Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
|
|
|
- Agnes Stine Askeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim
2 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2
3 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så høyt funksjonsnivå som mulig 2. Redusere risikoen for nye cerebrovaskulære hendelser 3
4 Effekten av trening etter hjerneslag (Langhorne et al., Lancet 2009; Kwakkel et al., Stroke 2004) Oppgavespesifikk trening Gangtrening Forflytningstrening Balansetrening Styrketrening Intensiv trening Jo mer trening jo bedre? 4
5 Anbefalt aktivitetsnivå etter hjerneslag US guidelines 30 minutter trening, med moderat intensitet, 1 til 3 ganger pr uke Norske retningslinjer Trening på 60-80% av max HF i 10 til 60 minutter, 2 til 5 ganger pr uke 5
6 Lever personer med hjerneslag som de lærer? Frykt for å trene? Mange tilleggsproblemer: Fatigue/utmattelse Redusert kognitiv funksjon Angst/depresjon Smerter Mangler fortsatt kunnskap om optimal: Intensitet Varighet Dosering 6
7 Health Coaching (Olsen & Nesbitt, Am J Health Promot 2010) Livsstilsendring Kosthold Røykevaner Fysisk aktivitet Metoder som benyttes Motiverende intervju Gruppe terapi Individuell rådgiving 7
8 Hovedformål - LAST Å undersøke effekten av et langtidsoppfølgingsprogram for pasienter som har gjennomgått et akutt hjerneslag 8
9 Hypoteser Primær hypotese Et langtidsoppfølgingsprogram etter slag fører til bedre motorisk funksjon enn standard oppfølging 18 måneder etter inklusjon Sekundære hypoteser Et langtidsoppfølgingsprogram etter slag fører til bedre ADL funksjon bedre balanse og gangfunksjon bedre livskvalitet mindre tretthet (fatigue) færre nye tilfeller av hjerte- og karsykdom redusert totalt forbruk av helsetjenester 9
10 Studiedesign - LAST Akutt behandling i slagenhet St. Olavs Hospital og Bærum sykehus. Poliklinikk 2,5-4 måneder etter slaget: Screening for inklusjon Inklusjon (n=390) Baseline tester Randomisering Intervensjonsgruppe (n=195) Kontrollgruppe (n=195) Månedlig oppfølging av en fysioterapeut i 18 måneder Standard behandling i 18 måneder Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon Primært endepunkt: Motorisk funksjon 18 måneder etter inklusjon 10
11 Inklusjonskriterier Diagnose hjerneslag Bosatt i Trondheim, Asker eller Bærum kommune Inkluderes 2,5 til 4 måned etter slaget Modified Rankin Scale < 5 Mini Mental State Examination > 20 (> 16 ved afasi) Antatt hjemmeboende 6 måneder etter slaget Kan gi informert samtykke Ingen kontraindikasjoner for trening 11
12 Intervensjonen Månedlig oppfølging av en koordinerende fysioterapeut (coach) som skal motivere og legge til rette for... at deltagerne gjennomfører minst minutter anstrengende trening i uken at deltagerne gjennomfører 30 minutter daglig fysisk aktivitet hovedprinsippet er å benytte allerede eksisterende tilbud 12
13 Innhold i de månedlige møtene Første møte Kartlegge aktivitetspreferanser (Physical activity preference questionnaire) Formulere mål (Goal Attainment Scaling - GAS) Bli enig om innholdet i ukentlig trening og daglig fysisk aktivitet Opplæring i bruk av treningsdagbok Motiverende samtale (Motiverende intervju) Påfølgende møter (fysiske møter/telefonmøter) Evaluere treningsopplegg Evaluere GAS ved hvert 3. møte Motiverende samtale 13
14 Treningsdagbok 14
15 BORG SKALA - INSTRUKSJON I løpet av denne treningstimen vil vi at du skal være oppmerksom i forhold til hvor anstrengende du føler at treningen er. Denne følelsen skal gjenspeile totalsummen av anstrengelse og utmattelse, ved å kombinere alle følelser av fysisk stress, påkjenning og utmattelse. Ikke bry deg om hver enkelt faktor slik som smerte i bena, kortpustethet eller øvelsens intensitet, men forsøk å konsentrere deg om den totale indre følelsen av anstrengelse. Prøv å ikke undervurdere eller overvurdere din følelse av anstrengelse; men vær så presis som du kan. 15
16 Bakgrunnsinformasjon Alder, kjønn, sivil status, bolig Alvorlighet av slaget (Scandinavian Stroke Scale (SSS)/NIHSS) Klassifisering av slaget (Oxfordshire classification of stroke) Tidligere sykdommer Tidligere og nåværende funksjonsnivå 16
17 Evaluering - ved inklusjon og 18 måneder senere Primært måleinstrument Motor Assessment Scale (0-48 poeng) Sekundære måleinstrument ADL funksjonsnivå (Barthel Index (BI) Modified, Rankin Scale (mrs)) Balanse (Punkt 14 på Bergs Balanseskala, Timed Up and Go, Ganghastighet) Utholdenhet (6 minutters gangtest (6MWT)) Helserelatert livskvalitet (Stroke Impact Scale (SIS), EQ-5D-5L) Kognitiv funksjon (Minimental Status Examination) Angst og depresjon (Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS)) Tretthet (Fatigue Severity Scale (FSS-7), Et enkelt spørsmål fra HUNT3) Belastning på pårørende (Caregiver Strain Index) 17
18 Datainnsamling hver 6. måned Alvorlige hendelser Innhente opplysninger fra pasientens sykejournal om; Nye cerebrovaskulære og cardiovaskulære hendelser Fall som har resultert i kontakt med sykehuset Registrering av fysisk aktivitet International Physical Activity Questionnaire (IPAQ) Spørsmål om fysisk aktivitet fra HUNT 3 skjema Innhente opplysninger om forbruk av helsetjenester Forbruk av hjemmebaserte tjenester og kommunal rehabilitering Innhente opplysninger om re-innleggelser i sykehus Innhente opplysninger om sykefravær Forbruk av fastlege, privatpraktiserende fysioterapi 18
19 Status oktober 2012 Oppstart 17. oktober pasienter er inkludert 64 i Trondheim 56 i Asker/Bærum Studien vil pågå ut
20 Medarbeidere i LAST-teamet Prosjektledelse Bent Indredavik (leder), Birgitta Langhammer (HiOA), Torgeir Engstad (UNN) og Torunn Askim (NTNU) Styringsgruppe Prosjektledelse + Anne Hansen (Trondheim kommune), Rigmor Rytter Axelsen (Bærum Kommune), Rune Schjørlien (Asker kommune), Hege Ihle-Hansen (Bærum sykehus), Jon Magnussen (ISM), Bruker representant Koordinerende fysioterapeuter Walburga Schroeter (Trondheim kommune), Gro S. Fjelldal (Trondheim kommune), Kristine Reneflot (Bærum kommune), Lisa Kristine Wennberg (Asker kommune). Testere Mari Gunnes (St. Olavs Hospital), Maren Guddal Hjelle (Bærum sykehus) 20
21 Takk for oppmerksomheten! 21
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
Slagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume
ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET
Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad
Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,
Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
Kjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
Livet etter hjerneslaget
Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet
Forekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
Styrke og balansetrening for eldre
Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
KJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
Velkommen til kjernesettseminar 3
Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp
Trening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
Tilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
Fortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
Trening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler
ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014
Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital
Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen
Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere
Kognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
Slagrehabilitering 2013
Slagrehabilitering 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapporten bygger på testresultater fra 64 pasienter, 41 menn og 23 kvinner. Totalt hadde vi 65 opphold i 2013 under ytelse hjerneslag.
Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?
Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut
Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)
Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke
Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.
Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
The Trondheim Hip Fracture Trial
The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret
Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -
Sarkoidose, fatigue og trening
Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
Trening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
Din rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig
Sammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 03 04 0 tendens Antall brukere 80 8 9 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % Fordeling kjønn og alder 04 0 tendens Prosent
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og
Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.
KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn
08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer
Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)
Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
Hysnes Helsefort. Arbeidsrettet rehabilitering. Mot et hav av. muligheter
Hysnes Helsefort Arbeidsrettet rehabilitering Mot et hav av muligheter Det er mange og ofte sammensatte grunner til at noen havner utenfor arbeid i perioder. Smerter, utmattelse og psykiske vansker kan
Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold
Søknad midler samhandlingstiltak Helsedialog 2012 fra Sykehuset i Vestfold 1. Navn på tiltaket det søkes midler til Prosjekt Akutt syke eldre hva kjennetegner helsesituasjon og behovet for helsehjelp ved
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
Rehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo
Hva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon
Fysisk aktivitet og fysisk funksjon Fysisk aktivitet Fysisk funksjon Hva er fysisk aktivitet? Intervensjoner som har overføringsverdi til hverdagen Kristin Taraldsen, Forskningsgruppe for bevegelse, slag
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?
FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for
Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14
1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8
LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 07 08 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke 4 % 44 % 4 % 4 % Fordeling kjønn
Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd
Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom
TIDLIG REHABILITERING
Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et
EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon
ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,
Norsk Hjerneslagregister:
Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,
Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie
Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere
Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre
Rett tilbud, til rett tid, til riktig målgruppe Erfaringer fra hoftebrudd prosjektene i Trondheim Fysioterapi i helsetjenesten for eldre Pernille Thingstad, Postdoktor, GeMS, NTNU, Trondheim Fremtidens
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS
Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Hanne Hoaas Fysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for e-helseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Utfordringer ved tradisjonell
Hjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell