Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Save this PDF as:

WORD PNG TXT JPG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag"

Lilly Bjørnstad
2 år siden
Visninger:

Transkript

1 Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni

2 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft og Indredavik, Tidsskriftet 2007) nye slag hvert år gangs slag gjentatte slag 85 % hjerneinfarkt 15 % hjerneblødning 3. hyppigste årsak til død Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemming Forventer en økning på 50% frem mot

gangs slag 4 000 gjentatte slag 85 % hjerneinfarkt 15 % hjerneblødning 3.

3 FAST symptomene Facialis, Arm, Speach - Test 3

4 Følger av hjerneslag (Riks-Stroke 2009, Lawrence et al., 2001, Benaim et al., 1999) Motoriske problemer 72 % pareser i benet 77 % pareser i armen 50 % fortsatt avhengig av hjelp til ADL funksjoner 3 måneder etter slaget 50 % av de som utskrives til videre rehabilitering kan ikke stå eller gå uten støtte 1 måned etter slaget 4

fortsatt avhengig av hjelp til ADL funksjoner 3 måneder etter slaget 50 % av de

5 Hva kjennetegner en effektiv slagenhet? ( Indredavik, Tidsskriftet 2007, Langhorne et al, Age and Ageing 2002) Geografisk definert enhet Spesialopplært personale Tverrfaglig tilnærming Målstyrt behandling Fokus på tidlig mobilisering Vanligvis 1 3 uker liggetid 5

2002) Geografisk definert enhet Spesialopplært personale

6 Tidlig mobilisering Definisjon av tidlig mobilisering: Mobilisering ut av seng i løpet av de første 24 timer etter symptomdebut 6

7 Tid tilbrakt i sengen ved ulike slagenheter (Bernhardt et al., Stroke 2008, Wellwood et al., Cerebrovasc Dis 2009, Askim et al., Cerebrovasc Dis 2010) % Trondheim London Melbourne Dijon St. Petersburg 7

8 Tid tilbrakt sammen med fysio- eller ergoterapeut (Bernhardt et al., Stroke 2008, Wellwood et al., Cerebrovasc Dis 2009, Askim et al., Cerebrovasc Dis 2010) % , , Trondheim London Melbourne Dijon St. Petersburg 8

9 Faktorer som påvirker fysisk kapasitet etter hjerneslag (Saunders et al., CochraneLibrary 2009) Alder Pareser Energikrevende og ineffektivt gangmønster Redusert aktivitetsnivå Muskel atrofi Økt mengde fett i vevet Redusert bentetthet 9

10 Konsekvenser av fysisk aktivitet etter hjerneslag (Saunders et al., CochraneLibrary 2009) Økt livskvalitet Bedre kondisjon Mer selvhjulpen Bedre gange, balanse og motorisk kontroll Bedre bevegelsesevne 10

11 Mulige konsekvenser av kondisjonstrening etter hjerneslag (Saunders et al., CochraneLibrary 2009) Positive Økt kondisjon kan kompensere for det økte energiforbruket som følge av paresene Reduserer risikoen for nye kardiovaskulære hendelser Negative Belastningsskader Økt risiko for vaskulære hendelser? 11

energiforbruket som følge av paresene Reduserer risikoen for nye

12 Tre mulige definisjon av intensitet ved opptrening etter hjerneslag (Kwakkel & Kollen, Stroke 2006) Tiden som benyttes til trening Antall repetisjoner av en ønsket bevegelse Arbeidsbelastning 12

13 Trening på tredemølle for å bedre gangfunksjon Trening på tredemølle med vektavlastning Trening på vanlig tredemølle 13

14 Effekten av trening på tredemølle med vektavlastning Trening på tredemølle med seleoppheng sammenlignet med annen trening (gangtrening og styrketrening) (n=148) (Moseley et al, Cochrane Library 2005) Ingen sikker positiv effekt i forhold til ganghastighet eller gangdistanse Subgruppe analyse: En trend i retning av høyere ganghastighet for pasienter med selvstendig gangfunksjon ved inklusjon. STEPS studien (n=80) (Sullivan et al., Physical Therapy 2007) Trening på tredemølle med vektavlastning fører til økt ganghastighet sammenlignet med trening på ergometersykkel Trening på tredemølle sammenlignet med tradisjonell gangtrening (n=97) (Franceschini et al. Stroke 2009) Ingen forskjell mellom gruppene 14

selvstendig gangfunksjon ved inklusjon. STEPS studien (n=80) (Sullivan et al.

15 Effekten av trening på vanlig tredemølle Trening på vanlig tredemølle sammenlignet med lavintensiv gangtrening (n=45) (Macko et al, Stroke 2005) Lengre gangdistanse for tredemøllegruppen (p=0.018) Ingen forskjell i ganghastighet (p=0.970) 15

(Macko et al, Stroke 2005) Lengre gangdistanse for

16 Effekten av kondisjons- og utholdenhetstrening på tredemølle Trening på tredemølle sammenlignet med tradisjonell gangtrening, N=54, (Saunders et al, Cochrane Library 2009) Trening på tredemølle ga signifikant bedre oksygenopptak En randomisert kontrollert studie som sammenlignet trening på tredemølle med lavintensiv gangtrening (n=48) (Macko et al, Stroke 2005) Bedre oksygenopptak for de som trente på tredemølle (p=0.018) 16

signifikant bedre oksygenopptak En randomisert kontrollert studie som sammenlignet trening på tredemølle

17 Trening etter intervallprinsippet (4x4) Populær treningsform hos idrettsutøvere God effekt på pasienter med hjerteinfarkt Prøvd ut med hell på pasienter med hjertesvikt 17

18 Intervalltrening på tredemølle med vektavlastning for pasienter med subakutt hjerneslag. TRØTIL studien Hovedformål Å undersøke om det er mulig å gjennomføre 6 ukers intervalltrening på tredemølle med vektavlastning for personer med hjerneslag i subakutt fase Sekundære formål Å undersøke om intervalltrening fører til bedre kondisjon Å undersøke om intervalltrening fører til bedre gangfunksjon Å undersøke om intervalltrening fører til et mer effektivt gangmønster Å undersøke om intervalltrening fører til bedre styrke i affisert ben 18

personer med hjerneslag i subakutt fase Sekundære formål Å undersøke om intervalltrening fører til bedre kondisjon Å undersøke om

19 Inklusjonskriterier Tidligere innlagt slagenheten ved St. Olavs hospital med diagnosen hjerneslag Selvhjulpen før slaget 3 9 måneder etter slaget Selvstendig gange med eller uten hjelpemiddel Godkjent VO 2max test Signert informert samtykke 19

slaget 3 9 måneder etter slaget Selvstendig gange med eller

20 Eksklusjonskriterier KOLS grad 3-4 Ustabil angina pectoris Ukompensert hjertesvikt Claudicatio intermittens Rytmeforstyrrelse av hjertet vurdert med EKG i hvile Ischemi vurdert med EKG i hvile Hypertensjon (>180/100 mm Hg i hvile) Mini Mental Status Examination < 20 poeng 20

av hjertet vurdert med EKG i hvile Ischemi vurdert med EKG i hvile

21 21

22 Intervalltrening minutter oppvarming 20% vektavlastning 4 intervaller av 4 minutter (4x4) på submaximal hjertefrekvens (85-95%), 17 på Borg skala 3 minutter pause mellom hvert intervall på 70-75% av maximal hjertefrekvens, 14 på Borg skala 5-10 minutter rolig avslutning 2 økter pr uke i 6 uker 22

23 Effektmål VO 2max test 6 minutter gangtest (6MWT) Ganghastighet Isometrisk styrke av m. quadriceps GaitRite TRASK Aktivitetsregistrering (ActivPAL) Barthel Index Rivermead Motor Assessment Scale (RMA) 23

24 Deltager nr 14 Mann 82 år Akutt hjerneslag august 2009 Inkludert i TRØTIL januar

25 25

26 Pasientkarakteristika for de 15 inkluderte 5 kvinner og 10 menn Gjennomsnitt Variasjonsbredde Alder Antall måneder siden slaget Scandinavian Stroke Scale score Barthel Index

27 VO2_max Maksimalt oksygenopptak 32,0 31,0 p=0.360 p= ,6 30,0 30,2 p= ,8 29,0 28,6 28,0 27,0 26,0 Pre (n=15) Post1 (n=15) Post2 (n=15) Post3 (n=15) 27

28 VO2_max Maksimalt oksygenopptak 32,0 Alle (n=15) 31,6 Kvinner (n=5) Menn (n=10) 31,1 31,0 30,6 p=0.306 p= ,6 30,0 30,2 29,8 29,0 28,9 p= ,6 28,8 28,0 28,1 28,1 28,3 27,0 26,0 Pre (n=15) Post1 (n=15) Post2 (n=15) Post3 (n=15) 28

29 Meters 6 minutter gangtest p= p= p= Pre (n=15) Post1 (n=15) Post2 (n=15) Post3 (n=15) 29

30 Meters 6 minutter gangtest p= p= p= Alle (n=15) Kvinner (n=5) Menn (n=10) Pre (n=15) Post1 (n=15) Post2 (n=15) Post3 (n=15) 30

31 Newton meter Muskelstyrke m. Quadriceps 140,0 120,0 p=0.212 p=0.934 p= ,7 114,0 115,7 100,0 106,9 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Pre (n=15) Post1 (n=15) Post2 (n=15) Post3 (n=15) 31

32 Newton meter Muskelstyrke m. Quadriceps 140,0 127,2 131,5 129,6 120,0 121,7 p=0.212 p=0.934 p= ,7 114,0 115,7 100,0 106,9 80,0 86, ,4 79,1 60,0 40,0 Alle (n=15) Kvinner (n=5) Menn (n=10) 20,0 0,0 Pre (n=15) Post1 (n=15) Post2 (n=15) Post3 (n=15) 32

33 ActivPAL aktivitetssensor 33

34 Aktivitetsregistrering for en av deltagerne i TRØTIL studien Pretest Post1 test Post2 test Post3 test 34

35 Aktivitetsregistrering for en skrøpelig pasient 4 måneder etter lårhalsbrudd 35

36 Effekt av økt treningsmengde i kronisk fase Gangtrening 3 timer per uke over en periode på 6 uker (Dobkin, Lancet Neurology 2004; ) 36

37 Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag 37

38 Anbefalinger for fysisk aktivitet etter hjerneslag 38

39 Anbefalinger for kondisjonstrening etter hjerneslag 39

40 Takk for oppmerksomheten! 40

Like dokumenter

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så