Universitetssykehuset i Nord-Norge

Transkript

1 Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd

2 Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet består av ben, leddbånd, sener, brusk, nerver og blodkar. Sammen med leddkapsel og muskulatur bidrar leddbåndene til å stabilisere kneet i ulike retninger. Fremre og bakre korsbånd er leddbånd som hindrer leggbenet i å gli i forhold til lårbenet under aktivitet. De sikrer dermed at belastningen i kneet er sentrert i leddet, og minimerer slitasje. Korsbåndskade De fleste korsbåndskader oppstår under aktiviteter som innebærer vridning av kneet i vektbærende stilling. På kort sikt medfører skaden instabilitet og nedsatt funksjon. Over tid kan skaden gi redusert aktivitetsnivå og økt risiko for slitasje i leddet. Rekonstruksjon av korsbånd Et skadet korsbånd kan erstattes med et nytt korsbånd laget av senen mellom kneskåla og leggbenet (patellarsenen), eller fra innsiden av låret (hamstringsene). Slike operasjoner har godt resultat. Den videre knefunksjonen avhenger imidlertid i stor grad av din innsats med opptrening både før og etter operasjonen. Det er ikke alle som har røket korsbåndet som trenger operasjon. Dette gjelder særlig de som ikke har plager med at kneet er ustabilt og svikter. Sterk muskulatur vil da kunne stabilisere kneet.

3 Operasjonsdagen Sykepleier informerer deg om rutiner før og etter operasjon. Du blir undersøkt av lege, og du får snakke med ortopeden som skal operere kneet. Du må ikke ha sår eller utslett i nærheten av kneet, og du må ikke ha noen pågående infeksjon. God hygiene er viktig. Dusj på morgenen før operasjonen. Du får narkose på operasjonsstuen. Antibiotika og blodfortynnende medisin blir gitt for å forebygge infeksjon og blodpropp. Ved avslutning av operasjon settes godt med lokalanestesi i kneet. Etter operasjonen får du smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Etter operasjonen settes en mansjett med isvann rundt kneet. Fysioterapeut instruerer deg i øvelser og krykkegange. Du får informasjon om videre opptrening. Restriksjoner Du kan bevege operert kne som ved normal gange fra første dag, men bare belaste benet med kg de første 4 ukene. Etter dette skal du gradvis øke belastningen. Når du står med utstrakt kne kan du belaste fullt fra første dag. Du skal ikke trene med vekter de siste 30 av knestrekken før ca 3 måneder etter operasjonen. Sportslige aktiviteter som kontaktidrett (f.eks ballspill) må du trene deg gradvis opp til, og vente minst 6 måneder etter operasjonen med å gjenoppta. Bilkjøring kan du begynne med når du har tilstrekkelig bevegelighet, styrke og kontroll i operert kne. Kontroller 4-ukers kontroll hos fysioterapeut med undersøkelse av bevegelighet, styrke og funksjon, og informasjon om videre opptrening. 3-måneders kontroll hos lege med røntgen av kneet. Sykemelding Varigheten av sykemeldingen avhenger av hva du arbeider med, og avtales i samråd med lege.

4 Opptrening Det må beregnes 6-12 måneders strukturert opptrening før man er tilbake til tidligere aktivitetsnivå. Du får med deg henvisning til lokal fysioterapeut, og vi anbefaler å begynne med veiledet opptrening senest etter 6 uker. Fase 1 (ca 0-4 uker): Hovedmål: Redusere hevelse og smerter, normalisere bevegelighet, minimere muskelsvinn. Gjennomføring av øvelser som er beskrevet bak (2-3 g/dag) Første uken er det også viktig med hvile, og man kan gjerne bruke is, kompresjon og elevasjon Ergometersykkel uten belastning så snart du har tilstrekkelig bøy i kneet Innlæring av riktig gange med krykker Etter 2-4 uker: Balansetrening på ett ben og knebøy med like mye vekt på begge ben Fase 2 (ca 4-12 uker): Hovedmål: Sidelik bevegelighet som ikke-operert ben, normalisere muskelstyrke og stabilitet. Ergometersykling med økende varighet, gjerne som oppvarming Balansetrening med økende utfordringer Styrketrening for muskulatur frem- og bakside lår. Gradvis økende belastning (ikke vektbelastning de siste 30 av knestrekken). Normalisering av gangmønster (uten krykker når man kan gå uten å halte). Gradvis økt ganglengde gjerne kunne gå 30 minutter dersom smerte og hevelse tillater det. Svømming (crawl, ikke bryst) og wet-west trening. Føring av ball, 8-tall, vendinger i gående Lett jogging oppover, når stabilitet, bevegelighet og smerte tillater det (8-12 uker). Gjerne oppvarming på sykkel først. To bens hopp, etter hvert ett bens hopp med myk landing

5 Fase 3 (fra 12 uker) Hovedmål: Komme tilbake til aktivitetsnivået du hadde før skaden Lett jogging når stabilitet, bevegelighet og smerte tillater det. Gjerne oppvarming på sykkel. Start med å jogge oppover bakke og gå nedover. Viktig å ikke overbelaste kneet nedover Balanse- og styrketrening med økende intensitet Akselerasjon og oppbremsing. Sats/landing Løping i 8-tall/vendinger Full deltagelse i idrettsaktivitet anbefales først når styrken i lårmuskulaturen på det opererte beinet er minst 85 % sammenlignet med det friske beinet. Ved spørsmål er du velkommen til å ta kontakt med fysioterapeut ved ortopedisk avdeling UNN på telefon Referanser: Eitzen et al 2008: Totalruptur av fremre korsbånd. Fysioterapeuten nr

6 Øvelser du skal gjøre de første 4 ukene: Hyppighet og antall repetisjoner du skal gjøre avhenger av smerter og funksjon. Det er normalt å ha lette smerter første tiden etter operasjon, men du skal ikke trene slik at du får økte smerter og hevelse. Juster antall repetisjoner på hver øvelse fra Bøy og strekk begge anklene så langt opp og ned du kan. Denne øvelsen er særlig viktig de første dagene etter operasjonen. 2. Bøy og strekk det opererte kneet så langt du kan innenfor smertegrensen. Rolige bevegelser opp og ned. 3. Strekk kneet helt ut ved å stramme den fremre lårmuskelen. Hold i 5 sekunder før du slapper av. 4. Sitt på en stol og la foten på operert ben gli langs gulvet. Strekk kneet så langt ut som du kan, og stram lårmuskelen når kneet er strakt.

7 5. Sykle på ergometersykkel. Hvis du ikke klarer å tråkke helt rundt begynner du med halve runder og tråkker fram og tilbake. Begynn å sykle i 5 minutter, øk gradvis opp til 20 minutter når smerter og hevelse tillater det. 6. Ligg på ryggen med bøyde knær. Løft setet opp fra underlaget. Hold ryggen strak når du løfter. Dersom dette gir smerter i operert kne kan du sette foten litt lenger frem for å belaste mindre. 7. Stå med lett bøy i knærne, og vekt på begge ben. Skyv tyngden av kroppen forsiktig fra side til side. Beveg noen ganger sideveis før du tar en liten pause. Gjenta 1-3 runder. For å redusere hevelsen i kneet bør du legge benet høyt når du hviler. Du kan også bruke is (aldri rett på huden) for å lindre smerte og redusere hevelse.

8 Denne informasjon er utarbeidet av Overlege Gunnar Knutsen, ortopedisk avdeling Spesialfysioterapeutene Øyvind Lyngedal og Ane Sigrid Henriksen Hustrykkeriet UNN Tlf