Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)"

Transkript

1 Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening, poliklinikk og private revmatologiske klinikker i Sveis. Grupper med 2-6 deltakere ledet av fysioterapeut. : 53 : 53 Nordic walking + bevegelighetstrening/ diskusjonsgruppe a 2.5 timer pr. mnd + bevegelighetstrening 2.5 timer I tillegg bedt om å utføre tilsvarende trening hjemme 1 x per uke. Intensitet % % per 30 min Frekvens 3 x per uke (2 med fysio, 1 alene) Treningsperiode 12 uker Primært utfallsmål Kardiovaskulær form Signifikant endring i kondisjon. Ingen forverring i sykdomsaktivitet (BASDAI) eller smerte. Dagfinrud et al (2011) Systematisk oversikt 5 RCT m/ aerob trening (Karapolat 2009 Analay timer pr mnd i diskusjonsgruppe om mestringsstrategier og mindfullness. Ledet av psykolog. Kardiorespiratorisk trening (sport, tur, sykkel, aerobic, svømming). oppgitt Intensitet ert i to studier (lav intensitet: %) per Optimal i 4 studier (30-60 min). Frekvens Optimal i 4 studier (3 5/uke) Treningsperiode Optimal i 2 studier (12 uker 9 mndr) aerob kaitet i treningsgruppene sammenlignet med kontroll. 1

2 Ince 2006 Van Tubergen 2001) Sveaas et al axspa iflg ASAS klassifikasjonskriterier, alder år, stabilt medisinert (TNF-inhib), BASDAI 3.5 : 13 : 15 Kondisjonstrening og styrketrening overvåket av fysioterapeut 2 x per uke + 1 x per uke individuell trening Ingen trening Kondisjonstrening: 4 x (4 min % - 3 min 70 %) Styrketrening: 8 10 rep maks, 2 3 sett / kondisjonstrening 40 min, styrketrening 20 min. 3 x pr uke/ 12 uker Høyintensiv kondisjons- og styrketrening ga signifikant bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI), fysisk funksjon og hjerte- og kar risikofaktorer som arteriell stivhet, kondisjon og fettprosent. Studien viste også at ienter som er i en aktiv fase av sykdommen kan trene høyintensivt uten at dette øker sykdomsaktiviteten, og at treningen er vel tolerert. 1) American College of Sports Medicine anbefalinger for trening av kondisjon (4): Moderat intensitet ( 5 d/uke, 30 min/dag, 150 min/uke) eller høy intensitet ( 3 d/uke, 20 min/dag, 75 min /uke) eller kombinasjon av moderat og høy intensiv trening. Treningsperiode uker. 2

3 Tabell 2 Styrketrening 1 Forfatter (år) Dagfinrud 2011 Systematisk oversikt 5 RCT m/styrketrening (Analay 2003, Lim 2005, Fernandez-de-Las- Penas 2005, Cagliyan 2007, Hidding 1993). Utvalg/størrelse /kontroll Belastning Repetisjoner Sett >1 Frekvens trening - Muskelstyrke trening (ben, trunkus. To studier har ikke oppgitt type trening). oppgitt Belastning rapportert (3 studier). tilstrekkelig (2 studier). Repetisjoner 8 10 (1 studie) rapportert (4 studier) Sett Optimal (1 studie) oppgitt (4 studier) Frekvens Optimal i 2 studier(3-7/uke) intervensjon Optimal i 3 studier (12 uker til 9 mndr) 1) American College of Sports Medicine anbefalinger for trening av muskulær styrke: 2-3 d/uke, > 1 sett av 8-12 repetisjoner, 8-10 øvelser for hele kroppen. Treningsperiode uker. Verken styrke eller andre relevante fysiologiske responser ble målt i noen av de inkluderte studiene. ACSM anbefalinger for trening av muskulær styrke ble ikke fulgt i noen av studiene..

4 Tabell 3. Bevegelighetstrening (leddmobilisering og tøyning 1 ) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Dagfinrud et al (2011) Review 5 RCT (Analay et al Fenandez-de- Las-Penas et al. 2005, Cagliyan et al. 2007, Ince et al. 2006, Karapolat et al. 2009). Widberg et al. (2009) (Inkludert i van den Berg et al. 2012) RCT, år, stabil medisinering. : 16 : 16 Alle inkluderte var menn Tøyningsøvelser (dynamiske og/eller tøyning) oppgitt Individuelt tilset selvmobilisering og fysioterapiledet mobilisering (aktiv og siv) i collumna og brystkasse. Programmet inneholdt også tøyning av muskulatur, nakkemassasje og avspenning. I tillegg skulle ientene gjøre et Antall repetisjoner Antall repetisjoner optimalt i 1 studie (1-2 er). rapportert i 4 studier Antall repetisjoner oppgitt per tøyning per tøyning Optimalt i 1 studie (45 sek 4 min). rapportert i 4 studier per tøyning: oppgitt, men varighet per behandling var 1 time Frekvens Treningsperiode Frekvens Optimalt i 2 studier (3/uke) Frekvens 2 x per uke Hjemmetrening: 2 x per dag Hjemmetreningen skulle fortsette etter endt intervensjon (8 uker) Treningsperiode Optimalt i 3 studier (12 16 uker) intervensjon 8 uker Oppfølging 4 mndr Liten, signifikant bedring i bevegelighet. spinal bevegelighet (BASMI) i gruppen som fikk mobilisering sammenlignet med kontroll. Bedring i BASMI ved 4 mndr kontroll, men det gis ingen informasjon om denne er signifikant forskjellig fra

5 Mengshoel & Robinson (2008) Kohorte studie m/single subject design hjemmetreningsprogram med 3 individuelle øvelser. kontrollgruppen. Konkluderer med at hjemmetrening kan vedlikeholde noe av behandlingseffekten. «Usual» fysisk trening Antall Frekvens Redusert spinal. Spesifikk siv repetisjoner per 2 x per uke intervensjon stivhet (5 ) ved mobilisering (utført av oppgitt 30 min 6 uker avslutning og etter 3 Seks ienter manuell terapeuter) av mndr. med AS (4 collumna og thorax Oppfølging menn/2 + tøyningsøvelser 3 mdr Redusert smerte (5 kvinner), (hamstrings/iliopsoas) ) ved avslutning år. + hjemmetrening med og etter 3 mndr (3 mobiliserende øvelser ) American College of Sports Medicine anbefalinger for tøyning (4); Frekvens: 2-3 d/uke, Intensitet: hel muskellengde/lett ubehag, Tid: holde statisk tøyning sek. Antall repetisjoner: 2-4 x for hver øvelse.

6 Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Forfatter (år) Durmus et al. (2009) Klinisk kontrollert studie Dronen (2012) RCT (pilot) Aytekin et al (2012) Kohorte studie Utvalg/størrelse /kontroll. Funksjonsklasse I-III. : 25 : 18 : 6 : 6 : 34 : 32 Hjemme-basert treningsprogram 20 øvelser (avspenning, fleksibilitet, styrke, respirasjon, holdning, bevegelighet, tøyning) Ingen trening Pilatestrening på land med ball Pilatestrening i i vann med hjelpemidler Hjemmebasert treningsprogram (bevegelighet, styrke, tøyning, holdning, respirasjon) + brosjyre med treningsmanual 7 dager per uke 2 x per uke 5 dager i uken per per oppgitt per 45 minutter per 30 min - intervensjon 12 uker Pasientene ble oppringt 1 x per uke for å sjekke om de gjennomførte treningsprogrammet. intervensjon 6 uker med veiledet trening + 4 uker selvtrening intervensjon 3 mndr Signifikant bedre funksjon (BASFI), sykdomsaktivitet (BASDAI) fatigue og depresjonsskårer i intervensjonsgruppen umiddelbart etter intervensjon. Begge gruppene fikk bedring i bevegelighet (BASMI) og sykdomsaktiviet (BASDAI). Gruppen på land viste bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI) ved fire ukers. Begge grupper fikk bedring i smerte, funksjon og bevegelighet, men det var ingen forskjell mellom gruppene De ientene som ikke 1

7 Forfatter (år) Gyurcsik et al (2013) Prospektiv kohorte studie uten kontroll klarte å trene 5 er i uken Utvalg/størrelse /kontroll per AS per Individuelt 2 x per uke : 5 fysioterapiprogram m/ 1,5 timer kvinner og 5 holdningsøvelser, manuell menn mobilisering, generelle øvelser, tøyning og funksjonelle øvelser. - intervensjon 3 mndr Redusert smerte, ryggstivhet og thoraxbevegelighet.. Karapolat (2008) randomisert klinisk studie år. : 22 : 16 Sammensatt treningsprogram i gruppe (respirasjon, tøyning, mobilisering, styrketrening) Tilsvarende treningsprogram hjemme NB! Pasientene som kunne gjennomføre gruppebasert treningsprogram ble satt i intervensjongruppen, mens de som hadde problemer med transport eller ikke fikk fri fra arbeide ble satt i kontrollgruppen. 3 x per uke per 45 min av intervensjon 6 uker sykdomsaktivitet (BASDAI), bevegelighet (BASMI), funksjon (BASFI) og søvn i begge grupper. Bedret søvn var signifikant størst i gruppen som hadde gruppebasert trening. Forfattere konkluderer med at det er like bra med trening hjemme som i gruppe. 2

8 Forfatter (år) Ortancil et al. (2009) Kohorte studie uten kontroll Masiero et al. (2013) ert klinisk studie. Seksvensiell allokering gruppene. Utvalg/størrelse /kontroll per AS i følge per modifiserte 3 x daglig New York 10 min per kriterier : 22. Under behandling av TNF-alfa hemmere : 22 : 23 Pusteøvelser (diafragmatrening, leppeblåsing, thorax ekspansjon) og generelle skulderøvelser. I tillegg brukte de et spirometer i treningen/ ingen kontroll Gruppebasert trening (6-8 per gruppe). Etter avsluttet intervensjon ble. oppfordret til å fortsette med øvelsene hjemme minimum 3 x per uke. En helseperson ringte ientene hver 3dje uke + utdelt brosjyrer og CD med øvelsene. 2 x per uke (fysioterapile det) + Deretter 3 x per uke hjemme per 60 min - intervensjon 6 uker intervensjon 6 uker Oppfølging 12 mndr funksjon (BASFI), funksjonelt lungevolum og styrke i respirasjonsmuskulatur. bevegelighet (BASMI), funksjn (BASFI), sykdomsaktivitet (BASDAI)fatigue og thoraxbevegelighet i intervensjonsgruppen ved avslutning og 12 mndr. Stabil medikamentell behandling Altan et al. (2012) RCT AS i følge modifiserte New York kriterier : 30 Pilates: styrke kjernemuskulatur (mage rygg). Fokuserer på kontrollerte bevegelser, holdning og pust. 3 x per uke per 60 min intervensjon 12 uker intervensjon Oppfølging 12 uker funksjon (BASFI) ved stidspunkt, men ikke ved avsluttet intervensjon. 3

9 : 25 Benyttet pilatesballer og treningsbånd Ingen intervensjon sykdomsaktivitet (BASDAI) og bevegelighet (BASMI) ved avslutning av intervensjon, men ikke ved stidspunkt. Thoraxbevegelighet og livskvalitet: Ingen forskjell mellom gruppene 4

10 Tabell 5 Hydroterapi/Bassengbehandling Forfatter (år) Utvalg/ størrelse /kontroll per - Dronen 2012 RCT (pilot) : 6 : 6 Pilatestrening på land med ball Pilatestrening i oppvarmet basseng med hjelpemidler 2 x per uke per 45 minutter intervensjon 6 uker med veiledet trening + 4 uker selvtrening Begge gruppene fikk bedring i bevegelighet (BASMI) og sykdomsaktiviet (BASDAI). Gruppen på land viste bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI) ved fire ukers. Christie et al (2014) Kohorte studie med interrupted time series design Pasienter med AS : 36. Gruppebehandling (oppvarming, styrke, bevegelighet, kondisjon, avspenning) i oppvarmet basseng 1 x per uke per 60 min intervensjon 12 uker m/ basseng 5 uker pause 12 uker med basseng 5 uker pause smerte, tretthet, stivhet og økt aktivitet i perioder med bassengbehandling sammenlignet med perioder uten bassengbehandling. Dundar et al RCT : 35 Gruppebehandling (sammensatt program) Landbasert hjemmeprogram (sammensatt program) 5 x per uke per 60 min intervensjon/kontroll 4 uker Begge gruppene fikk signifikant bedring i smerte, funksjon (BASFI), stivhet (BASMI), selvrapportert sykdomsaktivitet (BASDAI) og helserelatert livskvalitet. Endringen var signifikant større i gruppen med bassengbehandling for smerte og helserelatert livskvalitet 1

11 Tabell 6 - Bløtdelsbehandling Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll per - Kommentarer Chunco (2011) Case study «Diagnosed with AS» : 1 ient Massasje 7 er totalt per 60 minutter intevensjon 4 uker Bedring i smerte, stivhet og fatigue Konkluderer med at dette er en tilleggsbehandling.

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Forfatter (år) Durmus et al. (2009) Klinisk kontrollert studie Dronen RCT (pilot) Aytekin et al Kohorte studie Utvalg/størrelse /kontroll Funksjonsklasse I-III.

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT 1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets

Detaljer

Fysioterapi ved spondyloartritt

Fysioterapi ved spondyloartritt Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Fagdag for fysioterapeuter 14.04.15 Anne Christie, NKRR www.fagprosedyrer.no Ferdige fagprosedyrer til fritt bruk I 96 fagprosedyrer 10 fysioterapi

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Trening som medisin ved spondyloartritt

Trening som medisin ved spondyloartritt Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi:

Detaljer

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Aktiv hverdag for barn og ungdom Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 Jobbet på Radiumhospitalet

Detaljer

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

PILATES KJERNEMUSKULATUR

PILATES KJERNEMUSKULATUR PILATES KJERNEMUSKULATUR 1 Gjør disse øvelsene to tre ganger i uken. Følg de grunnleggende prinsippene på side 23, slik at du bruker riktig teknikk og fokus. 1 PILATES 100 REP: INNTIL 100 SIDE 24 2 RULL

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Kondisjonstrening i basseng 2

Kondisjonstrening i basseng 2 Kondisjonstrening i basseng 2 Dette er årets andre kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Trening under brystkreftbehandling

Trening under brystkreftbehandling Trening under brystkreftbehandling Doktoravhandling Universitetet i Stavanger uis.no Anne Marie Lunde Husebø Førsteamanuensis Institutt for helsefag 1 Hensikt Å frembringe ny kunnskap om hvordan styrkeog

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Camilla Fongen, 22. november 2016 Definisjon Fysisk aktivitet: enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi Trening:

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Oppvarming: Hurtighet: Teknikk: Spenst: Avslutning: Mandag. 2:00 timer ØKT 1: Tirsdag ØKT 2 ØKT 1: ØKT 2:

Oppvarming: Hurtighet: Teknikk: Spenst: Avslutning: Mandag. 2:00 timer ØKT 1: Tirsdag ØKT 2 ØKT 1: ØKT 2: Søndag Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag 4. Uke- og øktplaner (15-16 år) Tabell 1a: Veiledende eksempeluke (hard uke) og øktplan for høydehoppere (15-16 år) i begynnelsen av forberedelsesperioden

Detaljer

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold

R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold 1 Min filosofi 2 3 1. Se> deg smarte mål I år skal jeg klare å løpe El toppen av Fagervann 5 min fortere enn I Ior innen 1.juli

Detaljer

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Radiumhospitalet Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Spesialfysioterapeut Gro Haugen med god hjelp av Inger-Lise Nesvold, Merethe Lia Johansen og Dagmar Moseby Likheter fatigue og lymfødem Begge en

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening. GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Fett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger.

Fett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger. Kondisjonstrening eller styrketrening? Når forbrenner du mer fett? Fett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger. 1) PULSSONER: SONE % av PULS MAKSIMUM 5 90-100%

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten

Detaljer

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato) AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du

Detaljer

Bevegelighet Hva er det?

Bevegelighet Hva er det? Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss

Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter 10.05.17 Hilde Johanssen Marthe Næss 1 Innhold Vannets egenskaper Målsetning, innhold og oppbygging av timen

Detaljer

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» «Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et

Detaljer

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus AGENDA Om NorArtritt Litt om sykdommene Om GoTreatIT Pasientrapporterte data Bruk

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Kondisjonstrening i basseng

Kondisjonstrening i basseng Kondisjonstrening i basseng Dette er årets første kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne

Detaljer

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE.

TRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE. TRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE. Hei gutter! Her kommer endelig et lite treningsprogram over hvordan treningen kan legges opp för Lidingöloppet. Programmet er over 13 uker og starter nå mandag den 1. Juli.

Detaljer

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:

Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring: Sønda g Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for 1500m (> 22 år) Tabel 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

«og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter

«og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter Rapport «og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter Forord Denne rapporten fokuserer på gjennomføring av produksjonen av treningsfilmer, rettet mot aldersgruppen 65 og opp, med hensikt å gi muligheter for

Detaljer

Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år)

Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år) Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) : Fri Teknikk: Bevegelighet: Bevegelighet: Fri Fredag Fri Lørdag

Detaljer

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP

Detaljer

Hva er fysisk aktivitet?

Hva er fysisk aktivitet? Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør

Detaljer