Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014"

Ernst Larssen
8 år siden
Visninger:

1 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot

2 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2

3 3

4 Aerob kapasitet = en sterk prediktor for død Uavhengig av andre risikofaktorer 6213 menn Oppfølging 6.2 år Assosiasjoner mlm ulike risikofaktorer og død Myers et al. N Engl J Med Aerob kapasitet viktigste prediktor 1 MET 12% redusert risiko 4

2 år Assosiasjoner mlm ulike risikofaktorer og død Myers et

5 Maksimalt okygenopptak the maximal amount of oxygen the body can take up, transport and utilize during exercise engaging large muscle groups Gullstandard for mål på aerob kapasitet (kondis) Beste mål på hjertefunksjon Åstrand

engaging large muscle groups Gullstandard for mål på

6 Oksygenopptak HUNT3 VO 2max ml kg -1 min Men y = R 2 = VO 2max ml kg -1 min Women y = R 2 = Age Age Aspenes et al. MSSE,

308 VO 2max ml kg -1 min -1 80 60 40 20 Women y = 51.103-0.

7 The Dallas bed rest and training study 5 unge, friske menn (20 år) Sengeleie 3 uker Streng diett 8 uker intensiv trening Antropometriske mål Hjertefunksjon og oksygenopptak Reduksjon i VO 2max tilsvarende 30 års aldring Redusert slagvolum Saltin et al. Circulation

Antropometriske mål Hjertefunksjon og oksygenopptak Reduksjon i VO

8 30-years follow-up study Kroppsvekt økte 25% Fettprosent økte 100% VO 2max redusert 11% (L/min) HR max redusert 6% Slagvolum økte 16% CO uendret Max. a-v O2 diff redusert 15% 3 uker sengeleie reduserte kardiovaskulær funksjon mer enn 30 års aldring! McGuire et al. Circulation

9 Hva med fysisk form etter sykehusinnleggelse? 9

10 Intensivbehandling Traumer Kirurgi Kreftbehandling Forverring kols Nevrologi Hjerte/karsykdom Etc. Ulik liggetid Ulike behov Akutt vs kronisk Alder Funksjons-nivå Spesifikk oppfølging Pol.kl. eller kommune 10

Ulik liggetid Ulike behov Akutt vs kronisk Alder

11 Slagvolum Blodårefunksjon Hvilepuls Aterosklerose Treningseffekter Insulinsensitivitet Kognitiv funksjon Mental helse Alzheimer og Parkinson Lipidprofil Energibalanse Muskelmasse Hypertrofi Styrke Blodsirkulasjon Kapillærinnvekst Kollateraler Blodvolum Hb Fysisk kapasitet, funksjon og livskvalitet 11

Lipidprofil Energibalanse Muskelmasse Hypertrofi Styrke Blodsirkulasjon

12 Hvor tidlig? Inneliggende: 1. p.o. dag stabil Etter utskrivelse: diagnosespesifikk så tidlig som mulig Mobilisering, trappegang Spesifikk trening 12

2max Fatigue, livskvalitet, ROM, styrke VO 2max fra 22.8(4)- 27.

13 Trening under kreftbehandling 15 kvinner, brystkreftop. + cytostatika (57(9)år) 5 uker stråling Gruppetrening 2 x 5 uker VO 2max Fatigue, livskvalitet, ROM, styrke VO 2max fra 22.8(4)- 27.4(4) ml/kg/min Fysisk fatigue redusert Fysisk funksjon økte Hege N. Almli, upubliserte data 13

14 Trening etter hjertesykdom Oppstart ca 2 uker etter infarkt, 4 uker CABG Moderat til høy intensitet Utholdenhetstrening ++ Gjennomsnittlig økning i VO 2max 4-4,5 ml/kg/min Økt livskvalitet Aamot et al

Utholdenhetstrening ++ Gjennomsnittlig økning i VO

15 Risiko for kardiovaskulær sykdom Røyking Fysisk inaktivitet Usunt kosthold 15

16 ATEROSKLEROSE = KRONISK SYSTEMISK SYKDOM Langsom utvikling Angår alle Livsstil Alder Gresk, athēr = snerp eller grøt, ōma = masse sklēros = hard. Med årenes løp avleires kolesterol og annet fett seg i endothelet. 16

17 Treningstilpasninger i hjertemuskel Slagvolum Fysiologisk hypertrofi Kontraktilitet Relaksasjonshastighet Raskere fyllning Hvilepuls Autonom (dys)funksjon Amundsen et al Wisløff, Ellingsen, Kemi

Relaksasjonshastighet Raskere fyllning Hvilepuls

18 Hvordan påvirker trening blodårene? Bedret endotelfunksjon- økt evne til dilatasjon Forsinke utvikling av plakk Distribusjon av blod (kollateraler) Økt blodvolum Kapillærinnvekst Økt transportkapasitet Walther et al

19 Hvordan trene? Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn? 19

20 20 Styrke i anbefalingene

21 Intensitet høy nok til å gi effekt, men innenfor trygge rammer Trening Utholdenhet Styrke Balanse/respiratorisk/funksjon Intensitet Metode Helkropp/mindre muskelmase Kontoll og setting Aerob Anaerob Kontinuerlig Intervall Veiledet/klinikk Ikke veiledet/hjemmebasert 21

22 Utholdenhetstrening Bruk av store muskelgrupper Kontinuerlig Intervall 4x4 Ullevålmodell 10x1 4x30 sek Wenger and Bell, 1986, Helgerud et al. 2007, Nilsson et al. 2008, Currie et al, 2013, Gibala et al. 22

23 Wingate trening 10 x 1 minutt 100% 90% 23

24 Styrketrening 1 RM (repetition maximum) 60-80% 1RM 8-12 rep, 3 serier Evt 5 rep, 3 serier Anbefalt 2-3 g pr uke Hypertrofi Nevromuskulære (RFD) Garber et al

25 25 Helsegevinst vs treningseffekt

26 Oppsummering Spesifikk trening for best mulig funksjon Kondisjonstrening viktig element uansett diagnose eller alder Styrketrening Treningsfysiologiske tilpasninger kan ikke erstattes av medikamentell behandling TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 26

Like dokumenter

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger