Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients"

Transkript

1 1 PhD avhandling: Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients Kari Nytrøen

2 2 Disposisjon Bakgrunn Ar0kkel 1: Chronotropic Responses to Exercise in Heart Transplant Recipients: 1- Yr Follow- Up (Am J Phys Med Rehabil 2011;90(7):579-88) Ar0kkel 2: Muscular Exercise Capacity and Bodyfat Predict VO 2peak in Heart Transplant Recipients (Eur J Prev Cardiol 2012; June 1. Epub ahead of print) Ar0kkel 3: High Intensity Interval Aerobic Training Improve VO 2peak and Muscular Exercise Capacity in Heart Transplant Recipients (Am J Transplant 2012;12(11): ) Ar0kkel 4: Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac AllograR Vasculopathy (J Heart Lung Transplant 2013; July 29. Epub ahead of print) Oppsummering

3 3 Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid med sin tekniske beskrivelse på transplantasjon av kaninhjerter 1967: Første menneskelige hjertetransplantasjon upørt i Afrika av ChrisRaan Barnard : Første hjertetransplantasjon i Norge DR CHRISTIAAN BARNARD PÅ FORSIDEN AV TIME MAGAZINE

4 4 Bakgrunn for PhD avhandlingen Hjertetransplanterte har redusert VO 2peak (oksygenopptak) Få kontrollerte effektstudier på trening eber hjertetransplantasjon Intervalltrening med høy intensitet har vist seg å gi gode resultater for pasienter med koronarsykdom og hjertesvikt Lite utprøvd treningsform blant hjertetransplanterte

5 5 Det denerverte hjertet Kronotropisk insuffisiens: Det autonome nervesystemet (parasymparkus/symparkus) er deakrvert Hvilken betydning har denervasjon for rehabilitering og trening?

6 6 1. Chronotropic Responses to Exercise in Heart Transplant Recipients: 1- Yr Follow- Up (Am J Phys Med Rehabil 2011;90(7):579-88) HR increase HENSIKT: Å systemarsk dokumentere endringer i hjertefrekvensresponsen før, under og eber trening gjennom det første året eber hjertetransplantasjon (HTx) % HR reserve (CRI) HRV % HR max Chronotropic Responses HR decrease HR rest HR recovery HR peak

7 7 Design ProspekRv observasjonsstudie 77 pasienter gjennomgikk en belastningstest 1, 6 og 12 måneder eber HTx Gj.snib alder 52 år, 82% menn 12 matchede ikke- transplanterte kontroller

8 8 Resultater Eksempel på endring i hjertefrekvensrespons hos en av pasientene Baseline supine 1 år e^er HTx supine stairs stairs bicycle bicycle supine supine

9 9 Resultater gj.sni' ± SD n=77 Baseline (n=74) 6 mnd (n=68) 12 mnd (n=52) p (Anova) Hjertefrekvens i hvile (HF hvile) 90 ±10 93 ±11 92 ±12 p = 0.09 Maks hjertefrekvens (HF maks) 122 ± ± ±17 p < % av forventet makspuls (%HF maks) 73 ±9 83 ±10 90 ±10 p < Chronotropic Response Index (CRI*) 0.49 ± ± ±0.23 p < HF recovery 1 min (slag/min) +4 ± 4-3 ± 6-12 ± 8 p < HF recovery 2 min (bpm) +3 ± 5-7 ±11-21 ±13 p < Arbeidskapasitet (% økning) 31 ±35 17 ±17 p < * CRI = (HF maks HF hvile)/ (220-alder)- HF hvile (En ratio <0.8 regnes som kronotrop insuffisiens)

10 10 Korrelasjon mellom arbeidskapasitet og hjertefrekvensreserve r=.567, p<0.01 (HF reserve = HF maks HF hvile)

