Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom"

Bjarte Austad
4 år siden
Visninger:

1 Bjørn Roger Andreassen Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

2 Agenda Lungepasienter ved Muritunet Begrensende faktorer hos KOLS-pasienter Trenings- og aktivitetsanbefalinger for KOLSpasienter Trening med hjertesykdom som komorbiditet Trening med O2 Effekten av trening Fysisk aktivitet ved Muritunet

3 Lungepasienter ved Muritunet Hovedsakelig deltakere på lungegrupper 80-85% har KOLS som hoveddiagnose Gjennomsnittsalder 65 år

Fysiske begrensninger hos KOLS-pasienter Ventilasjon Obstruksjon Hyperinflasjon svekket lengde-spenningsforhold

hjertesvikt Forekomst av arytmi korrelerer med FEV1 Perifer muskeldysfunksjon 30% lavere muskelmasse i

fase: Tilpasninger i diafragma gir økt kapasitet hos KOLS-pas enn hos friske Ved hyperinflasjon: Ugunstige

4 Fysiske begrensninger hos KOLS-pasienter Ventilasjon Obstruksjon Hyperinflasjon svekket lengde-spenningsforhold Gassutveksling Redusert areal for gassuteksling ved emfysem Kardiovaskulær sykdom Ved stadium IV: opp til 90% hjertesvikt Forekomst av arytmi korrelerer med FEV1 Perifer muskeldysfunksjon 30% lavere muskelmasse i quadriceps enn friske Økt mortalitet Redusert funksjonsevne og livskvalitet Respirasjonsmuskulatur I tidlig fase: Tilpasninger i diafragma gir økt kapasitet hos KOLS-pas enn hos friske Ved hyperinflasjon: Ugunstige biomekaniske forhold medfører svekket inspiratorisk muskelstyrke- og utholdenhet. (Helsedirektoratet, 2012) (De Brandt; Spruit, 2017)

7 Generelle treningsanbefalinger De med KOLS I-II kan i utgangspunktet trene etter samme prinsipp som friske (i stabile perioder) De med KOLS III-IV vil ha både sentrale (ventilatorisk) og perifere begrensninger og trenger mer tilpasning Kombinert utholdenhets- og styrketrening gir bedre effekt enn kun én av treningsformene Intervallbasert utholdenhetstrening foretrekkes foran kontinuerlig trening Styrketrening av vektbærende muskulatur prioriteres høyest Styrketrening av overkroppen bidrar til funksjonell kapasitet for overkroppsaktiviteter (skifte på seng etc.) (Helsedirektoratet, 2012)

8 Utdrag fra reviderte nasjonale retningslinjer Lungerehabilitering bør tilbys innen 4 uker etter forverring Varighet dag: 6-12 uker Varighet døgn: 3-4 uker (5 av 7 dager per uke) Pasientene bør så fortsette med veiledet oppfølging 2 ganger per uke etter avsluttet rehabilitering Det bør være hovedfokus på styrke-, bevegelighets- og utholdenhetstrening Trening med O2 skal ikke tilbys alle som desaturerer 88%, men kan gis til enkelte utvalgte Det foreligger ikke nok evidens for å anbefale NMES Det foreligger ikke evidens for å anbefale IMT (men effekt hos utvalgte) (Helsedirektoratet, 2012)

Viktigheten av bevegelse «Dallas Bed-rest Study» 8 gutter 3 uker sengeliggende Nedgang i VO2-max frå 43 til 32 ml 2-3 kg reduksjon i muskelmasse Reduksjon i hjertefunksjon Etter

9 Viktigheten av bevegelse «Dallas Bed-rest Study» 8 gutter 3 uker sengeliggende Nedgang i VO2-max frå 43 til 32 ml 2-3 kg reduksjon i muskelmasse Reduksjon i hjertefunksjon Etter 8 uker gjenopptrening: Økning i VO2-max fra 32 til 42 ml 30 år senere hadde guttene gjennomsnittlig VO2-max på 31 ml. Konklusjon: 3 uker sengeleie = 30 års aldring! (McGuire, 2001)

10 Inaktivitet er anslått å forårsake 9% av all «for tidlig død» i verden Like mange dødsfall som tobakk = Helseeffekt: 150 minutter / uke med moderat intensitet (eller 75 minutter med høy intensitet)

12 KOLS og utholdenhetstrening Intervalltrening tolereres ofte bedre og er minst like effektivt som kontinuerlig trening (langkjøring) når målet er å bedre kondisjonen (oksygenopptaket) Intervallene kan ha en varighet fra sekunder med høy intensitet eller 2-5 minutter med noe lavere intensitet For pasienter stor ventilasjonsbegrensning vil korte intervaller med full stopp mellom hvert intervall være best egnet (pause dobbelt av dragets lengde) For pasienter med mild/moderat ventilasjonsbegrensning, vil lengre intervaller med aktive pauser fungere fint (pause halvparten/lik dragets lengde) (Nasjonal Faglig Retningslinje Helsedirektoratet 2012)

meget anstrengende) Selv om lungefunksjonen er under

13 Intensiteten bør komme opp i minimum 70% av maks hjertefrekvens eller Borg CR10-score 5-7 (anstrengende til meget anstrengende) Selv om lungefunksjonen er under forverring, kan fysisk form/kondisjon forbedres gjennom intervalltrening

14 Varighet Effekt oppnås ved en varighet på minst 60 minutter med intensitet < 70 % av HF maks Ved intensitet over 70 % av HF maks kan minutter gi treningseffekt Ved enda høyere intensitet kan treningseffekt oppnås etter 10 minutter Hos totalt utrente kan likevel 3-5 minutter daglig trening med en intensitet på 70 % av HF maks gi treningseffekt

15 HIIT gir størst og raskest effekt Men størst helsegevinst av å gå fra inaktiv til aktiv!

16 Tips for å redusere tungpust i trening Dynamisk hyperinflasjon kan bedres gjennom: Leppepust Hurtigvirkende B2-agonist i forkant av trening O2-tilførsel(?)

17 Hjertesvikt som komorbiditet Hjertesvikt forekommer hos 20-70% av KOLSpasienter. Ved KOLS grad IV kan opptil 90% ha hjertesvikt. KOLS-pasienter med svikt grad (NYHA) I-II: Trening som friske KOLS-pasienter med svikt grad III-IV: Borg RPE 6-20: 14 Borg CR10: 4 (GOLD, 2019) (Helsedirektoratet, 2012)

18 Borg CR10 Borg RPE 6-20

19 Treningstips til KOLS med hjertesvikt Intervallbasert trening (men lavere intensitet/mengde) Styrketrening (ikke nødvendigvis til failure) Gjerne treningsfrie dager Vektmåling 1-3 ganger per uke (for å sikre at ikke hjertet belastes for mye) Følg med på O2-metning 4x4 kan tåles godt ved HYHA I-II Lavere varighet og intensitet ved NYHA III-IV (f.eks. intervaller 1-2 min, 4-10 drag) (Helsedirektoratet, 2012) (Lungekonferansen, 2019)

20 Trening med O2 Hva sier forskningen? Unngår desaturering under kritisk grense Økt kapasitet i trening/testing (økt 6-minutters gangdistanse) Reduksjon i dyspné under trening Kan forebygge arytmier (bl.a. VES og SVES) Mulig effekt på dynamisk hyperinflasjon MEN - Ingen langvarig effekt på fysisk kapasitet eller mortalitet Anbefalinger Kan gis til lungepasienter som har betydelig metningsfall ( 88%) ved aktivitet, men ikke er ventilatorisk begrenset (altså ikke alle KOLS-pasienter) Våre rutiner og erfaringer (Helsedirektoratet, 2012) (Lungekonferansen, 2019)

