ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen innbyggere

Transkript

1 Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere, diakoner og annet helsepersonell. Diakonhjemmet Sykehus er: lokalsykehus i generell kirurgi, indremedisin og psykiatri for innbyggere i bydelene Vest Aker, Ullern og Frogner regionsykehus for hele Helse Sør-Øst innen revmatologi og revmakirurgi kompetansesenter innen revmatologisk rehabilitering og klinisk psykofarmakologi et aktivt forskningssenter spesielt innen revmatologi og psykofarmakologi ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen innbyggere Diakonhjemmet Sykehus Diakonveien 12 Postboks 23, Vinderen 0319 Oslo Tlf.: Diakonhjemmet Sykehus. Mai Layout: Tone Alexandra S. Larsen. Foto: Thea Tønnessen. Trykk: F.J. Stenersen AS. Opplag: 200

2 2 Nord revmakirurgi og ortopedi Informasjon til deg som skal få skulderprotese Diakonhjemmet Sykehus. Mai Layout: Tone Alexandra S. Larsen. Foto: Thea Tønnessen. Trykk: F.J. Stenersen AS. Opplag: 200

3

4 Velkommen til Kirurgisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus Du skal nå innlegges for å få innsatt protese i skulderleddet. Vår erfaring er at du er spart for mye bekymring dersom du på forhånd vet hva som skal skje. Derfor oppfordrer vi deg til å lese denne informasjonsbrosjyren grundig. Du er alltid velkommen til å kontakte oss hvis du lurer på noe. Med vennlig hilsen personalet på Kirurgisk avdeling Telefon pasientkoordinator: Klokken mandag-fredag

5 FORBEREDELSER FØR INNLEGGELSEN (leses i god tid før operasjonen) Hold deg i aktivitet og driv tilpasset trening helt frem til operasjonen. Det bidrar til at du kommer deg fortere etter operasjonen Tenk gjennom hvordan det vil bli å komme hjem, med tanke på: behov for praktiske hjelpemidler fremkommelighet i hjemmet, evt. fjerne løse tepper og sikre at baderomsgulvet/dusj er sklisikkert innkjøp av mat/matlaging rengjøring klesvask Kontakt din hjemkommune hvis du har behov for hjelp fra hjemmetjenesten ved hjemkomst. Har du behov for praktiske hjelpemidler skal disse hentes og eventuelt monteres i god tid før operasjonen. For innbyggere i Oslo kan midlertidige hjelpemidler hentes på Oslo Kommunes hjelpemiddellager Konghellegt Oslo (inngang Schouterrassen) Telefon Mandag-fredag klokken Innbyggere utenfor Oslo kan ta kontakt med hjelpemiddellageret i hjemkommunen.

6 Hva kan forhindre operasjon? Sår, utslett, små rifter eller skrubbsår samt nylig eller pågående feber/infeksjon (for eksempel tannverk, bihulebetennelse, halsbetennelse, urinveisinfeksjon) øker risikoen for alvorlig infeksjon etter et kirurgisk inngrep. Vi ber deg derfor ta kontakt med inntakskoordinator hvis dette gjelder deg. Kosthold Før operasjonen og i tiden etterpå er det viktig å sørge for et sunt og næringsrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får i deg rikelig med proteiner i ukene før operasjon. Proteiner får du i deg blant annet gjennom magert kjøtt, fisk, mager ost, melk og egg. Du bør også sørge for å drikke rikelig. Kvelden før du skal opereres er det viktig at du spiser og drikker godt, også kveldsmat. Du skal faste fra midnatt, men du kan drikke klare væsker (vann, te, kaffe, saft) frem til klokken Etter klokken skal du hverken spise, drikke, røyke eller tygge tyggegummi. Røyking Røyking reduserer blodgjennomstrømmingen og surstofftilbudet i vevet og gir dermed økt risiko for komplikasjoner i forbindelse med sårtilheling. Vi anbefaler derfor at du slutter å røyke før operasjonen. Nikotinplaster- eller tyggegummi er bedre enn sigarettrøyk og kan brukes dersom du synes det er vanskelig å slutte helt. Vi gjør oppmerksom på at Diakonhjemmet Sykehus er røykfritt.

7 Ved innleggelsen skal du ha med deg: oppdatert liste over medisiner du bruker, eventuelt inhalasjons- og hormonpreparater toalettsaker romslige klær som er enkle å ta av og på, gjerne to-tre skift gode sko hjelpemidler (dersom dette er aktuelt for deg) Skulderleddet Skulderleddet består av leddskål og leddhode. Leddskålen sitter på skulderbladet, mens leddhodet sitter øverst på overarmsbenet. Leddflatene er normalt dekket av brusk og glir lett mot hverandre. En leddkapsel omslutter leddet. Denne bidrar til å holde leddet på plass og produserer leddvæske som smører leddet. Leddbånd og muskulatur stabiliserer og beveger leddet. Artrose/ artritt påvirker de ulike strukturene i skulderen og kan føre til smerter samt redusert funksjon. Etter innsetting av protese forventes smertelette og funksjonsforbedring i skulderen.

8 Operasjonen Kirurgen fjerner ødelagt/slitt brusk og benvev før tilpassing av protesedelene. Det finnes flere typer skulderproteser, kirurgen avgjør hvilken protese som er riktig for deg. Behandling og opptrening etter operasjonen vil derfor variere noe fra pasient til pasient. Nærmere informasjon får du etter operasjonen. Sting eller stifter brukes til å lukke såret.

9 Etter operasjonen Etter operasjonen blir du kjørt til oppvåkningsavdelingen. Når du er i form til det, blir du kjørt til sengepost. For å forebygge blodpropp etter operasjonen, vil du hver kveld få en injeksjon i magen med blodfortynnende medisin. I tre døgn etter operasjonen vil du få antibiotika for å forebygge infeksjon. Dagen etter operasjonen tas det røntgenbilde av skulderleddet. Fysioterapeuten vil ved behov tilpasse en skinne som armen kan hvile på, eller eventuelt en fatle. Smerter Det er normalt å oppleve smerter etter operasjonen. Du vil få smertestillende til faste tider. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, er det viktig at du sier fra til personalet slik at vi kan vurdere andre smertelindrende tiltak.

10 Aktivitet Aktivitet er med på å minske risiko for komplikasjoner. Fysioterapeut vil gi instruksjon i skulderøvelser. I tillegg må du trene på å bli selvhjulpen i lette daglige aktiviteter. De første månedene etter operasjonen er det viktig med trening for å oppnå best mulig resultat. Ta treningen på alvor, men ikke overdriv. De første 6 ukene etter operasjonen anbefaler vi at du: Er forsiktig med rotasjoner av armen og ved føring av armen bak kroppen. Unngår tunge løft og bæring.

11 Utskrivelsen Vi forventer at du kan skrives ut fra avdelingen etter tre dager. Det er normalt at du trenger noe hjelp til personlig hygiene samt av- og påkledning den første tiden. Sykepleier hjelper deg med å vurdere dette og kontakter kommunen ved behov. Stingene skal fjernes ca 14 dager etter operasjonen og du må selv passe på at dette blir gjort. Det er vanlig med oppfølging hos fysioterapeut på hjemstedet. Du vil bli innkalt til regelmessig kontroll hos fysioterapeut på Diakonhjemmet Sykehus seks uker, tre måneder, ett år, fem år og ti år etter operasjonen. Ved tremåneders- og ettårskontrollen skal du også ta røntgenbilde og snakke med kirurg. Sårproblemer Ved eventuelle sårproblemer som væsking fra såret, hevelse, varme, rødhet, økende smerter eller feber, skal du kontakte sykehuset umiddelbart.

12 Dagliglivet etter operasjonen Kom deg ut av sengen flere ganger daglig Det er vanlig med noe hevelse i den opererte armen. I løpet av et par uker vil den gå tilbake. For å forebygge hevelse, anbefaler vi at du har armen på pute når du hviler Du bør, hvis mulig, bruke armen forsiktig i lette daglige gjøremål, men du må respektere din egen smertegrense i tiden etter operasjonen Gjør skulderøvelsene Du kan dusje når såret er tørt. Skift bandasje etter dusjen Smertene i skulderen vil gradvis avta Du bør ikke kjøre bil før du har god kontroll over den opererte armen, vanligvis ikke før det har gått minst åtte uker Unngå rykk, drag og vibrasjoner av armen Bedring kan skje i inntil to år etter operasjonen Vær oppmerksom på at skulderprotesen kan utløse metalldetektorer på for eksempel flyplasser Hvis du skal opereres eller foreta et større inngrep i munnen (rotfylling, trekking av en tann) skal du opplyse om at du har en skulderprotese