11 11 Resultater 71% oppnådde normalisert HF respons basert på % HR maks 85 % Odds på 2.5 for å oppnå normalisering i løpet av det første året etter HTx 1 år e'er HTx (n=52) Normalisert 71% (n=37) Ikke normalisert 29% (n=15) p Referanse- verdier HF hvile (slag/min) 95 ± ± 7 p =0.021 <90 HF maks (slag/min) 159 ± ± 9 p < age % HF maks 95 ± 7 77 ± 5 p < % HF recovery 1 min (slag/min) - 14 ± 7-5 ± 5 p < HR recovery 2 min (slag/min) - 26 ± 11-9 ± 8 p < Chronotropic Response Index 0.90 ± ± 0.08 p < Arbeidskapasitet (% økning) 56 ± ± 28 p = Det var ingen forskjeller mellom gruppene n.d.g. demografiske variabler

12 12 Konklusjon ar0kkel 1 71% av pasientene oppnådde normalisert hjertefrekvens- respons eber 1 år (definert som % HF maks > 85) De mest signifikante endringene fant sted mellom baseline og mnd, med en yberligere signifikant endring fra 6 Rl 12 mnd Det var ingen signifikant endring i hvilepuls i løpet av studieperioden, mens alle de andre parametrene for hjertefrekvensrespons forbedret seg signifikant Arbeidskapasiteten var også signifikant forbedret eber 1 år, og økt arbeidskapasitet var sterkt assosiert med høyere maksimal hjertefrekvens og hjertefrekvensreserve Debe er vikrge funn fordi det bidrar Rl å redusere treningsrestriksjonene som har vært knybet Rl det denerverte hjertet.

13 13 Hovedprosjekt: Effekt av intervalltrening e_er HTx (ar`kkel 2-4) Bakgrunn: Kronotrop insuffisiens ser ikke ut Rl å være en vikrg begrensende faktor for redusert arbeidskapasitet blant HTx pasienter. Tvert imot er den kronotrope responsen Rlnærmet normal hos de fleste av pasientene og burde derfor åpne opp for at HTx pasienter skulle kunne trene intervalltrening på lik linje med andre hjertepasienter Hovedhypotese: Høy- intensitets intervalltrening (HIT) er en egnet treningsmetode også for HTx pasienter, og vil signifikant bedre oksygenopptaket (VO 2peak ).

14 14 Design: En 1- årig, randomisert kontrollert studie som sammenlikner høy- intensitets intervalltrening (HIT) med en kontrollgruppe ( usual care ) blant stabile HTx pasienter Primært endepunkt: VO 2peak Sekundære endepunkt: muskelstyrke, kroppssammensetning, HRQoL, hjertefunksjon, karsrvhet, progresjon av vaskulopar, biomarkører m.m Randomisering 1-8 år eber HTx CNI ± MMF/AZA ± Steroider Usual care HIT Baseline 1 år

15 15 1 års HIT intervensjon 52 pasienter 1-8 år eber HTx HIT (26) Kontroll (26) 2 drop- outs 2 drop- outs HIT (24) Kontroll (24) Desentralisert trening Lokale fysioterapeuter Lang follow-up HIT: 4 x 4 min % HF max 3 x 8 uker (72 HIT-økter) 15

16 Hoved effektmål: VO 2 peak 16

17 17 Måling av muskelstyrke (Cybex 6000)

18 18 Demografiske variabler (Baselinedata) TOTALT n=52 gj.sni^ ± SD Trening n=26 Kontroll n=26 P verdi Kjønn Menn (71%) Kvinner (29%) Menn (69%) Kvinner (31%) Menn (73%) Kvinner (27%) Alder Donors alder 52 ± ± ± ± ± ± BMI 26.9 ± ± ± År e^er TX Varighet hjertesvikt Ischemi0d 4.1 ± ± ± ± ± ± ± ± ± Diagnose - KardiomyopaR Antall (%) 29 (55.7%) 15 (57.7 %) 14 (53.8%) - Ischemisk hjertesykdom 16 (30.8%) 8 (30.8 %) 8 (30.8%) Medfødt hjertefeil 3 (5.8%) 1 (3.8 %) 2 (7.7%) - Annet 4 (7.7%) 2 (7.7 %) 2 (7.7%)

