Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Transkript

1 Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative konsekvenser av inaktivitet * Ta tak i mobilitet Balanse, gangfunksjon og forflytning * Forebygge fall Øvelser med fokus på balanse og muskelstyrke * Rehabilitering etter skader/sykdommer Disposisjon * Hva kjennetegner skrøpelige eldre? * Treningsprinsipper anvendt i forhold til skrøpelige eldre * Trening i forhold ulike pasientgrupper * Hvordan implementere treningstanken i en praksishverdag? SKRØPELIGHET FRAILTY økt sårbarhet manglende resevekapasitet Funksjonsbegrensning 5.7% 21.5% 26.6% Skrøpelighet Komorbiditet 46.2% Fried et al., J Gerontol Med Sci 2001

2 PHYSICAL FRAILTY - Indikatorer og mål Aldersendringer i funksjon Genetisk disposisjon Kronisk sykdom Livsstil Daniels et al BMC Health Services Research 2008, 8:278 Endring i muskelstyrke med økende alder (Reservekapasitet og terskelverdi) ENDRING I OKSYGENOPPPTAK MED ØKENDE ALDER styrke reserve Terskelverdi for funksjon alder

3 Begrepsavklaring * Fysisk aktivitet Økning i energiforbruk ut over hvilenivå * Trening eller øvelser: Planlagte, strukturerte og repeterte kroppsbevegelser utført for å forbedre eller vedlikeholde en eller flere komponenter av fysisk form US Dep of Health and Human Services 1996 * Fysisk funksjon Hvor godt vi opplever at vi greier, eller faktisk greier å utføre aktiviteter * Fysisk form Relatert til evnen til å utføre fysisk aktivitet Komponenter av fysisk form * Utholdenhet * Styrke * Beveglighet * Balanse * Koordinasjon og kontroll Anbefalinger Fysisk aktivitet 30 minutter om dagen er nok til å gi betydelig helsegevinst. Aktiviteten kan være rask gange og enkle former for styrkeøvelser. Aktiviteten kan deles opp i bolker av minutters varighet. En økning i aktivitetsnivået utover dette vil gi ytterligere helsegevinst. Det er aldri for sent å begynne effektene er gode uansett alder! All hverdagsaktivitet er positivt for helsen!

4 FYSISK AKTIVITET OG ALDRING HVEM HAR HELSEGEVINST AV FYSISK AKTIVITET? * Andelen fysisk aktive synker etter fylte 70 år * 50% av 60 åringer er ikke regelmessig fysisk aktive * Kun 6 % så aktive som retningslinjene idag anbefaler Loland, 2004 RELASJONEN MELLOM MUSKELSTYRKE OG FUNKSJON AKTIVITET HOS AKTIV PERSON 3 MND ETTER HOFTEBRUDD -DAGOVERSIKT (DAG 1-4)

5 AKTIVITET HOS PASSIV PERSON 3 MND ETTER HOFTEBRUDD -DAGOVERSIKT (DAG 1-4) AKTIVITET GJENNOM EN UKE FOR AKTIV OG INAKTIV PERSON Aktivitet under korttidsopphold i sykehjem og hjemme??????? Hvilke tiltak er effektive i forhold til hva? Type aktivitet Intensitet Varighet Frekvens Organisering

6 EFFEKTER AV SENGELEIE * 10 % reduksjon i kondisjon etter en uke * 20 % reduksjon i kondisjon etter 3-4 uker * 3-4% reduksjon i muskelstyrke pr. dag * Opp til 20 % reduksjon i muskelstyrke i løpet av den første uken * Muskelstyrken minker mest i anti-tyngdekraftsmusklene Appell 1990 Viktig å opprettholde funksjonsnivå hos eldre med akutt sykdom som er sengeliggende! - gradvis mobilisering kan hindre varig funksjonstap GENERELLE TRENINGSPRINSIPP FOR ELDRE * Tåler samme dosering som yngre, men må tilpasses den enkeltes helsetilstand * Tilvenningsperiode * Dose-respons Jo lavere intensitet, jo lengre varighet * Trening bør inneholde alle viktige komponenter av fysisk form Pollock 1994, Am College of Sport Medicine 1990, Evans 1999, Heath 2002, King 2000, Christmas 2000 PROGRESSIV STYRKETRENING * Viktige muskelgrupper Kne og hofteekstensorer Laterale hoftemuskler Ankel- dorsal og plantarfleksorer * Schedule Frekvens: 2-3 dager per uke Intensitet: > 65% av 1RM, 8-12 reps Varighet: > 12 uker Motstand: Maskiner Vekter og strikk Tyngdekraft (ACSM 1998, Skelton 2001) * Frekvens 2-3 dager per uke * Intensitet UTHOLDENHET på Borg skala eller > 65-70% av VO 2 max * Varighet > 10 min * Aktiviteter Gange, roing, sykling ACSM 1998

7 BALANSETRENING * Frekvens: 2-3 dager per uke * Intensitet: Utfordre balansen! * Varighet: > 12 uker * Aktiviteter Sitte, stå, gå, forflytning Reaktiv og proaktiv balanse Liten understøttelsesflate Skifte retning og tempo på bevegelser Dual task Under like sanseforhold Gardner et al. 2000, Woollacott 2000 * Frekvens: BEVEGELIGHETSTRENING 2-3 dager per uke * Intensitet:? * Varighet? * Aktiviteter Som del av oppvarming og avslutning Trunkusrotasjoner og ekstensjoner, ankel dorsal fleksjon TRENING AV FUNKSJONELLE FERDIGHETER HVOR MYE TRENING SKAL TIL? Trening på det man trenger å forebedre Variere oppgave og omgivelser Trene trygge bevegelsesmønstre/måter Skelton and Dinan 2004 Rosendahl et al Styrke, kraft, gangfunksjon 8-12 uker Dynamisk balanse, utholdenhet, svimmelhet and postural hypotensjon, forflytning, depresjon uker Risiko for fall, angst, mestringsfølelse uker Bentetthet (hofte, rygg og underarm) >1 år Skelton 2004

8 ORGANISERING Hjemmetrening Gruppetrening Kombinert gruppe/ hjemmetrening HJEMMEØVELSER 10 repetisjoner 2 ganger daglig Rolig tempo Helbostad og medarb., Fysioterapeuten 2005 KOMBINERT TRENINGSGRUPPE - gruppetrening MANGLENDE ENDRING I UNDERLIGGENDE RAMMEFAKTORER * Oppvarming 10 min * Balanse og koordinasjon 20 min * Funksjonell styrke 20 min * Fleksibilitet 10 min Isometric strength Postural sway

9 HVEM HAR EFFEKT AV TRENING? EFFEKT AV TRENING HOS SKRØPELIGE ELDRE Muskelstyrke ± Balanse Bevegelighet ± Utholdenhet ± Gangfunksjon Mobilitet ± ADL Gill, N Eng Med Rehabil 2002 Rydwik, Frändin, Akner. Age & Ageing 2004 FYSISK AKTIVITET OG TRENING FOR ELDRE MED DEMENS TRENING VED DEMENS * Øvelser bedrer fysisk form, fysisk funksjon, kognitiv funksjon, og påvirker adferd i positiv retning hos personer med demens Innhold i treningen: Styrke mobilitet lette aerobe øvelser bevegelighet forflytning Heyn et al. 2004, Toulette et al 2003, Beloosesky et al. 2001

10 EFFEKT AV TRENING HOS SYKEHJEMSBEBOERE MED DEMENS ENDRING I KOGNITIV FUNKSJON SOM FØLGE AV TRENING Toulotte et al., Age Ageing 2003 Toulotte et al., Age Ageing 2003 EFFEKT AV STYRKETRENING HOS PERSONER MED DEMENS UTFORDRINGER Fysisk aktivtet/trening og demens * Hukommelse Glemmer hva, hvordan og hvorfor Oppmerksomhet og konsentrasjon * Læring Vanskelig å lære nye ferdigheter, men kan lære å utføre aktiviteter på nytt * Orientering og persepsjon Kjenner seg ikke igjen Tolker sanseinntrykk annerledes Feilbedømmer situasjoner * Emosjonell kontroll Depresjon Sinne Thomas VS & Hageman PA. J Gerontol 2003

11 Spesiell tilrettelegging for fysisk aktivitet hos personer med demens PÅRØRENDE-INVOLVERING * Benytte kunnskap om personens bakgrunn til å tilrettelegge for bevegelse * Skape gjenkjennbare situasjoner * Tilrettelegge omgivelser * Stimulere retning på bevegelser * Frykt for bevegelse: finne årsaker * REPETISJON Lærum M 2003 fra: Oddy R HVA VET VI OM EFFEKTEN AV FYSISKE AKTIVITET VED DEPRESJON? Før kom de med drosje og kofferten i hånda, nå kommer de i ambulanse * Kondisjonstrening reduserer depresjon hos yngre voksne McCann og Holmes 1984, Martinsen og medarb * Progressiv styrketrening bedrer depresjon hos personer over 60 år Sammenheng mellom treningsintensitet og effekt Singh og medarb * Medikamentell behandling, fysisk trening og kombinasjon av trening og medikamenter ga samme effekt på reduksjon i depresjon hos personer over 50 år De som trente hadde minst tilbakefall Blumenthal og medarb. 1999

12 HVA KARAKTERISERER DAGENS BEBOERE I SYKEHJEM? * Multisykdom * Hoveddiagnoser: Demens, hjerneslag, kronisk hjertesykdom, lårhalsbrudd, artrose * Ca 80 % med demens * 90 % har stort pleiebehov * 1.5 fall per seng per år * 50 % med urininkontinens FYSISK AKTIVITET FOR BEBOERE I SYKEHJEM -nytter det? * Velvære * Fysisk funksjon * ADL * Inkontinens * Fall * Negativ adferd hos personer med demens * Pleiekostnader? Rydwik og medarb HVORDAN TILRETTELEGGE FOR FYSISK AKTIVITET I SYKEHJEMMET Generelt; aktiviteten, opptreningen, forebyggelse er jo et forsømt kapittel Vi snakker daglig om hvor viktig det er å la beboerne bruke de ressursene de har, men vi har ingen planer for hvordan det skal skje Granbo og Helbostad (upubliserte data) BERIT, 77 år * Botid: 8 mnd * Moderat kognitiv svikt * Går uten ganghjelpemidler, trekker seg tilbake: legger seg på senga, initiativløs * Mål: deltakelse i ulike aktiviteter i avdelingen * Avslo tiltak til å begynne med * Tiltak terapeuter: 30 min per uke Leddbevegelighet, balansetrening, styrketrening, gangtrening, deltakelse kulturelle aktiviteter * Endringer: tok selv initiativ til å møte opp etter hvert, sa hun kom til å savne treffene, viste glede ved å delta i sosiale sammenhenger * Trakk seg tilbake etter at tiltakene ble avsluttet Kognitiv funksjon MMS ADL FIM Balanse BBS Forflytning COVS T T T Velvære PGCMS Helbostad og Granbo 2008, rapport

13 FOREKOMST AV FALL HOS ELDRE Hjemmeboende eldre: * over 65 år: ca. 30 % faller minst en gang hvert år, * over 80 år: ca. 50 % faller minst en gang hvert år halvparten faller flere ganger * kvinner fallere oftere enn menn * ca. 50% av fallene skjer i eller i nærheten av hjemmet Eldre med demens: * 8 ganger flere fall enn kontroller (Allan, 2009) Bare et uskyldig lite fall? Dokumentasjon Trening for å forebygge fall TRENING FOR Å FOREBYGGE FALL Målgruppe Innhold Noen referanser Hjemmeboende Mild funksjonssvikt Hjemmeboende Multisykdom Betydelig funksjonstap Sykehjem Sykehus Sammensatt øvelsesprogram -balanse -muskelstyrke Sammensatte tiltak -individuelle risikofaktorer -trening Sammensatte tiltak -opplæring av personale -modifisering av omgivelser -trening Sammensatt geriatrisk intervensjon Sammensatte tiltak -opplæring av personale -modifisering av omgivelser -(trening) Campbell et al Robertson et al 2001 Day et a Skelton & Dinan 2004 Tinetti et al Close et al Jensen et al Becker et al Stenvall et al Haines et al * Muskelstyrke * Balanse/Tai Chi * Utholdenhet * Bevegelighet * Trening i daglige funksjoner og gange * Kroppsbevissthet * Trygge bevegelsesmønster

14 TRENING FOR Å FOREBYGGE FALL -Mulige forklaringer på manglende suksess * Kort varighet * Lav intensitet Manglende progresjon Luukinen et a. 2007, Kerschan, 1998 * Manglende individualisering Øvelser ikke rettet mot risikofaktorer for fall i den enkelte Ebrahim 1997, Kerse et al * Økt trygghet uten å bedre underliggende risikofaktorer * Økt aktivitetsnivå Morgan et al Trening for å forebygge fall i Trondheim Granbo et al. 2005, Helbostad & Granbo; rapport 2006 * Samarbeid sykehus og kommunehelsetjeneste * Finne riktig målgruppe Markører på begynnende funksjonssvikt * En adresse for henvendelser * Utvikling av treningstilbud Behandlingsgrupper Forebyggingsgrupper og vedlikeholdsgrupper Hjemmetreningsprogram Et web basert program for design of hjemmeøvelser Øvelsesbanken et arbeidsverktøy KONKLUSJON * Lavintensitetstilbud er sykdomsforebyggende og bedrer helse og helserelatert livskvalitet * Tilpassede, målrettede treningsprogram som har tilstrekkelig dose og intensitet Forbedrer komponenter av fysisk form muskelstyrke, balanse, utholdenhet Forbedrer funksjon med relevans for dagligliv forflytning og gangfunksjon Forebygger fall

15 FYSISK AKTIVITET FOR SKRØPELIGE ELDRE * Aktivitet er et grunnleggende behov * Vi behandler følgene av inaktivitet daglig! * Treningsgevinst er ferskvare * Det viktigste stimuliet til fysisk aktivitet er det man får gjennom deltakelse i daglige aktiviteter Aktuelle bøker: Helbostad JL, Granbo R, Østerås H. Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. Gyldendal Akademisk, Oslo, 2007 Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling Helsedirektoratet, 2009 Referanser * Helbostad JL, Granbo R, Østerås H. Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. Gyldendal Akademisk, Oslo, 2007 * Helbostad JL. Fysisk trening av sykehjemsbeboere - har det noen hensikt? Tidsskr Nor Laegeforen. 2005;125(9): * Helbostad JL, Sletvold O, Moe-Nilssen R. Øvelser bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet hos hjemmeboende eldre med balanse- og gangvansker. Fysioterapeuten 2005;(1): * Helbostad JL, Granbo R. Fysisk funksjon og daglig aktivitet for sykehjemsbeboere. Rapport. Trondheim Kommune; 2007 * Granbo R, Helbostad JL. Hvordan kan sykehjemsbeboernes behov for bevegelse ivaretas? Tidsskr Nor Lægeforen 2006;15(26): * Helbostad JL, Granbo R, Vaskinn AH, Hansen AE. Trening for å forebygge fall. Rapport. Trondheim kommune * * Helbostad JL, Taraldsen K, Saltvedt I. Fysisk aktivitet og demens. I: Fyss 2008 * Norsk aktivitetshåndbok- sept 2008 I eldre år Demens TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!