Ny hofte } Avdeling for ortopedi og revmatologi, SI Kongsvinger

Transkript

1 INFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET Ny hofte } Avdeling for ortopedi og revmatologi, SI Kongsvinger Per november 2012

2 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Informasjon til deg som skal få satt inn et kunstig hofteledd Velkommen til avdeling for ortopedi og revmatologi ved Sykehuset Innlandet Kongsvinger. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal få en hofteprotese. Det beskriver hele forløpet fra pasientskolen, innleggelse og til etter utskrivelse. Å få innsatt en protese er en stor operasjon, og du må forvente at du selv også skal yte en stor innsats for å komme godt i gang etter operasjonen. Vi betrakter deg i utgangspunktet som en frisk person som skal få skiftet ut et ledd. Operasjonen utføres av spesialister på ortopedisk avdeling. Både pleiepersonalet og fysioterapeutene er erfarne, og vil støtte deg gjennom hele forløpet. Vår erfaring er at du blir spart for bekymringer og overraskelser hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Vi vil derfor oppfordre deg til å lese dette heftet grundig. Vennlig hilsen personalet på avdeling for ortopedi og revmatologi, SI Kongsvinger I N F O R M A S J O N S H E F T E T I N N E H O L D E R : Kryss av i ruten til de enkelte punktene når du føler du har forstått informasjonen. Side Hofteprotesen og operasjonen 4 Forberedelser til operasjon 6 På sykehuset 8 Opptrening og øvelser 10 Dagliglivet etter operasjonen 14 Blitt forklart Har forstått Det tar tid å fordøye informasjon og noe kan være nød vendig å gjenta. Du er alltid velkommen til å kontakte oss hvis du har spørsmål eller lurer på noe. NB: Vi ber om at du tar med deg heftet hver gang du er i kontakt med oss, og ved innleggelse. Dette heftet er utarbeidet av: Ortopedisk avdeling, SI Lillehammer, juni Tilpasset SI Kongsvinger november

3 S J E K K L I S T E H U S K Før innleggelse Anskaffe hjelpemidler. Øv deg med krykker. Ta med urinprøve til pasientskolen Kontakte fysioterapeut for opptrening etter operasjonen Ha mat hjemme Fjern løse tepper i hjemmet Lag plass hjemme, slik at du lett kan komme deg rundt med krykker Oppmøtetid Pasientskole (oppmøte servicetorget) dag den kl. Innleggelse/operasjon dag den kl. Ved innleggelse Faste før operasjonen, væskeinntak inntil 2 timer før operasjonen Dusje husk nyvaskede klær Toalettsaker Krykker Evt. øyedråper, salver, inhalasjonsmedisin eller insulin Fastsittende, romslige sko/sandaler med sklisikker såle Det er en fordel å pakke i sekk, da du vil bruke krykker på utreisedagen. Tøy til trening Mobiltelefon og lesestoff Dette heftet Ta med minst mulig av verdisaker og penger Ta gjerne kontakt med sengeposten hvis det er noe du lurer på, telefon Egne notater: 3

4 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Hofteprotesen og operasjonen Før operasjonen Etter operasjonen Protesen B A K G R U N N Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en hofteoperasjon med hofte protese. Langt de fleste tilfellene av artrose oppstår uten at man kjenner årsaken. Derimot kan en rekke faktorer tidligere i livet ha innflytelse på at slitasjegikt oppstår, slik som brudd omkring hoften, infeksjon, leddgikt, medisin og hoftesykdom i barne alderen. Diagnosen artrose stilles dels på bakgrunn av symptomene og dels ved hjelp av et røntgenbilde. Et røntgenbilde skal vanligvis vise tydelige forandringer i hofteleddet før utskifting av leddet kan komme på tale. Når slitasjegikt krever operasjon, er det oftest mer eller mindre konstante smerter i hoften, smerter i hvile eller smerter som forverres ved belastning. En betydelig for ringelse av din livskvalitet kan være en annen medvirkende grunn til å operere. Det er viktig at du har forsøkt medisinsk behandling og fysioterapi, i samarbeid med din fastlege, før det avgjøres om du skal opereres. Det er ikke uvanlig at slitasjegikten kan roe seg ned og smertemessig bli mye bedre når du får fast behandling med for eksempel medisiner mot slitasjegikt, smertestillende medi - siner uten resept og tilpasset trening. Formålet med operasjon er først og fremst å lindre smerter og den vil som oftest gjøre det lettere for deg å bevege hoften. 4

5 K O RT F O RTA LT } Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til at man setter inn hofte protese. } Det er viktig at du har forsøkt medisinsk behandling og fysioterapi før det avgjøres om du skal opereres. } Pasientdata i kvalitetsregisteret tillatt brukt til forskning kan gi bedre behandling av muskel- og skjelett - lidelser. H O F T E P R O T E S E O P E R A S J O N Ved hofteproteseoperasjon byttes den slitte hoftekula og hofteskålen med kunstige deler. Under operasjonen fjernes hoftekula først. Deretter lag es det plass i bekkenets ledd skål og i lårbeinets marghule for de nye delene som er av metall og plast. Hvor lenge varer protesen? Hos over 90 % holder protesen i mer enn 10 år. Hvis protesen løsner, kan den skiftes ved en ny operasjon. Dette er en større operasjon enn den første og med noe større operasjonsrisiko og noe dårligere langtidsprognose. S A M T Y K K E E R K L Æ R I N G E R Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten Vi er pålagt å følge opp alle pasienter som får satt inn hofteprotese etter 30 dager og etter ett år. Du får derfor brev fra oss etter operasjonen hvor vi ber deg svare på om såret har grodd normalt. Vi må sende rapport til de sentrale helsemyndighet - ene som viser hva vi eventuelt har av sårinfeksjoner. I de sjeldne tilfellene det oppstår en sårinfeksjon, gjør vi en gjennomgang av hele innleggelsen for om mulig å finne årsaken. Hensikten er å øke pasientsikkerhet - en og forbedre våre rutiner. Benvevsdonasjon Under operasjonen av hoften fjerner vi det nedslitte leddhodet. Avdelingen vil enkelte ganger oppbevare og senere bruke ben vevet til transplantasjoner til andre pasienter som i forbindelse med en operasjon får bruk for benvev. Vi vil derfor be deg om tillatelse til å bruke benvevet, som allikevel fjernes i forbindelse med operasjonen din. Er du villig til å være bendonor, skal du ta blodprøver for smittsom leverbetennelse, HIV og syfilis. Vi ber deg overveie om du vil være ben donor. I så fall skal du skrive under en samtykkeerklæring. Blod - prøvene blir tatt under innleggelsen, samt på 3-månederskontrollen. Nasjonalt register for leddproteser For å forbedre behandlingen av pasienter som skal sette inn kunstig ledd, og for å kunne dokumentere kvaliteten og resultatene av denne behandlingen, ønsker ortopedisk avdeling å samle de data som blir registrert på deg i et Kvalitetsregister. Disse opplysningene skal kunne brukes til forskning for å forbedre helsehjelp til pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Det er kun de som har behandlet deg, og de ansvarlige for kvalitetsregisteret, som får tilgang til dine personidentifiserbare opplysninger. Opplysningene behandles konfidensielt, og de som har tilgang til dem har taushetsplikt. Vi ber deg overveie om du er villig til å delta i studien. I så fall ber vi deg skrive under på en sam - tykke erklæring når du er på pasientskolen. 5

6 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Forberedelser til operasjon D I N E F O R B E R E D E L S E R Jo bedre fysisk form du er i før operasjonen, desto hurtigere vil du kunne trene opp hoften din etter operasjonen. Selv om du har slitasjegikt i hoften, er det alltid en mulighet til å trene. Daglige gåturer er bra, men sørg for å benytte krykker hvis du halter. Sykling er også bra særlig på ergometersykkel. Hjelpemidler Behovet for hjelpemidler etter operasjonen er individuelt, og endres i takt med dine ferdigheter. Aktuelle hjelpemidler Krykker Skohorn Toalettforhøyer Gripetang Strømpepåtrekker Krykker, gripetang og strømpepåtrekker kan du få kjøpt med deg hjem på pasientskoledagen. Alle kommuner har et korttidslager med hjelpemidler. Ta kontakt med hjemmesykepleien i kommunen for lån av hjelpemidler. Dersom du har et mer sammen satt behov, kan du kontakte ergoterapeut i din kommune for en avtale om hjemmebesøk og råd. Infeksjon Huden på hoften skal være uten sår og rifter, da disse kan være inngangsporten for bakterier. Det er også viktig at du ikke har infeksjon i kroppen når du skal opereres, da det kan gi komplikasjoner i forbindelse med hofteoperasjonen. Hvis du har symptomer på urinveisinfeksjon eller annen infeksjon, skal du kontakte fastlege. Har du problemer med tennene, kan det også gi infeksjoner i forbindelse med operasjonen. Vi anbe - faler at du har vært til tannlege innen 6mnd. før operasjonen. Vi ber deg kontakte inntakskontoret hvis du har sår eller infeksjon, telefon Det kan bli aktuelt å utsette operasjonen av hensyn til din sikkerhet. Urinprøve Lever urinprøve på pasientskoledagen. Prøveglass kjøpes på apoteket. Ta prøven på morgenen etter at du har vasket deg nedentil. Hvis det skulle vise seg at du har en infeksjon, må du ha behandling før operasjonen. Røyking og alkohol Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Vi anbefaler derfor at du holder opp å røyke, og inntar minst mulig alkohol før operasjonen. Kosthold I forkant og i etterkant av operasjonen (ca 3 mnd.), anbefaler vi at du spiser proteinrik og fiberrik kost. Proteiner finnes spesielt i melkeprodukter, kjøtt og egg. 6

7 K O RT F O RTA LT } Jo bedre fysisk form du er i før operasjonen, desto hurtigere vil du kunne trene opp hoften din etterpå. } På pasientskolen, 1 3 uker før operasjonen, får du informasjon om operasjonen, innleggelse og opp trening. } Du må ikke ha noen form for infeksjon før operasjonen, som f.eks. influensa, urinveisinfeksjon, bronkitt. P Å S Y K E H U S E T Undersøkelser i poliklinikken Du vil bli undersøkt av ortoped i poliklinikken, og det blir tatt stilling til om du skal ha en operasjon med innsettelse av et kunstig hofteledd (hofteprotese). Skal du opereres, vil du få mer informasjon om operasjonen. Legen tar også stilling til om det er bruk for supplerende røntgenbilder. Hvis du har andre sykdommer som krever vurdering av en spesialist før operasjonen, vil du bli henvist til dette. Pasientskolen Pasientskolen holdes 1 3 uker før operasjonen, og denne dagen må du sette av. På pasientskolen får du informasjon om operasjonen, innleggelse og opp - trening. Still spørsmål om det er noe du lurer på. Informasjonen blir gitt av ortoped, sykepleier fra avdeling, anestesilege/sykepleier og fysioterapeut. Du kan gjerne ta med en person på pasientskolen. Det kan bli litt venting denne dagen, ta med mat - pakke. Noen pasienter skal ta EKG (hjertekardiogram). Dette vil evt. bli tatt denne dagen. Du vil få snakke med kirurg og anestesilege/-sykepleier. Det vil bli tatt rutinemessig blodprøver denne dagen. 7

8 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T På sykehuset I N N L E G G E L S E Nøyaktig tidspunkt for oppmøte avtales på pasientskoledagen, og er avhengig av når på dagen operasjonen din er planlagt. M E D I S I N E R Hvis du bruker faste medisiner, skal du ikke ta disse operasjonsdagen. Du vil få dine faste medisiner som du skal ha her ved avdelingen. Unntaket er øye dråper og evt. inhalasjonsmedisiner (astmamedisiner). Disse skal du ta som vanlig, og du tar også med disse til bruk ved innleggelsen. K R O P P S VA S K Du skal dusje kvelden før og om morgenen operasjonsdagen. På pasientskolen lærer du hvordan dette skal gjøres. FA S T E Dagen før operasjonen skal du faste fra midnatt. Det betyr at du ikke skal spise, røyke, bruke snus eller tygge tyggegummi etter kl Du skal drikke frem til ca 2 timer før operasjonen, men kun vann eller saft. Tannpuss skal du utføre som vanlig. O P E R A S J O N Etter at du er klargjort til operasjon, blir du kjørt i seng til operasjonsavdelingen. Her blir du tatt imot av personalet på avdelingen. Du blir lagt over på operasjonsbordet og får tilkoblet overvåkingsutstyr. Anestesiavdelingen benytter seg hovedsaklig av ryggbedøvelse (spinal), ofte kombinert med sovemedisin. Du kommer til å ligge på siden eller sitte mens du får spinalbedøvelsen. Operasjonen varer ca. 1,5 time, og det vil være en anestesisykepleier ved siden av deg hele tiden. Du vil få fire doser antibiotika intravenøst for å forebygge infeksjon. O V E RV Å K I N G Etter avsluttet operasjon blir du kjørt i seng til overvåkingsavdelingen. Her observeres du inntil spinal - bedøvelsen er gått ut. S M E RT E B E H A N D L I N G I forbindelse med operasjonen vil du få lokalbedøvelse med langtidsvirkende effekt i såret. Allikevel kan du ha smerter etter operasjon og du vil få smertestillende medisin til faste tider de første dagene. B L Æ R E K AT E T E R Det vil bli lagt inn blærekateter før operasjonen. Blærekateteret blir tatt ut igjen på overvåkingen, før du kommer tilbake til avdelingen. 8

9 K O RT F O RTA LT } Du skal ikke spise mat etter kl. 24 dagen før operasjon, men du kan drikke vann eller saft fram til to timer før. } Begynn å bevege deg så raskt som mulig etter operasjonen, blant annet med øvelsene du får instruksjon i på pasient skole dagen. } Det kan være smerter i såret etter operasjonen, og du vil få smertestillende medisin til faste tider de første dagene. P Å AV D E L I N G E N Etter at spinalbedøvelsen er gått ut, blir du overflyttet til avdelingen. Der vil du få hjelp til å stå ved sengen samme dag. Mens du er innlagt, vil du få blodfortynnende medisin daglig for å forhindre at det utvikles blodpropper. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet en gang hver kveld. Under oppholdet på sykehuset blir du opplært slik at du selv kan sette sprøytene etter at du har kommet hjem. Det er viktig å drikke rikelig etter operasjonen. Dette fordi kroppen mister mye væske i løpet av operasjonen. Det er også viktig for å forebygge urinveisinfeksjon, samt for å unngå forstoppelse. I den forbindelse vil vi anbefale at du tar med deg en drikkeflaske, som rommer minst 0,5 liter. Du skal begynne å bevege deg så raskt du kan etter operasjonen. Du skal kunne begynne med de øvel - sene som du får instruksjon i på pasientskole dagen. Som et ledd i gjenopptreningen skal du i utgangspunktet spise i dagligstuen. Det er også mye trening i de daglige aktivitetene, som å hente seg vann og mat, gå til TV-stua osv. Perso nal - et på avdelingen vil rettlede deg, og du skal prøve å klare dette selv så raskt som mulig etter operasjonen. Fysioterapeuten vil trene spesifikke hofteøvelser med deg en gang om dagen. Denne treningen starter første dagen etter operasjonen. Du skal også gjøre øvelsene som fysioterapeuten viser deg, flere ganger om dagen. Disse øvelsene skal du gjøre også den første tiden hjemme. U T S K R I V E L S E Du kan regne med å være innlagt i tre dager, men kan utskrives tidligere hvis du er klar til det. Du kan reise hjem når: Såret er tørt eller ubetydelig fuktig Du kan gå med krykker i trapp Du kan klare deg i hjemmet Du kan komme inn og ut av seng Du kan klare deg selv på toalettet Du kan klare å stelle og kle på deg selv Du kan øvelsene dine og fortsette treningen hjemme Hvis du har behov for sykmelding ordnes dette før hjemreise. Du vil som regel ikke ha bruk for hjemmehjelp, med mindre du har det fra før. Bestill time hos fastlegen din for å fjerne stingene to til tre uker etter operasjonen. Rekvisisjon til fysioterapeut ordnes før utreise. Bestill time før innleggelsen, slik at du har første time hos fysioterapeut ca. to uker etter operasjonen. Det er ikke dokumentert at opphold på opptreningssenter gir et bedre resultat. Den viktigste opptrenin - gen etter en proteseoperasjon, er å komme igang med dagliglivets gjøremål. Det bestilles derfor ikke rehabiliteringsopphold. 9

10 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Opptrening og øvelser O P P T R E N I N G Det er viktig for rehabiliteringen din at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Allerede på overvåkingsavdelingen bør du begynne å: } Bevege anklene opp og ned } Bøye/strekke knærne og ta dype åndedrag } Løfte på setet for å unngå begynnende trykksår } Hjelpe til ved forflytning i senga ved hjelp av armene og beina Hoften tåler vanligvis full belastning fra førs te dag. Hvis du ikke får noen annen beskjed, kan du belaste det opererte benet til smertegrensen allerede på kvelden operasjonsdagen. G A N G F U N K S J O N Du kan vanligvis belaste benet så mye som smertene tillater. I begynnelsen bruker du prekestol når du går. Når du er stødig nok, instrueres du i gange med krykker. Det er viktig med god fotavvikling: sett hælen først ned i underlaget og rull over foten. Krykkene skal du bruke til du kan gå uten å halte, vanligvis i 2 3 måneder. Før utreise fra sykehuset instrueres du i trappegang med krykker. T R E N I N G S P R O G R A M På de neste sidene finner du øvelser som du skal gjøre i etterkant av operasjonen. Det er av stor fordel at du prøver treningsøvelsene hjemme før du opereres slik at de er kjente for deg dagene etter operasjonen. T R E N I N G E T T E R U T S K R I V E L S E De øvelsene du har lært under oppholdet, skal du også fortsette med når du kommer hjem. Sammen med daglig aktivitet i hjemmet er det en god trening de første par ukene. For å få en rask framgang i det videre forløpet, bør du få hjelp av en fysioterapeut. 1 2 Utgangsstilling Bøy og strekk i ankelleddet. 10

11 K O RT F O RTA LT } Det er viktig for rehabiliteringen din at du kommer tidlig i gang med aktivitet. Du bør begynne allerede på postoperativ avdeling. } Det opererte benet kan belastes til smertegrensen allerede samme kveld som operasjonen, forutsatt at du ikke har fått annen beskjed. } Gjør deg kjent med øvelsene hjemme før du opereres, slik at de er kjente for deg etter operasjonen. Øvelser i ryggliggende Bevegelsene bør gjentas ganger, 2 3 ganger daglig. 3 6 Stram framside av lår og press knehasen ned mot underlaget. Hælen kan gjerne lette fra underlaget. 4 Bøy og strekk knærne og ta dype åndedrag. Ligg på ryggen med begge ben i bøy, løft opp sete, senk ned. 5 7 Liggende på ryggen med pølle under knehasen, evt. halvt sittende i hvilestol uten pølle. Stram framside av lår og press knehasen ned mot underlaget. Hælen skal lette fra underlaget. Før operert ben ut til siden, trekk inn igjen. 11

12 Egne notater: Øvelser i stående Bevegelsene bør gjentas ganger, 2 3 ganger daglig Utgangsstilling Gjør langsom tåheving, senk ned. Stå med bena lett adskilt, bøy knærne og senk langsomt kroppen ned. Reis deg igjen Ha tyngden på ikke-operert ben, løft operert ben opp, senk ned. Ha tyngden på ikkeoperert ben, stram i setemuskulatur og strekk operert ben godt bakover. Før tilbake til utgangsstilling. Ha tyngden på ikke-operert ben, stram på utsiden av operert hofteledd, strekk operert ben ut til siden. Før tilbake til utgangsstilling. 12

13 K O RT F O RTA LT } Gangtrening er den viktigste treningen mens du er på sykehuset. } Før du utskrives fra sykehuset skal du også trene på å gå i trapp med krykker. } De første 4 6 ukene er det en viss risiko for at den nye protesen kan gå ut av ledd. T R A P P E T R E N I N G Før du utskrives fra sykehuset skal du også trene på å gå i trapp med krykker. Prinsippet ved gange i trapp, er: Opp: Friskt ben opp på trappetrinnet. Flytt operert ben og krykker etter. Ned: Krykker og operert ben ned på trappetrinnet. Friskt ben etter. D E F Ø R S T E 4 6 U K E N E E T T E R P Å De første 4 6 ukene er det en viss risiko for at den nye protesen kan gå ut av ledd. For å unngå dette, bør du: } Ha pute mellom knærne når du ligger på siden. Du kan ligge på den opererte siden så snart såret tillater det. } Ikke sitte med beina i kors } Ikke vri det operert beinet, f.eks. når du strekker deg etter noe, snur ved gange etc. Ikke slik......men slik Ikke sitt med bena i kors. I N N - O G U T S T I G N I N G AV B I L Still setet langt tilbake, tipp rygglenet godt bakover. Du kan evt. sitte på en plastpose, da det gjør det lettere å dreie seg inn i bilen. Husk å fjerne plast posen før start. Ikke slik......men slik Gå ned med det opererte benet bakover. 13

14 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T Dagliglivet etter operasjonen S M E RT E R Det er svært forskjellig fra pasient til pasient, hvor mye smerter man har etter operasjonen. Noen har nesten ikke smerter, mens andre har en del smerter også etter utskrivelsen. Når du blir utskrevet, vil du få med deg resept på smertestillende tabletter. Hvis du får behov for flere reseptbelagte smertestillende tabletter, skal du kontakte fastlegen din. H E V E L S E O G B L O D A N S A M L I N G Hevelse i det operert benet er normalt, og skyldes delvis operasjonen og delvis at gangfunksjonen ikke er helt normal de første tre månedene. Hevelsen kan omfatte hele benet inklusiv ankel og fot, og forsvin - ner vanligvis etter fem til seks måneder. Blå merker og blodansamlinger er også normalt og forsvinner av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen, kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og legge deg ned med bena på noen puter så de kommer over hjertehøyde, en halv time noen ganger om dagen. For å minske smerter og hevelse i benet, er det viktig at du veksler mellom hvile og aktivitet. S Å R P L E I E Etter operasjonen vil det nesten alltid sive litt væske fra såret. Vi forventer at såret er tørt innen fem seks dager. Vi ser på operasjonssåret før du reiser hjem. Bandasjen skal ligge på til stingene fjernes. Hvis det fortsatt siver væske fra såret på dette tids - punktet, MÅ du kontakte lege umiddelbart. K O S T, M A G E - O G TA R M F U N K S J O N For at operasjonsåret skal gro best mulig, anbefaler vi at du også etter operasjonen (ca 3 mnd) spiser proteinrik kost. Under innleggelsen blir du tilbudt medisin for å få i gang magen etter operasjonen. Det er ikke unormalt at det går 2 3 dager før magen fungerer normalt igjen. For å unngå forstoppelse er det viktig at du drikker mye (helst vann), spiser fiberrik kost (grove kornprodukter) og beveger deg. Hvis det likevel skulle oppstå problemer med forstoppelse av magen din, kan du kjøpe egnede midler på apoteket. K O M P L I K A S J O N E R Ved enhver operasjon er det en viss risiko for komplikasjoner. Det gjelder også ved innsettelse av hofteproteser. Infeksjon Infeksjon i hoften er den alvorligste komplikasjonen, og forekommer i ca 1 % av operasjonene, dette til tross for at du får antibiotika forebyggende, og optimal sterilitet på operasjonsstua. Hvis du får infeksjon i hofta, kan det bli nødvendig å rense hofteleddet ved en operasjon, evt. skifte noen av protesedelene og gi deg en langvarig antibiotika-behandling. Hvis du i fremtiden skal ha større inngrep hos tannlege for eksempel rotfylling eller trekking av tenner bør du ha antibiotika før behandlingen. 14

15 K O RT F O RTA LT } Du kan kjøre bil når du kan bruke pedalene sikkert og hurtig. Det er ditt eget ansvar å vurdere når det er trafikkmessig forsvarlig å kjøre bil. } Komplikasjoner. Ved enhver operasjon er det en viss risiko for komplikasjoner. Det gjelder også ved innsettelse av hofteproteser. } På grunn av svekket muskulatur de første 2 månedene etter operasjonen, kan protesen gå ut av ledd. Blodpropp Symptomene på blodpropp er ekstra hevelse i legg og ofte lår, spesielt hvis hevelsen vedvarer til morgenen, samt smerter i tykkleggen. For å unngå dette, gir vi deg blodfortynnende medisin samt at du er mobilisert oftest fra samme dag du blir operert. Nervepåvirkning Dette er en sjelden komplikasjon (1 2 %). Ofte forbigående. Hoften kan gå ut av ledd På grunn av svekket muskulatur de første 2 månedene etter operasjonen, kan protesen gå ut av ledd. Du vil ikke være i tvil hvis hoften din går ut av ledd, da dette er forbundet med svært stor smerte. Benet vil da være forkortet og som oftest dreid innover, og du vil ikke være i stand til å gå på det. Det er viktig at den kommer hurtig på plass og dette må gjøres på sykehus. Forskjell i beinlengde Dersom du har ulik beinlengde før operasjonen, kan denne evt. korrigeres ved innsetting av hofteprotese. For å sikre stabiliteten i leddet, kan det bli nødvendig å forlenge beinet ytterligere. I tillegg vil drag i musku latur og leddkapsel etter operasjonen, ofte oppleves som ulik beinlengde. Denne opplevelsen avtar etter 2 3 måneder. Dersom det er en reell beinlengdeforskjell kan du få påbygging av fottøy hos en skomaker, eller innleggsåle på en butikk med sykepleieartikler. Dette får du vanligvis ikke tilskudd til, så det er en utgift du må dekke selv. Hvis protesen løsner Dette oppleves som smerter i hoften ved belastning. Risikoen for at protesen løsner er liten. F Y S I S K A K T I V I T E T Det er viktig både for den nye hoften og din generelle helsetilstand at du er aktiv. For eksempel er turgåing, svømming, stavgang og sykling fine aktiviteter. Du kan sykle på ergometersykkel når du får det til. Sykling på vanlig sykkel anbefales først når du kan gå uten krykker. Du kan svømme når såret er grodd. Du kan løpe når muskulaturen er godt nok opptrent. Benytt joggesko med demping i sålen. I forhold til husholdning (bl.a. matlaging og rengjøring) må du gjerne gjøre det du får til. Du kan kjøre bil, når du kan bruke pedalene sikkert og hurtig. Det er ditt eget ansvar å vurdere når det er trafikkmessig forsvarlig å kjøre bil. Unngå å utøve kontaktsport som for eksempel håndball og fotball. Det er ikke tilrådelig at du har et arbeid med mange tunge løft daglig. Respekter smertegrensen din. Spør fysioterapeut om råd hvis du er i tvil. K O N T R O L L E T T E R U T S K R I V E L S E Kontrollene utføres av ortoped etter 3 måneder. 15

16 Servicetelefonen Telefon sykehuset Førtrykk og print: Sykehuset Innlandet. Foto: morguefile.com og Sykehuset Innlandet.