KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Transkript

1 KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Revisjon/skifting av protese i kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal ski e ut protese i kne. Se i llegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese i kne

2 INNLEDNING Første gang man se er inn en kneprotese, kalles det en primær kneprotese. Vi vet at proteser ikke er evigvarende, og de fleste vil før eller siden være nødvendig å ski e. Da kan man gjøre en ny operasjon, som kalles sekundær eller revisjon kneprotese. Primærprotese De vanligste årsakene l revisjon er: Mekanisk løsning Infeksjon i leddet Benbrudd Manglende stabilitet Slitasje av en eller flere deler Brekkasje av implantatet/protesen SYMPTOMER Tegn som kan tyde på at protesen bør by es ut, kan være; økende smerter og/eller hevelse i kneet som ikke har vært der dligere, følelse av at kneet er bli ustabilt eller at det svikter når du går. Hvis det er infeksjon i kneet, kan det i llegg være rødt og hissig og det kan hende at du har feber. I noen lfeller kan man finne at kneprotesen ikke er sa inn helt op malt, og man kan da et ledd som fungerer dårlig. Revisjonsprotese Totalprotese i kne Side 2

3 DIAGNOSTIKK Det er vik g å prøve å finne årsaken l at protesen ikke lenger fungerer, og da er røntgenbilder og blodprøver vik ge hjelpemidler i llegg l å undersøke kneet. Mekanisk løsning er en betegnelse på at protesedelene har løsnet fra benet. Jo yngre du er når protesen se es inn, jo større er risikoen for at du vil trenge en revisjon med den. Infeksjon gir o e s vhet og smerter i leddet, og hvis man har mistanke om de e, bør protesen Løs kneprotese Revisjonsprotese by es ut. Ved aggressive bakterier, er det mest hensiktsmessig å ta ut protesen og skylle såret godt, for dere er å se e inn en midler dig protese av sement med an bio ka. Man får i llegg an bio ka intravenøst (i sprøyteform) og i form av table er e er hvert. De e pågår i 6-8 uker før man kan se e inn en ny protese. Man tar da blodprøver for å være sikker på at bakteriene er ute av systemet. Benbrudd kan oppstå e er fall. Er bruddet i nærheten av protesen, kan det i noen lfeller være le ere å se e inn en ny protese med lengre stamme enn å reparere bruddet på vanlig måte. Ustabilt ledd kan oppstå av forskjellige årsaker og føles da ustabilt å trå på, og man stoler ikke på benet. Side 3 Totalprotese i kne

4 FØR OPERASJONEN Kirurgen vil planlegge revisjonsoperasjonen og informere om eventuelle komplikasjoner. Nye røntgenbilder og blodprøver bes lles, og din generelle helse lstand bedømmes. Har du en infeksjon i leddet, blir inngrepet mer komplisert enn ved en vanlig proteseløsning. Revisjonsprotesen fungerer på samme måte som den primære kneprotesen, men resultatet blir vanligvis li dårligere ved andre gangs operasjon. Protesen er større, og av og l trenger man en mer stabiliserende protese enn første gang. Enkelte ganger er det nødvendig å transplantere ben ved store bentap. Inngrepet tar vanligvis lengre d enn en primærprotese. Blodoverføring kan bli nødvendig. Inngrepet er mer komplisert, så opptreningen er vanligvis mer langvarig pga de e. Man kan få innskrenket bevegelighet e er et slikt inngrep. Når operasjonsdatoen er bestemt, bør du ta kontakt med en fysioterapeut for å planlegge opptrening e er operasjon for å komme i gang umiddelbart e er utskrivelsen herfra. Hvis du klarer å trene li på forhånd, både bevegelighet og styrke, vil det le e opptreningen e erpå. Om operasjonen Man bruker vanligvis dligere Totalprotese i kne Side 4

5 operasjonsarr. Den gamle protesen ernes med forsik ghet, for å unngå bentap. Gammel sement må ernes. Ved infeksjon må det tas vevsprøver. Har man ingen mistanke om infeksjon, kan det se es inn en ny protese i samme seanse. Ved infeksjonsmistanke se es det inn en midler dig protese av sement som beskrevet over, og så ny operasjon e er 6-8 uker for innse ng av revisjonsprotesen. Noen ganger må man for å komme l, løsne kneskjellssenen, og da må denne festes med ståltråder igjen. Opptrening e erpå blir da mer forsik g for at de e skal gro. Komplikasjoner Anestesikomplikasjoner: disse kan oppstå pga medikamenter eller selve anestesien. De e kan du diskutere med anestesilegen som har ansvar for bedøvelsen. Blodpropp. For å forebygge blodpropp, skal du ta sprøyter med blodfortynnende medisin (Fragmin) i 10 dager og bruke stø estrømper de første 5 ukene e er operasjonen. Blodpropp forebygges best ved å komme seg raskt på bena. Infeksjon: de e kan være en alvorlig komplikasjon ved revisjoner. Noen ganger oppstår det dlig i forløpet, andre ganger kan det gå måneder og år. Det oppstår noe hyppigere ved revisjoner enn ved primæroperasjoner. Sårproblemer: Dårlig lheling pga dårlig blodforsyning, kan også øke infeksjonsfaren. Problemet er størst hos pasienter med nedsa immunforsvar, røykere, dårlig sirkulasjon og diabetes. Løsning: Den nye protesen kan også løsne med den, og må da ski es på ny. Side 5 Totalprotese i kne

6 HVA SKJER ETTER OPERASJONEN Vanligvis er oppholdet her på 5-7 dager, med daglig trening og ak vitet. Egeninnsats er helt avgjørende for et vellykket resultat. Under oppholdet vil du få daglig hjelp l opptreningen. Operasjonsdagen, når bedøvelsen har gå ut kan du bøye kneet så mye du klarer, og komme opp og stå ved sengekanten. Man kan raskt komme i gang med gåtrening med prekestol og krykker. Du gjør øvelser for å øke bevegeligheten i leddet og styrke muskulaturen i benet, samt motvirke dannelsen av blodpropp. De fleste reiser hjem eller l et rehabiliteringsopphold e er ca 1 uke. Du vil få med rekvisisjon l fysioterapi når du reiser. ETTER UTSKRIVELSEN Det er vik g å fortse e med daglige øvelser og trening e er utreise. Krykker Krykkene kan vanligvis avvikles e er 6 uker når smerter og hevelse har avta, men noen ganger må de brukes lengre. Trening/aktiviteter Treningen hos fysioterapeut fokuserer på gradvis bedring av bevegelighet og Totalprotese i kne Side 6

7 styrketrening. Målsetningen er å oppnå full strekk og så god bøy som mulig, og e er hvert god styrke og stabilitet i kneet. Derfor er det vik g å fortse e å trene hos en fysioterapeut og på egenhånd l man har oppnådd lfredss llende resultat. E er hvert kan du si e på en ergometersykkel, gå turer, svømme og gjøre andre le ere ak viteter. Løping og hopping anbefales ikke. Sykemelding/resepter I llegg l fysioterapirekvisisjon, vil du få med resept på smertes llende medisiner og blodfortynnende sprøyter. Sykemelding får du også med, og varigheten av denne avtales med utskrivende lege på avd. Vanligvis trenger man sykemelding for en periode på 8-12 uker avhengig av type yrke. Bilkjøring Bilkjøring bør du vente med l du ikke lenger er avhengig av krykker og foten føles sterk nok l å klare bilkjøring. Du skal heller ikke kjøre bil så lenge du bruker smertes llende medisiner med rød varseltrekant på. Postoperativ kontroll Du vil bli innkalt l regelmessige poliklinisk kontroller hos oss, den første e er 6 uker hos fysioterapeut. Dere er e er 3 mnd, 1, 5 og 10 år med røntgen hos din kirurg. Side 7 Totalprotese i kne

8 ØVELSER FOR KNE¹ Fysioterapeuten vil instruere deg i øvelser og trappeteknikk under oppholdet på sykehuset. Vi anbefaler at du gjennomfører øvelsene daglig med repe sjoner, også i forkant av operasjonen. 1. Si på en stol med et håndkle under aktuell fot. Man kan også bruke en ullsokk i stedet for håndkle. Bøy operert kne så langt du klarer ved å la foten gli langs underlaget. Skyv så foten frem igjen. 2. Ligg på ryggen. Med foten i underlaget trekker du l deg operert bein så langt du klarer slik at du bøyer i kne. Skyv dere er lbake l strakt bein. ¹ PhysioTools Ltd Totalprotese i kne Side 8

9 3. Plasser et sammenrullet håndkle e.l. under ankelen. Øvelsen kan også gjøres uten håndkle under ankel. Re ut kneet ved å stramme lårmusklene. Prøv å berøre underlaget med baksiden av kneet. 4. Stå og stø deg med hendene på en stolrygg eller lignende. Se operert bein et lite steg bak med tærne i gulvet. Strekk dere er ut i kneet ved å føre hælen mot gulvet. Side 9 Totalprotese i kne

10 5. Ligg på ryggen med det uopererte benet bøyd og en pølle eller sammenrullet håndkle under det opererte kneet. Bøy opp i ankelen. Stram lårmuskulaturen og strekk kneet slik at hælen lø es fra underlaget. 6. Ligg på ryggen med uopereret ben bøyd, operert ben strakt. Bøy opp i ankelen. Strekk kneet og lø benet strakt. Senk dere er benet kontrollert ned igjen. Totalprotese i kne Side 10

11 7. Opp trapper: Ta e steg opp med det uopererte benet mens du stø er deg l krykkene. Ta så e steg opp med det opererte benet l samme trinn. Lø så krykkene opp på trappetrinnet. Kun e trinn om gangen. Dersom trappen har gelender kan du bruke gelender på den siden istedenfor den ene krykken. 8. Ned trapper: Begynn med å fly e krykkene e trinn ned. Se så operert bein ned et trinn mens du stø er deg l krykkene. Ta dere er e skri ned med det uopererte benet, l samme trinn som det opererte. Gå e trinn av gangen. Dersom trappen har gelender kan du bruke gelender på den siden istedenfor den ene krykken. Side 11 Totalprotese i kne

12 Adresse Hagaviksbakken 25, 5217 Hagavik Kontak elefon Sentralbord Totalprotese i kne Side