Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad"

Transkript

1 Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin, NTNU, Trondheim Fysioterapikongressen Lillestrøm, torsdag 5.mars 2015 Hoftebruddsprosjektene i Trondheim ?? 1.OBSERVASJONS STUDIEN 2. ORTOGERIATRI STUDIEN 3. EVA-HIP (treningsstudie) Tilsammen: 3000 screenet 800 inkludert 2800 enkeltkonsultasjoner utfylte skjema 2 1

2 Presentasjon av Eva-Hip En progressiv, spesifikk treningsintervensjon utviklet i samarbeid mellom forskere på NTNU og fysioterapeuter i Trondheim kommune Idag: Bakgrunn for studien Hva Eva-Hip-trening er Hvorfor vi tror at Eva-Hip trening vil gi en effekt 3 Relevans Hoftebrudd 9000 hver år (i Norge) 400 innlagt St.Olavs Hospital i Trondheim Behandlingskostnader million kroner det første året (avhengig om pasienten drar hjem eller henvises til en institusjon) Konsekvenser 20% mortalitet innen ett år 50% gjenvinner ikke premorbid funksjon 20% behov for sykehjemsplass Hektoen, Rapport 2014 nr 3 4 2

3 Målgruppe eldre med hoftebrudd Hjemmeboende eldre 70 år og oppover Gangfunksjon før bruddet Innlagt på St.Olavs Hospital med hoftebrudd (ikke traume eller patologiske brudd) Ingen eksklusjonskriterier ift kognitiv funksjon Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 5 Hoftebruddpasienten 6 3

4 Hoftebruddpasienten er frail/sårbar Clegg & Rockwood, Lancet (2013) 7 Status da vi startet Eva-Hip Den systematiske rehabiliteringen etter hoftebrudd avsluttes for tidlig Det er et potensiale for å gjenvinne gangfunksjon og aktivitetsnivå Mange takker nei til trening utenfor hjemmet Mange får ikke et spesifikt treningsopplegg 8 4

5 Trening minutter hver dag Trening + hverdagsaktivitet Målsetting med Eva-Hip Utvikle en treningsintervensjon for hoftebruddpasienter som har en effekt på gangfunksjon og aktivitetsnivå som er mulig å gjennomføre for hoftebruddpasienter Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 10 5

6 Eva-Hip studien Oppstart 4 måneder etter hoftebrudd, etter standard oppfølging fra helsetjenesten: Treningsgruppe Eva-Hip-trening Kontrollgruppe Standard oppfølging - Standard treningsprogram - Stor variasjon fra ingenting - Oppgavespesifikk trening for hoftebruddpasienter til trening med fysioterapeut - Individualisert (tilpasset den enkelte) Hjemme - En-til-en - Ledet av fysioterapeut ( eva-hip-agent ) 2x uka i 10 uker Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 11 Eva-Hip-trening 5 øvelser: 1. Gangtrening 2. Steg i ulike retninger 3. Step 4. Utfall 5. Reise/sette seg Progresjon og individualisering Støtte, tempo, retningsendring, økt kompleksitet/dual task vektvest, stolhøyde Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 12 6

7 Video 13 90% inkludert Flytdiagram Eva-Hip 80% 4mnd 80% randomisert 90% 6 mnd 80% 12 mnd Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 14 7

8 Målemetode Et stort testbatteri: Spørreskjema P-ADL, I-ADL Helsetilstand Depresjon fatigue Bruk av ganghjelpemidler inne/ute, bo alene, antall fall ++ Standardiserte tester Kognitiv funksjon SPPB TUG Gripestyrke Aktivitetsmåling Intervju av deltakere som har fått intervensjonen 15 Primære utfallsmål Gangfunksjon Ganghastighet (m/sek) Daglig aktivitetsnivå Tid i stående/gående (minutter per dag) Antall forflytninger (sit-to-stand per dag) 16 8

9 Resultater funksjon før bruddet Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 17 Første resultater for hele gruppen (n=142) 0.8 speed Baseline Posttest 12 mnd n gj.sn (sd) n gj.sn (sd) n gj.sn (sd) Ganghastighet (m/s) Stående/gående (min) Forflytninger (ant.) (0.2) (0.2) (0.2) (145) (139) (133) (19) (20) (18) Upubliserte data,

10 Mulige konsekvenser av Eva-Hip Standard rehabilitering «tar ikke ut potensialet» til hoftebruddpasientene Rehabilitering bør inkludere spesifikk trening etter at fysioterapi normalt er avsluttet Et treningstilbud som er tilrettelagt, tilpasset og hjemmebasert vil nå flere hoftebruddpasienter enn de som får et tilbud idag 19..forts Identifisere hvem som har effekt av slik trening Evaluere innholdet i slike treningsprogram Øvelser Dosering Se på trening som en viktig, men ikke eneste komponent i rehabilitering etter hoftebruddet Salpakoski et al. JMDA, 2014 Fiatrone Singh, review,

11 Oppsummering Rehabilitering av hoftebruddpasienter er i dag noe tilfeldig og lite systematisk Stor variasjon i om/hvilken type fysioterapi hoftebruddpasienter får Kanskje kan en systematisk trening av denne pasientgruppen sikre at flere får bedre gangfunksjon og aktivitetsnivå 21 En stor takk til alle deltakerne i studien, og alle som har vært med på gjennomføringen: Enhet for fysioterapitjeneste: Anne E. Hansen Sylvi Sand Bodil Bjåstad Silje Haslene Gard Myhre Nina Nordvik Synnøve Kirkeby- Garstad Kompetansesenter for fall og bevegelse: Randi Granbo NTNU: Jorunn L. Helbostad Ingvild Saltvedt Olav Sletvold Pernille Thingstad Kristin Taraldsen Trønder Taxi: Torbjørn Lie Finansiering: Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom NKS, Fysiofondet, Trondheim Kommune, Samarbeidsorganet, Institutt for nevromedisin NTNU Takk for oppmerksomheten! 11

The Trondheim Hip Fracture Trial

The Trondheim Hip Fracture Trial The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for

Detaljer

Hva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon

Hva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon Fysisk aktivitet og fysisk funksjon Fysisk aktivitet Fysisk funksjon Hva er fysisk aktivitet? Intervensjoner som har overføringsverdi til hverdagen Kristin Taraldsen, Forskningsgruppe for bevegelse, slag

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formålet med prosedyren er å bedre kvaliteten på tilbudet til hjemmeboende eldre med hoftebrudd slik at pasientgruppen

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon Bare et lite fall? Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon Pernille Thingstad, postdoc Randi Granbo, førstelektor Ingvild Saltvedt,

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Bevegelsesvansker og fall hos eldre Bevegelsesvansker og fall hos eldre Randi Granbo Randi.granbo@stolav.no Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Orkdal Sanitetsforening Bakgrunn Geriatriske

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker? Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative

Detaljer

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Møte i styringsgruppen 19.3.2012 Orkdal Sanitetsforening Saksliste: Status i prosjektet mars 2012 Sett i lys av mål og tiltak for første prosjektår

Detaljer

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere

Detaljer

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Læringsnettverksmøte 13. oktober 2015 Drammen Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre St.

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:

MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål: Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen erfaringer fra: den nordiske forskningsstudien: Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem Trondheimsstudien Ål kommune, 26.10.10 Randi Granbo,

Detaljer

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet Kan rehabilitering innlemmes i hverdagen hos eldre? Hva skal jeg snakke om? Hverdagsaktivitet - Struktur og rytme Hverdagsaktivitet - Helse Hverdagsaktivitet - Rehabilitering Sør-Trøndersk demensforum

Detaljer

Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial.

Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial. Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial. A.Prestmo,O.Sletvold,P.Thingstad,K.Taraldsen, L.G. Johnsen,J.Helbostad,S.Lydersen,S.Lamb,I.Saltvedt Institutt for

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Pågående forskning og fagutvikling

Pågående forskning og fagutvikling Pågående forskning og fagutvikling Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall og bevegelsesvansker, St. Olavs hospital

Detaljer

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.) Disposisjon Hvordan gjøre treningen mest mulig effektiv for personer med etablert funksjonssvikt? Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, professor. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Randi Granbo, Fysioterapeut og førstelektor v/ Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU randi.granbo@ntnu.no Det foreslås å bevilge

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering Hege Butli Spesialsykepleier Bergheim Hjemmetjeneste Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester Oktober 2014 Disposisjon Utfordringsbildet

Detaljer

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012 Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering April 2011-Mars 2012 Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Lite rehabiliteringspasienter på rehab. Hypotese om at rehabiliteringspasienter blir sendt

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Kåre Birger Hagen Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonjemmet Sykehus k.b.hagen@medisin.uio.no Om

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Trondheim kommune, Lerkendal bydel Foto: Geir Hageskal Vår vei har blitt til underveis. Tverrfaglige Innsatsteam for rehabilitering i hjemmet Nettbasert Øvelsesbank Brosjyre 65 +

Detaljer

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Jorunn K. Uleberg Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Møre- og Romsdal Forskningsgruppe

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak. Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad,

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Styrke og balanse viktigere enn kondisjon

Styrke og balanse viktigere enn kondisjon reportasje Eldre og trening: Styrke og balanse viktigere enn kondisjon FASTE DAGER Margrethe Holt trener på Sats i Bergen tre dager i uken. Foto: Silje Katrine Robinson. En tur i nærområdet styrker ikke

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem

Detaljer

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler» Rehab.konferanse Kalnes 3.februar 2016 Bakgrunn Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler» Utviklingsprosjekt 2,5 år organisert

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar Bli med på Gratis seminar Bjerke Jensen læring og rehabilitering Håndtreningsgruppe for slagrammede Bjerke Jensen læring og rehabilitering tilbyr individualisert opptrening for å bedre arm- og håndfunksjon.

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL Jorunn Lægdheim Helbostad Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Jorunn.helbostad@medisin.ntnu.no

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson Oslo 31.05.11 Fysioterapeut Sylvi Sand Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus Foto: Carl-Erik Eriksson Pasientforløp Kari 84 år hjemmet

Detaljer

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå Foto: Geir Hageskal NFKH kvalitetskonferanse 23.3.17 Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune Pasientforløp En pasients

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen, Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft Nina Ommundsen, 03.05.11 Bakgrunn: Hvordan går det med skrøpelige eldre som opereres for colorektalkreft? CGA-kategori

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt Kari Marte Hegdal Søbstad helsehus, Trondheim Kommune Marit Olstad Røe Observasjonsenheten. St. Olavs Pasientforløp Akutt mottak Obs.

Detaljer

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb? Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Seminar Fagne1verk Hun:ngton, april 2014 Jeane1e Ullmann Miller Erfaringer med trening og fysioterapi for personer med

Detaljer

Datainnsamling. Are Karlsen

Datainnsamling. Are Karlsen Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer