HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT"

Transkript

1 HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn? 1 Innhold Hjerterehabilitering i praksis Hvorfor høyintensitetstrening Resultat fra PhD prosjektet Intervall er intervall? 2

2 St. Olavs Hospital Klinikk for kliniske servicefunksjoner 3 4

3 Hjerterehabilitering ved St.Olavs Hospital Akutt koronarsyndrom Oppfølging hos fastlege Egentrening Liggetid - Ukomplisert MI 3 dager - CABG 7-14 dager Hjerterehabilitering 12 uker - Hjerteskolen (2 dager) - Trening 2 x12 uker (IIa and IIb) Piepoli et al, 2010 Gibbons et al, 2003 Tilbud om - Legekonsultasjon - Hjelp til livsstilsendring (motiverende intrvju m/ergoterapeut) 5 Statistikk St. Olavs Hospital 2013 Hjerteskolen: 195 deltakere Hjerterehabiliteringen: 195 deltakere 45 % av alle inneliggende (under 75 år) 6

4 Effekt av hjerterehabilitering Joliffe et al Cochrane Redusert dødelighet (27%) og redusert kardiovaskulær dødelighet (31%) hos de som deltok i treningsbasert rehabilitering sammenlignet med kontroll. Heran et al Cochrane Dødelighet redusert med 13% og kardiovaskulær dødelighet redusert 26% 7 Effekt av fase 2a RCT n = 39 2 x 4 uker vs kontroll Moderat intensitet Ingen forskjell VO 2peak Livskvalitet Ingen langtidseffekt Aamot et al. EJPC

5 Høyintensitets intervalltrening vs gruppetrening RCT 3 sykehus (St. O, Levanger, Ålesund) n=89, MI INT: 85-95% av max HF Gruppetrening: Borg Resultat VO 2peak økte signifikant mer m/int Intensitet RPE 78% av max HF Moholdt et al Hva kjennetegner intervalltrening? Korte arbeidsperioder på høy intensitet Passive eller aktive pauser Maksimalt slagvolum 90-95% av max HF 10

6 VO 2max Høyintensitetstrening mest effektivt for å øke kondisjonen uansett utgangsnivå Healthy subjects ~55 ml/kg/min - Helgerud et al. Med Sci Sports Exerc 2007 Metabolic syndrome patients ~35 ml/kg/min CAD patients ~30 ml/kg/min - Tjønna et al. Circulation Rognmo et al. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2004 HF patients ~13 ml/kg/min - Wisløff et al. Circulation Bakgrunn for PhD De fleste studier gjort i lab Intensitetskontroll Gjennomførbarhet i praksis? Hvor effektivt i praksis? Hvordan påvirker HIT adherence? Sykehus eller hjemme? 12

7 13 14

8 Effektmål Endring i VO 2peak Livskvalitet BT Hvilepuls Kroppssammensetning Adherence Treningsintensitet 15 Intervensjon Intervalltrening 4x4 2 x 12 uker Intensitet 85-95% av maksimal hjertefrekvens Pulsklokker Tilbakemelding intensitet 16

9 Gruppetrening o deltakere o Felles oppvarming (aerobics) o Sirkeltrening (4x4) o Mage/ryggøvelser (aktiv pause) 17 Tredemølletrening o Oppvarming min o 4x4 o Styrketrening og uttøying o Individuell oppstart 18

10 Hjemmetrening 2 treninger med instruksjon og opplæring HIT o Gange motbakke o Tredemølle o Bruk av pulsklokke Første trening m/holter Avlesning klokker 2-3 g 19 o Valgfri treningsmodus o Minimum 2 g pr uke o God oppvarming! 20

11 VO 2peak ml kg 21 Resultat VO 2peak p min BL Post TE GE HE TE; treadmill HIT GE; usual care group HIT HE; home-based HIT 22

12 minutes % of HRpeak TE GE HE Gjennomsnittlig treningsintensitet siste 2 min Exercise adherence (trening per protokoll) - Utmerket sykehus-gruppene - Frafall i hjemmetreningsgruppa (4/26 17 treninger) Helserelatert livskvalitet - Økte signifikant og likt i gruppene Selvrapportert FA uendret 5 0 TE GE HE Minutter i treningssone 23 Hvorfor lyktes vi? Tar tid å komme opp i sone Juster belastning Lang (nok) oppvarming med intensitetstopp Egenstyrt intensitet Tilbakemelding 24

