Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)
|
|
- Signe Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening, poliklinikk og private revmatologiske klinikker i Sveis. Grupper med 2-6 deltakere ledet av fysioterapeut. : 53 : 53 Nordic walking + bevegelighetstrening/ diskusjonsgruppe a 2.5 timer pr. mnd + bevegelighetstrening 2.5 timer I tillegg bedt om å utføre tilsvarende trening hjemme 1 x per uke. Intensitet % % per 30 min Frekvens 3 x per uke (2 med fysio, 1 alene) Treningsperiode 12 uker Primært utfallsmål Kardiovaskulær form Signifikant endring i kondisjon. Ingen forverring i sykdomsaktivitet (BASDAI) eller smerte. Dagfinrud et al (2011) Systematisk oversikt 5 RCT m/ aerob trening (Karapolat 2009 Analay timer pr mnd i diskusjonsgruppe om mestringsstrategier og mindfullness. Ledet av psykolog. Kardiorespiratorisk trening (sport, tur, sykkel, aerobic, svømming). oppgitt Intensitet ert i to studier (lav intensitet: %) per Optimal i 4 studier (30-60 min). Frekvens Optimal i 4 studier (3 5/uke) Treningsperiode Optimal i 2 studier (12 uker 9 mndr) aerob kaitet i treningsgruppene sammenlignet med kontroll. 1
2 Ince 2006 Van Tubergen 2001) Sveaas et al axspa iflg ASAS klassifikasjonskriterier, alder år, stabilt medisinert (TNF-inhib), BASDAI 3.5 : 13 : 15 Kondisjonstrening og styrketrening overvåket av fysioterapeut 2 x per uke + 1 x per uke individuell trening Ingen trening Kondisjonstrening: 4 x (4 min % - 3 min 70 %) Styrketrening: 8 10 rep maks, 2 3 sett / kondisjonstrening 40 min, styrketrening 20 min. 3 x pr uke/ 12 uker Høyintensiv kondisjons- og styrketrening ga signifikant bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI), fysisk funksjon og hjerte- og kar risikofaktorer som arteriell stivhet, kondisjon og fettprosent. Studien viste også at ienter som er i en aktiv fase av sykdommen kan trene høyintensivt uten at dette øker sykdomsaktiviteten, og at treningen er vel tolerert. 1) American College of Sports Medicine anbefalinger for trening av kondisjon (4): Moderat intensitet ( 5 d/uke, 30 min/dag, 150 min/uke) eller høy intensitet ( 3 d/uke, 20 min/dag, 75 min /uke) eller kombinasjon av moderat og høy intensiv trening. Treningsperiode uker. 2
3 Tabell 2 Styrketrening 1 Forfatter (år) Dagfinrud 2011 Systematisk oversikt 5 RCT m/styrketrening (Analay 2003, Lim 2005, Fernandez-de-Las- Penas 2005, Cagliyan 2007, Hidding 1993). Utvalg/størrelse /kontroll Belastning Repetisjoner Sett >1 Frekvens trening - Muskelstyrke trening (ben, trunkus. To studier har ikke oppgitt type trening). oppgitt Belastning rapportert (3 studier). tilstrekkelig (2 studier). Repetisjoner 8 10 (1 studie) rapportert (4 studier) Sett Optimal (1 studie) oppgitt (4 studier) Frekvens Optimal i 2 studier(3-7/uke) intervensjon Optimal i 3 studier (12 uker til 9 mndr) 1) American College of Sports Medicine anbefalinger for trening av muskulær styrke: 2-3 d/uke, > 1 sett av 8-12 repetisjoner, 8-10 øvelser for hele kroppen. Treningsperiode uker. Verken styrke eller andre relevante fysiologiske responser ble målt i noen av de inkluderte studiene. ACSM anbefalinger for trening av muskulær styrke ble ikke fulgt i noen av studiene..
4 Tabell 3. Bevegelighetstrening (leddmobilisering og tøyning 1 ) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Dagfinrud et al (2011) Review 5 RCT (Analay et al Fenandez-de- Las-Penas et al. 2005, Cagliyan et al. 2007, Ince et al. 2006, Karapolat et al. 2009). Widberg et al. (2009) (Inkludert i van den Berg et al. 2012) RCT, år, stabil medisinering. : 16 : 16 Alle inkluderte var menn Tøyningsøvelser (dynamiske og/eller tøyning) oppgitt Individuelt tilset selvmobilisering og fysioterapiledet mobilisering (aktiv og siv) i collumna og brystkasse. Programmet inneholdt også tøyning av muskulatur, nakkemassasje og avspenning. I tillegg skulle ientene gjøre et Antall repetisjoner Antall repetisjoner optimalt i 1 studie (1-2 er). rapportert i 4 studier Antall repetisjoner oppgitt per tøyning per tøyning Optimalt i 1 studie (45 sek 4 min). rapportert i 4 studier per tøyning: oppgitt, men varighet per behandling var 1 time Frekvens Treningsperiode Frekvens Optimalt i 2 studier (3/uke) Frekvens 2 x per uke Hjemmetrening: 2 x per dag Hjemmetreningen skulle fortsette etter endt intervensjon (8 uker) Treningsperiode Optimalt i 3 studier (12 16 uker) intervensjon 8 uker Oppfølging 4 mndr Liten, signifikant bedring i bevegelighet. spinal bevegelighet (BASMI) i gruppen som fikk mobilisering sammenlignet med kontroll. Bedring i BASMI ved 4 mndr kontroll, men det gis ingen informasjon om denne er signifikant forskjellig fra
5 Mengshoel & Robinson (2008) Kohorte studie m/single subject design hjemmetreningsprogram med 3 individuelle øvelser. kontrollgruppen. Konkluderer med at hjemmetrening kan vedlikeholde noe av behandlingseffekten. «Usual» fysisk trening Antall Frekvens Redusert spinal. Spesifikk siv repetisjoner per 2 x per uke intervensjon stivhet (5 ) ved mobilisering (utført av oppgitt 30 min 6 uker avslutning og etter 3 Seks ienter manuell terapeuter) av mndr. med AS (4 collumna og thorax Oppfølging menn/2 + tøyningsøvelser 3 mdr Redusert smerte (5 kvinner), (hamstrings/iliopsoas) ) ved avslutning år. + hjemmetrening med og etter 3 mndr (3 mobiliserende øvelser ) American College of Sports Medicine anbefalinger for tøyning (4); Frekvens: 2-3 d/uke, Intensitet: hel muskellengde/lett ubehag, Tid: holde statisk tøyning sek. Antall repetisjoner: 2-4 x for hver øvelse.
6 Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Forfatter (år) Durmus et al. (2009) Klinisk kontrollert studie Dronen (2012) RCT (pilot) Aytekin et al (2012) Kohorte studie Utvalg/størrelse /kontroll. Funksjonsklasse I-III. : 25 : 18 : 6 : 6 : 34 : 32 Hjemme-basert treningsprogram 20 øvelser (avspenning, fleksibilitet, styrke, respirasjon, holdning, bevegelighet, tøyning) Ingen trening Pilatestrening på land med ball Pilatestrening i i vann med hjelpemidler Hjemmebasert treningsprogram (bevegelighet, styrke, tøyning, holdning, respirasjon) + brosjyre med treningsmanual 7 dager per uke 2 x per uke 5 dager i uken per per oppgitt per 45 minutter per 30 min - intervensjon 12 uker Pasientene ble oppringt 1 x per uke for å sjekke om de gjennomførte treningsprogrammet. intervensjon 6 uker med veiledet trening + 4 uker selvtrening intervensjon 3 mndr Signifikant bedre funksjon (BASFI), sykdomsaktivitet (BASDAI) fatigue og depresjonsskårer i intervensjonsgruppen umiddelbart etter intervensjon. Begge gruppene fikk bedring i bevegelighet (BASMI) og sykdomsaktiviet (BASDAI). Gruppen på land viste bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI) ved fire ukers. Begge grupper fikk bedring i smerte, funksjon og bevegelighet, men det var ingen forskjell mellom gruppene De ientene som ikke 1
7 Forfatter (år) Gyurcsik et al (2013) Prospektiv kohorte studie uten kontroll klarte å trene 5 er i uken Utvalg/størrelse /kontroll per AS per Individuelt 2 x per uke : 5 fysioterapiprogram m/ 1,5 timer kvinner og 5 holdningsøvelser, manuell menn mobilisering, generelle øvelser, tøyning og funksjonelle øvelser. - intervensjon 3 mndr Redusert smerte, ryggstivhet og thoraxbevegelighet.. Karapolat (2008) randomisert klinisk studie år. : 22 : 16 Sammensatt treningsprogram i gruppe (respirasjon, tøyning, mobilisering, styrketrening) Tilsvarende treningsprogram hjemme NB! Pasientene som kunne gjennomføre gruppebasert treningsprogram ble satt i intervensjongruppen, mens de som hadde problemer med transport eller ikke fikk fri fra arbeide ble satt i kontrollgruppen. 3 x per uke per 45 min av intervensjon 6 uker sykdomsaktivitet (BASDAI), bevegelighet (BASMI), funksjon (BASFI) og søvn i begge grupper. Bedret søvn var signifikant størst i gruppen som hadde gruppebasert trening. Forfattere konkluderer med at det er like bra med trening hjemme som i gruppe. 2
8 Forfatter (år) Ortancil et al. (2009) Kohorte studie uten kontroll Masiero et al. (2013) ert klinisk studie. Seksvensiell allokering gruppene. Utvalg/størrelse /kontroll per AS i følge per modifiserte 3 x daglig New York 10 min per kriterier : 22. Under behandling av TNF-alfa hemmere : 22 : 23 Pusteøvelser (diafragmatrening, leppeblåsing, thorax ekspansjon) og generelle skulderøvelser. I tillegg brukte de et spirometer i treningen/ ingen kontroll Gruppebasert trening (6-8 per gruppe). Etter avsluttet intervensjon ble. oppfordret til å fortsette med øvelsene hjemme minimum 3 x per uke. En helseperson ringte ientene hver 3dje uke + utdelt brosjyrer og CD med øvelsene. 2 x per uke (fysioterapile det) + Deretter 3 x per uke hjemme per 60 min - intervensjon 6 uker intervensjon 6 uker Oppfølging 12 mndr funksjon (BASFI), funksjonelt lungevolum og styrke i respirasjonsmuskulatur. bevegelighet (BASMI), funksjn (BASFI), sykdomsaktivitet (BASDAI)fatigue og thoraxbevegelighet i intervensjonsgruppen ved avslutning og 12 mndr. Stabil medikamentell behandling Altan et al. (2012) RCT AS i følge modifiserte New York kriterier : 30 Pilates: styrke kjernemuskulatur (mage rygg). Fokuserer på kontrollerte bevegelser, holdning og pust. 3 x per uke per 60 min intervensjon 12 uker intervensjon Oppfølging 12 uker funksjon (BASFI) ved stidspunkt, men ikke ved avsluttet intervensjon. 3
9 : 25 Benyttet pilatesballer og treningsbånd Ingen intervensjon sykdomsaktivitet (BASDAI) og bevegelighet (BASMI) ved avslutning av intervensjon, men ikke ved stidspunkt. Thoraxbevegelighet og livskvalitet: Ingen forskjell mellom gruppene 4
10 Tabell 5 Hydroterapi/Bassengbehandling Forfatter (år) Utvalg/ størrelse /kontroll per - Dronen 2012 RCT (pilot) : 6 : 6 Pilatestrening på land med ball Pilatestrening i oppvarmet basseng med hjelpemidler 2 x per uke per 45 minutter intervensjon 6 uker med veiledet trening + 4 uker selvtrening Begge gruppene fikk bedring i bevegelighet (BASMI) og sykdomsaktiviet (BASDAI). Gruppen på land viste bedring i sykdomsaktivitet (BASDAI) ved fire ukers. Christie et al (2014) Kohorte studie med interrupted time series design Pasienter med AS : 36. Gruppebehandling (oppvarming, styrke, bevegelighet, kondisjon, avspenning) i oppvarmet basseng 1 x per uke per 60 min intervensjon 12 uker m/ basseng 5 uker pause 12 uker med basseng 5 uker pause smerte, tretthet, stivhet og økt aktivitet i perioder med bassengbehandling sammenlignet med perioder uten bassengbehandling. Dundar et al RCT : 35 Gruppebehandling (sammensatt program) Landbasert hjemmeprogram (sammensatt program) 5 x per uke per 60 min intervensjon/kontroll 4 uker Begge gruppene fikk signifikant bedring i smerte, funksjon (BASFI), stivhet (BASMI), selvrapportert sykdomsaktivitet (BASDAI) og helserelatert livskvalitet. Endringen var signifikant større i gruppen med bassengbehandling for smerte og helserelatert livskvalitet 1
11 Tabell 6 - Bløtdelsbehandling Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll per - Kommentarer Chunco (2011) Case study «Diagnosed with AS» : 1 ient Massasje 7 er totalt per 60 minutter intevensjon 4 uker Bedring i smerte, stivhet og fatigue Konkluderer med at dette er en tilleggsbehandling.
Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer
Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Forfatter (år) Durmus et al. (2009) Klinisk kontrollert studie Dronen RCT (pilot) Aytekin et al Kohorte studie Utvalg/størrelse /kontroll Funksjonsklasse I-III.
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
DetaljerFysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt
Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter
DetaljerFYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT
1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske
DetaljerTreningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerFysioterapi ved spondyloartritt
Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Fagdag for fysioterapeuter 14.04.15 Anne Christie, NKRR www.fagprosedyrer.no Ferdige fagprosedyrer til fritt bruk I 96 fagprosedyrer 10 fysioterapi
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerTreningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerSamleskjema for artikler
Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerTrening som medisin ved spondyloartritt
Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi:
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
Detaljerfysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerLungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus
Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 Jobbet på Radiumhospitalet
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerFall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerPILATES KJERNEMUSKULATUR
PILATES KJERNEMUSKULATUR 1 Gjør disse øvelsene to tre ganger i uken. Følg de grunnleggende prinsippene på side 23, slik at du bruker riktig teknikk og fokus. 1 PILATES 100 REP: INNTIL 100 SIDE 24 2 RULL
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerHØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerKondisjonstrening i basseng 2
Kondisjonstrening i basseng 2 Dette er årets andre kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne
DetaljerGJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerTrening under brystkreftbehandling
Trening under brystkreftbehandling Doktoravhandling Universitetet i Stavanger uis.no Anne Marie Lunde Husebø Førsteamanuensis Institutt for helsefag 1 Hensikt Å frembringe ny kunnskap om hvordan styrkeog
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Camilla Fongen, 22. november 2016 Definisjon Fysisk aktivitet: enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi Trening:
DetaljerØvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter
Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
Detaljer08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)
Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord
DetaljerTRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK
TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte
DetaljerUKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
DetaljerOppvarming: Hurtighet: Teknikk: Spenst: Avslutning: Mandag. 2:00 timer ØKT 1: Tirsdag ØKT 2 ØKT 1: ØKT 2:
Søndag Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag 4. Uke- og øktplaner (15-16 år) Tabell 1a: Veiledende eksempeluke (hard uke) og øktplan for høydehoppere (15-16 år) i begynnelsen av forberedelsesperioden
DetaljerMARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter
MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
DetaljerTreningsprogram for langrennsløpere
Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i
DetaljerR-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold
R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold 1 Min filosofi 2 3 1. Se> deg smarte mål I år skal jeg klare å løpe El toppen av Fagervann 5 min fortere enn I Ior innen 1.juli
DetaljerFatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?
Radiumhospitalet Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Spesialfysioterapeut Gro Haugen med god hjelp av Inger-Lise Nesvold, Merethe Lia Johansen og Dagmar Moseby Likheter fatigue og lymfødem Begge en
DetaljerStyrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
DetaljerMøtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.
GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for
DetaljerBasistester for unge utøvere
Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet
DetaljerFett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger.
Kondisjonstrening eller styrketrening? Når forbrenner du mer fett? Fett kan forbrennes på mange måter, og det er bare opp til deg hvilken måte du velger. 1) PULSSONER: SONE % av PULS MAKSIMUM 5 90-100%
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten
DetaljerAKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)
AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du
DetaljerBevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange
DetaljerHelseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerJubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14
1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk
Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerDen optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?
Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerSommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus
Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;
DetaljerStyrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!
Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke
DetaljerOversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:
Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
DetaljerSkjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon
ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
DetaljerRyggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5
Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden
DetaljerHva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss
Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter 10.05.17 Hilde Johanssen Marthe Næss 1 Innhold Vannets egenskaper Målsetning, innhold og oppbygging av timen
Detaljer«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerOmgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand
Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et
DetaljerPASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus AGENDA Om NorArtritt Litt om sykdommene Om GoTreatIT Pasientrapporterte data Bruk
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerKondisjonstrening i basseng
Kondisjonstrening i basseng Dette er årets første kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne
DetaljerStyrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen
Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere
DetaljerTRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE.
TRENINGSPROGRAM LULEGUTTENE. Hei gutter! Her kommer endelig et lite treningsprogram over hvordan treningen kan legges opp för Lidingöloppet. Programmet er over 13 uker og starter nå mandag den 1. Juli.
DetaljerTrenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
DetaljerBekkenbunnstrening etter fødsel
Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver
DetaljerMandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:
Sønda g Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for 1500m (> 22 år) Tabel 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold
Detaljer1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerEKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
DetaljerEKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket
Detaljer«og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter
Rapport «og kjøyr!» - Digitale treningsmuligheter Forord Denne rapporten fokuserer på gjennomføring av produksjonen av treningsfilmer, rettet mot aldersgruppen 65 og opp, med hensikt å gi muligheter for
DetaljerUke- og øktplaner for 400m (13-14 år)
Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) : Fri Teknikk: Bevegelighet: Bevegelighet: Fri Fredag Fri Lørdag
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerHva er fysisk aktivitet?
Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør
Detaljer