Styrketrening ved KOLS Fordel med styrketrening mindre tungpust under trening Få repetisjoner; 4-10 Tunge vekter; mer enn 70% av 1RM Ved stor ventilatorisk

21 Styrketrening ved KOLS Fordel med styrketrening mindre tungpust under trening Få repetisjoner; 4-10 Tunge vekter; mer enn 70% av 1RM Ved stor ventilatorisk begrensning: o Færre repetisjoner og flere sett o Lengre pauser mellom settene o Bruke ett bein i gangen o Puste inn og ut en ekstra gang mellom hver repetisjon

Undervektige og styrketrening 25-40% av KOLS pasienter er undervektige Lav fettfri masse (FFM) sees hos ca 20 % av pasienter med moderat kols og 45 % med svært alvorlig kols Undervektig < 21 i BMI;

22 Undervektige og styrketrening 25-40% av KOLS pasienter er undervektige Lav fettfri masse (FFM) sees hos ca 20 % av pasienter med moderat kols og 45 % med svært alvorlig kols Undervektig < 21 i BMI; bør ha hovedfokus på styrketrening og unngå å skape kaloriunderskudd < 18 i BMI skal kun ha styrketrening Undervektige bør få i seg næring rett etter trening Senest en halvtime etterpå (energidrikk) (Nasjonal Faglig Retningslinje Helsedirektoratet 2012)

23 Effekt av trening Generelt Både fysiske og psykiske effekter Økt toleranse for anstrengelse, bedre livskvalitet, reduksjon i angst/depresjon og færre sykehusinnleggelser (Ries, 2007; Griffiths, 2000) Det er imidlertid ingen treningsstudier som har påvist forandring av lungefunksjonen (Hill, 2005) eller overlevelse (Ries, 2007)

24 Utholdenhetstrening Økt fysisk kapasitet og redusert dyspné Bidrar til slimmobilisering Økt kardiovaskulær funksjon med bl.a. økt maksimalt oksygenopptak Redusert ventilasjon, hjertefrekvens, laktatnivå og dynamisk hyperinflasjon ved tilsvarende belastning I skjelettmuskulatur påvises økt kapillærtetthet, kapasitet av oksidative enzymer og antall type I/IIa fibre, samt bedret oksygenekstraksjonen i muskulatur Styrketrening Økt styrke, muskelmasse og kraftutvikling Bedret arbeidsøkonomi, arbeidskapasitet og redusert selvopplevd anstrengelse Bedret livskvalitet Muskelmasse i beina korrelerer med levetid hos KOLS pasienter Kan gi bedre balanse og forebygge fall Kan forebygge osteoporose (Aktivitetshåndboken)

25 Langtidseffekter Hvor mye skal til for å vedlikeholde effektene etter rehabiliteringsopphold? Studie gjennomført på Glittreklinikken (n=40) Etter et rehabiliteringsopphold på 4 uker ble treningseffekten 1 år senere opprettholdt med 2 treningsøkter per uke (Skumlien, 2007) Uten oppfølging i hjemkommune etter rehabiliteringsopphold vil effekten forsvinne i løpet av 6-12 måneder (Hjalmarsen, 2007)

26 Tips til hjemmetrening

27 Tilbud ved Muritunet Fysisk aktivitet i gruppe og individuelt Utholdenhetstrening i form av spinning, trappeintervaller, intervaller ute i motbakke og kondisjonssirkeltrening (mulighet for trening med ekstra O2) Styrketrening med apparater og kroppsvekt (individuelt tilpasset treningsprogram der det behøves) Sittende stolgymnastikk med fokus på mobilitet og slimmobilisering gjennom aktiv syklus Balansetrening Avspenning Bassengtrening i varmtvannsbasseng Stavgang Friluftsturer Testing ved ankomst og avreise

28 Spørsmål?

Like dokumenter

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter