Pasientguide. Hofteprotesekirurgi

Transkript

1 Pasientguide Hofteprotesekirurgi

2 Velkommen Velkommen til Ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal få en kunstig hofte. Det beskriver hele forløpet fra forundersøkelse, innleggelse og til etter utskriving. En annen gruppe pasienter har behov for å få utført revisjonskirurgi på grunn av løs, feilplassert eller utslitt protese. Å få innsatt en kunstig hofte er en stor operasjon, og du må forvente at du selv også skal yte en stor innsats for å komme godt i gang etter operasjonen. Vi betrakter deg i utgangspunktet som en frisk person som skal få skiftet ut et ledd. Operasjonen utføres av spesialister på Ortopedisk avdeling, som har stor ekspertise innenfor området. Både pleiepersonalet og fysioterapeutene er erfarne og vil støtte deg gjennom hele forløpet. Vår erfaring er at du blir spart for bekymringer og overraskelser hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Vi vil derfor oppfordre deg til å lese dette heftet grundig. Du er alltid velkommen til å kontakte oss, hvis du har spørsmål, eller er i tvil om noe. NB! Vi ber om at du tar med deg hefte hver gang du er i kontakt med oss, og ved innleggelse. Med vennlig hilsen Personalet Ortopedisk avdeling august 2014

3 BAKGRUNN SAMTYKKEERKLÆRINGER BEN-DONERING KVALITETSREGISTER FOR LEDDPROTESER NORSK OVERVÅKNINGSSYSTEM FOR INFEKSJONER DINE FORBEREDELSER TIL OPERASJON Trening Hjelpemidler Forebygging av infeksjon RØYKING OG ALKOHOL KOSTHOLD FORBEREDELSER VED SYKEHUSET LEGEUNDERSØKELSE SYKEPLEIESAMTALE FYSIOTERAPEUT BLODPRØVER EKG PLANLEGGING AV BEDØVELSE PASIENTSKOLEN INNLEGGELSE OPPMØTE MEDISINER KROPPSVASK FASTE OPERASJON BLÆREKATETER ETTER OPERASJONEN OVERVÅKING SMERTEBEHANDLING PÅ SENGETUNET UTSKRIVING RETNINGSLINJER FOR REHABILITERINGSOPPHOLD ETTER UTSKRIVING SMERTER HEVELSE OG BLODANSAMLING SÅRPLEIE TRENING ETTER UTSKRIVING KOST/MAGE- OG TARMFUNKSJON KONTROLL PÅ FLYPLASSER KONTROLL ETTER UTSKRIVING FORSIKTIGHETSREGLER INN- OG UT AV BIL FYSISK AKTIVITET KOMPLIKASJONER INFEKSJON BLODPROPP NERVEPÅVIRKNING HOFTEN KAN GÅ UT AV LEDD FORSKJELL I BENLENGDE LØSNING AV PROTESEN SJEKKLISTE KONTAKTPERSONER OPPMØTETID NOTATER

4 Bakgrunn Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en hofteoperasjon med et kunstig hofteledd. De fleste tilfellene av artrose oppstår uten at man kjenner årsaken. Derimot kan en rekke faktorer tidligere i livet ha innflytelse på at slitasjegikt oppstår, slik som brudd omkring hoften, infeksjon, overvekt, leddgikt, medisin og hoftesykdom i barnealderen. En annen gruppe pasienter har behov for å få utført revisjonskirurgi på grunn av løs, feilplassert eller utslitt protese. Diagnosen artrose stilles dels på bakgrunn av symptomene, og dels ved hjelp av røntgenbilde. Et røntgenbilde skal vanligvis vise tydelige forandringer i hofteleddet før utskifting av leddet kan være aktuelt. I enkelte tilfeller kan en MRscanning av hoften være med på å avgjøre om hoftelidelsen krever operasjon. Når slitasjegikt krever operasjon, er det oftest mer eller mindre konstante smerter i hoften, smerter i hvile eller smerter som forverres ved belastning. En betydelig forringelse av din livskvalitet kan være en annen avgjørende årsak. Det er viktig at du har forsøkt medisinsk behandling, i samarbeid med din fastlege, før det avgjøres om du skal opereres. Det er ikke uvanlig at slitasjegikten kan roe seg ned og smertemessig bli mye bedre når du får fast behandling med f.eks. medisiner mot slitasjegikt, smertestillende medisiner uten resept og tilpasset trening. Formålet med operasjon er først og fremst å lindre smerter og deretter gjøre det lettere for deg å bevege hoften. 6 7

5 Samtykkeerklæringer Ben-donering Merk: Dette gjelder ikke ved reoperasjoner av en hofteprotese. Under operasjonen av hoften fjerner vi det nedslitte leddhodet. Avdelingen oppbevarer og anvender benvevet for transplantasjoner til pasienter som har behov for dette vevet i forbindelse med en operasjon. Vi vil derfor be deg om tillatelse til å bruke benvevet, som allikevel fjernes under operasjonen din. Er du villig til å være ben-donor, skal du ta blodprøver for smittsom leverbetennelse, HIV og syfilis. Vi ber deg overveie om du vil være ben-donor. I så fall skal du skrive under en samtykkeerklæring når du er på forundersøkelsen. Det skal tas 2 blodprøver. Den første blir tatt på sykehuset 2 dager etter operasjonen. Den andre tas 6 måneder etter operasjonen hos din fastlege. Skjema får du tilsendt fra oss. Kvalitetsregister for leddproteser ved St. Olavs Hospital og Nasjonalt leddregister For å forbedre behandlingen av pasienter som skal sette inn kunstig ledd, og for å kunne dokumentere kvaliteten og resultatene av denne behandlingen, ønsker Ortopedisk avdeling å samle de data som blir registrert på deg i et Kvalitetsregister. Disse opplysningene skal kunne brukes til forskning for å forbedre helsehjelp til pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Det er kun de som har behandlet deg, og de ansvarlige for kvalitetsregisteret, som får tilgang til dine personidentifiserbare opplysninger. Opplysningene behandles konfidensielt, og de som har tilgang til dem har taushetsplikt. Registeret etterkommer datatilsynets krav for å behandle personopplysninger, i henhold til personopplysningsloven 33 og personopplysningsforskriften. Det er frivillig om du vil la deg registrere, og du har alltid rett til å si nei. Selv om du har sagt ja, kan du på ethvert tidspunkt trekke ditt samtykke. Hvis du samtykker i at vi registrerer dine data vil dette bety at: Du vil motta skriftlig og muntlig informasjon om registeret på forhånd. Resultatene i forbindelse med undersøkelser og selve behandlingen vil bli lagret i registeret. Vi vil be deg om å svare på noen spørreskjema før og etter behandlingen for å få kunnskap om hvordan du opplever at det nye leddet ditt fungerer. Vi vil be deg om å fylle ut et tilfredshetsskjema for de ulike delene av behandlingen for å få vite hvordan du opplever behandlingen du får på sykehuset. Dette tilfredshetsskjemaet er anonymt, og vil ikke være knyttet til deg i etterkant av behandlingen. Norsk overvåkningssystem for infeksjoner i sykehustjenesten Folkehelseinstituttet samarbeider med alle landets sykehus om overvåking av infeksjoner i operasjonssår. Sosial- og Helsedirektoratet forplikter sykehusene til å delta i innsamlingen av data for å overvåke sykehusinfeksjoner. Data skal brukes lokalt i sykehusene som en del av kvalitetsarbeidet, og til forskning. Informasjonen hjelper oss å kontrollere kvaliteten på arbeidet vi gjør og bidrar til å forebygge slike infeksjoner. Data oversendes til Folkehelseinstituttet etter at de er avidentifisert (dvs. navn og personnummer fjernes). Etter et kirurgisk inngrep kan det oppstå en infeksjon i eller nær operasjonssåret. Slike sårinfeksjoner kan utvikles etter at man er kommet hjem fra sykehuset. Vi ønsker å finne ut hvor mange pasienter som får slike infeksjoner. Vi ber derfor om at alle som har fått utført hofteoperasjon besvarer spørreskjemaet som blir sendt ut fra Seksjon for smittevern. Det første skjemaet kommer i posten 1-2 måneder etter inngrepet. Etter et år får du et nytt, likelydende skjema. 8 9

6 Dine forberedelser til operasjon Trening Jo bedre fysisk form du er i før operasjonen, jo hurtigere vil du kunne trene opp hoften din etter operasjonen. Selv om du har problemer med hoften, er det alltid en mulighet til å trene. Daglige gåturer er bra, men sørg for å benytte krykker hvis du halter. Sykling er også bra særlig på en ergometersykkel. Ved smerter anbefales det å bruke smertestillende for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Hjelpemidler Behovet for hjelpemidler er individuelt og endres i takt med dine ferdigheter. Aktuelle hjelpemidler: Krykker Skohorn Toalettforhøyer Gripetang Krykker og gripetang kan kjøpes på avdelingen, men det er flere butikker med sykepleieartikler som har et godt utvalg av hjelpemidler. Alle kommuner har et korttidslager med hjelpemidler. Ta kontakt med hjemmesykepleien i din kommune for lån av hjelpemidler. I Trondheim er det Norservice som har korttidslageret av hjelpemidler. De bringer den hjem til deg, hvis du har behov for det. Tlf. Norservice: Dersom du har et mer sammensatt behov, kan du kontakte ergoterapeut i din kommune for en avtale om hjemmebesøk og råd. Forebygging av infeksjon Hud Huden på hoften skal være uten sår og rifter fordi dette kan være inngangsport for bakterier. Det er viktig at du ikke har infeksjon i kroppen når du skal opereres. Dette kan gi komplikasjoner i forbindelse med hofteoperasjonen. Vi ber deg kontakte kontaktsykepleieren hvis du har sår eller infeksjon. Det kan bli aktuelt å utsette operasjonsdatoen av hensyn til din sikkerhet. Tannstatus Har du problemer med tennene, kan det føre til infeksjoner i forbindelse med operasjonen. Vi ønsker at du har vært til tannlege innen 6 måneder før operasjonen. Urinprøve Lever urinprøve til din fastlege 3 uker før operasjonen for å undersøke at du ikke har noen urinveisinfeksjon. Vi ber om at dette gjøres før pasientskoledagen. Hvis det skulle vise seg at du har en infeksjon må du ha behandling før operasjonen. Behandlingen startes av fastlege. Røyking og alkohol Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Vi anbefaler derfor at du holder opp med å røyke, og inntar minst mulig alkohol før operasjonen. Når du er innlagt, kan du få nikotinplaster. Kosthold I forkant og i etterkant av operasjon (ca. 3 måneder), anbefaler vi at du spiser proteinrik og fiberrik kost. Proteiner finnes spesielt i melkeprodukter, kjøtt og egg

7 Forberedelser ved sykehuset Legeundersøkelse Du vil bli undersøkt av en ortoped, og det blir tatt stilling til om det er behov for operasjon. Skal du opereres, vil du få mer informasjon om operasjonen. Hvis du har andre sykdommer som krever vurdering av en spesialist før operasjonen, blir du henvist til dette. Sykepleiesamtale En sykepleier vil gi deg informasjon om forberedelser til operasjon, og svare på eventuelle spørsmål. Sykepleieren vil være din kontaktsykepleier frem til operasjonsdagen. Fysioterapeut Fysioterapeuten gjennomfører tester og gir deg råd angående aktivitet/trening før og etter operasjonen. Testene skal inn i kvalitetsregisteret ved St. Olavs Hospital. Blodprøver Rutinemessig vil det bli tatt blodprøver av alle pasienter som skal gjennomgå en operasjon. Ved unormale verdier vil du bli kontaktet av kontaktsykepleieren, og dere avtaler videre forløp. EKG Noen pasienter skal ta EKG (hjertekardiogram). EKG blir tatt av sykepleier på poliklinikken. Planlegging av bedøvelse Du blir undersøkt av en anestesilege som vil sikre seg at du er frisk nok til å kunne tåle en bedøvelse og en operasjon. Sammen med anestesilegen gjennomgår du eventuelle sykdommer som du har. Deretter avtaler dere hvordan du skal bedøves under operasjonen. Anestesiavdelingen benytter seg hovedsaklig av to former for bedøvelse; ryggbedøvelse (spinal/epidural) og narkose. For de fleste operasjoner i beina vil man benytte ryggbedøvelse, ofte kombinert med sovemedisin. Pasientskolen Pasientskolen holdes 1 3 uker før operasjonen. Denne dagen må du regne med å være hos oss i ca. 4 5 timer. Husk å ta med matpakke! På pasientskolen får du informasjon om operasjonen, innleggelse og opptrening. Still spørsmål hvis det er noe du lurer på. Informasjonen blir gitt av spesialist i protesekirurgi, sykepleier fra sengetunet, anestesilege og fysioterapeut. Pårørende kan også delta på pasientskolen om ønskelig. 13

8 Innleggelse Se sjekklisten side 21. Oppmøte Nøyaktig tidspunkt for oppmøte avtales på pasientskoledagen, og er avhengig av når på dagen operasjonen din er planlagt. Hvis du på grunn av lang reise har behov for overnatting før du møter, bestiller vi rom til deg på pasienthotellet. Dette avtales på pasientskoledagen. Medisiner Du får alle dine medisiner av oss mens du er innlagt, operasjonsdagen er ikke noe unntak. Du får morgenmedisinene av oss hvis ikke annet er spesielt avtalt. Ved bruk av øyedråper, salver eller inhalasjonsmedisin etc. skal du benytte din egen medisin under sykehusoppholdet. Kroppsvask Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. På pasientskoledagen vil du få utdelt Hibiscrub, en flytende, desinfiserende såpe som du skal bruke når du dusjer. Den skal ikke brukes i hår, ansikt og underliv. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Hudmerking Etter dusjing må du tegne et synlig kryss med kulepenn/tusj på den aktuelle hoften. Faste Dagen før operasjonen skal du faste fra midnatt. Det betyr at du ikke skal spise, røyke, bruke snus eller tygge tyggegummi etter kl Du skal drikke frem til ca. 2 timer før operasjonen, men kun vann, saft, kaffe og te. Tannpuss utføres som vanlig. Operasjon Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsavdelingen, som ligger i 2. etasje. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier. Du blir lagt over på operasjonsbordet og får tilkoblet overvåkningsutstyr slik at vi kan holde godt øye med deg under operasjonen. Du kommer til å ligge på siden eller sitte mens du får bedøvelsen. Operasjonen varer i 1 3 timer, og under hele operasjonen sitter det en anestesisykepleier ved siden av deg. Blærekateter Det vil bli lagt inn et blærekateter når du kommer ned på operasjonsavdelingen, etter at spinalbedøvelsen er satt. Blærekateteret blir tatt ut igjen på overvåkingen, før du kommer tilbake til sengetunet. 14

9 Etter operasjonen Overvåking Etter avsluttet operasjon blir du kjørt til overvåkningen i seng. På overvåkningen observeres du inntil bedøvelsen er gått ut, vanligvis 2 4 timer. Etter at spinalen er gått ut blir blærekateteret fjernet. Du vil deretter få hjelp til å stå opp og gå noen skritt. Smertebehandling Etter operasjonen kan det være smerter i såret og du vil derfor få smertestillende medisin fast de første dagene. Vi har planlagt en modell for smertebehandling som du skal følge, og vi samarbeider med anestesilege som bistår om det oppstår problemer. På sengetunet Vi setter pasientsikkerhet høyt og jobber med å forebygge fall blant våre pasienter. Vi ber om at du spør om hjelp når du skal ut av sengen, og at du ikke går alene eller uten hjelpemidler det første døgnet etter operasjonen. Mens du er innlagt, vil du få blodfortynnende medisin daglig for å forhindre at det utvikles blodpropper. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet én gang hver kveld de første fjorten dagene etter operasjonen. Du får opplæring til selv å sette sprøytene etter utskriving. Du skal begynne å bevege deg så raskt du kan etter operasjonen. Du skal kunne begynne med de øvelsene du får instruksjon i på pasientskoledagen. Som et ledd i gjenopptreningen, skal du i utgangspunktet spise i dagligstua Det er også mye trening i de daglige aktivitetene, som toalettbesøk, hente seg vann, gå til spisestua etc. Personalet på sengetunet er trent til å veilede deg, og du skal prøve å klare dette selv så raskt som mulig etter operasjonen. Fysioterapeuten vil trene spesifikke kneøvelser med deg 1 2 ganger om dagen. Denne treningen starter dag én etter operasjonen. Noen ganger foregår treningen i små grupper. Du skal også gjøre øvelsene som fysioterapeuten viser deg, flere ganger om dagen. Disse øvelsene skal du også bruke den første tida hjemme. Utskriving Du vil vanligvis være innlagt i 1 3 dager, men utskrives tidligere hvis du er klar til det. Du kan reise hjem når: Såret er tørt eller ubetydelig fuktig. Du kan gå med krykker i trapp. Du kan komme inn og ut av senga. Du kan klare deg selv på toalettet. Du kan klare påkledning. Du kan utføre øvelsene dine og fortsette treningen hjemme. Hvis du har behov for sykmelding, ordnes dette før hjemreise. Alle nødvendige skjema for transport blir ordnet av oss. Retningslinjer for hvem det kan søkes rehabiliteringsopphold for Over 90 prosent av alle opererte reiser rett hjem. Behov for rehabilitering blir tatt opp til vurdering første gang du er i kontakt med preoperativ poliklinikk

10 Etter utskriving Smerter Det varierer mye fra pasient til pasient hvor vondt man har etter operasjonen. Når du blir utskrevet, vil du få med deg resept på smerte-stillende tabletter. Hvis du får bruk for flere reseptbelagte smertestillende tabletter, skal du kontakte fastlegen din. Hevelse og blodansamling Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette skyldes dels selve operasjonen, og dels at gangfunksjonen ikke er helt normal de første tre månedene. Hevelsen kan omfatte hele benet med ankel og fot, men den forsvinner når det har gått fra fem til seks måneder. Blåmerker og blodansamlinger er også normalt. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser. Legg deg ned med bena på noen puter, slik at de kommer over hjertehøyde. Gjenta dette en halv time noen ganger om dagen. For å minske smerter og hevelse i hoften, er det viktig, at du veksler mellom hvile og aktivitet. Sårpleie Etter operasjonen vil det nesten alltid sive litt væske fra såret, men det er vanligvis tørt innen 5 6 dager. Vi ser på operasjonssåret før du reiser hjem. Bandasjen skal ligge på til stingene fjernes. Bestill time hos din fastlege for å fjerne stingene 2 uker etter operasjonen. Hvis det fortsatt siver væske fra såret når stingene fjernes må du kontakte oss med en gang. Trening etter utskriving De øvelsene du har lært under oppholdet, skal du også fortsette med når du kommer hjem. Sammen med daglig aktivitet i hjemmet er dette god trening de første par ukene. For å få en rask framgang videre, får du med en rekvisisjon til fysikalsk behandling. Fysioterapeuten kan veilede deg i nye øvelser og hjelpe deg med å tilpasse treningen til ditt behov. Oppfølgingen kan skje i grupper, eller foregå individuelt hos fysioterapeut i nærheten av der du bor. St. Olavs Hospital har også en treningsgruppe for proteseopererte. Kost / Mage- og tarmfunksjon For at operasjonssåret skal gro best mulig, anbefaler vi at du også etter operasjonen (i ca. 3 måneder) spiser proteinrik kost. Proteiner finnes spesielt i melkeprodukter, kjøtt og egg. Under innleggelsen blir du tilbudt medisin for å få magen i gang etter operasjonen. Det er ikke unormalt at det går 2 3 dager før magen fungerer normalt igjen. For å unngå forstoppelse er det viktig at du drikker mye (helst vann), spiser fiberrik kost og beveger deg. Hvis du likevel får problemer med forstoppelse, kan du kjøpe egnede midler på apoteket. Kontroll på flyplasser Det nye leddet inneholder metall som kan utløse alarmen ved sikkerhetssjekk på flyplasser. Ved utskriving får du med en bekreftelse med opplysninger om operasjonen din. Kontroll etter utskriving Det er i utgangspunktet fysioterapeuten som gjennomfører etterkontrollene av deg. Hvis vi mener at du har behov for å kontrolleres av lege, vil du få særskilt beskjed. Kontrollene foregår slik: Hos fysioterapeut etter 3 måneder, 1 år og 7 år. Røntgen umiddelbart etter operasjonen. Forsiktighetsregler Slik unngår du at hoften går ut av ledd Når du sitter, må du ikke bøye deg framover med knærne pekende innover og foten plassert ut til siden. Du skal ikke sitte med bena i kryss. Når du sitter på en stol, og skal bøye deg ned til gulvet, skal du heretter alltid ha føttene samlet og knærne ut til siden. Bøy deg alltid ned mellom knærne. Du kan sove på ryggen, magen eller på siden. Når du ligger på den gode siden, bør du ha en pute mellom bena. Du kan ligge på den opererte hoften når du har lyst

11 Inn- og ut av bil Still setet langt tilbake, tipp rygglenet godt bakover. Du kan eventuelt sitte på en plastikkpose, for å gjøre det enklere å komme seg inn i bilen. Husk å fjerne plastikkposen før start, ellers kan du gli av setet ved oppbremsing. Allerede ved utskriving fra sykehuset kan du være bilpassasjer. Du kan kjøre bil, når du er i stand til å bruke pedalene sikkert og hurtig. Det er ditt eget ansvar å vurdere når det er trafikkmessig forsvarlig å kjøre. Fysisk aktivitet Det er viktig at du er aktiv, både for den nye hoften og din generelle helsetilstand. Eksempler på fine aktiviteter er turgåing, svømming, stavgang, sykling og langrenn. Du kan sykle på ergometersykkel når du får det til. Sykling på vanlig sykkel anbefales først når du går uten krykker. Du kan svømme 3 4 dager etter at stingene er fjernet. Du kan løpe når muskulaturen er godt nok opptrent. Benytt joggesko med demping i sålen. Du kan kjøre bil, når du kan bruke pedalene sikkert og hurtig. Det er ditt eget ansvar å vurdere når dette er trafikkmessig forsvarlig. Unngå slalåm og kontaktsport, som håndball og fotball. Det er ikke tilrådelig at du arbeider med mange tunge løft daglig. Du kan gjenoppta seksuelt samvær når du ikke lenger har smerter i hoften, men pass på forholdsreglene. Respekter smertegrensen din. Spør fysioterapeuten om råd hvis du er i tvil. Komplikasjoner Ved enhver operasjon er der en viss risiko for komplikasjoner. Det gjelder også ved innsettelse av hofteproteser. Infeksjon Infeksjon i hoften er den alvorligste komplikasjonen. Dette forekommer ved ca. 1 prosent av operasjonene, til tross for antibiotikabehandling og optimal sterilitet på operasjonsstua. Selv om det er sjelden, kan det lang tid etter operasjonen oppstå betennelse omkring hofteprotesen. Det skyldes som regel at bakterier fra andre steder i kroppen blir ført med blodet til hofteprotesen. Bakterier har tendens til å sette seg på slike «fremmedlegemer». Hvis det oppstår betennelse et sted i kroppen, skal du kontakte primærlege for eventuelt å bli behandlet med antibiotika. Tegn på betennelse omkring hofteprotesen vil oftest være smerter i hoftepartiet, rødhet, varme og hevelse. Du skal alltid kontakte lege hvis det skjer. Hvis du i fremtiden skal ha større inngrep hos tannlege, for eksempel rotfylling eller trekking av tenner, bør du ha antibiotika før behandlingen. Blodpropp Symptomene på blodpropp er ekstra hevelse i benet, spesielt hvis hevelsen varer til morgenen etter. Smerter i tykkleggen er også et symptom på blodpropp. For å unngå dette starter du med aktivitet allerede på operasjonsdagen. I tillegg behandles du med blodfortynnende medisin. Nervepåvirkning Dette er en meget sjelden komplikasjon. Symptomene er følelsesforstyrrelser eller lammelser som oftest av forbigående art. Hoften kan gå ut av ledd En nyoperert hofte har litt svakere muskulatur og kan derfor gå ut av ledd hvis man gjør en forkjært bevegelse. Ca. 5 prosent av pasientene opplever dette. Ved Ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital anvender vi store protesehoder. Dette gir god stabilitet og reduserer risikoen for at hoften skal gå ut av ledd etter operasjonen. Du vil ikke være i tvil hvis hoften din går ut av ledd. Da er smertene så sterke at du ikke er i stand til å gå. Det er viktig at hoften hurtig kommer på plass, og dette må gjøres på sykehus. Forskjell i benlengde Dersom du har ulik benlengde før operasjonen, er det mulig å korrigere dette med hofteprotesen. For å bedre stabiliteten i leddet, kan det bli nødvendig å forlenge benet ytterligere. På grunn av drag i muskulatur og leddkapsel etter operasjonen, kan dette oppleves som ulik benlengde. Denne følelsen avtar etter 2 3 måneder. Du kan få påbygging av sko hos en skomaker, eller innleggssåle i en butikk med sykepleieartikler. Dette er vanligvis en utgift du må dekke selv. Løsning av protesen Dette oppleves som smerter i hoften ved belastning. Risikoen for at protesen løsner er liten. Sjekkliste Før innleggelse: Anskaffe hjelpemidler Levere urinprøve til fastlegen 3 uker før innleggelse Kontakte fysioterapeut for opptrening etter operasjonen Kjøpe inn mat Sjekke tannstatus Innleggelse: Faste før operasjon Dusje + hudmerking. Husk nyvaskede klær Toalettsaker Krykker Evt. øyedråper, salver eller inhalasjonsmedisin Fastsittende, romslige sko/sandaler med sklisikker såle Tøy til trening Pasient-tilfredsskjema + dette heftet 20 21

12 Kontaktpersoner På Ortopedisk avdeling vil vi gjerne sikre oss at din kontakt med helsevesenet blir en positiv opplevelse med god kvalitet. Notater Hva kan du forvente av dine kontaktpersoner? For å få svar på spørsmål kan du og pårørende henvende dere til kontaktpersonene som er ansvarlige for deg i den perioden du er tilknyttet oss. Kontaktpersonene har ansvar for både behandlings- og pleieforløp. Kontaktsykepleier i poliklinikken fra forundersøkelse og fram til operasjonsdagen. Navn: Telefon: Kontaktsykepleier i sengetunet 4. etasje fra pasientskolen og fram til uker etter operasjonen. Navn: Telefon: eller Kontaktfysioterapeut fra operasjonen og fram til uker etter operasjonen. Navn: Telefon: Oppmøtetid Pasientskole dag den kl. Innleggelse / Operasjon dag den kl

13 Besøksadresse: Bevegelsessenteret 4. etg. vest, Olav Kyrres gate 13 Postadresse: St. Olavs Hospital, Bevegelsessenteret, Ortopedisk avdeling, 7006 Trondheim Tlf: Fax: