Nytt kne } Avdeling for ortopedi og revmatologi, SI Kongsvinger

Transkript

1 INFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET Nytt kne } Avdeling for ortopedi og revmatologi, SI Kongsvinger Per november 2012

2 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Informasjon til deg som skal få satt inn et kunstig kneledd Velkommen til avdeling for ortopedi og revmatologi ved Sykehuset Innlandet Kongsvinger. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal få en kneprotese. Det beskriver hele forløpet fra pasientskolen, innleggelse og til etter utskrivelse. Å få innsatt en protese er en stor operasjon, og du må forvente at du selv også skal yte en stor innsats for å komme godt i gang etter operasjonen. Vi betrakter deg i utgangspunktet som en frisk person som skal få skiftet ut et ledd. Operasjonen utføres av spesialister på ortopedisk avdeling. Både pleiepersonalet og fysioterapeutene er erfarne, og vil støtte deg gjennom hele forløpet. Vår erfaring er at du blir spart for bekymringer og overraskelser hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Vi vil derfor oppfordre deg til å lese dette heftet grundig. Vennlig hilsen personalet på avdeling for ortopedi og revmatologi, SI Kongsvinger I N F O R M A S J O N S H E F T E T I N N E H O L D E R : Kryss av i ruten til de enkelte punktene når du føler du har forstått informasjonen. Side Kneprotesen og operasjonen 4 Forberedelser til operasjon 6 På sykehuset 8 Opptrening og øvelser 10 Dagliglivet etter operasjonen 14 Blitt forklart Har forstått Det tar tid å fordøye informasjon og noe kan være nød vendig å gjenta. Du er alltid velkommen til å kontakte oss hvis du har spørsmål eller lurer på noe. NB: Vi ber om at du tar med deg heftet hver gang du er i kontakt med oss, og ved innleggelse. Dette heftet er utarbeidet av: Ortopedisk avdeling og fysioterapiavdelingen, SI Elverum, Tilpasset SI Kongsvinger november

3 S J E K K L I S T E H U S K Før innleggelse Anskaffe hjelpemidler. Øv deg med krykker. Ta med urinprøve til pasientskolen Kontakte fysioterapeut for opptrening etter operasjonen Ha mat hjemme Fjern løse tepper i hjemmet Lag plass hjemme, slik at du lett kan komme deg rundt med krykker Kontakt din hjemkommune, hvis du tror du trenger hjelp når du kommer hjem. Oppmøtetid Pasientskole (oppmøte servicetorget) dag den kl. Innleggelse/operasjon dag den kl. Ved innleggelse Faste før operasjonen, væskeinntak inntil 2 timer før operasjonen Dusje husk nyvaskede klær Toalettsaker Krykker Evt. øyedråper, salver, inhalasjonsmedisin eller insulin Fastsittende, romslige sko/sandaler med sklisikker såle Det er en fordel å pakke i sekk, da du vil bruke krykker på utreisedagen. Tøy til trening Mobiltelefon og lesestoff Dette heftet Ta med minst mulig av verdisaker og penger Ta gjerne kontakt med sengeposten hvis det er noe du lurer på, telefon Egne notater: 3

4 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Kneprotesen og operasjonen B A K G R U N N Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en kneoperasjon med kneprotese. Langt de fleste tilfellene av artrose oppstår uten at man kjenner årsaken. Derimot kan en rekke faktorer tidligere i livet ha innflytelse på at slitasjegikt oppstår, slik som brudd omkring kneet, infeksjon, overvekt, medisin og ikke minst skader i menisk og korsbånd. Diagnosen artrose stilles dels på bakgrunn av symptomene og dels ved hjelp av et røntgenbilde. Et røntgenbilde skal vanligvis vise tydelige forandringer i kneleddet før utskifting kan komme på tale. Når det er smerter ved all belastning og bevegelse, sammen med redusert bevegelighet, er det nødvendig å operere kneet. En betydelig for ringelse av din livskvalitet kan være en annen medvirkende grunn til å operere. Det er viktig at du har forsøkt medisinsk behandling og fysioterapi, i samarbeid med din fastlege, før det avgjøres om du skal opereres. Det er ikke uvanlig at slitasjegikten kan roe seg ned og smertemessig bli mye bedre når du får fast behandling med for eksempel medisiner mot slitasjegikt, smertestillende medi - siner uten resept og tilpasset trening. Formålet med operasjon er først og fremst å lindre smerter. Det er viktig å tenke på at man får et kunstig kneledd som ikke har samme bevegelighet som et vanlig kneledd. Fordelen med dette inngrepet, er at store deler av det naturlige kneet beholdes. Dette medfører raskere mobilisering, mer normal følelse i kneleddet og bedre bevegelighet enn med helprotese. Forutsetningene er at leddbåndene er intakte, skjelettet sterkt og kroppsvekten ikke er for stor. Figur 1 Nedslitt (t.v.) og normal leddbrusk Røntgen før protese Figur 2 Halv-/uniprotese Røntgen etter halv-/uniprotese Figur 3 Total protese Røntgen etter total protese 4

5 K O RT F O RTA LT } Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til at man setter inn kneprotese. } Det er viktig at du har forsøkt medisinsk behandling og fysioterapi før det avgjøres om du skal opereres. } Pasientdata i kvalitetsregisteret tillatt brukt til forskning kan gi bedre behandling av muskel- og skjelett - lidelser. K N E P R O T E S E O P E R A S J O N Ved kneproteseoperasjon stenges blodtilførselen til hele benet for å bedre oversikten. Man går inn i leddet via et hovedsnitt foran og legger kneskåla til side. Leddflatene sages vekk og erstattes med protesedeler i metall som festes med sement. I midten plasserer en kunstig menisk i plast. Vi ber deg overveie om du er villig til å delta i studien. I så fall ber vi deg skrive under på en sam - tykke erklæring når du er på pasientskolen. Etter testing av protesen lukkes kneet lag for lag, før det bandasjeres fra tåspiss til lyske. Hvor lenge varer protesen? Hos over 90 % holder protesen i mer enn 10 år. Hvis protesen løsner, kan den skiftes ved en ny operasjon. Dette er en større operasjon enn den første og med noe større operasjonsrisiko og noe dårligere langtidsprognose. S A M T Y K K E E R K L Æ R I N G E R Nasjonalt register for leddproteser For å forbedre behandlingen av pasienter som skal sette inn kunstig ledd, og for å kunne dokumentere kvaliteten og resultatene av denne behandlingen, ønsker ortopedisk avdeling å samle de data som blir registrert på deg i et Kvalitetsregister. Disse opplysningene skal kunne brukes til forskning for å forbedre helsehjelp til pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Det er kun de som har behandlet deg, og de ansvarlige for kvalitetsregisteret, som får tilgang til dine personidentifiserbare opplysninger. Opplysningene behandles konfidensielt, og de som har tilgang til dem har taushetsplikt. 5

6 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Forberedelser til operasjon D I N E F O R B E R E D E L S E R Jo bedre fysisk form du er i før operasjonen, desto hurtigere vil du kunne trene opp kneet ditt etter operasjonen. Selv om du har slitasjegikt i kneet, er det alltid en mulighet til å trene. Daglige gåturer er bra, men sørg for å benytte krykker hvis du halter. Sykling er også bra særlig på ergometersykkel. Hjelpemidler Behovet for hjelpemidler etter operasjonen er individuelt, og endres i takt med dine ferdigheter. Aktuelle hjelpemidler Krykker Skohorn Toalettforhøyer Gripetang Strømpepåtrekker Krykker, gripetang og strømpepåtrekker kan du få kjøpt med deg hjem på pasientskoledagen. Ta kontakt med hjemmesykepleien i kommunen for å låne hjelpemidler. Dersom du har et mer sammen satt behov, kan du kontakte ergoterapeut i din kommune for en avtale om hjemmebesøk og råd. Infeksjon Huden på benet skal være hel uten sår, eksem og rifter, da dette kan være inngangsporten for bakterier. Det er også viktig at du ikke har infeksjon i kroppen når du skal opereres, da det kan gi komplikasjoner i forbindelse med kneoperasjonen. Hvis du har symptomer på urinveisinfeksjon eller annen infeksjon, skal du kontakte fastlege. Har du problemer med tennene, kan det også gi infeksjoner i forbindelse med operasjonen. Vi anbe - faler at du har vært til tannlege innen 6mnd. før operasjonen. Vi ber deg kontakte inntakskontoret hvis du har sår, eksem eller infeksjon, telefon Det kan bli aktuelt å utsette operasjonen av hensyn til din sikkerhet. Urinprøve Lever urinprøve på pasientskoledagen. Prøveglass kjøpes på apoteket. Ta prøven på morgenen etter at du har vasket deg nedentil. Hvis det skulle vise seg at du har en infeksjon, må du ha behandling før operasjonen. Røyking og alkohol Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Vi anbefaler derfor at du holder opp å røyke, og inntar minst mulig alkohol før operasjonen. Kosthold Før og etter operasjonen (ca 3 mnd.), anbefaler vi at du spiser proteinrik og fiberrik kost. Proteiner finnes spesielt i melkeprodukter, kjøtt og egg. 6

7 K O RT F O RTA LT } Jo bedre fysisk form du er i før operasjonen, desto hurtigere vil du kunne trene opp kneet ditt etterpå. } På pasientskolen, 1 3 uker før operasjonen, får du informasjon om operasjonen, innleggelse og opp trening. } Du må ikke ha noen form for infeksjon før operasjonen, som f.eks. influensa, urinveisinfeksjon, bronkitt. P Å S Y K E H U S E T Undersøkelser i poliklinikken Du vil bli undersøkt av ortoped i poliklinikken, og det blir tatt stilling til om du skal ha en operasjon med innsettelse av et kunstig kneledd (kneprotese). Skal du opereres, vil du få mer informasjon om operasjonen. Legen tar også stilling til om det er behov for supplerende røntgenbilder. Hvis du har andre sykdommer som krever vurdering av en spesialist før operasjonen, vil du bli henvist til dette. Pasientskolen Pasientskolen holdes 1 3 uker før operasjonen, og denne dagen må du sette av. På pasientskolen får du informasjon om operasjonen, innleggelse og opp - trening. Still spørsmål om det er noe du lurer på. Informasjonen blir gitt av ortoped, sykepleier fra avdeling, anestesilege/sykepleier og fysioterapeut. Du kan gjerne ta med en person på pasientskolen. Det kan bli litt venting denne dagen, ta med mat - pakke. Noen pasienter skal ta EKG (hjertekardiogram). Dette vil evt. bli tatt denne dagen. Du vil få snakke med kirurg og anestesilege/-sykepleier. Det vil bli tatt rutinemessig blodprøver denne dagen. 7

8 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T På sykehuset I N N L E G G E L S E Nøyaktig tidspunkt for oppmøte avtales på pasientskoledagen, og er avhengig av når på dagen operasjonen din er planlagt. M E D I S I N E R Hvis du bruker faste medisiner, skal du ikke ta disse operasjonsdagen. Du vil få dine faste medisiner som du skal ha her ved avdelingen. Unntaket er øye dråper og evt. inhalasjonsmedisiner (astmamedisiner). Disse skal du ta som vanlig, og ta med når du legges inn. K R O P P S VA S K Du skal dusje om kvelden og på morgenen før operasjonen. På pasientskolen lærer du hvordan dette skal gjøres. FA S T E Dagen før operasjonen skal du faste fra midnatt. Det betyr at du ikke skal spise, røyke, bruke snus eller tygge tyggegummi etter kl Du skal drikke frem til ca 2 timer før operasjonen, men kun vann eller saft. Tannpuss skal du utføre som vanlig. B L Æ R E K AT E T E R Det vil bli lagt inn blærekateter før operasjonen. Blærekateteret blir tatt ut igjen på overvåkingen, før du kommer tilbake til avdelingen. O P E R A S J O N Etter at du er klargjort til operasjon, blir du kjørt i seng til operasjonsavdelingen. Her blir du tatt imot av personalet på avdelingen. Du blir lagt over på operasjonsbordet og får tilkoblet overvåkingsutstyr. Anestesiavdelingen benytter seg hovedsaklig av ryggbedøvelse (spinal), ofte kombinert med sovemedisin. Du kommer til å ligge på siden eller sitte mens du får spinalbedøvelsen. Operasjonen varer ca. 1,5 time, og det vil være en anestesisykepleier ved siden av deg hele tiden. Du vil få fire doser antibiotika intravenøst for å forebygge infeksjon. O V E RV Å K I N G Etter avsluttet operasjon blir du kjørt i seng til overvåkingsavdelingen. Her observeres du inntil spinal - bedøvelsen er gått ut. S M E RT E B E H A N D L I N G I forbindelse med operasjonen vil du få lokalbedøvelse med langtidsvirkende effekt i såret. Allikevel kan du ha smerter etter operasjon og du vil få smertestillende medisin til faste tider de første dagene. 8

9 K O RT F O RTA LT } Du skal ikke spise mat etter kl. 24 dagen før operasjon, men du kan drikke vann eller saft fram til to timer før. } Begynn å bevege deg så raskt som mulig etter operasjonen, blant annet med øvelsene du får instruksjon i på pasient skole dagen. } Det kan være smerter i såret etter operasjonen, og du vil få smertestillende medisin til faste tider de første dagene. P Å AV D E L I N G E N Etter at spinalbedøvelsen er gått ut, blir du overflyttet til avdelingen. Der vil du få hjelp til å stå ved sengen samme dag. Mens du er innlagt, vil du få blodfortynnende medisin daglig for å forhindre at det utvikles blodpropper. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet en gang hver kveld. Under oppholdet på sykehuset blir du opplært slik at du setter sprøytene selv når du er hjemme igjen. Det er viktig å drikke rikelig etter operasjonen. Dette fordi kroppen mister mye væske i løpet av operasjonen. Det er også viktig for å forebygge urinveisinfeksjon, samt for å unngå forstoppelse. I den forbindelse vil vi anbefale at du tar med deg en drikkeflaske, som rommer minst 0,5 liter. Du skal begynne å bevege deg så raskt du kan etter operasjonen. Du skal kunne begynne med de øvelsene som du får instruksjon i på pasientskole - dagen. Som et ledd i gjenopptreningen skal du i utgangspunktet spise i dagligstuen. Det er også mye trening i de daglige aktivitetene, som å hente seg vann og mat, gå til TV-stua osv. Perso nal - et på avdelingen vil rettlede deg, og du skal prøve å klare dette selv så raskt som mulig etter operasjonen. Fysioterapeuten vil trene spesifikke kneøvelser med deg en gang om dagen. Denne treningen starter første dagen etter operasjonen. Du skal også gjøre øvelsene som fysioterapeuten viser deg, flere ganger om dagen. Disse øvelsene skal du gjøre også den første tiden hjemme. U T S K R I V E L S E Du kan regne med å være innlagt i tre dager, men kan utskrives tidligere hvis du er klar til det. Du kan reise hjem når: Såret er tørt eller ubetydelig fuktig Du kan gå med krykker i trapp Du kan klare deg i hjemmet Du kan komme inn og ut av seng Du kan klare deg selv på toalettet Du kan klare å stelle og kle på deg selv Du kan øvelsene dine og fortsette treningen hjemme Hvis du har behov for sykmelding ordnes dette før hjemreise. Du vil som regel ikke ha bruk for hjemmehjelp, med mindre du har det fra før. Bestill time hos fastlegen din for å fjerne stingene tre uker etter operasjonen. Rekvisisjon til fysioterapeut ordnes før utreise. Bestill time før innleggelsen, slik at du har første time hos fysioterapeut allerede uken etter operasjonen. Det er ikke dokumentert at opphold på opptreningssenter gir et bedre resultat. Den viktigste opptrenin - gen etter en proteseoperasjon, er å komme igang med dagliglivets gjøremål. Det bestilles derfor ikke rehabiliteringsopphold. 9

10 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Opptrening og øvelser O P P T R E N I N G Kneet kan belastes umiddelbart etter operasjonen. Det er viktig for rehabiliteringen din at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Allerede på postoperativ avdeling bør du begynne å: } Bevege anklene opp og ned } Bøye/strekke knærne og ta dype åndedrag } Løfte på setet for å unngå begynnende trykksår } Hjelpe til ved forflytning i senga ved hjelp av armene og beina Det er viktig å oppnå full strekk i operert kne så tidlig som mulig. Selv om det kan være behagelig, er det ikke tillatt å ligge med pute under kneet. Pga. hevelse, kan kneet stivne til de første dagene. For å motvirke stølhet og oppnå maksimal knefunksjon, er det viktig å opprettholde god balanse mellom hvile og trening. Lytt til kroppen. For mye aktivitet gir økt hevelse eller smerte, for lite aktivitet kan begrense knebevegeligheten og medføre lengre rehabilitering. T R E N I N G S P R O G R A M På de neste sidene finner du øvelser som du skal gjøre i etterkant av operasjonen. Det er av stor fordel at du prøver treningsøvelsene hjemme før du opereres slik at de er kjent for deg dagene etter operasjonen. Øvelsene skal etter hvert gjøres 3-4 ganger hver dag. Start med antall repetisjoner som du klarer og øk mot 20 etter hvert. I tillegg til øvelsene, er det viktig at du i løpet av dagen varierer med å gå, sitte og ligge. Dette for å redusere tilstiving av kneet. For noen kan det også være aktuelt å bruke elektrisk skinne for å unngå tilstiving. T R A P P E T R E N I N G Før du utskrives fra sykehuset skal du også trene på å gå i trapp med krykker. Prinsippet ved gange i trapp: Opp: Først uoperert ben opp, deretter operert ben og til slutt krykker Ned: Først operert ben sammen med krykker ned, deretter uoperert ben Målet med treningen er at du skal: } Bli selvhjulpen i forflytning inn/ut av seng } Mestre gange med ganghjelpemiddel, også i trapp } Oppnå god bevegelighet og muskulær kontroll i kneet. Det ideelle er at du oppnår 90 grader bøy og full strekk i kneet ved utskrivelse fra sykehuset. 10

11 K O RT F O RTA LT } Det er viktig for rehabiliteringen din at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Du bør begynne allerede på postoperativ avdeling. } Det opererte benet kan belastes til smertegrensen allerede samme kveld som operasjonen, forutsatt at du ikke har fått annen beskjed. } Gjør deg kjent med øvelsene hjemme før du opereres, slik at de er kjente for deg etter operasjonen. Øvelser i ryggliggende 1 4 Utgangsstilling La hælen være mot underlaget: Bøy kneet opp og senk benet langsomt ned igjen. Tærne skal hele tiden peke mot nesen 2 5 Legg pute eller pøll under knehasen. Strekk kneet ut og senk benet langsomt ned. Tærne skal hele tiden peke mot nesen. Bøy og strekk i ankelleddet. 3 6 Løft benet med strakt kne og senk det langsomt ned igjen mot underlaget. Ligg med begge ben strake. Press vekselvis operert og ikke-operert kne mot underlaget. 11

12 Egne notater: Øvelser i mageliggende Øvelser i sittende 7 10 Utgangsstilling. 8 Bøy kneet så langt du klarer. La hoftekammen være i kontakt med underlaget. 9 Sitt på en stol. Legg evt. en klut e.l. under foten på operert ben. Strekk og bøy kneet. Løft benet og senk det ned igjen. 12

13 Egne notater: Øvelser i stående Utgangsstilling Gjør langsom tåheving, senk ned. Knebøy. Prøv å holde lik tyngde på begge bein. Kontrollerte bevegelser. Stå på ikke-operert ben. Løft operert ben fram og opp med ca 90 grader bøy i kneet. Senk ned igjen I tillegg til øvelsene vist foran, bør du også ligge med kneet i full strekk i 30 minutter, 3 ganger hver dag. Dette gjør du ved å ligge på ryggen med en pute eller pølle under ankel på operert bein, slik at kneet er fritt fra under laget. De første 6 ukene etter operasjonen anbefaler vi at du: } Eventuelt har en pute mellom knærne når du ligger på siden. } Unngår å sitte i lav stol. } Ikke kjører bil selv } Ikke belaster kneet for mye om du skal løfte tungt I N N - O G U T S T I G N I N G AV B I L Still setet langt tilbake, tipp rygglenet godt bakover. Du kan evt. sitte på en plastpose, da det gjør det lettere å dreie seg inn i bilen. Husk å fjerne plast posen før start. 13

14 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Dagliglivet etter operasjonen S M E RT E R Det er svært forskjellig fra pasient til pasient, hvor mye smerter man har etter operasjonen. Noen har nesten ikke smerter, mens andre har en del smerter også etter utskrivelsen. Når du blir utskrevet, vil du få med deg resept på smertestillende tabletter. Hvis du får behov for flere reseptbelagte smertestillende tabletter, skal du kontakte fastlegen din. H E V E L S E O G B L O D A N S A M L I N G Hevelse i det operert benet er normalt, og skyldes delvis operasjonen og delvis at gangfunksjonen ikke er helt normal de første tre månedene. Hevelsen kan omfatte hele benet inklusiv ankel og fot, og forsvin - ner vanligvis etter fem til seks måneder. Blå merker og blodansamlinger er også normalt og forsvinner av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen, kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og legge deg ned med bena på noen puter så de kommer over hjertehøyde, en halv time noen ganger om dagen. For å minske smerter og hevelse i benet, er det viktig at du veksler mellom hvile og aktivitet. S Å R P L E I E Etter operasjonen vil det nesten alltid sive litt væske fra såret. Vi forventer at såret er tørt innen fem seks dager. Vi ser på operasjonssåret før du reiser hjem. Bandasjen skal ligge på til stingene fjernes. Hvis det fortsatt siver væske fra såret på dette tids - punktet, MÅ du kontakte lege umiddelbart. K O S T, M A G E - O G TA R M F U N K S J O N For at operasjonsåret skal gro best mulig, anbefaler vi at du også etter operasjonen (ca 3 mnd) spiser proteinrik kost. Under innleggelsen blir du tilbudt medisin for å få i gang magen etter operasjonen. Det er ikke unormalt at det går 2 3 dager før magen fungerer normalt igjen. For å unngå forstoppelse er det viktig at du drikker mye (helst vann), spiser fiberrik kost (grove kornprodukter) og beveger deg. Hvis det likevel skulle oppstå problemer med forstoppelse av magen din, kan du kjøpe egnede midler på apoteket. K O M P L I K A S J O N E R Ved enhver operasjon er det en viss risiko for komplikasjoner. Det gjelder også ved innsettelse av kneproteser. Infeksjon Infeksjon i kneet er den alvorligste komplikasjonen, og forekommer i ca 1 % av operasjonene, dette til tross for at du får antibiotika forebyggende, og optimal sterilitet på operasjonsstua. Hvis du får infeksjon i kneet, kan det bli nødvendig å rense kneleddet ved en operasjon, evt. skifte noen av protesedelene og gi deg en langvarig antibiotika-behandling. Hvis du i fremtiden skal ha større inngrep hos tannlege for eksempel rotfylling eller trekking av tenner bør du ha antibiotika før behandlingen. 14

15 K O RT F O RTA LT } Du kan kjøre bil når du kan bruke pedalene sikkert og hurtig. Det er ditt eget ansvar å vurdere når det er trafikkmessig forsvarlig å kjøre bil. } Komplikasjoner. Ved enhver operasjon er det en viss risiko for komplikasjoner. Det gjelder også ved innsettelse av kneproteser. } Kontroll vil bli utført av ortoped etter 3 måneder. Blodpropp Symptomene på blodpropp er ekstra hevelse i legg og ofte lår, spesielt hvis hevelsen vedvarer til morgenen, samt smerter i tykkleggen. For å unngå dette, gir vi deg med blodfortynnende medisin samt at du er mobilisert oftest fra samme dag du blir operert. Nervepåvirkning Dette er en sjelden komplikasjon (1 2 %). Ofte forbigående. Alle vil derimot oppleve en nummenhet på utsiden av kneet. Unngå å utøve kontaktsport som for eksempel håndball og fotball. Det er ikke tilrådelig at du har et arbeid med mange tunge løft daglig. Respekter smertegrensen din. Spør fysioterapeut om råd hvis du er i tvil. K O N T R O L L E T T E R U T S K R I V E L S E Kontrollene utføres av ortoped etter 3 måneder. Hvis protesen løsner Dette oppleves som smerter i kneet ved belastning og bevegelse. Risikoen for at protesen løsner er liten. F Y S I S K A K T I V I T E T Det er viktig både for det nye kneet og din generelle helsetilstand at du er aktiv. For eksempel er turgåing, svømming, stavgang og sykling fine aktiviteter. Du kan sykle på ergometersykkel når du får det til. Sykling på vanlig sykkel anbefales først når du kan gå uten krykker. Du kan svømme når såret er grodd. Du kan løpe når muskulaturen er godt nok opptrent. Benytt joggesko med demping i sålen. I forhold til husholdning (bl.a. matlaging og rengjøring) må du gjerne gjøre det du får til. Du kan kjøre bil, når du kan bruke pedalene sikkert og hurtig. Det er ditt eget ansvar å vurdere når det er trafikkmessig forsvarlig å kjøre bil. 15

16 Servicetelefonen Telefon sykehuset Førtrykk og print: Sykehuset Innlandet. Foto: morguefile.com og Sykehuset Innlandet.