19 19 Medikasjon (baseline) TOTALT (n=52) Antall (%) Trening (n=26) Kontroll (n=26) P verdi Ciklosporin 45 (86 %) 24 (92 %) 21 (81 %) Prednisolon 47 (91 %) 25 (96 %) 23 (89 %) Mykofenolat 48 (92 %) 24 (92 %) 24 (92 %) Tacrolimus 5 (10 %) 2 (8 %) 3 (12 %) Everolimus 8 (15 %) 3 (12 %) 5 (19 %) Sta0ner 52 (100 %) 26 (100 %) 26 (100 %) Betablokker 9 (17 %) 3 (12 %) 6 (23 %) ACE hemmer 6 (12 %) 4 (15 %) 2 (8 %) AT II blokker 13 (25 %) 4 (15 %) 9 (35 %) Calsium blokker 13 (25 %) 4 (15 %) 9 (35 %) 0.109

20 2. Muscular Exercise Capacity and Bodyfat Predict VO 2peak in Heart Transplant Recipients (Eur J Prev Cardiol 2012; June 1. Epub ahead of print) 20 Tverrsnibstudie Bakgrunn: Årsaken(e) Rl den reduserte arbeidskapasiteten hos HTx pasienter er uklar, men består sannsynligvis av en kombinasjon av sentrale og perifere begrensninger Hovedmål: Å idenrfisere de sterkeste prediktorene for VO 2peak blant en gruppe HTx pasienter N=51, gj. snib alder: 52±15 år, Rd eber HTx: 4±2 år, 70% menn

21 VO VO 2 > P- verdi TREDEMØLLETEST - % av forventet VO 2 max - VO 2 peak (ml/kg/min) - VO 2 peak (l/min) - O 2 puls (ml/beat) - VE/VCO2 slope - RER / RPE - HF hvile / HF maks - % HF maks / CRI - VE maks (L/min) - FEV1 (%) - PEF (%) 67 ± ± ± ± ± / / / ± ± ± ± ± ± ± ± / / / ± ± ± 15 < < < n.s n.s n.s Ekkokardiografi - EF / FS (%) - LVEDD (cm) - Cardiac Output (l/min) - e (cm/s) 53.5 / ± ± ± / ± ± ±1.4 n.s n.s n.s Utholdende muskelstyrke (Joule) - Maksimal muskestyrke (Joule) 3632 ± ± ± ± BMI (kg/m 2 ) - Fe^prosent (%) - Metabolsk alder 28.4 ± ± ± ± ± ± mean ± SD

22 22 Resultater Både sentrale og perifere potensielle prediktorer med p<0.05 fra univariat regresjon ble inkludert i en mulrppel regresjonsmodell Modell VO 2peak (L/min) prediktorer R 2 Change P- verdi Age Gender Utholdende muskelstyrke Fe^prosent KreaRnin < < Alle 5 prediktorer: Total R 2 : Justert R 2 : <0.001 Ikke signifikante univariate prediktorer: EF, CO, HF maks, Hb, probnp, donor alder, ischemird, Rd eber HTx, komorbiditet

23 23 Konklusjon ar0kkel 2 Kronotrop insuffisiens var ingen begrensende faktor for arbeidskapasiteten (VO 2peak ) i denne studiepopulasjonen De sterkeste prediktorene for VO 2peak i denne studien, og som kun representerer perifere faktorer, var utholdende muskelstyrke og fe^prosent

24 24 3. High Intensity Interval Aerobic Training Improve VO 2peak and Muscular Exercise Capacity in Heart Transplant Recipients (Am J Transplant 2012;12(11): ) Intervensjon: Høy- intensitets intervall trening (HIT)

25 25 Compliance HIT: Antall intervalløkter: 69 ± 6 Intensitet: 91.5 ± 2.5 % av HF maks Varighet: 3.9 ± 0.2 min pr intervall Egentrening: 66 ± 20 økter Intensitet: 76 ± 6 % av HF maks KONTROLL: 1 trening/uke: 37.5 % 2-3 trening/uke: 37.5 % 4 trening/uke: 25.0 %

26 Resultater VO 2peak (ml/kg/min) 26

27 Resultater VO 2peak HIT Kontroll Gjennomsniblig Baseline Follow Up Baseline Follow Up differanse [95% CI] 27 p VO 2peak (ml/ kg/min) VO 2peak (L/ min) % av forv. VO 2peak 27.7 ± ± ± ± [2.0, 5.2] < ± ± ± ± [0.15, 0.37] < ± ± ± ± [4.5, 14.4] <0.001 RER 1.07 ± ± ± ± [ ] O 2 puls 15.3 ± ± ± ± [- 0.55, 1.81] HR maks 159 ± ± ± ± [0.4, 9.6] % HF maks 93 ± ± ± ± [0.003, 5.664] 0.035

28 Resultater utholdende styrke (Joule) 28

29 29 Konklusjoner ar0kkel 3 (hovedstudien) HIT er en trygg og effekrv treningsform for stabile HTx pasienter lib ut i forløpet (1-8 år) HIT resulterte i signifikant bedre oksygenopptak, utholdende muskelstyrke og økt livskvalitet. HIT resulterte i signifikant lavere hvilefrekvens og høyere maksimalfrekvens I Rllegg resulterte HIT i signifikant lavere hjertefrekvens og RER (respiratory exchange raro) ved submaksimale belastninger (målt ved 60% og 80% av maksimal belastning) Vi fant ingen tegn Rl forbedret funksjon i venstre ventrikkel målt ved hvileekko og stressekko, men O2- pulsen som er et indirekte mål på slagvolum var signifikant bedre i HIT gruppa. Trygg og effek0v treningsform! 13% økt kondisjon (VO 2peak ) 17% økt utholdende styrke

30 4. Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac AllograR Vasculopathy (J Heart Lung Transplant 2013; July 29. Epub ahead of print) 30 CARDIAC ALLOGRAFT VASCULOPATHY (CAV): CAV (vaskulopar) er en spesiell form for arteriosklerose som rammer HTx pasienter. CAV kjennetegnes ved en diffus fortykkelse av inrma.

31 31 Bakgrunn Intravaskulær ultralyd (IVUS) gjør det mulig å måle nøyakrg grad av inrmafortykkelse (mm) og kan diagnosrsere CAV mye Rdligere enn tradisjonell angiografi. Behandling av CAV er en upordring og det er begreset hva som finnes av effekrve midler både n.d.g. forebygging og behandling. Trening, og spesielt HIT, har vist seg å ha en sterk posi`v effekt på VO 2peak, og også god effekt på generell kransåresykdom, metabolisme, endotel funksjon, kapillarisering, oksida`v metabolisme og inflammasjonsstatus.

32 32 Hypotese Fordi trening, og spesielt HIT, har en dokumentert beskybende (og behandlende) effekt på tradisjonell arteriosklerose var vår hypotese at HIT også ville bremse utviklingen av CAV hos HTx pasienter målt ved IVUS

33 Flytskjema IVUS analyse HTx pasienter Baseline 1 year 4 drop- outs 48 follow- up 5 missing (ikke upørt IVUS eller ikke matchede segmenter) 43 pasienter med matchede segmenter Matched site- by- site IVUS analysis - Maximal InRmal Thickness (MIT) (mm) - Percent Atheroma Volume (PAV) (%) - Total Atheroma Volume (TAV) (mm 3 /mm)

34 34 RESULTATER: Effekt av HIT på PAV, TAV og MIT PAV: percent atheroma volume (%) TAV: total atheroma volume (mm 3 /mm) MIT: maximal in0mal thickness (mm) Kontrollgruppa hadde >2.5 ganger større økning i PAV; TAV og MIT (%) (mm 3 /mm) (mm)

35 HIT n=20 Baseline Gj.sni^ ± SD Endring (Δ) [95% KI] Kontroll n=23 Baseline Gj.sni^ ± SD Endring (Δ) [95% KI] Gjennomsni^lig forskjell ( ) mellom gruppene 35 t test p- value Vekt (kg) 86.1± ± [-4.0, 0.7] [-1.6, 1.7] [-4.5, 1.1] BMI 27.3± ± [-1.4, 0.2] [-0.4, 0.6] [-1.6, 0.3] Visceralt fett 9.3± ± (skala 1-12) [-0.7, 0.6] [-0.1, 1.2] [-1.4, 0.3] LDL (mmol/l) 2.9± ± [-0.0, 0.4] [-0.1, 0.5] [-0.36, 0.32] HDL (mmol/l) 1.7± ± [-0.2, 0.1] [-0.1, 0.1] [-0.21, 0.16] Kreatinin 105± ± (µmol/l) [-1.0, 9.4] [1.9, 13.6]* [12, 4] IL 10 (pg/ml) 1.5± ± [-1.0, 0.2] [-0.4, 0.6] [-1.2, 0.3] IL 8 (pg/ml) 2.7 (3.3) 1.9 (3.7)* f-u 4.9 (5.2) 4.9 (7.7) f-u IL 6 (pg/ml) 3.3 (2.5) 3.8 (3.8) f-u 3.1 (2.4) 2.6 (3.8) f-u CRP (mg/l) 0.9 (1.4) 1.0 (2.9) f-u 1.6 (2.5) 1.9 (3.1) f-u HbA 1c (%) 5.7 (0.6) 5.8 (0.6) f-u 5.7 (0.7) 5.6 (0.6) f-u *, p<0.05 within group, f-u, follow-up;, MWU test

36 36 Konklusjon ar0kkel 4 HIT resulterte i en signifikant reduksjon i CAV progresjon blant stabile HTx pasienter gjennomsniblig 4 år eber HTx. Kommende og større studier bør vurdere om disse resultatene er reproduserbare, hvilke mekanismer som ligger bak, når i forløpet intervalltrening bør iverksebes samt effekt på overlevelse på lang sikt.

37 37 Avhandlingens hovedkonklusjoner 1. Kronotrop respons bedret seg signifikant i løpet av det første året eber HTx, og 71 % av pasientene oppnådde normalisert hjertefrekvensrespons basert på forventet maksimal hjertefrekvens > 85 %. 2. Kronotrop insuffisiens var ikke en begrensende faktor for VO 2peak. De vikrgste prediktorene for VO 2peak var perifere faktorer: utholdende muskelstyrke og febprosent. 3. HIT er en trygg, effekrv og egnet treningsmetode for å bedre VO 2peak, utholdende muskelstyrke og generell helse blant stabile HTx pasienter lib ut i forløpet. 4. En 1- årig HIT intervensjon resulterte i en signifikant redusert progresjon av CAV blant HTx pasienter. kari.nytroen@medisin.uio.no

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk 1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid

Detaljer

Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter

Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter Hjertesviktforum 29.10.15 Spesialfysioterapeut/MSc Disposisjon Bakgrunn Kort om hva er spesielt med trening av nytransplanterte

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon Hjertesviktforum 2015 1 Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon PhD-stipendiat/ lege Veileidere: Professor Dr. med Lars Gullestad, Post doc Kari Nytrøen. Hjertesviktforum 2015 3 Disposisjon

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE 1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

Hjertetransplantasjoner i Norge Status Kaspar Broch

Hjertetransplantasjoner i Norge Status Kaspar Broch Hjertetransplantasjoner i Norge Status 2018 Kaspar Broch Zbigniew Religa 1987 1967 1983 Hjertetransplantasjoner i Norge 50 40 30 Antall prår 20 Htx 10 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Lund.

Detaljer

Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous

Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous 1 HELSERELATERT LIVSKVALITET OG SYSTEMATISERT REHABILITERING ETTER HJERTETRANSPLANTASJON Intensivt i Oslo 27.mai 2014 Katrine Rolid MSc, spesialfysioterapeut Kreft-,kirurgi- og transplantasjonsklinikken,ous

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

Informasjon fra Ergospir

Informasjon fra Ergospir Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet

Detaljer

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte pasienter

Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte pasienter 1 Endring i hjertefrekvensrespons hos hjertetransplanterte pasienter 1 års oppfølging Kari Nytrøen Masteroppgave i helsefagvitenskap ved Det medisinske fakultet, Seksjon for Helsefag UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Tx- Til hvem og når?

Tx- Til hvem og når? Tx- Til hvem og når? Norsk sosialdemokrati Likevekt, dvs at alle skal ha samme mulighet for å få organer Prioritere de med dårligst prognose ubehandlet? Prioritere de med best prognose behandlet? Hvilket

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD 1 Kan poplitealvinkelen påvirkes med styrketrening av ekstenderende muskulatur i underex. og tøying av hamstrings hos barn med spastisk bilateral cerebral parese? - en randomisert kontrollert studie. Merete

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav?

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Fysisk form, testing og kravsetting til menn og kvinner i Forsvaret Anders Aandstad Stipendiat NIH/F Forsvarets kvinnekonferanse, NIH 2012 Problemstillinger

Detaljer

Utvalgsstørrelse, styrke

Utvalgsstørrelse, styrke Utvalgsstørrelse, styrke Lise Lund Håheim DDS, PhD Professor II, Forskerlinjen, UiO Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo Seniorforsker, Institutt for oral biologi, UiO Introduksjonskurset,

Detaljer

utholdenhetstrening I et helseperspektiv

utholdenhetstrening I et helseperspektiv EVOLUTION OF MAN utholdenhetstrening I et helseperspektiv K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine Post Doc Arnt Erik Tjønna Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU.

Detaljer

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Olympiatoppen Nord-Norge Trenerens utfordringer Trenerseminar 10. juni 2011 Forskning i idrett Kunnskap fra forskning er nødvendig, men ikke

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom HVORFOR OG HVORDAN BØR HJERTEPASIENTER TRENE? 16-09.2015 Grete N. Warming Vi skal gå igjennom. Hvorfor fysisk aktivitet og trening er viktig for friske og for hjertepasienter

Detaljer

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal VO 2 (L/min) 8.9.23 Temaer Skjelettmuskulære tilpasninger til utholdenhetstrening hos hjertesviktpasienter Gunnar Sletteløkken Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Perifer begrensning: Ved et helkroppsarbeid,

Detaljer

EMPA-RenalTx studien

EMPA-RenalTx studien EMPA-RenalTx studien SAMARBEIDSMØTE 24. November 17 Thea Anine Strøm Halden MSc.Pharm, post doc Avdeling for Transplantasjonsmedisin Nyrefysiologisk laboratorium Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen Effekten av Grete Roede kurs på risikofaktorer iikfk for hjerte og karsykdom Kine Tangen Bakgrunn for studien Overvekt er et økende problem. Overvekt ektgir økt risiko for hjerte og karsykdom. kdom Vektreduksjon

Detaljer

Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD

Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD Hvor aktive er eldre, og hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået hos eldre? Hallgeir Viken, PhD Kort om meg Postdoktor Cardiac Exercise Research Group (CERG) Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 18. mars 2019 kl. 10.00-12.00 Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist: 8.april 2019

Detaljer

Trening som medisin. Mann 54 år

Trening som medisin. Mann 54 år Trening som medisin Øivind Rognmo Forsker ved NK Trening som medisin St.Olavs hospital og CERG, NTNU Inger-Lise Aamot Leder ved NK Trening som medisin St. Olavs Hospital Post doc CERG, NTNU Trening som

Detaljer

Fett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger.

Fett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger. Kondisjonstrening eller styrketrening? Når forbrenner du mer fett? Fett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger. 1) PULSSONER: SONE % av PULS MAKSIMUM 5 90-100%

Detaljer

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling Jakten på ungdomskilden Prof. Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin, Inst. Sirkulasjon og bildediagnostikk St. Olav s Hospital, avd. Fysikalsk Medisin Exercise Training

Detaljer

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening Leif Inge Tjelta, 2012 Idrettsfamilien Utvikling fra 12 til 21 år Table 3: Time at different

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Trening som medisin ved SpA

Trening som medisin ved SpA Trening som medisin ved SpA Fastlegekurset 2016 Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2016 Camilla Fongen Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening

Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening Sentrale og perifere tilpasninger og kardiovaskulær risiko Berit Brurok 1 Innhold Bakgrunn: ryggmargsskader (RMS) Perifere og sentrale tilpasninger etter

Detaljer

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Hjertetransplantasjonseleksjon,

Hjertetransplantasjonseleksjon, Hjertetransplantasjonseleksjon, utredning, behandling og oppfølging Arne K. Andreassen Hjertemedisinsk avdeling, RH Kappløpet mot transplantasjon av det første humane hjertet Christiaan Barnard McRae D.

Detaljer

TITANIUM KONSOLLBRUKERHÅNDBOK TC2.0/TC3.0/TX2.0/TXF3.0

TITANIUM KONSOLLBRUKERHÅNDBOK TC2.0/TC3.0/TX2.0/TXF3.0 TITANIUM KONSOLLBRUKERHÅNDBOK Computer Knapp Kjør-knapp Rotere i-drive-bryteren for å justere innstillingsverdier eller motstandsnivåer, vri med klokken for å øke og mot klokken for å minke. Motstandsnivåer

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

The work of breathing in preterm infants

The work of breathing in preterm infants The work of breathing in preterm infants Is there a difference in the electrical activity in the diaphragm and cardio-respiratory parameters during heated humidified high flow nasal cannula vs. nasal continuous

Detaljer

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR

REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.02.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR REHABILITERINGSAVDELINGEN FEIRINGKLINIKKEN PRESENTASJON 08.0.11 AVDELINGSLEDER NILS ERLING MYHR Målgrupper Hjerteinfarktpasienter (tidligst 4 uker etter hjerteinfarkt) Bypass- og klaffeopererte (tidligst

Detaljer

Rusbehandling hva med den fysiske helsen?

Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Grete Flemmen, PhD ISB, DMF, NTNU og Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin,

Detaljer

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER Marius Myrstad, Medisinsk avdeling og Forskningsavdelingen, Vestre Viken helseforetak, Bærum sykehus I likhet med resten av befolkningen kan og bør

Detaljer

Firstbeat Livsstilvurdering

Firstbeat Livsstilvurdering Firstbeat Livsstilvurdering 2018 Case Livsstilvurdering HVA KAN EN LIVSSTILSVURDERING FORTELLE OSS? Hjerteslag 845ms Livsstilsvurderingen vil hjelpe deg med å håndtere stress, restituere på en bedre måte

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet

Diabetes og fysisk aktivitet Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog

Detaljer

Sarkoidose, fatigue og trening

Sarkoidose, fatigue og trening Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no

Detaljer

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker Oppdatering treningsfysiologi Øivind Rognmo, Forsker 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller Organ og celler Molekylære data Rotte Isolert hjerte Verdens

Detaljer

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania .. Normalutvikling av utholdenhet og motorikk Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania En nystartet privat høyskole organisert under Høyskolen Campus Kris?ania Bachelorgrader Osteopa? Fysisk ak?vitet og

Detaljer

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom Bjørn Roger Andreassen Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom Agenda Lungepasienter ved Muritunet Begrensende faktorer hos KOLS-pasienter Trenings- og aktivitetsanbefalinger for

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 14.09.2016

Detaljer