13 minutes minutes kilocalories minutes TE GE HE Physical activity energy expenditure 0 TE GE HE Total physical activity TE GE HE Moderate physical activity (3-6 METs) 0 TE GE HE Vigorous physical activity (6-9 METs) 25 Intensitetsstyring Borgs skala Ventilasjon (Talk test) Pulsklokke 26

14 Garber et al. MSSE

15 Resultat A : RPE guided exercise intensity (mean 82(6)% of HR peak ) B : Heart rate guided exercise intensity (mean 85(6)% of HR peak ) 29 RPE guided HR guided 30

16 Er intensitet viktig? o 112 pasienter CAD o 12 uker INT o treninger o Økning VO 2peak Moholdt et al. JSAMS Intervalltrening 10 x 1 min? 30 sekunder all out? 4x4? Ullevålmodellen? 32

17 10 x 1 minutt vs moderat RCT n=22, CAD 2 x 12 uker INT: 90% PPO MOD: 60% PPO min Resultat Lik endring i VO 2peak Lik endring endotelfunksjon Ingen endring i BT Ingen endring hvilepuls Currie et al. MSSE x 30 sek vs moderat RCT n=17, hjertesvikt 3 x uke, 6 mnd INT: 50% av max PO 30 min MOD: under terskel 40 min Koufaki et al. J Rehabil Med

18 Oppsummering Intervalltrening er gjennomførbart i klinikk! Ikke for store grupper Intensitetsstyring Testing? Hjemmetrening TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 35

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE 1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk 1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

utholdenhetstrening I et helseperspektiv

utholdenhetstrening I et helseperspektiv EVOLUTION OF MAN utholdenhetstrening I et helseperspektiv K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine Post Doc Arnt Erik Tjønna Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU.

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Hjerterehabilitering. Elisabeth K. Vesterbekkmo

Hjerterehabilitering. Elisabeth K. Vesterbekkmo Hjerterehabilitering Elisabeth K. Vesterbekkmo LIS/Stipendiat, Klinikk for hjertemedisin. St.Olavs Hospital Cardiac Exercise Research Group (CERG) NTNU 1 treningsommedisin@stolav.no 2 3 Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom HVORFOR OG HVORDAN BØR HJERTEPASIENTER TRENE? 16-09.2015 Grete N. Warming Vi skal gå igjennom. Hvorfor fysisk aktivitet og trening er viktig for friske og for hjertepasienter

Detaljer

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker Oppdatering treningsfysiologi Øivind Rognmo, Forsker 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller Organ og celler Molekylære data Rotte Isolert hjerte Verdens

Detaljer

Trening som medisin ved SpA

Trening som medisin ved SpA Trening som medisin ved SpA Fastlegekurset 2016 Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2016 Camilla Fongen Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

Fysioterapi etter hjerneslag

Fysioterapi etter hjerneslag Fysioterapi etter hjerneslag Treningsprinsipper ved motoriske utfall Roland Stock og Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St.Olavs Hospital

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

19627429.00 DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM

19627429.00 DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM SLIK KOMMER DU I FORM 19627429.00 DNK/NOR A NOR INNHOLD 1. Bruk hjertefrekvensen... 3 2. En verden av muligheter... 4 3. Treningssoner... 6 4. Den perfekte treningsøkt... 8 1. BRUK HJERTEFREKVENSEN I denne

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 14.09.2016

Detaljer

Trening i kardiovaskulær profylakse og behandling

Trening i kardiovaskulær profylakse og behandling Trening i kardiovaskulær profylakse og behandling Asbjørn Støylen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU og Hjertemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital Evidensen for at fysisk aktivitet er

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav?

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Fysisk form, testing og kravsetting til menn og kvinner i Forsvaret Anders Aandstad Stipendiat NIH/F Forsvarets kvinnekonferanse, NIH 2012 Problemstillinger

Detaljer

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU 1 CERG Cardiac Exercise Research Group 2 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller

Detaljer

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com

Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Reumadagarne 2015 Tyløsand

Reumadagarne 2015 Tyløsand Fysisk aktivitet som behandling av inflammatoriska reumatiska sjukdomar Reumadagarne 2015 Tyløsand Inflammatorisk revmatisk sykdom Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter

Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Hjertesviktforum 29.10.15 Spesialfysioterapeut/MSc Disposisjon Bakgrunn Kort om hva er spesielt med trening av nytransplanterte

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients

Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients 1 PhD avhandling: Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients Kari Nytrøen kari.nytroen@medisin.uio.no 11.10.2013 2 Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3.

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3. Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. VO 2peak i HUNT3. VO 2peak Innhold Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Hva er hjerte- og karsykdom? Risiko for hjerte- og karsykdom Risiko for tidlig

Detaljer

Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke

Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke SLUTTRAPPORT Rehabilitering Prosjektnr: 2005/3/0339 Prosjektnavn: Cor tidlig? Cor effektivt? Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke Forord Dette prosjektet ble mulig å gjennomføre

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening

Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening Morten A. Høydal Det Medisinske Fakultet Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Cardiac Exercise Research Group NTNU, Trondheim Utholdenhetstrening:

Detaljer

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Sandnessjøen januar 2011. Nicole Weling Kari Mentzoni, Solveig Espeset Ledende fysioterapeut Spesialfysioterapeut og Fysak koordinator

Detaljer

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER Marius Myrstad, Medisinsk avdeling og Forskningsavdelingen, Vestre Viken helseforetak, Bærum sykehus I likhet med resten av befolkningen kan og bør

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Olympiatoppen Nord-Norge Trenerens utfordringer Trenerseminar 10. juni 2011 Forskning i idrett Kunnskap fra forskning er nødvendig, men ikke

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.0.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR Målgrupper Hjerteinfarktpasienter (tidligst 4 uker etter hjerteinfarkt) Bypass- og klaffeopererte (tidligst

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» «Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk

Detaljer

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Kjersti Oterhals, Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, stipendiat UiB/ Tone M. Norekvål, PhD fag- og forskningssjukepleiar, Hjerteavdelingen,

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Optimalisering av sykkeltrening

Optimalisering av sykkeltrening Optimalisering av sykkeltrening Bent Rønnestad Høgskolen i Lillehammer Innhold Start tirsdag 18. november kl. 18.00: «Optimalisering av sykkeltrening» Kl. 18.00-18.50: Kort om sentrale faktorer for utholdenhetsprestasjon

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

EFFEKTEN AV LANGVARIG AEROB TRENING PÅ BLODTRYKKET HOS ELDRE

EFFEKTEN AV LANGVARIG AEROB TRENING PÅ BLODTRYKKET HOS ELDRE EFFEKTEN AV LANGVARIG AEROB TRENING PÅ BLODTRYKKET HOS ELDRE Forfattere: Camilla Fufu Sletholt Næss, Stud.Med. og Nina Cathrin Tuseth, Stud.Med. Veileder: Dorthe Stensvold, Post.Doc. Det medisinske fakultet

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen Testing En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret Asgeir Mamen Erklæring om testing Erklæring i forbindelse med undersøkelser ved Fysiologisk laboratorium, Idrettssenteret, 6851

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Rusbehandling hva med den fysiske helsen?

Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Grete Flemmen, PhD ISB, DMF, NTNU og Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin,

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon Hjertesviktforum 2015 1 Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon PhD-stipendiat/ lege Veileidere: Professor Dr. med Lars Gullestad, Post doc Kari Nytrøen. Hjertesviktforum 2015 3 Disposisjon

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Selv om trening som behandling og forebygging

Selv om trening som behandling og forebygging 30 Trening av hjertepasienter Trine Moholdt og Arnt Erik Tjønna, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim Selv om trening som behandling og forebygging av hjerte- og karsykdom er

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Helhetlig hjerterehabilitering

Helhetlig hjerterehabilitering Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering Feiringklinikken 26.09.12 Grethe Bjerke Frank Helse- og treningsterapeut 1 Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ Målsetning: Utvikle,

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Viktige funn i Grete Flemmens forskning

Viktige funn i Grete Flemmens forskning reportasje Fra forskning til praksis Ved St. Olavs Hospital er trening nå sidestilt med lege- og psykologbesøk i behandling av personer med tidligere rusproblemer. TEKST og FOTO Anne Kristiansen Rønning

Detaljer