Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Transkript

1 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson Kronisk hjertesvikt Begreper Fysisk akcvitet. Fysisk form Fysisk trening vs fysisk akcvitet Trening har Cl hensikt og øke/vedlikeholde fysiske form ved systemacsk påvirking over Cd Hvorfor trene? - og ikke bare være fysisk akcve... Fysisk inakcvitet er en primær risikofaktor for koronarsykdom Kondisjonsnivå er en bedre prognoscsk markør enn kolestrol, røyking og høyt BT 1METs økning i VO2peak ; 15% redusert risko for død H Valkeinen et al, 2010 Kokkinos et al, 2008 Myers et al, NEJM, 2002:14; 346:

2 10/4/11 Trening og hjertesvikt Frem Cl tallet; frarådet InakCvitet Små studier Hospitaliserte pasienter 30-50% redusert fysisk yteevne individuelle treningsmodeller Guidelines European Society of Cardiology: Exercise training is recommended, if available, to all stable CHF pacents (Class I, Level of Evidence A). Dickstein K et al. Eur Heart J 2008;29: Lite presise mht dose/intensitet sammenlignet med medisiner E1erlyser fokus på opcmale treningsprogrammer. Hvordan? Aerob trening Aerob trening / Varighet "KonCnuerlig eller intervall Perifer styrketrening Respirasjonsmuskel trening motstand på inspirasjon og/eller ekspirasjon Hydroterapi Ved komorbiditet Tai- Chi Yeh GY et al, Am J Med, 2004;117(8) - Avhengig av intensitet & frekvens (10-60 min / 3-7 g pr uke) - Lang oppvarming (12-15 min) min med økt intensitet - Nedtrapping g pr uke Effekt e1er 4 uker Platå e1er uker Vedlikehold Hvordan? Aerob trening ingen konsensus om modell Perifer styrketrening (40-80% av 1RM) i kombinasjon eller alene ved NYHA IV Pu et al. J Appl Physiol 2001;90: Respirasjonsmuskel trening motstand på inspirasjon og/eller ekspirasjon Hydroterapi Ved komorbiditet turgåing, gange på tredemølle, ergometersykling Styrketrening Få studier KonservaCve retningslinjer Økt arbeidsøkonomi Kombinert med aerob Pre- aerob 40-80% av 1RM 10 uker 80%, 8x3, 3 x per uke 43% 49 m, 6MWT Tai- Chi Yeh GY et al, Am J Med, 2004;117(8) 2

3 10/4/11 Hvorfor? Effekt Fysisk yteevne ( VO2max) (mean 15-30%) Bedre utholdenhet (6MWT) Reduserer dyspnoe Øker respiratorisk utholdenhet og styrke Bedrer livskvaliteten Bedre NYHA klasse Bedre endotelfunksjon Normalisering av den nevrohormonelle akcvering Lavere mortalitet og færre reinnleggelser (meta analyser) van Tol B A et al. Eur J Heart Fail 2006;8: European Society of Cardiology 1 MET 3,5 ml/kg/ min Effekt i noen få studier Bedre EF Bedre slagvolum Mindre ende diastolisk diameter Keteyian, Exercise Training in Congestive Heart Failure: Risks and Benefits, 2011 Wisloff et al. Circulation 2007;115: Nechwatal et al. Zeitschr Kardiol 2002;91: MulCsenter, RCT n=2331 NYHA II- IV, reduced EF Safety HF- ACTION Endpoints: mortality and hospitalizacons Not sig effect on all- cause mortality 38% adherence (120 min) Høy intensitet...intensity seems to be the key factor in producing improvements since increasing intensity up to 100% of VO 2max produces the greatest improvements across all frequencies, duration, program lengths and initial fitness level. The 90 to 100% VO 2max intensity is the most effective in producing improvements... Wenger HA & Bell GJ, Sports Medicine,

4 10/4/11 Intensitet % av VO2 max/peak % av maks HF Opplevelse av oppnådd anstrengelse (BORG) Effekt ved variert intensitet (40-80% av VO2max) Få studier med høy intensitet (enda) Wisløf U et al, CirculaCon, 2007 Pågåendet mulcsenterstudie (SmartEX), Støylen et al, Eur J Cardovasc Prev Rehabil, 2011 Nilsson BB et al, Am J Cardiol 2008 OpCmal intensitet er ubesvart Am Coll Sport Medicine Position Stand. Med Sci Sports Exerc 1998;30: Risiko risiko enn friske og andre hjertesykdommer Postexercise hypotensjon Arytmier Forverring av sviktsymptomer Ingen rapporter om plutselig død eller gjenoppliving i trenings- studier (Selig & Hare, Br J Sport Med 2007) rikcg utvelgelse / exercisetest (Vo 2peak ) + te1 oppfølging Kontraindikasjoner relacve og absolu1e 4

5 10/4/11 DiagnosCsk informasjon PrognosCsk verdi Egenopplevelse av kapasitet / trygghet Dosere intensitet Trening bør innledes med AKG Verdien av tescng Cardiopulmonary exercise test Gold standard V0 2max vs peak VO2 OpCmal varighet; 8-12 min Individuell ramp protokoll Verdier < 10 ml/kg/min indikerer dårlig prognose (TX kandidater) Ades et al. New Engl J Med, 2001 EHJ, MWT Submaksimal standardisert test Funksjonell test enkel, krever få resurser, reproduserbar Korrelerer med VO 2max og bicycle work rate Distancer < 300 m = dårlig prognose Klinisk signifikant endring > 42 m Hva gjør vi i Norge i dag? Hva har dokumentert effekt? Intervalltrening; 4 x 4 Intervalltrening e1er Ullevålsmodellen Stavgang Sirkeltrening Styrketrening Guyatt GH et al., Can Med Assoc J 1985 Tredemølle; 4x4 Rognmoe et al, 2004, Eur J Cardiovasc Prev Rehabil,11;3: Wisløff et al, 2007, Circulation,115;24; Moholdt et al, 2009, Am Heart J;158: Trening på tredemølle Individuell Intervaller, 90% av HF peak eller 80-90% av VO 2peak Langvarig effekt? SMART- EX.. Wisløff U,

6 10/4/11 Ullevålsmodellen = intervalltrening Effects of group- based high intensity interval training in pacents with chronic heart failure The Norwegian Ullevaal model * Physical Therapy Journal, April, 2008 Hensikt Er Ullevålsmodellen: Resultater trygg? gir modellen endringer i fysisk yteevne, livskvalitet og NT pro- BNP e1er 4 og 12 mnd? KarakterisCka Intervention group (n=40) Control group (n=40) Age (years) 69 ± 8 72 ± 8 Gender (male/female) 31/9 32/8 Primary aetiology Ischemic heart disease 27 (68%) 28 (70%) Hypertension 5 (12.5%) 5 (12.5%) Cardiomyopathy 8 (20%) 7 (17.5%) NYHA class II/III 21/19 24/16 LVEF % 30 ± 8 31 ± 9 Heart rate 66 ± ±15 Systolic BP (mmhg) 123 ± ± 32 Createnine (µmol/l) 105 ± ± 27 KarakterisCka Intervention group (n=40) Control group (n=40) Drugs ACE inhibitors/ AT-II blockers ß-blockers Loop diuretic Digitalis 38 (95%) 38 (95%) 38 (95%) 9 (23%) 40 (100%) 36 (90%) 37 (93%) 12 (30%) Ingen signifikant forskjell mellom gruppene Ingen signifikant forskjell mellom gruppene 6

7 10/4/11 Effektvariabler Gangtest Intervention group (n=40) Control group (n=40) MWT (m) 457 ± ± 8 MLHFQ 33 ± 18* 22 ± 17 Workload (watt) 75 ± ± ± ± (89, 294) 235 (131, 392) p<0.001* p<0.001* p<0.001 Cycle exercise time (sec) NT pro-bnp (pmol/l) median *p < 0.05 mellom gruppene * ANOVA Nilsson BB et al 2008, Am J Cardiol Arbeidsbelastningstest p<0.001 * p <0.003 * Quality of Life p<0.033* P = p<0.003 * p= p=0.002 p=0.033 * ANOVA * ANCOVA Nilsson BB et al 2008, Am J Cardiol Hvorfor trene? 30-50% redusert fysisk yteevne Dårligere livskvalitet PrognosCsk faktor Forskjellig typer trening har vist effekt Trening er trygt Oppsummering Behandlingen bør inkludere anbefallinger om strukturert trening God dokumentasjon på effekt av trening Trening er bør/kan være lysbetont! Styrketrening sammen med kondisjonstrening Den opcmal treningsmodellen og intensiteten er ubesvart Ullevålsmodellen har vist effekt på kort og lang sikt 7

8 10/4/11 Exercise should be fun 8