HELSE MØRE OG ROMSDAL H

Transkript

1 HELSE MØRE OG ROMSDAL H Ålesund sjukehus Informasjon til deg som skal få innsatt hofteprotese eller kneprotese 1

2 Dette er en informasjonsbrosjyre til deg som skal legges inn ved ortopedisk avdeling Ålesund sykehus for å få innsatt en hofteprotese eller kneprotese. Bakgrunn Slitasjegikt i hofte eller kne kalles på medisinsk fagspråk artrose. Det er en hyppig årsak til operasjon i hofteleddet eller kneleddet. De fleste tilfeller av artrose oppstår uten at man kjenner til årsaken. Derimot kan en rekke faktorer tidligere i livet ha innflytelse på slitasje i leddet, slik som brudd omkring leddet, infeksjon, overvekt, leddgikt eller andre tilstander. Ulike grader av artrose i hofteledd Normalt kne Hofteprotese Kne med slitasje brusk utslitt brusk Totalprotese 2 Halvprotese

3 Diagnosen artrose stilles dels på bakgrunn av symptomene, og ved hjelp av røntgenbilde. Et røntgenbilde skal vanligvis vise tydelig forandringer i leddet før utskiftning av leddet kan være aktuelt. Når slitasjegikt krever operasjon er det oftest mer eller mindre konstante smerter i hofte eller kne, smerter i hvile eller smerter som forverres ved belastning. En betydelig forringelse av livskvaliteten skal være en avgjørende årsak. Det er viktig at man har forsøkt medisinsk behandling i samarbeid med fastlegen, før det blir aktuelt med operasjon. Det er ikke uvanlig at slitasjegikt kan roe seg ned og smertemessig bli noe bedre ved fast behandling av smertestillende medikamenter. Formålet med operasjonen er først og fremst å lindre smerter og deretter gjøre det lettere å bevege hofte eller kne. Hvordan skal du forberede deg mens du venter på operasjon? Det er viktig å holde seg i best mulig fysisk form i ventetiden. Fysioterapeut kan bidra med treningsopplegg og informasjon om den planlagte operasjonen. Du og dine nærmeste bør forsøke å sette dere inn i de praktiske konsekvenser som det planlagte inngrepet kan medføre ved hjemkomsten. Jo bedre forberedt du er før operasjonen, jo lettere går opptreningstiden, og det blir også lettere å komme hjem etter operasjonen. Du bør besøke din fastlege i ventetiden forut for operasjonen for å kontrollere din allmenne helsetilstand. Da kan du ev. få justert medisiner som du allerede står på. Videre kan andre tilstander oppdages, for eksempel høyt blodtrykk, som kan forsinke operasjonen hvis det ikke behandles på forhånd. Vi ber om at du tar kontakt med fastlege for å få utskrevet en medi- 3

4 kamentliste, og har med denne til den preoperativ poliklinikkdagen. Du vil få alle dine medisiner av oss mens du er innlagt. Bruker du øyedråper eller inhalasjonsmedisiner ber vi om at tar med dine egne medisiner. Dersom du skal få innsatt kneprotese ber vi om at du tar kontakt med fysioterapeut på hjemstedet for å informere om at du skal opereres, og at du har behov for oppfølging i etterkant. Når du får vite operasjonsdato, må fysioterapeuten informeres om denne for å få satt av tid til oppfølging etter operasjonen. Dersom du skal få innsatt hofteprotese er det ikke vanlig å gå til fysioterapeut i etterkant av operasjonen. Behovet for hjelpemidler er individuelt, og det endres i takt med din generelle allmenntilstand og funksjonsnivå. Aktuelle hjelpemidler kan være krykker, skohorn, toalettforhøyer, og gripetang. Disse hjelpemidlene kan kommunen din hjelpe deg med, og vi ber deg om å ordne dette før innleggelsen. Ta med denne brosjyren for å fylle ut huskelisten som du finner bakerst. Preoperativ poliklinikk felles dag for de som skal få hofte- og kneprotese Cirka dager før du skal opereres skal du på en preoperativ poliklinikkdag. Her vil du bli klargjort for operasjon. Du vil få samtale med turnuslege, operatør, fysioterapeut, narkoselege og sykepleier. I tillegg vil det også være en felles undervisningsøkt der du vil få informasjon om inngrepet og om forløpet på sykehuset. Her kan du kan få svar på eventuelle spørsmål. Vi ber om at du tar med nærmeste pårørende, og setter av denne dagen fram til ca kl

5 Operasjonsdagen: Du vil få et eksakt tidspunkt for oppmøte på operasjonsdagen på den preoperative informasjondagen. Du skal møte fastende, og blir så hjulpet til en dusj med desinfiserende såpe. Du blir hjulpet med å barbere operasjonsområdet. Så blir du trillet ned på operasjonsavdelingen. Du vil få noe beroligende medikamenter, og bedøvelsen blir satt. Så blir operasjonen utført. Selve inngrepet tar cirka 1,5-2 timer. Etter operasjonen blir du trillet bort på overvåkningsavdelingen. Her blir du liggende til litt ut på kvelden, før du blir flyttet tilbake til ortopedisk avdeling. Du skal opp å stå, og gjerne gå noen skritt allerede første kvelden. Deretter vil du bruke de nærmeste dagene til å gradvis mobiliseres. Resten av tiden på sykehuset Du trener for gradvis å bli mer selvhjulpen. Fysioterapeut / pleiepersonalet informerer og instruerer deg slik at du kommer i gang. Du instrueres i noen enkle øvelser, som du vil lære å gjøre også på egenhånd. Dette er øvelser som du skal fortsette å gjøre når du kommer hjem. Selve treningen må du gjøre, og målsettingen er å øke aktiviteten dag for dag. Helt i starten bruker du prekestol til å støtte deg på, men du går etter kort tid over til å bruke to krykker, evt rullator. Du trener også på å gå i trapp. Det er vanlig å ta en kontroll med røntgenbilde før du reiser hjem. Det er vanlig å reise hjem 3-4 dager etter operasjonen. Det kan kjennes litt usikkert og skremmende å måtte klare seg selv, erfaringsmessig går det bra. 5

6 Krykker i trapp: Når du går oppover i trapp skal det friske beinet opp først, deretter krykkene og det opererte beinet. Når du går nedover trapp skal krykkene og det opererte beinet ned først, deretter det friske. Huskeregel: Opp med det gode, ned med det vonde. Du kan reise hjem når: Såret er tørt eller ubetydelig fuktig Du kan komme inn og ut av sengen Du kan klare deg på toalettet Du kan klare påkledning Du kan utføre øvelsene dine og fortsette treningen hjemme Du kan gå med krykker i trapp Hjemme igjen: Når du er klar til å reise hjem, vil vi ordne med skyss hjem. Sykemelding, resept på smertestillende og blodfortynnende medisiner skrives ut. I de tilfellene der det vurderes som nødvendig med oppfølging av fysioterapeut, ordnes det med fysioterapirekvisisjon. Vi er behjelpelig med å kartlegge hvile hjelpemidler du har behov for hjemme, og bestilling av de som ikke er ordnet i forkant av operasjonen. 6

7 Du skal fortsette å sette blodfortynnende sprøyte en periode etter at du har kommet hjem. Vi kan lære deg å sette sprøyten under oppholdet her, slik at du selv kan gjøre det når du kommer hjem. Hvis du skulle trenge hjelp til å få satt sprøytene, vil vi gjøre avtale med hjemmesykepleien om dette. Hvis operasjonssåret blir hovent, rødt eller begynner å væske etter at du har kommet hjem, bør du kontakte ortopedisk avdeling. Vi anbefaler at du ikke dusjer før etter at stingene er fjernet. Stingene bør fjernes hos egen lege eller sykepleier ca 14 dager etter operasjonen. For deg som skal få hofteprotese Hvor mye kan du belaste hofteprotesen? I de 6 første ukene etter operasjonen skal du bruke to krykker, evt rullator, og du kan belaste til smertegrensen. Dette er for at senefestet og muskulatur skal få tid til å gro etter operasjonen. 6 uker etter operasjonen kan du øke til å belaste fullt, og avvikle krykkene. Dersom du halter ved gange, kan du bruke en krykke (på motsatt side) så lenge du føler behov for det. I noen tilfeller løsner man av den store lårbensknuten, og da skal benet ofte avlastes i 3 måneder. Hvordan beskytter du ditt nye ledd? Det er en liten risiko for at protesen kan komme ut av ledd i tiden etter operasjonen (luksere). For å forhindre at det skjer, har vi noen bevegelsesrestriksjoner du skal følge i de 3 første månedene etter operasjonen: (se neste side) 7

8 Ikke bøye mer enn 90º i hofteleddet. Gjelder også når du sitter. Ikke krysse operasjonsbeinet over kroppens midtlinje. Ikke vri operasjonsbeinet. Ikke trene aktivt på strake beinløft. Ikke trene aktivt på å føre beinet ut til siden. Liggestilling: Etter operasjonen kan du ligge på ryggen, med en stor pute mellom beina. Puta skal hindre at du krysser beina. Du skal bruke den i 3 måneder. Å ligge på frisk side er tillatt, men da med en stor pute mellom beina for å unngå kryssing. Du kan også ligge på operert side så snart smertene tillater det. Det er normalt at det tar noen uker før dette er mulig. 8

9 For å få strukket ut muskler og sener på framsiden av hoften, bør du ligge flatt i ½ time daglig. Du kan også ligge på magen dersom du foretrekker det. Gange: Du får raskt stå opp og prøve å gå litt. Det er enklest å forflytte seg inn og ut av sengen via frisk side. Du får instruksjon av fysioterapeut i forflytningsteknikk og gange med krykker, evt gåstol de første gangene du er oppe. Sitting: Du kan sitte i alminnelig høy stol. Bruk en stol med armlener. Det er vanlig å sitte oppe fra dagen etter operasjonen. Sitter du lenge om gangen, vil du merke at du stivner til. Du bør derfor gå mange korte turer. Beveg også ankler og knær når du sitter. Bevegelse motvirker blodpropp. Sett det opererte beinet litt fram når du reiser/setter deg. Bruk armlenene som støtte. 9

10 Råd om aktiviteter etter utskrivelsen Hensikten med operasjonen er å gi deg et smertefritt ledd med nok bevegelighet til å klare daglige aktiviteter. En protese er et erstatningsledd og bør brukes med forsiktighet. For å få et godt resultat er det viktig å holde seg i jevn aktivitet. Hard trening skal unngås de første 3 månedene. Hoften skal ha ro slik at muskulatur, bånd og leddkapsel får gro. Bevegeligheten i hofteleddet vil vanligvis bedre seg i løpet av det første året etter operasjonen. Egentrening og den daglige aktivitet er det som skal til. Du må ikke tøye eller presse for å øke bevegeligheten. Det er god trening for hoftepartiet at du går flere korte turer hver dag, etter hvert også ute, med gradvis økende distanse. Du bør ikke drive aktiviteter som belaster hoften slik som løping, hopping eller andre aktiviteter som utsetter den for slag eller støt. Unngå store bøye- og vribevegelser med belastning, som f.eks snømåking og løft fra lav høyde. For de fleste går opptreningen greit. Krykkene avvikles i tråd med retningslinjene som er gitt. Styrke og bevegelighet bedres i løpet av det første året. Ved spesielle problemer med smerter og stivhet i hoften etter 3 mnd, kan du ta dette opp på kontrollen. 10

11 Når kan du gjenoppta vanlige aktiviteter? Ergometersykkel med liten motstand og høyt sete etter 2-3 uker, eller når du har god nok bevegelighet. Tråsykkel etter 3 mnd. Gå i motbakkene. Gåtrening anbefales framfor sykling. Skigåing i lett terreng kan prøves etter 3 mnd. Dans etter 3 mnd Bilkjøring anbefales ikke de 3 første mnd. Du kan likevel sitte i forsetet i vanlige personbiler. De første ukene etter operasjonen bør du ha setet langt tilbake og lene ryggstøet noe bakover. Ha eventuelt en stiv pute på bilsetet dersom bilen er lav i forhold til deg. Sett deg ned på setet med ryggen mot bilen. Vri overkroppen mot seteryggen og før inn det opererte benet samtidig. Har du andre spørsmål, spør i avdelingen. Generelt gjelder det at du ikke skal presse den opererte hoften unødig. Hjemme igjen Vi anbefaler at du daglig gjør de øvelsene du har lært under oppholdet i avdelingen. Gå gjerne turer for å bygge opp kondisjon og muskelstyrke så fort som mulig. Samleie kan gjenopptas så fort du føler for det, så lenge du er forsiktig med de bevegelser og stillinger i hoften, som kan lede til at hoften går ut av ledd. 11

12 Det nye hofteleddet gjør at du kan leve et normalt liv. De fleste yrker kan utføres med et nytt hofteledd, men ikke slike som medfører stor belastning på protesen. Det går bra å gå turer, sykle, svømme, spille golf og gå på ski (forsiktig i bakkene). Mye løping og annen sport med høy belastning på hoften bør du unngå. Ellers er det sunn fornuft som gjelder, slik som i andre sammenhenger. For deg som fortsatt er yrkesaktiv avgjøres tilbakegang til arbeidet mye av hvilket yrke du har. Hvis du har fysisk lett arbeid, kan du begynne å jobbe noen uker etter hjemkomsten. Hvis arbeidet ditt medfører mye gåing og stor belastning, må du vente til du har avviklet krykkene og kan gå lengre turer uten å halte, vanligvis 3-4 måneder. Det er gode sjanser for at hofteprotesen din skal fungere bra i mange år. Med fornuftig bruk og belastning av hofteprotesen kan den holde i år. 12

13 For deg som skal få kneprotese Hvor mye kan du belaste kneprotesen? En kneprotese tåler full belastning fra første dag, men for mye belastning første tiden kan føre til at kneet hovner opp, og det er ikke ønskelig. Vanligvis tar det også noen uker til du har god nok muskelkontroll til å trå fullt på foten. Du trenger som regel krykker i fire til seks uker etter operasjonen. Bruk skotøy som gir god støtte til foten. Liggestilling: De første dagene etter operasjonen bruker du en skråpute under operert ben når du ligger på ryggen. Dette for å få full strekk i kneleddet og motvirke hevelse i leggen. Du kan godt ligge på siden, både frisk og operert side. Bruk da en stor pute mellom knærne. Øvelser og aktivitet: Det er viktig at du er innstilt på mye trening av kneet. Du må komme tidlig i gang med å trene bøyebevegelse og evne til strekk i kneet. Du får hjelp av fysioterapeut til treningen fra første dag etter operasjonen. Du blir også instruert i øvelser som det er viktig at du gjennomfører på egenhånd flere ganger daglig. Den første tiden etter operasjonen får du smertestillende før trening. Smerter, stivhet og hevelse hemmer treningen i begynnelsen. Aktive øvelser er med på å motvirke dette. 13

14 Gange: Du får raskt stå opp og prøve å gå litt. Det er enklest å forflytte seg inn og ut av sengen via frisk side. Du får instruksjon av fysioterapeut i forflytningsteknikk og gange med krykker, evt rullator de første gangene du er oppe Å sitte: Du skal sitte så snart du greier det. Bruk en stol med armlener. Du vil merke at kneet blir stivt dersom du sitter i ro lenge om gangen. Varier mellom å hvile foten på fotskammel og å -ha foten i gulvet. Beveg ankel og kne med jevne mellomrom når du sitter. Gå korte turer en gang i blant. Bevegelse motvirker blodpropp. Når kan du gjenoppta vanlige aktiviteter? Bevegelse av kneet i basseng er gunstig etter at sårene er grodd og stingene fjernet. Ergometersykling med liten motstand kan du starte med når du har god bevegelighet, det vil si en bøyevinkel i kneet på ca 100 grader. Utendørs sykling anbefales ikke, men hvis dette er viktig for deg tillates det når du har god bevegelighet og muskelkontroll. Skigåing kan prøves i lett terreng etter tre måneder dersom hevelse og smerte tillater det Dans kan også prøves etter tre måneder Bilkjøring- du bør vente med å være sjåfør til tre måneder etter operasjonen på grunn av at du har forlenget reaksjonstid i muskulaturen. Du kan likevel sitte i forsetet i vanlige personbiler. Har du andre spørsmål, spør i avdelingen. 14

15 Forsiktighetsregler Unngå store bøye- og vridningsbevegelser med belastning på kneet, som for eksempel tung løfting fra lav høyde, snømåking og annet belastende arbeid.unngå huksitting. Hold din kroppsvekt under kontroll for å begrense belastningen på kneet. Hjemme igjen Du må fortsette å trene flere ganger daglig for å bedre og vedlikeholde bøye- og strekkebevegelsen i kneet. Det er også god trening å gå turer, etter hvert også ute, med stadig økende gangdistanse. Husk: Det er du som må ta ansvar for at treningen blir gjennomført! Det er ofte behov for å fortsette med trening av knefunksjonen hos fysioterapeut på hjemstedet. Ved at du har kontaktet fysioterapeut på forhånd, er det lettere å komme raskt i gang med oppfølgingen. Hos fysioterapeuten får du videre instruksjon i øvelser for å få optimal bevegelighet, god muskelkontroll og muskelstyrke rundt kneet, slik at du etter hvert ikke lenger trenger krykker når du går. Med trening etter nevnte retningslinjer kan man forvente et smertefritt og godt fungerende kne med bøyevinkel på 90 til 110 grader fire til seks måneder etter operasjonen. Resultatet er noe avhengig av utgangspunktet før operasjonen. Det nye kneleddet gjør at du kan leve henimot et normalt liv. Gå gjerne turer for å bygge opp kondisjon og muskelstyrke. Det går bra å sykle, svømme, spille golf og gå på ski (forsiktig i bakkene). Løping og annen sport med høy belastning på kneet bør du imidlertid unngå. Du bør også unngå vridninger og dype knebøyninger. Ellers er det sunn fornuft som gjelder, slik som i andre sammenhenger. Seksuelt samliv kan gjenopptas så fort du føler for dette. 15

16 De fleste yrker kan utføres med et nytt kneledd, men ikke slike som medfører stor belastning på protesen. Hvis du har fysisk lett arbeid, kan du begynne å jobbe noen uker etter hjemkomsten. Hvis arbeidet ditt medfører mye ståing og gåing, må du vente til du har avviklet krykkene og kan gå lengre turer uten å halte, vanligvis etter 3-4 mnd. Det er gode sjanser for at kneprotesen din skal fungere bra i mange år. Med fornuftig bruk og belastning av protesen, kan den holde i mer enn år. Erfaringsmessig vet man at hos yngre mennesker (yngre enn år), spesielt hos menn, er risikoen størst for at protesen skal løsne og dermed må byttes ut. Resultatene av reoperasjoner er ikke like gode som ved førstegangs-operasjoner, og det er derfor viktig at yngre personer som får kneproteser, modererer sin aktivitet og innser sine begrensninger. Hjelpemidler Dersom du ikke får ordnet med lån i egen kommune, kan du kjøpe krykker fra avdelingen her. Du får da tilsendt en giro i etterkant. Også strømpepåtrekker og gripetang kan kjøpes her. Lån av toalettforhøyer kan ordnes via hjemmesykepleien. Andre hjelpemidler trengs vanligvis ikke. Kontroller Hofteproteser: Du vil bli kalt inn til kontroll hos fysioterapeut her på sykehuset etter 3 mnd. Du kalles også inn til kontroll hos operatør med røntgen etter 6 mnd. Kneproteser: Du vil bli kalt inn til kontroll hos fysioterapeut her på sykehuset etter 3 mnd. Du kalles også inn til kontroll hos operatør med røntgen etter 6 mnd. 16

17 Kan det forekomme komplikasjoner? Proteseoperasjoner er i dag ganske sikre, men som ved alle operasjoner kan komplikasjoner oppstå. De kan deles opp i tidlige og sene komplikasjoner. Tidlige komplikasjoner Blodpropp (trombose) Blodpropp dannes oftest i leggen og forårsakes av selve operasjonen og redusert aktivitet i forbindelse med operasjonen. Det er for å redusere risikoen for denne komplikasjonen at du oppmuntres til å komme deg ut av sengen fortest mulig etter operasjonen. I tillegg får du også en blodfortynnende sprøyte daglig før og etter operasjonen. I de fleste tilfeller skal man fortsette med disse sprøytene i flere uker etter operasjonen, mange lærer å sette disse selv. Ellers kan man få hjelp av hjemmesykepleien til dette. Hevelse og ømhet i leggmuskulaturen, gjerne i kombinasjon med noe feber, gir mistanke om denne komplikasjonen. Hvis blodpropp oppstår, behandles den med blodfortynnende tabletter i en periode. Infeksjon (bakteriell betennelse) Dette er kanskje den mest fryktede komplikasjonen etter en proteseoperasjon. Den forårsakes av at bakterier har kommet inn i leddet. Dette kan medføre at operasjonen har vært forgjeves og at protesen må fjernes. For å minske denne risiko får du antibiotika rett før operasjonen og det første døgnet etter operasjonen. I tillegg inneholder bensementen antibiotika. Dette gjør at risikoen for å få infeksjon er mindre enn 1%. Hoften ut av ledd (gjelder kun hofteproteser) For å unngå denne komplikasjonen, bør du være oppmerksom på de instruksjoner som du får av din fysioterapeut og lege. Dette er spesielt viktig de første 3 månedene etter operasjonen 17

18 mens bløtdelene (muskler, leddkapsel) ikke er helt grodd. Da er risikoen for denne komplikasjonen størst. Du skal unngå kraftig bøy og vridninger i den nyopererte hoften. Hvis hoften kommer ut av ledd blir den manipulert på plass igjen i bedøvelse, uten å åpne hoften. Omtrent 2 % av hofteopererte opplever en eller flere episoder der hofteprotesen går ut av ledd. Benlengden(gjelder kun hofteproteser) Under operasjonen forsøker man alltid å operere inn hofteprotesen på en slik måte at begge ben blir like lange. Noen ganger er man av operasjonstekniske årsaker eller på grunn av ana-tomiske avvik nødt til å akseptere en forskjell i benlengden. Noen pasienter opplever dette som ubehagelig i begynnelsen, men de fleste venner seg til det etter hvert. Benlengdeforskjell kan justeres med et oppbygg av skoen. Sene komplikasjoner Infeksjoner (bakteriell betennelse) Det kan oppstå infeksjon i lang tid etter selve operasjonen. Bakterier kan spre seg via blodårene fra for eksempel halsbetennelse, verkebyll, tannbetennelse og lignende, til protesen og forårsake infeksjon der. Du oppfordres derfor til å være ekstra forsiktig hvis du skulle få infeksjon andre steder i kroppen. Noen kirurgiske inngrep, for eksempel i urinveier, større tannoperasjoner og operasjoner i tarmen kan gi bakteriespredning ut i blodet. Risikoen for at dette skal skje er veldig liten, men om du skulle havne i en situasjon der bakteriespredning er sannsynlig, bør du kontakte fastlegen din. Proteseløsning Dette er den vanligste komplikasjonen på sikt. Til å begynne med er der ofte ingen symptomer. Du vil derfor bli kalt inn til kontroll på poliklinikken, med røntgen. Hvis protesen løsner, 18

19 må den som regel byttes ut med en ny. Reoperasjoner er oftest større og vanskeligere enn førstegangs operasjoner og resultatene av reoperasjoner er ikke like gode. Sjekkliste husk å: Før innleggelse: Anskaffelse av hjelpemidler Levere urinprøve til fastlegen 3 uker før innleggelse Kontakte fastlege for å få medisinoversikt For kneproteser: Kontakte fysioterapeut for oppfølging etter operasjonen Kjøpe inn mat Innleggelse Faste før operasjon Toalettsaker Dusje. Husk nyvaskede klær Krykker Evt. øyedråper, salver eller inhalasjonsmedisin Fastsittende, romslige sko/sandaler med god såle Romslig tøy, egnet til å bevege seg i Skjema fra lege om medisiner Dette skjema KONTAKTPERSONER På Ortopedisk avdeling vil vi gjerne sikre oss at din kontakt med helsevesenet blir en positiv opplevelse med god kvalitet. Hva kan du forvente av dine kontaktpersoner? Ved spørsmål kan du og pårørende henvende dere til kontaktpersonene som er ansvarlige for deg i den perioden du er tilknyttet oss. 19

20 Kontaktpersonene har ansvar for både behandlings- og pleieforløp. Merk: Vi er ikke tilgjengelig på telefon hele tiden, men vi vil ringe deg tilbake så fort vi kan. Sykepleier kontor: Navn: Tlf. Sykepleier sengepost: Navn: Tlf. Fysioterapeut: Navn: Tlf: Oppmøtetid: Preoperativ informasjonsdag dag den kl. Innleggelse / operasjon dag den kl. 20

21 NOTATER 21

22 22

23 Bl.nr Leveres av Unitrykk AS, Ålesund 24