INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR)

Transkript

1 INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA BEHANDLING MED STENTGRAFT (ENDOVASKULÆR) Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi

2 Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en utposning på hovedpulsåra er. Du vil her få en orientering om behandlingen og tiden etter operasjonen. Vi ønsker også å gi deg noen råd og anbefalinger om kosthold og trening. La gjerne dine pårørende lese dette heftet. Vi oppfordrer deg/dere til å stille spørsmål hvis det er noe du/dere lurer på. Bak i heftet har vi lagt ved noen blanke ark, slik at du kan notere ned ting du vil ta opp. Vi vil gjerne at du kommer med tilbakemelding på den informasjon og behandling som du får. Velkommen til oss! Telefon til avdelingen:

3 UTPOSNING PÅ HOVEDPULSÅRA Diagnose og symptomer En utposning på hovedpulsåra kalles på fagspråket et aortaaneurisme. De fleste pasienter har ikke symptomer eller plager fra et slikt aneurisme. Utposningen oppdages ofte ved en tilfeldighet, for eksempel ved utredning eller røntgen for andre tilstander. Noen pasienter kan kjenne en pulsering i magen. Andre kan ha symptomer som mage- eller ryggsmerter. Risikofaktorer Det kan være flere faktorer som medvirker til at det utvikler seg en utposning på hovedpulsåra. Åreforkalkning, høyt blodtrykk og røyking er blant de viktigste. Disse faktorene kan føre til at åreveggen i hovedpulsåra svekkes og gir etter. Det oppstår en lokal utposning. Arv har også betydning. Forskning viser at en slik utposning oppstår hyppigere hos menn enn kvinner, og at forekomsten øker med alderen. De fleste slike utposninger vil med tiden vokse. Behandling Hensikten med operasjonen er å forhindre at utposningen brister. Et sprukket aneurisme er en livstruende tilstand. Ved operasjon settes det inn en kunstig blodåre, en protese. Denne kunstige blodåren er svært holdbar og varer livet ut. Det finnes i dag to ulike måter å sette inn protesen på. Ulike forhold spiller inn for hva som er aktuell behandlingsmetode. Den ene muligheten er åpen operasjon (snitt på magen). Den andre muligheten er å føre protesen inn til utposningen via et plastrør i lyskeåren. Dette utføres ved hjelp av røntgengjennomlysning, og det er denne behandlingen du skal ha. Operasjonen varer ca. to til tre timer. 3

4 HVA SKJER FØR OPERASJONEN? Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk Lege. Legen tar opp journal, dvs. samler opplysninger om sykehistorie og medisinbruk. Legen orienterer også om behandlingen under oppholdet. Sykepleier. Sykepleieren gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren samler data f.eks. knyttet til ernæring, aktivitet, vannlating/fordøyelse. Hensikten er å vite hvilke eventuelle hensyn som vi må ta under oppholdet. Kirurg. Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen. Anestesilege. Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen. Inngrepet gjøres vanligvis i spinalbedøvelse. Ta gjerne opp dine erfaringer fra evt. tidligere operasjoner. Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får informasjon. Prøver og undersøkelser Blodprøver. Prøvene tas like etter innskriving. Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig. EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig. Prøven tas på avdelingen. Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon. Vekt og høyde. Tas rutinemessig av alle pasienter. 4

5 Forberedelser kvelden før operasjonen Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte/pyjamas etterpå. Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til klokken 06 operasjonsdagen. Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl Du vil få tilbud om sovemedisin av nattevakten. Forberedelser operasjonsdagen Hvis du sover hjemme eller på pasienthotellet, møter du på avdelingen nydusjet. Nattevakten vil vekke deg ca. klokken slik at du får tid til morgenstell og tannpuss. Barbering av området hvor du skal opereres. Dette gjøres for å minske infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen gjøres dette når du kommer om morgenen. Noen pasienter får før operasjonen premedikasjon. Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse. 5

6 HVA SKJER ETTER OPERASJONEN? Opphold på overvåkningsavdeling Etter inngrepet vil du ligge noen timer på en overvåkingsenhet i 2. etasje i Hjerte-Lungesenteret. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, smerter og andre viktige observasjoner. Du vil derfor ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Utstyret vil gradvis bli fjernet etter hvert. Mens du ligger på overvåkningen kan du ikke ta imot besøk av hensyn til de andre pasientene som ligger der. Når du kommer opp på sengeposten kan du ta imot besøk. Fysisk aktivitet og opptrening Det er vanlig å begynne med fysisk aktivitet så fort som mulig etter inngrepet. Vanligvis kan du stå opp av sengen dager etter inngrepet. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Trening virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang. Pleiepersonalet vil hjelpe deg de første gangene du skal opp av sengen. Etter hvert vil du selv ha ansvar for gjøre øvelser og holde deg i aktivitet. Du kan bevege deg som vanlig og bevege deg inntil smertegrensen. Som nyoperert kan man ofte føle seg litt sliten den første tiden, men det er likevel viktig å være oppe og fortsette treningen. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen. Temperatur Kroppstemperaturen vil som regel være svingende de første dagene. Dette er en naturlig reaksjon etter et slikt inngrep. 6

7 Kosthold Du kan drikke og spise samme kveld som du er operert. Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales. Generelle kostråd Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten. Vi gir derfor noen generelle kostråd: Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker, grovt brød og kornprodukter. Begrens fettinnholdet i kosten- spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer. Spis lite sukkerholdig kost. Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk. Smerter Det er vanlig med sårsmerter i lyskeområdet etter en slik operasjon. Du vil derfor få smertestillende medikamenter for dette. Smertene vil vanligvis avta i løpet av noen dager. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn. Operasjonssåret Såret er lukket med små metallstifter eller sting. Stiftene/stingene skal fjernes ca dager etter operasjonen hos din primærlege. Såret bør være tildekket med bandasjer til stingene er tatt ut. Du kan dusje 2-4 dager etter operasjonen. Dusj da med bandasjene på, og legg på nye bandasjer etterpå. Vent med karbad til det er gått 3-4 uker. 7

8 På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte bandasjer ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering. Røyking Forskning viser at røyking har en ugunstig virkning på kroppens blodårer både på kort og lang sikt. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets, hjernens - og beinas blodårer. Røyking er også en medvirkende faktor når det gjelder utvikling av aortaaneurisme. Røyking medfører økt risiko for at den kunstige blodåra som er satt inn kan gå tett. Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen til å bli en ex-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. Vi vil gjerne oppmuntre, hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Om du ønsker kontakter vi deg etter utskrivelse for å høre hvordan det går. Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke produkter å få kjøpt på apoteket som kanskje kan være til hjelp: plaster, tyggegummi, inhalator og spray. Seksualliv Det er ingen ting i veien for at du kort tid etter operasjonen kan gjenoppta ditt seksualliv. Du vil selv kjenne når du i form til dette. Sårsmerter og slapphet kan være til hinder den første tiden. I noen tilfeller kan en slik operasjon for menn føre til potensproblemer. Noen kan ha slike plager fra tidligere. Det finnes ulike tilbud som kan være til hjelp. Snakk med lege/sykepleier dersom en slik situasjon skulle oppstå for å få råd og informasjon. 8

9 VED HJEMREISE Tidspunkt for hjemreise er vanligvis 2 dager etter operasjonen. Du vil få snakke med en lege før du reiser, slik at du får anledning til å spørre om ting du måtte lure på. I løpet av oppholdet vil du også få snakke med kirurgen som opererte deg. Sykepleier/hjelpepleier vil måle blodtrykket på begge beina dine før du reiser fra avdelingen. Dette gjør vi for å kontrollere blodsirkulasjonen. Før utreise blir det ordnet med resepter og evt. sykemelding. Du skal til kontroll på kirurgisk poliklinikk etter ca. 4 uker. Første valg av transport ved hjemreise for deg som ikke bor i Trondheim er Helsebuss eller tog om dette går til ditt hjemsted. Om det ikke går Helsebuss eller tog, og du ikke har skyss på annen måte, kan vi rekvirere drosje. Om bord i Helsebussen er det god plass ved hvert sete, det er toalett ombord, og du vil få hjelp underveis om det skulle være noe. Hjemmesykepleie kan være et tilbud til deg som trenger hjelp etter hjemkomst. Vi formidler kontakt før du reiser hjem. Vi håper at du kan ha nytte av dette heftet. Vårt ønske og mål er at du har fått svar på spørsmål knyttet til: Hvorfor det utvikles en utposning på hovedpulsåra Hvordan dette behandles Hvilke hensyn du skal ta etter operasjonen Hva som skjer under oppholdet og etter utskriving Vi ønsker deg LYKKE TIL VIDERE! Hilsen oss på Avdeling for Karkirurgi. 9

10 OPERASJONSDATO: KIRURG: EGNE NOTATER: 10