Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P.E., Rønnestad, B.R., Wisnes, A. (2010) Styrketrening i teori og praksis. Gyldendal, ISBN: Rønnestad, B.R., Hansen, E.A., Raastad, T. (2011) High volume of endurance training impairs adaptations to 12 weeks of strength training in well-trained endurance athletes. Eur J Appl Physiol, doi: /s z [Epub ahead of print]. Rønnestad, B.R., Hansen, E.A., Raastad, T. (2010) In-season strength maintenance training increases well-trained cyclists performance. Eur J Appl Physiol 110: Rønnestad, B.R., Hansen, E.A., Raastad, T. (2011) Strength training improves 5-min all-out performance following 185 min of cycling. Scand J Med Sci Sports 21: Sunde, A., Støren, O., Bjerkaas, M., Larsen, M.H., Hoff, J., Helgerud, J. (2010) Maximal strength training improves cycling economy in competitive cyclists. J Strength Cond Res 24: GYMNOS TEMA 2011 >15
16 Parkour av Morten Corneliussen Rustad Send oss en e-post på hvis du ønsker Gymnos Tema tilsendt. Svømming til nytte og glede av Kjell Haugen Frisbee av Sune Wentzel Foto: s. 1, 3, 4, 6: Getty Images / Thinkstock s. 12, 13: Bent R. Rønnestad ISBN
Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen
Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad
Styrketrening for syklister
Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning
Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket
Optimalisering av sykkeltrening
Optimalisering av sykkeltrening Bent Rønnestad Høgskolen i Lillehammer Innhold Start tirsdag 18. november kl. 18.00: «Optimalisering av sykkeltrening» Kl. 18.00-18.50: Kort om sentrale faktorer for utholdenhetsprestasjon
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 5 sider
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
Seksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her).
Seksjon 1 Eksamen IBI315, Høst 2018 - Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Eksamen består av en styrkedel (50%) og en utholdenhetsdel (50%). Begge deler har tekstspørsmål (60% av poengene) og
Eksamen MFEL1050 HØST 2012
Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin
4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING
TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun
Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram
Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100
1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%
NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og
EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
Kondisjons- og utholdenhetstrening
Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt
FAGSEMINAR
FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensi tet Involvert energisyste m Maksi mal Tid for hvor lenge intensiteten
6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.
1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK
TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte
Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig
- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
Treningsanbefalinger for å bedre sentrale fysiologiske faktorer i sykkelprestasjon
1 Treningsanbefalinger for å bedre sentrale fysiologiske faktorer i sykkelprestasjon - Teori og praksis Forfattere: Bent R. Rønnestad 1,2, Eddy Knutsen 3, Kai Lexberg 3, Stig Kristiansen 3 og Hans Falk
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.
Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere
Treningsanbefalinger for å bedre sentrale fysiologiske faktorer i sykkelprestasjon
Treningsanbefalinger for å bedre sentrale fysiologiske faktorer i sykkelprestasjon Teori og praksis Forfattere: Bent R. Rønnestad 1,2, Eddy Knutsen 3, Kai Lexberg 3, Stig Kristiansen 3 og Hans Falk 3 1
IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6755 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1. Høydetrening
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. Regn aldri ut fra tidligere perser hvis de er høyere enn nivået ditt i dag. Vektløfting er en eksplosiv
Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår?
Kan viljestyrt økt ventilasjon føre til bedret utholdenhetsprestasjon? Hensikten med denne artikkelen er å gi innsikt i hvordan økt ventilasjon forut for fysisk hardt arbeid kan føre til bedret utholdenhetsprestasjoner.
Norges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
Legg puslespillet riktig!
Tren optimalt: Legg puslespillet riktig! [ingress] Fysioterapeuter er sentrale fagpersoner ved opptrening og rehabilitering etter overbelastninger og skader både for mosjonister og toppidrettsutøvere.
IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6756 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur
Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Av: Mathias Lilleheim, fagkonsulent innen fysisk trening ved Olympiatoppen. Dato: 9/8/2010 Øvelsesprogresjon for stabiliseringskontroll i mage og rygg.
Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:
Seksjon 1 Forside Viktig informasjon: ksamen består av 21 multiple choice (M) oppgaver, 10 kortsvarsoppgaver og 2 langsvarsoppgaver I M-delen gis det -1 poeng for feil svar og 0 poeng for «velger å ikke
Trening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.
Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave
STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 215- Arbeidsfysiologi i Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
NKF Trener II Sportsklatring
NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold
Generelt deler vi inn økter og soner som følger:
Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.
Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll
Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig
INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:
INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP
IDR108 1 Treningslære og fysiologi
IDR108 1 Treningslære og fysiologi Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum 4 Oppgave
UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b
Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal
TESTING AV UTHOLDENHET;
TESTING AV UTHOLDENHET; Av: Erlend Hem og Svein Leirstein Testing av utholdenhet gjennomføres ved kartlegging av utvalgte fysiske eller fysiologiske parametere under arbeid. Riktig testing gir objektiv
Trening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i
Trening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!
Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke
Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann
Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet
Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften
Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling
Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:
Helseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
2 Oppvarming. Hva er oppvarming?
2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Viktig informasjon. Forside. Seksjon 1
Seksjon 1 14.5.2018 WISEflow Forside Viktig informasjon Eksamen består av 30 Mulitple hoice (M), 6 kortsvar og 2 langsvarsoppgaver et gis - 1 poeng for feil svar og 0 poeng for ikke besvart i M-delen av
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen i IDR 120- Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 - treningslære 1 Mandag 12. desember 2011 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
Treningsanbefalinger for å bedre sentrale fysiologiske faktorer i sykkelprestasjon
Treningsanbefalinger for å bedre sentrale fysiologiske faktorer i sykkelprestasjon Teori og praksis Forfattere: Bent R. Rønnestad 1,2, Eddy Knutsen 3, Kai Lexberg 3, Stig Kristiansen 3 og Hans Falk 3 1
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta
Intensitetssoner (Olympiatoppen)
Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og
HØST OG VINTERTRENING
HØST OG VINTERTRENING PERIODISERINGSSKJEMA FOR SYKKELTRENING SKANDINAVISK SESONG SENSESONG Eksplosivitet Fart Kraft (Hurtig styrketråkk / tunggirtrening) Utholdenhet Teknikk Styrke (innendørs vekttrening)
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2011. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1.
Generell stabilisering
Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom
Hardest og mest med minst mulig innsats? Gode resultater koster mye uansett; hvordan få kostnaden mest mulig ned?
Hardest og mest med minst mulig innsats? Gode resultater koster mye uansett; hvordan få kostnaden mest mulig ned? 1. Bruk mest mulig av tiden på det som gir størst gevinst Krever at man vet hva som er
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
Effektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrke? en muskels evne til å utvikle kraft under ulike betingelser,
Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal
VO 2 (L/min) 8.9.23 Temaer Skjelettmuskulære tilpasninger til utholdenhetstrening hos hjertesviktpasienter Gunnar Sletteløkken Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Perifer begrensning: Ved et helkroppsarbeid,
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensitetskontinuumet Intensitet Maksimal 22500 W 5000 W 7650 W 1700 W 4500
Olympiatoppens Intensitetssoner
Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en
MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter
MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri
Basistester for unge utøvere
Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring
R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold
R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold 1 Min filosofi 2 3 1. Se> deg smarte mål I år skal jeg klare å løpe El toppen av Fagervann 5 min fortere enn I Ior innen 1.juli
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.
lavt fysisk funksjonsnivå
Styrketrening Den Bevegelighet motoriske nervecellen for eldre med IDR108 Den i teori motoriske og praksis nervecellen lavt fysisk funksjonsnivå Sigve Nyvik Aas IDR108 Sigve Nyvik Aas Sigve Stipendiat
Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?
Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang
Bevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange