Aktiv hverdag for barn og ungdom

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Aktiv hverdag for barn og ungdom"

Filip Askeland
5 år siden
Visninger:

1 Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet og har i likhet med de voksne svært godt utbytte, men har behov for enda mer. Studier gjort på barn med revmatisk sykdom viser at de er like aktive som friske barn på samme alder. Før var det anbefalt at barn med revmatiske plager skulle ta det med ro, og absolutt ikke delta på idretter som for eksempel håndball og fotball. De siste årene har det utviklet seg til at de har samme anbefalinger som friske barn, og at de har like godt av det, uten å sette spesifikke restriksjoner. Anbefalingene sier 1 time fysisk aktivitet hver dag, og helst 3 dager med aktiviteter som styrker skjelettmuskulaturen. Denne timen med fysisk aktivitet eller trening hver dag tåler barna godt uten å få økt sykdomsaktivitet. Akkurat her skiller norske barn seg ut sammenlignet med resten av verden. Barn og ungdom med revmatisk sykdom gjør mindre høyintensiv aktivitet enn normal befolkningen, og dette kan være en forklaring på at de har lavere kondisjon og styrke. De har godt av å trene styrke, og da med enda tyngre motstand. Trening er bra! Det at barn med revmatisk sykdom i dag er like aktive som jevngamle friske barn, kan være et resultat av gode biologiske medisiner, høyere nivå på tverrfaglig behandling, at barna oftere begynner behandling tidligere, og at de restriksjonene som før var aktuelle er nå fjernet. (Kilder: Kristine Risum Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet. 2018)

2 Fysisk aktivitet for barn og ungdom med revmatisk sykdom Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom bør ha minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag med moderat til høy intensitet. Minst tre ganger ukentlig bør aktiviteten være av høy intensitet. Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig. Borg skala I tillegg bør det inkluderes aktiviteter som bedrer muskelstyrke og vektbærende fysisk aktivitet (gåing, løping, hopping og lignende) for å styrke skjelettet. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Fysisk aktivitet og trening gir økt kondisjon, økt muskelstyrke og bedre motoriske ferdigheter. Generelt er det ikke noen restriksjoner når det gjelder fysisk aktivitet for barn og ungdom med revmatisk sykdom, det viktige er å finne aktiviteter man synes er gøy. Deltakelse i fysisk aktivitet kan bidra til økt mestringsfølelse, bevegelsesglede og deltakelse i sosialt fellesskap. Når en er i god fysisk form, har en ofte mer energi og overskudd til å delta i aktiviteter på fritiden sammen med venner. Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet i barndommen reduserer helsemessige risikofaktorer senere. Fysisk aktivitet er for eksempel viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og noen kreftformer. Trening kan også redusere smerter og tretthet, og virker positivt på mental helse. I perioder kan det være vanskelig å utføre aktiviteter med stor leddbelastning, som løping på hardt underlag og aktiviteter som skjer i leddets ytterstilling, for eksempel håndstående og dype knebøy. Enkelte idretter (eksempelvis fotball og håndball) medfører i tillegg til løping, ytterligere

3 leddbelastning i form av plutselige retningsendringer og risiko for taklinger. Dette innebærer imidlertid ikke at en bør unngå slike aktiviteter, men det kan være behov for tilrettelegging i perioder. Svømming og sykling gir lav belastning på leddene og kan derfor være bedre i dårligere perioder. Barn og ungdom lærer seg ofte hvor mye aktivitet kroppen tåler, selv om de ofte må prøve å feile noen ganger. En av kroppens måter å si fra om at aktiviteten har vært for hard, er at det blir hevelse i ett eller flere ledd. Andre tegn på for hard aktivitet kan være at en ikke greier å belaste leddene og bevege seg slik en pleier, for eksempel en begynner å halte på grunn av smerter. Hvis det etter en aktivitet oppstår hevelse, varmeøkning, økte smerter i et ledd eller endret bevegelsesmønster, må en vurdere om intensiteten skal reduseres eller om aktiviteten skal byttes ut med en annen. Akutt leddsmerte (for eksempel ved ankel-overtråkk) kan være tegn på skade, og en bør da ta pause og oppsøke hjelp om smerten ikke gir seg. Mange barn og ungdom kan ha moderat kronisk leddsmerte, dvs. vondt hele tiden. Det er ingen holdepunkter for at fysisk aktivitet og belastning skader leddene ved kronisk leddsmerte. «Diskuter med barnet eller ungdommen hvordan de tenker det er best å tilrettelegge for dem» Styrketrening Generelt anbefales det å starte styrketreningen med flere repetisjoner og liten til moderat motstand/belastning. For å styrke muskulaturen hos barn vektlegges funksjonelle og

4 lekpregete øvelser. Nyere forskning viser også at tyngre styrkeøvelser med færre repetisjoner har meget god effekt på skjelettmuskulatur og belastning av ledd. Desto sterkere du er, jo mer beskytter dette rundt leddene. Belastningen vil bli redusert og vil da tåle mer aktivitet og kunne gi mindre smerter i ledd både i og utenfor aktivitet. Det er derfor det er spesielt viktig å styrke strekkemuskulaturen rundt leddet, det vil si i den muskulaturen som beveger leddet. Som eksempel er det musklene som er festet på fremsiden av låret som strekker ut kneleddet. Styrketrening og vektbærende trening har en helt sentral rolle i utviklingen av god beinhelse, og beinmineraltetthet. Det er i våre barn- og ungdomsår vi bygger utgangspunktet vårt for et sterkt skjelett. God beinhelse er også med på å redusere risikoen for beinskjørhet (osteoporose). Styrketrening har også effekt på hjerte- og kar systemet og er med på å redusere risiko for komplikasjoner og livsstilssykdommer knyttet til dette. Styrketrening har også god effekt på utholdenhetstrening ved løping der man kan bedre løpsøkonomien og redusere belastningen på muskler/ledd! Styrketrening vil ikke bare ha flere ganger større effekt på hvor raskt man bygger et sterkt skjelett, men også positiv effekt på kroppssammensetning, som i lik grad med voksne gir god helseeffekt. Barn har i stor grad godt av styrketrening og følger tilnærmet de samme retningslinjene som voksne. Fokus på god teknikk, tilpasse seg øvelser og motstand samt dose respons forholdet (intensitet, varighet og hyppighet). (kilder: Faigenbaum D & Westcott WL Youth strength training)

5 Det er ofte vært fokus på skade og skaderisiko når vi snakker om barn og styrketrening. Risiko for skader hos barn er knyttet til de samme utfordringene voksne har, som kan og vanligvis er feil trening/belastning. Det samme gjelder rapportering av skadeforekomst, da det først og fremst skyldes trening uten oppsyn og i hjemmet. (Kilder: Kristine Risum Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet. 2018) Utholdenhetstrening Ved utholdenhetstrening kan basseng, sykkel, langrenn, trampoline, løping på mykt underlag eller diverse former for hinderløyper være gode eksempler på aktiviteter. Aktiviteter på ujevnt underlag (gressplen, strand, skog, myk matte) er mer skånsomt for leddene enn hardt gulv og asfalt. Utholdenhetstrening er ofte forbundet mer organisert idrett og idrettstrening. Følger barna de generelle retningslinjene for 1 time fysisk aktivitet daglig er dette grunnlaget og ytterligere effekt på utholdenheten skjer dersom en trener over dette. Spontan lek er også med på å bidra. Bevegelighetstrening Noen barn og ungdom med leddgikt har stram muskulatur som gir innskrenket bevegelighet i ledd. Det kan da være aktuelt med tøyningsøvelser. Det anbefales at en selv tøyer leddet uten hjelp av andre, med mindre den som utfører tøyningen er fysioterapeut eller har fått opplæring i tøyning.

6 Ved problemer med å strekke ut hofte- og kneleddene, kan en tøye disse leddene ved å ligge minutter på magen med strake ben. Ved hevelse i leddet anbefales det at man kun tar ut bevegeligheten innenfor smertegrensen. (Kilde: Kompetansetjeneste-for-Barne-og- Ungdomsrevmatologi/Documents/Barneleddgikt_Fysisk%20aktivitet.pdf)

Like dokumenter

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk