Livet etter hjerneslaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livet etter hjerneslaget"

Transkript

1 Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet etter et hjerneslag ( og med et fokus på rehabilitering) Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor St Olavs Hospital/NTNU 1

2 I denne forelesningen vil presenteres - Hjerneslag alvorlig folkesykdom - Litt basal slagepidemiologi - De nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Hvordan skal vi finne ut om retningslinjene for slagbehandling følges? Norsk hjerneslagregister- et register for å måle kvaliteten på behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Behandlingskjeden for slagpasienter med fokus på overgang fra sykehus til kommunehelsetjenesten - Informasjon om LAST Studien -Life After STroke Oppsummering. 2

3 Hjerneslag - en stor folkesykdom Medisinsk: Ca hjerneslag pr. år 3. hyppigste dødsårsak Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning Samfunnsøkonomisk: Direkte kostnader 7-8 milliarder NOK /år Et hjerneslag koster i gjennomsnitt NOK Ref: Ellekjær, Indredavik et al Stroke 1996 Fjærtoft, Indredavik Tidskrift Nor lægefor

4 Insidens av hjerneslag i framtida NB: Alder er viktigste risikofaktor for slag Basert på en studie fra Nord Trøndelag ( H Ellekjær) Scenario 2030 Reg Ellekjær, Studie I Nord Trøndelag Økning påp 50 % neste 20 år r hvis ikke forebyggelsen bedres 4

5 Ett lyspunkt: Dødelighet reduseres 2/3 reduksjon siste 40 år Int. J. Stroke August

6 OECD rapport om slagdødelighet: Rapport nov

7 . Vi er klart på topp når det gjelder hvem som har forbedret seg mest mellom 2003 og OECD: Forbedringen skyldes de mange slagenheter som finnes i Norge

8 Status og framtidsutsikter Når antall hjerneslag øker og dødelighet går ned vil det bli en dramatisk økning i antall pasienter som lever etter sitt slag En stor utfordring for: Pasienter, pårørende samfunn, helsevesen Livet etter slaget LIFE AFTER STROKE - og kvaliteten på dette livet blir viktig for svært mange Status slagbehandling i Norge Vi vet ganske mye overlevelse - der er vi gode Vi vet lite hvem vi behandler, hvordan vi behandler dem og hva som oppnås vedr funksjonsnivå og livskvalitet DET MÅ VI GJØRE NOE MED! 8.

9 Vi vet: Et godt funksjonsnivå-viktigste faktor for livslengde Cerebrovasc Dis 2008:25:

10 God funksjon ved 3 mndr er assosiert med lang levetid Selvhjulpen i ADL Kan gå uten støtte av annen person Kan ikke gå Kontinuerlig tilsynsbehov Det å være selvhjulpen og kunne gå er viktigere for lang levetid etter slag enn alle medikamenter for å forbygge nye slag En viktig oppgave. Best mulig funksjon 3 mndr etter slaget 10

11 I denne forelesningen vil presenteres - Hjerneslag alvorlig folkesykdom - Litt basal slagepidemiologi - De nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Hvordan skal vi finne ut om retningslinjene for slagbehandling følges? Norsk hjerneslagregister- Det nasjonale kvalitetsregisteret for hjerneslag et register for å måle kvaliteten på behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Behandlingskjeden for slagpasienter med fokus på overgang fra sykehus til kommunehelsetjenesten - Informasjon om LAST Studien -Life After STroke Oppsummering 11.

12 Forskningsbaserte Retningslinjer. Basert pa all tilgjengelig forskningsbasert kunnskap per 2010 Utgitt og supplert med erfaring fra 30 slageksperter

13 Forordet Vi har i dag dokumentasjon for effekt av tiltak som kan redusere de alvorlige konsekvenser av hjerneslag, noe som er viktig både for den enkelte pasient og deres pårørende, for helsetjenesten og for samfunnet. Helsedirektoratet ønsker med denne retningslinjen å vise hva som er god praksis ved behandling og rehabilitering av pasienter med hjerneslag. Anbefalingene i retningslinjen bygger på systematisk gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur samt arbeidsgruppenes vurderinger. Klinisk praksis som følger anbefalingene i denne retningslinjen vil bidra til at pasienter som rammes av hjerneslag får forskningsbasert behandling av god kvalitet. Dersom det velges løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingene i denne retningslinjen, bør dette derfor dokumenteres og begrunnes. Bjørn Inge Larsen Helsedirektør 13 13

14 Behandlingstilbud som bidrar til selvhjulpenhet etter slag i Norge (antall pasienter med slag som blir selvhjulpen pga helsetjenesten per år) Forskningsbasert kunnskap applisert på en norsk befolkning Ref: Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews Effekt: 2700 personer Akutt/tidlig behandling (1500) Sekundær forebygging (1100) Terapi-basert rehab (100)?? Andel tilbudt resp. behandling: 100 % 35% 10% 10% 80% 70 % 80% 5% Alle TIA 15% 80% 40% Lite forskning Rehabilitering er en av de viktigste faktorer i slagenhetsbehandling og Early supported 14 discharge, men effekt av rehab isolert utenfor 14slike rammer er dårlig dokumentert

15 Utfordring: Forskningsinnsats påp våre 3 store folkesykdommer varier mye Slagrehab 15 Rothwell Int Journal of Stroke mai 2007

16 Behandlingskjeden ved hjerneslag *Nasjonale retningslinjer 16

17 Hyperakutt innleggelse Slagenhets behandling Samhandling Rødt: Godt dokumentert Blått: Konsensus -lite dokumentasjon 17 Oppfølging i kommune helsetjenseten Utfordring:: lite forskning Utvikle mer kompetanse? Lite forskningsbasert kunnskap

18 I denne forelesningen vil presenteres - Hjerneslag alvorlig folkesykdom - Litt basal slagepidemiologi - De nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Hvordan skal vi finne ut om retningslinjene for slagbehandling følges? Norsk hjerneslagregister- et register for å måle kvaliteten på behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Behandlingskjeden for slagpasienter med fokus på overgang fra sykehus til kommunehelsetjenesten - Informasjon om LAST Studien -Life After STroke Oppsummering. 18

19 Norsk Hjerneslagregister Et Et verktøy for registrering av kvaliteten på hjerneslagbehandling i i Norge 19

20 Et av målene til kvalitetsregistre er å sikre at nasjonale retningslinjer blir brukt/fulgt April Norsk Hjerneslagregister Recommendations 20

21 Hva er et kvalitetsregister? Seleksjon: Hvem behandlet vi? I vårt tilfelle slagpasienter Tiltak Hvordan behandlet vi? Fulgte vi retningslinjene? Resultat: Hvordan gikk det? 21

22 Kort historikk Regionsykehuset i Trondheim 1993 Lokalt kvalitetsregister Helse Midt-Norge 2004: Sikre samme kvalitet i i behandlingstilbud for alle HF Hva oppnås ved de de ressurser som settes inn? Midtnorsk Slagregister Helsedepartementet 2005: Alle Alle regionale helseforetak skal skal etablere et et kvalitetsregister. Helse Midt Norge skal skal være eier av av Norsk hjerneslagregister- Pilot Pilot i i Midt-Norge fra fra

23 Et personidentifiserbart register uten samtykkekrav. Veien fram Datatilsyn HOD Helsedirektorat. Høringsinstanser Anke Høring Proposisjon Protester Storting Bioteknologi nemda 23 Lovendring 2010 Forskrift Des 2011

24 Ikke den enkleste veien 24

25 2012: Nasjonalt Hjerte-karregister Alle akutte slagpasienter i norske sykehus skal registreres- en lovpålagt oppgave Fellesregistermodell Basisregister Kvalitetsregistre NPR* Norsk hjerneslagregister DÅR** Folkeregisteret Norsk hjerteinfarktregister Norsk karkirurgisk register (NORKAR) Databehandleransvar: Folkehelseinstituttet Databehandler: St. Olavs hospital 25

26 Norsk hjerneslagregister Status APRIL 2012 Harstad Harstad Tromsø Tromsø Namsos Namsos Levanger Levanger Kristiansund Kristiansund Molde Molde Ålesund Ålesund Volda Volda St. Olav St. Olav (sekretariat) (sekretariat) Orkdal Orkdal Flekkefjord Flekkefjord Arendal Arendal Kristiansand Kristiansand 26 Bærum Bærum 55 sykehus behandler akutt slag Registeret skal implementeres i løpet av ett år fra mai 2012.Dvs ca 1 per uke

27 Kvalitetsregisteret registrerer behandlingskjeden/pasientforløpet Akutt Akutt hjerneslag Slagenhet / Overføring / Oppfølging Aktivt Aktivt liv liv Baseline Risikofaktorer Pasientstatus Diagnose Tidsbruk Behandling Tidlig mobilisering Medikamenter Dødlighet Utskrivings destinasjon Liggetid Bosituasjon Reinnleggelser Rehabiliteringstiltak Sekundærforbyggende tiltak Medikamenter Funksjonsnivå Egenvurdering Et kvalitetsregister kan avdekke om vårt helsevesen gir behandling i tråd med forskningsbasert kunnskap og retningslinjer: GIR INFORMASJON OM: HVEM BEHANDLER VI? HVORDAN BEHANDLER VI? OG HVA OPPNÅS VED BEHANDLINGEN 27?

28 MRS Helseregister.no 28

29 29

30 2011: Helseregistre et prioritert område: 30

31 G U I D E L I N E S The flowchart for stroke. (The Norwegian guidelines) Q U A L I T Y R E G I S T E R 31 What should we do? What do we do? 31

32 I denne forelesningen vil presenteres - Hjerneslag alvorlig folkesykdom - Litt basal slagepidemiologi - De nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Hvordan skal vi finne ut om retningslinjene for slagbehandling følges? Norsk hjerneslagregister- Det nasjonale kvalitetsregisteret for hjerneslag et register for å måle kvaliteten på behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Behandlingskjeden for slagpasienter med fokus på overgang fra sykehus til kommunehelsetjenesten - Informasjon om LAST Studien -Life After STroke Oppsummering 32.

33 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogram som skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv 33

34 Slagbehandling -Trondheimsmodellen De fleste ideer er utviklet her The Trondheim model of stroke care En forskningsbasert modell for behandling av hjerneslag utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 34

35 The stroke research team- St Olavs University Hospital Trondheim Acute care of stroke Aims:- To reduce mortality - To reduce disability - To improve quality of life They have developed The stroke research program of Trondheim - To reduce cost 35

36 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogrammet skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv RCT SU GW 36

37 Resultat av eksperiment 1. Vi klarte å vise at: Akuttfasen - Dødelighet ved hjerneslag kan reduseres - Alvorlig funksjonshemning kan reduseres - Sykehjemsbehov kan reduseres -Kostnader ved hjerneslag kan reduseres -Langtidseffekter av akuttbehandling 37

38 Vi klarte å vise at: Resultat av eksperiment 1 Akuttfasen. Reduksjon 50% - Dødelighet ved hjerneslag kan reduseres 50% - Alvorlig funksjonshemning kan reduseres 50% - Sykehjemsbehov kan reduseres 50% -Kostnader ved hjerneslag kan reduseres NOK -Langtidseffekt av slagenhetsbehandling etter 5 og 10 år For å oppnå dette må det tilbys et systematisk behandlingsprogram av spesialopplært personale i en spesialenhet - en slagenhet En av de viktigste faktorer: Tidlig 38 mobilisering/rehabilitering

39 Effects of Stroke Unit Care (Cochrane Collaboration) STUDY Expt n/n Ctrl n/n OR Death/Dependency 39

40 Not all stroke units have a strong focus on rehab. Stroke juli

41 % of time in bed between Trondheim in bed Trondheim, Norway London, UK Lille, France Melbourne, Australia Dijon, France Kaunas, Lithuania St Petersburg, Russia Best dokumenterte behandlingsresultat 41 Ref: Stroke 2008: 39: Cerebrovasc Dis 2009:28: Cerebrovasc Dis 2009:27 supl 6 171

42 Mobilisering ut av seng innen 24 timer for alle slagpasienter 42

43 Focus on: Early mobilisation within 24 hours Task oriented training The Trondheim model 43 of stroke care

44 Social interaction Visual stimulation 44

45 Ref Nature Reviews Neuroscience 2006 Stimulering og stimulerende omgivelser påvirker hjernen. 45

46 Hjerneaktivering ca 5 dager etter slaget hos pasienter som har blitt behandlet med tidlig mobilisering og intens trening i vår slagenhet (Askim et al, 2008) Tidlig mobilsering synes å medføre økt og positiv omorganisering i hjernen 46

47 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogrammet skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv RCT SU GW RCT SU+ESD SU+Standard care 47

48 Studiedesign Tidlig støttet utskrivning - samhandling Vanlig slagenhets behandling Slagenheten Institusjonsrehab. Primærhelsetjeneste rhelsetjeneste Vanlig Slagenhets behandling + Samhandling Slagenheten Tidlig støttet ttet utskrivning Koordinert av ambulerende team Primærhelsetjeneste rhelsetjeneste Mer hjemmerehab. 48

49 49

50 Eksperiment 2 Overgangsfasen Akutt sykehus- hjem Vi klarte å vise at samhandling omkring slagpasienter kunne: - Redusere alvorlig funksjonshemning 30 % - Redusere - kostnader ved hjerneslag NOK. For å oppnå dette må det tilbys et systematisk samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Viktigste faktorer: Koordinering av et ambulerende team, mer trening hjemme - oppgaveorientert trening 50 Samhandling- slagenhet-kommunehelsetjeneste

51 Modified Rankin Scale - 1 Year N=320 % % 45% 45 44% 45 55% ESUS n=160 OSUS n= (p = 0,044) 10 0 Independency Dependency /Death (RS < 2) (RS > 3) NNT =9 Tidlig støttet utskrivning- samhandling er like effektivt som trombolyse 51

52 Trondheim -slag-samhandling Aktivt liv!! Ambulant team Koordinering (Kompetanse til PHT) Videre oppfølging I kommunehelsetjenesten Poliklinikk etter 1-2 mndr Oppfølging i samarbeid med kommunens helse og omsorgstjeneste Rehab hjemme hvis mulig- ev dagtilbud Hjemmebesøk/ lage planer (3-7dager etter innkomst) Velge ut aktuelle pasienter timer Samle informasjon Innleggelse i slagenheten Utskriving. Pas, Familie, team + kommune Team møtem te- Planlegging av utskrivning 52 PHS: primær helsetjenesten

53 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogrammet skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv RCT SU GW RCT SU+ESD SU+Standard care RCT LAST oppfølging STANDARD oppfølging 53

54 54

55 Hovedformål Å undersøke effekten av et langtidsoppfølgingsprogram for pasienter som har gjennomgått et akutt hjerneslag 55

56 LAST studien Life After STroke LAST_ randomisert studie langtidsoppfølging av slagpasienter for å opprettholde god helse og funksjon over tid 3 mnd etter slaget X 18 mndr intervensjon-oppfølging 18 mndr standard oppfølging E V A L U E R I N G LAST: En stor og krevende utfordring som få har våget å prøve seg på. Men pasienter fortjener, og helevesen og samfunn trenger at noen våger å gjennomføre vitenskapelige studier av høy kvalitet når det gjelder langtids oppfølging ved hjerneslag Og vi trenger kommuner og helsepersonell i kommuner som ønsker å delta i forskning 56 Støttet av Norges forskningsråd og Helse Midt -Norge, NTNU og St Olavs Hospital

57 Hypoteser Primær hypotese Et langtidsoppfølgingsprogram etter slag fører til bedre motorisk funksjon enn standard oppfølging 18 måneder etter inklusjon Sekundære hypoteser Et langtidsoppfølgingsprogram etter slag fører til bedre ADL funksjon bedre balanse og gangfunksjon bedre livskvalitet mindre tretthet (fatigue) færre nye tilfeller av hjerte- og karsykdom redusert totalt forbruk av helsetjenester 57

58 Studiedesign - LAST Akutt behandling i slagenhet St. Olavs Hospital og Bærum sykehus. Poliklinikk 2,5-4 måneder etter slaget: Screening for inklusjon Inklusjon (n=390) Baseline tester Randomisering Intervensjonsgruppe (n=195) Kontrollgruppe (n=195) Månedlig oppfølging av en fysioterapeut i 18 måneder Standard behandling i 18 måneder Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon 58

59 Vurdere effekten på: Motorisk funksjon Motor Assessment Scale ADL funksjonsnivå Barthel Index (BI) Modified Rankin Scale (mrs) Balanse Bergs Balanseskala Timed Up and Go Ganghastighet Utholdenhet 6 minutters gangtest (6MWT) Fatique Helserelatert livskvalitet Stroke Impact Scale (SIS) EQ-5D-5L Kognitiv funksjon Montreal Cognitive Assessment (MoCA) Minimental Status Examination Helseøkonomi 59

60 Funksjonsutvikling over tid? Funksjonsnivå??? 0 3 mnd 12 mnd 5 år 60 tid

61 I denne forelesningen vil presenteres - Hjerneslag alvorlig folkesykdom - Litt basal slagepidemiologi - De nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Hvordan skal vi finne ut om retningslinjene for slagbehandling følges? Norsk hjerneslagregister- Det nasjonale kvalitetsregisteret for hjerneslag et register for å måle kvaliteten på behandling og rehabilitering ved hjerneslag - Behandlingskjeden for slagpasienter med fokus på overgang fra sykehus til kommunehelsetjenesten - Informasjon om LAST Studien -Life After STroke Oppsummering 61.

62 Ref : Kvakkel 2009, Langhorne 2009, 2011 Hva er effektiv slagrehabilitering? Det er en helhetlig sømls mløs s behandlingskjede som i alle faser tilbyr Oppgave orientert trening/rehabilitering En slagpasient blir god til det han/hun trener på Overføringsverdi fra en aktivitet til en annen er liten Context: Hjem og samfunn er en bedre kontekst enn sykehus og gir som oftest mer effektiv rehabilitering 62

63 The stroke service -Trondheim 2012 (unselected stroke patients admittet to our stroke unit ) Akutt slag Ø hj 50 % < 3 timer Stroke unit 1-3 weeks Average 9 days days 64% 20% Home with ESD 2/3 Inpatient Rehab.clinic Active life at at home Death 6 % 10 % Nursing home 63 Mobile team

64 Oppsummering Antall pasienter som skal leve sitt liv etter gjennomgått hjerneslag vil øke dramatisk Norsk hjerneslagbehandling er ut fra de data vi har meget god Vi mangler en del informasjon som kan gi oss bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten Hvis de nasjonale retningslinjer følges så vil det bidra til god kvalitet Norsk hjerneslagregister har som formål å finne ut om de nasjonale retningslinjer følges og er det viktigste verktøy for å vurdere kvaliteten på slagbehandling i Norge En helhetlig behandlingskjede med akutt behandling i slagenhet, tidlig støttet utskrivning i samarbeid med kommunehelsetjenesten er dokumentert å være effektivt Når det gjelder hvordan langtidsoppfølging av slagpasienter i kommunene bør legge opp er det lite kunnskap og stort behov for forskning Rehabilitering i kommunal regi inkludert forskning bør derfor høyprioriteres Kommunehelsetjenesten vil bli den viktigste arena for slagrehabilitering i de neste årene Prosjektet LIFE AFTER STROKE kan forhåpentligvis gi noen svar på hvordan vi skal følge opp slagpasienter i kommunene 64

65 Hvis han tilbys effektiv forskningsbasert behandling/rehabilitering -Dvs en behandlingskjede med: Akutt behandling i slagenhet for å redusere skaden og med tidlig mobilisering/rehab for å redusere komplikasjoner /bedre funksjon Tidlig støttet utskrivning i samhandling slagenhet/kommune med tilbud om mest mulig rehabilitering og stimulering mens pasienten bor hjemme. Han ønsker å leve et aktivt meningsfyllt liv Langtidsoppfølging tilpasset hans eventuelle behov og gjennomført av kompetent personale i kommunene som deltar i forskning og fagutvikling VIL HAN LETTERE NÅ SITT MÅL OG 65 FA ET GODT LIFE AFTER STROKE

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Innsatsområder som ble valgt

Innsatsområder som ble valgt PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering. Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag En presentasjon av bakgrunn og hovedanbefalinger Overlege, professor, Bent Indredavik, Leder av redaksjonskomiteen Tema for presentasjonen

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Pakkeforløp hjerneslag

Pakkeforløp hjerneslag Pakkeforløp hjerneslag Fase 2- Fra sykehuset til hjemmet Bent Indredavik Avdelingssjef, Avdeling for hjerneslag, St Olavs Hospital Professor i hjerneslagssykdommer, NTNU Faglig konsulent, Pakkeforløp hjerneslag-helsedirektoratet

Detaljer

Rehabilitering ved hjerneslag. Hva er evidence basert?

Rehabilitering ved hjerneslag. Hva er evidence basert? Rehabilitering ved hjerneslag Hva er evidence basert? Kunnskapsbasert? Bent Indredavik St Olavs Hospital/NTNU 1 Forskningsinnsats på våre 3 store folkesykdommer Forskningsinnsats på slag: 12 % av forskningen

Detaljer

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Hjertekarregisteret Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Historikk

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter

Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Håkon Hofstad Seksjonsoverlege, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Med fokus på de nasjonale registre ved St Olavs Hospital og med Norsk hjerneslagregister som eksempel Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

og Norsk hjerneslagregister

og Norsk hjerneslagregister "Pasientsikkerhetskampanjen og Norsk hjerneslagregister hvordan skape synergieffekt?? +" Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Leder av ekspertutvalget for pasientsikkerhetskampanjen for

Detaljer

Slagbehandlingskjeden

Slagbehandlingskjeden Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Kvalitetsindikatorer fra kvalitetsregistre. Hild Fjærtoft Daglig leder / førsteamanuensis St. Olavs Hospital / NTNU

Kvalitetsindikatorer fra kvalitetsregistre. Hild Fjærtoft Daglig leder / førsteamanuensis St. Olavs Hospital / NTNU Kvalitetsindikatorer fra kvalitetsregistre Hild Fjærtoft Daglig leder / førsteamanuensis St. Olavs Hospital / NTNU Basisregister Hjerte og karregisteret (2012) Fellesregistermodell Kvalitetsregistre Norsk

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 50 25 10 5 The stroke research team-trondheim

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. April 2015 Historikk Nøtterøy kommune og Sykehuset i Vestfold var sammen om å lage

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008 Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008 Fire sentrale utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press

Detaljer

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport

Detaljer

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Utfordringer i overføring av behandler-

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak Tor Åm Samhandlingsdirektør Tilsyn rehabiliteringstjenesten St. Olavs Hospital HF Avvik 1. St. Olavs Hospital har ikke system for å ha oversikt

Detaljer

Hva sier statistikken? Hvordan ligger SlagNorge an? En oppdatert status fra Norsk hjerneslagregister

Hva sier statistikken? Hvordan ligger SlagNorge an? En oppdatert status fra Norsk hjerneslagregister Hva sier statistikken? Hvordan ligger SlagNorge an? En oppdatert status fra Norsk hjerneslagregister Agenda Norsk hjerneslagregister, Hvem, hva og hvorfor? Resultater 2016-17 og 18 Kvalitetsindikatorene

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist

Detaljer

Årsrapport Norsk hjerneslagregister 2012

Årsrapport Norsk hjerneslagregister 2012 Årsrapport Norsk hjerneslagregister 2012 Registerets formål Bakgrunn og organisering Tekniske løsninger og rapportfunksjon Innhold i registeret Nasjonal faglig rådgivningsgruppe Rapporterende sykehus Status

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Et forbedringsarbeid på bakgrunn av et tilsyn og nasjonale kvalitetsmålinger Mai Bente Myrvold Adli Avdelingssjef jf Avdeling for nevrologi, revmatologi

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen. 3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 1 Agenda Nye dokumenter og endring i dokumenter siden samling 2 Ekspertgruppen

Detaljer

Fortsett å bli bedre!

Fortsett å bli bedre! C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Høring fra Norsk Hjerteinfarktregister og Norsk Hjerneslagregister vedrørende nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Høring fra Norsk Hjerteinfarktregister og Norsk Hjerneslagregister vedrørende nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Trondheim 15. mai 2006 Høring fra Norsk Hjerteinfarktregister og Norsk Hjerneslagregister vedrørende nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Dette er en fellesuttalelse fra Norsk Hjerteinfarktregister

Detaljer

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Samhandlingsreform med eller uten IKT? Samhandlingsreform med eller uten IKT? Hvilke rolle vil IKT få i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvordan kan vi gå frem for å lykkes? HelsIT 2010 Professor Anders Grimsmo, NTNU 1 Om IKT: «IKT er

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Prosjekt Slagenhetsbehandling

Prosjekt Slagenhetsbehandling Prosjekt Slagenhetsbehandling Klinisk kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk hjerneslagregister i samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) «Prosjekt slagenhetsbehandling»

Detaljer

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF SAMHANDLING I REHABILITERING Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF PROSJEKT REHABILITERING Sykehuset Buskerud HF 2002 2003 Videreføring av tiltak 2004 2006 Referansedokument i Program

Detaljer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006. Innsatsteam Ambulerende rehab.team

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006. Innsatsteam Ambulerende rehab.team REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006 Innsatsteam Ambulerende rehab.team 1 Mestring og rehabilitering som viktig strategi Siden 2001 Utgangspunkt i 2001 Press på omsorgstjenestene Press på

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Hvilken selvråderett har vi?

Hvilken selvråderett har vi? Hvilken selvråderett har vi? Styrleder Nils Kvernmo St. Olavs Hospital HF NSHs lederkonferanse, 1. februar 2007 Styringslinja Klinikkledelse Avdelingsledelse Enhetsledelse Institusjoner og behandlingstilbud

Detaljer

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune Hvorfor er vi så fornøyd med slagbehandlingskjeden? Vi har bygget kjeden i fellesskap

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,

Detaljer