Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
|
|
- Magnar Borgen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1
2 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en å evaluere Praktisk egnethet Tolkbarhet, ressursbruk og toleranse hos testperson Responsiveness Evne til å fange opp endring over tid 2
3 Ulike aspekt av funksjon og helse ulike verktøy «Objektive» tester: Medisinske tester Fysisk funksjonstester Kognitiv funksjon Aktivitetsmålere Selvrapportert funksjon og helse: Helserelatert livskvalitet Depresjon Frykt for å falle Fatigue Helseøkonomi: Tjenesteforbruk Reinnleggelser Sykehjem Fall/død Qualisys (kvalitetsjusterte leveår) Prosess, endrings verktøy: Målsetting, evaluere mål Sikre brukermedvirkning 3
4 Selvrapportert funksjon vs. «objektive» tester Liten sammenheng ml. fysiske tester og selvrapportert funksjon Hos eldre er selvrapportert helsestatus relativt stabil over tid, samtidig som funksjonsmål viser redusert funksjon Selvrapport påvirkes av ytre faktorer, psykologiske og emosjonelle faktorer Farag I,
5 Jeg er like rask som før, men det tar lengre tid! Arne Næss 5
6 «Can do and do do»? Forutsetninger og begrensninger Aktivitet og deltagelse 6
7 Tidsaspekt Kortidseffekt, langtidseffekt av tiltak Ulike mål fanger opp effekt på ulike tidspunkt Skrøpelige eldre trenger lengre tid 7
8 Målgruppe - Frailty 8
9 Målgruppe - sårbare eldre Clegg,Rockwood, Lancet
10 Markører for sårbarhet (Frailty) Redusert deltagelse/aktivitetsnivå (reise, dra på hytten, gå i marka, sosialt) Redusert utendørsmobilitet (redd for føre, distanse, lyskryss/trafikk, offentlig transport) Mild kognitiv svikt redusert initiativ, motivasjon (Lettere «stresset» av ting utenom rutine, økonomi, innkjøp, hygiene) Langsom, ustø gange Redusert muskelstyrke/power Redusert energinivå/fatigue Gjentatte infeksjoner Fall Vekttap uten klar årsak, sarcopeni Svingende funksjon 10
11 11 Liu-Ambrose 2012
12 Ganghastighet predikerer: Død Funksjonstap Sykehusinnleggelser, institusjonsbehov Demens Fall 12
13 Vitalitets tegn 13 Lusardi 2012
14 How fast does the Grim Reaper walk? Stanaway FF, Gnjidic D, Blyth FM, Le Couteur DG, Naganathan V, Waite L, et al. How fast does the Grim Reaper walk? Receiver operating characteristics curve analysis in healthy men aged 70 and over. BMJ 2011;343:d
15 Lusardi 2009, oversatt og bearbeidet av Mona Aaslund
16 Responsiveness Klinisk meningsfull endring: 0.1 m /sek På tvers av studier, ulike populasjoner, ulike gangtester og ulike måter å beregne responsiveness på Chui et al Endring på 0.1 m/sec gir 12% økt overlevelse Studenski et al 2011 En reduksjon i hastighet på mer enn 0.15 m/sek pr år var forbundet med økt fallrisiko Quach et al
17 Klinisk relevans En bedring på 0.1 m/sek er klinisk relevant og betyr effekt av tiltak, bedret helsetilstand og funksjon En reduksjon på 0.1 m/sek er varsko om redusert helse, fallende funksjon behov for utredning 17
18 Klinisk nytte Kategorisering av målgrupper Identifisere risiko grupper Relateres til ADL og mobilitet, beskrive funksjon Følge helsetilstand, fange opp endring og sette inn tiltak raskt Måle effekt av rehabilitering og forebyggende tiltak. 18
19 Klinisk nytte - Informasjonsoverføring Intuitivt mål, formidlingsverdi Klare grenseverdier, lett å tolke Egnet til bruk på tvers av tjenestenivå Sykehus Rehabilitering Poliklinisk Hjemmeboende 19
20 Ganghastighet i vanlig tempo Robust mål Enkelt mål Sensitivt måi 20
21 Ikke et spesifikt mål Sier ikke noe om hva som er årsak eller hvilke tiltak som er relevante Indikerer behov for videre utredning Sier ikke hvilke tiltak som evt. har hatt effekt Sier noe om den tverrfaglige pakken 21
22 Short Physical Performance Battery 22 SPPB 22
23 2. Ganghastighet 1 p: < 0.46 m/sec 2 p: m/sec 3 p : m/sec 4 p: > 0.83 m/sec 23
24 24
25 3. Reise seg fra stol 5 reps 25 SPPB 25
26 Sit-to-Stand Grunnleggende funksjon for å mestre hverdagsaktiviteter Gir informasjon om: Styrke, power Balanse kontroll Evne til planlegging Ta instruksjon Kapasitet 26
27 Short Physical Performance Battery (SPPB) Poeng skala basert tid 0-4 på hver delskala (basert på quartiler), 12 beste totalscore Gir en score for de som ikke klarer deler av testen Ganghastighet kan rapporteres som eget mål Tolkning Risiko for funksjonsvikt: 10 poeng Funksjonssvikt, ADL : 8 poeng Klinisk meningsfull endring 1 poeng 27
28 Praktisk gjennomførbarhet: Krever minimalt med utstyr og plass Lite tidskrevende Egnet gjennom hele tiltakskjeden Relativt uavhengig av funksjonsnivå Krever lite opplæring 28
29 SPPB el ganghastighet? Deltester med relevans for hverdagsaktiviteter: Reise og sette seg (styrke i bena, evne til å planlegge, balansekontroll) Statisk balanse (evne til å holde en stilling) Gange (generell helse og dynamisk balansekontroll) Totalscore gir noe bedre prediksjonsevne enn ganghastighet alene Krever lite ekstra innsats og gir tilleggsinformasjon Ganghastighet kan/bør rapporteres som eget mål 29
30 30
31 31
32 Nettressurser: Ganghastighet: Ganghastighet(Studenski): SPPB: SPPB: Physical-Performance-Battery-SPPB Short Physical Performance Battery(SPPB): 32
33 Oppsummering! Behov for konsensus om noen basis kartleggingsverktøy, basert på klare definisjoner av målgruppe og hensikt med tiltak. Ganghastighet er egnert til: til å identifisere sårbare grupper (før etablert funksjonssvikt) til å fange opp endring i helse og funksjons på et tidlig stadium rask igangsetting av tiltak til evaluere effekt av tiltak (tverrfaglig innsats) til kommunikasjon på tvers av nivå og fag SPPB gir nyttig tilleggsinformasjon med liten ekstra innsats 33
34 Takk for oppmerksomheten! 34
GANGHASTIGHET. Indikator på helse og funksjon
GANGHASTIGHET Indikator på helse og funksjon 1 Vanlig tempo / distanse < 10m 2 Store populasjonsstudier: Study of osteoporotic fractures EPESE(Established Populations for the Epidemiological Study of the
DetaljerShort Physical Performance Battery (SPPB)
Short Physical Performance Battery (SPPB) Oversatt til norsk april 2013 v/sverre Bergh 1, Heidi Lyshol 2, Geir Selbæk 1, Bjørn Heine Strand 2, Kristin Taraldsen 3, Pernille Thingstad 3 1. Alderspsykiatrisk
DetaljerFremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre
Rett tilbud, til rett tid, til riktig målgruppe Erfaringer fra hoftebrudd prosjektene i Trondheim Fysioterapi i helsetjenesten for eldre Pernille Thingstad, Postdoktor, GeMS, NTNU, Trondheim Fremtidens
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
DetaljerEva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad
Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerEksempel på digital løsning
UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerHva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerFysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd
Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerStatusrapport. Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune
Statusrapport Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune September 2014 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål... 3 I tråd med lovverk og politiske forskrifter... 4 Forhold i Alstahaug kommune...
DetaljerHelsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon
Bare et lite fall? Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon Pernille Thingstad, postdoc Randi Granbo, førstelektor Ingvild Saltvedt,
DetaljerSandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017
Hverdagsmestring Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017 Temaer Organisering hjemmerehabilitering i Sandefjord kommune Inkludering av pasienter en tverrfaglig vurdering Endringsarbeid
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge
Den 3. Nasjonale erfaringskonferansen om hverdagsrehabilitering - Å være i endring. 27.-28.11.2014 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge Liv Overaae Seniorrådgiver i KS
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerVirtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerThe Trondheim Hip Fracture Trial
The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko
DetaljerStyrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen
Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere
DetaljerElse Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet
Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved
DetaljerHverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.
Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerSamarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS
Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge Liv Overaae Seniorrådgiver KS Hverdagsrehabilitering i Norge Samarbeidsprosjekt siden 2012: Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk
DetaljerSlagrehabilitering 2013
Slagrehabilitering 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapporten bygger på testresultater fra 64 pasienter, 41 menn og 23 kvinner. Totalt hadde vi 65 opphold i 2013 under ytelse hjerneslag.
DetaljerFALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS
FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS 1 OVERSIKT - Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerSluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117
Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen
DetaljerEMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS
1 OVERSIKT Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Tiltak for forebygging av fall Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter Intervensjon/tiltak Fysioterapeutens rolle 2 Pasientsikkerhetsprogrammet;
DetaljerÅ være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?
Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerDeltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
DetaljerHverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder
Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune 2013-2017 14.juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Tidsbegrenset- 4 uker Intensiv Brukerstyrt:
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerKreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo
Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo srostoft@gmail.com Siri Rostoft 2016 Disposisjon Hvem er gammel? Hva er spesielt
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerHvorfor Hverdagsrehabilitering?
Hvorfor Hverdagsrehabilitering? Stort fokus på Hverdagsrehabilitering i føringene fra staten Meld.St.29 2012«Morgendagens omsorg» Meld. St. 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste» Planlagt opptrappingsplan
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerHverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil
Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerFysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?
Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018
DetaljerRessursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerLARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes
LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes FILM HVERDAGSMESTRING MESTRING I ALLE LIVETS FASER (2014-2020) Legge til rette
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerInnovasjon hva er kriteriene?
Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerSpesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, Sykehuset Innlandet HF
Spesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, Sykehuset Innlandet HF Disposisjon : Samhandlingsreformen i psykiatrien Kulturforskjeller 1.og 2.linje-tjeneste Kort presentasjon av Sanderud-modellen
DetaljerHaren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!
Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg
DetaljerOrtogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.
Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP. 400 hoftebrudd (550) ved St Olav pr år. Gj.snitts alder 83 år. Hoftebrudd St Olav. HOFTEBRUDDSPASIENTEN:
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerFysisk aktivitet for personer med demens
Fysisk aktivitet for personer med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor er fysisk aktivitet og trening viktig? Hva er trening? Hvordan øke aktivitetsnivået?
DetaljerSkader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging
Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerFor informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.
Gjennomsnittsalder I 2018 mottok 68 pasienter et rehabiliteringstilbud innen ytelsen Nevrologi voksne ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS). Denne oversikten gir en fremstilling av data fra utfylte
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juli 2018 kl. 10.30 PDF-versjon 9. august 2018 13.06.2017 nr. 2501 Forskrift om
DetaljerHverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017
Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Oddvar Førland, Eva Langeland, Mona Kristin Aaslund, Birgitte Espehaug,
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerEldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerModeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?
Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad,
DetaljerCatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -
CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold
DetaljerInvitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer
Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerHensikten med evaluering av hverdagsrehabilitering er todelt:
1 Sammendrag Kommunalstyret for levekår vedtok 18.03.2014 at hverdagsrehabilitering skulle implementeres som tjeneste i hele byen. Orientering om implementering og status ble presentert som sak for levekårsstyret
DetaljerHverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017
31.03.2017 Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i iommunal institusjon Hjemmerehabiliteringsteamet (Spesialisert modell) Hverdagsrehabilitering
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerFall blant eldre Fallforebyggende tiltak
7.3.13 Sylvi Sand, fysioterapeut Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak Foto: Carl-Erik Eriksson Hvordan kan forskningsresultater gi føringer for praksis? - erfaringer fra mange år med fagutviklingsarbeid
DetaljerHverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?
Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerTavlemøte Pasientsikkerhetsmøte Pasientsikkerhetstavle
Kristian Devold Enhetsleder Helsehuset Indre Østfold Ledelse av pasientsikkerhet Tavlemøte Pasientsikkerhetsmøte Pasientsikkerhetstavle 1 Åpenhet om kvalitet Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF vedtok
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerTiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester
Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet
DetaljerListermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
DetaljerHVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11
ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE Hilde Nitteberg Teige overlege 17.03.10 Hernes Hernes Institutt Hilde Institutt Nitteberg Teige 1 SYMPTOMER I ARBEID NEDSATT FUNKSJON IKKE I ARBEID
Detaljer