Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss"

Trond Finstad
6 år siden
Visninger:

1 Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss 1

2 Innhold Vannets egenskaper Målsetning, innhold og oppbygging av timen Instruktørrollen Bruk av musikk Utstyr Tilbakemelding fra pasienter Erfaringsutveksling 2

3 Vannets egenskaper Oppdrift: en negativ rettet tyngdekraft som har retning fra bunn og oppover gir vektreduksjon Arkimedes lov bevisst bruk av pusten påvirker oppdriften vann til livet: 50% lettere enn på land vann til armhuler: 85% lettere enn på land 3

Vannets egenskaper Motstand: krefter som er rettet mot bevegelsesretningen mye større i vann enn i luft pga større tetthet avhengig av flaten du

4 Vannets egenskaper Motstand: krefter som er rettet mot bevegelsesretningen mye større i vann enn i luft pga større tetthet avhengig av flaten du møter vannet med avhengig av tempo på bevegelsen: Dobbelt tempo gir x4 motstand vektstangprinsippet: Jo lengre arm, jo større kraft (motstand) 4

Vannets egenskaper Hydrostatisk trykk: i stående stilling er det hydrostatiske trykket størst ved beina har betydning for sirkulasjonssystemet: blod i venesystemet føres lettere tilbake motvirker

5 Vannets egenskaper Hydrostatisk trykk: i stående stilling er det hydrostatiske trykket størst ved beina har betydning for sirkulasjonssystemet: blod i venesystemet føres lettere tilbake motvirker hevelse/ødem Andre fysiologiske påvirkninger: påvirker respirasjonen pga trykk mot brystkassen blodtrykk endres ikke vesentlig, men kan falle litt i varmt vann pga nedsatt motstand i perifere blodkar 5

6 Vannets egenskaper Vanntemperatur: anbefalt vanntemperatur for revmatikere: grader varmen føles behagelig og bidrar til smertelindring og økt velvære 6

Målsetning, innhold og oppbygging av timen på HSR Målsetning: Målsetningen med bassengtreningen på HSR er å trene store deler av kroppen med minst

7 Målsetning, innhold og oppbygging av timen på HSR Målsetning: Målsetningen med bassengtreningen på HSR er å trene store deler av kroppen med minst mulig smerte, og oppleve mestring og treningsglede. Innhold: - bevegelighetstrening - styrketrening - kondisjonstrening - balanse - koordinasjon 7

8 Målsetning, innhold og oppbygging av timen på HSR forts. Oppbygging av timen: - Oppvarming - Hoveddel - Avslutning Totalt 40 min: Instruksjonen varer i 30 min. Pasientene får så 10 min. på slutten til valgfri aktivitet; som regel avspenning og uttøyning. Bassengtreningen er en av treningsformene som gjennomføres på et rehabiliteringsopphold, og dermed ikke eneste tiltak for å oppnå bedre fysisk funksjon og fysisk form. 8

9 Anbefalinger for trening Anbefalinger for kondisjon, styrke og bevegelighet (Aktivitetshåndboken): - Kondisjonstrening: 3-5 dager/uke, 55/65-90 % av maksimal HF i følge Borgs skala for opplevd anstrengelse middels høy/andpusten/svett, minutter. - Styrketrening: 2-3 dager/uke, 8-12 reps.75 % av 1 RM, Borgs RPE >16. Minst 1 økt med 8-10 øvelser. - Bevegelighet: 2-3 dager/uke, sek, 4 ganger/ muskelgruppe. 9

10 Har vi nok fokus på intensitet i bassengtrening? En studie av trening i varmtvannsbasseng konkluderer med at den ikke er tøff nok. For å oppnå økt fysisk form må belastningen og intensiteten på treningen økes betraktelig (Eva-Lill Kamhaug). Forskning viser at revmatikere kan trene med forholdsvis høy intensitet og belastning uten at dette påvirker sykdomsaktiviteten negativt eller øker skade i leddene. Forskning viser også at personer med RA har dårligere aerob kapasitet og dårligere styrke enn friske. viktig med trening med høy intensitet og belastning. Vannets egenskaper kan trene med mindre smerter enn på land. Flere pasienter har kun varmtvannstrening og trening hos fysioterapeut som eneste fysiske aktivitet i uka. 10

11 Instruktørrollen Innebærer å ha: Kunnskap om trening og øvelser Evne til kommunikasjon og formidling God egenferdighet (rollemodell) Musikkforståelse og bevegelsesglede (inspirator) Evne til å motivere deltakerne til trening (motivator) 11

12 Instruksjon Formidler både med stemme og kropp: Bruk enkle og dekkende ord unngå å snakke i lange setninger Snakk til deltakerne ikke til gulv, vegg eller tak Si ifra i god tid når du skifter til ny øvelse Vær bevisst kroppsspråket forsterker talespråket riktig kroppsholdning korrekt øvingsbilde Informasjon via både ører og øyne sitter best 12

Variasjon i stemmebruk Stemmen brukes som et instrument for å understreke hva som ønskes oppnådd i de ulike delene av treningsprogrammet: Utholdenhet: Intens og motiverende Styrke: Forklarende,

13 Variasjon i stemmebruk Stemmen brukes som et instrument for å understreke hva som ønskes oppnådd i de ulike delene av treningsprogrammet: Utholdenhet: Intens og motiverende Styrke: Forklarende, instruerende, motiverende, intens Tøyning, avspenning: Lav og behagelig Må ha nok stemmevolum til at deltakerne hører hva som blir sagt - Snakk på utpust lettere å snakke høyt uten å skrike - Bruk mikrofon 13

ulike øvelser/treningsprogram fungerer Observere andre

14 Instruktør Hvordan bli enda bedre? Delta selv i bassengtreningsgruppe Kjenne på egen kropp hvordan ulike øvelser/treningsprogram fungerer Observere andre instruktører Få tilbakemelding fra kollegaer Få tilbakemelding fra deltakere Kurs/hospitering ExorLive, YouTube 14

Bruk av musikk Fordeler: Motiverer til innsats, og bidrar til økt

Påvirker sinnsstemning. Obs: Skal ikke være ubehagelig høy.

Juster volumet bevisst: - volum opp i utholdenhetsdel (behovet for

15 Bruk av musikk Fordeler: Motiverer til innsats, og bidrar til økt intensitet og ytelse. Gir rytme/struktur til treningen. Påvirker sinnsstemning. Obs: Skal ikke være ubehagelig høy. Toleransegrense er ofte avhengig av alder. Juster volumet bevisst: - volum opp i utholdenhetsdel (behovet for instruksjon er mindre) - volum ned ved styrketrening, uttøyning, avspenning (behovet for å gi/høre instruksjon er viktig) 15

16 Valg av musikk Tenk målgruppe: Alder Musikksmak Bevegelsesmønster Karakteristika: Lytt etter tema hva passer musikken til? Musikk med tydelig rytme og tempo Kjente sanger Tell grunnrytmen/pulsen i musikken 16

17 Musikkens puls (BPM) Øvelse BPM Karakter Oppvarming Glad, taktfast, lett, inspirerende På stedet Glad, motiverende Kombinasjoner med hopp Taktfast, glad Løpskombinasjoner Glad, drivende, motiverende Styrke (hel eller halv takt) Kraftfull, taktfast, volumiøs Bevegelighet Taktfast, volumiøs Avspenning Uten fast rytme Levende, varm, ikke for trist 17

18 Musikk Gjenkjenne musikk: f.eks Shazam (app) Finne grunnrytmen/takten (BPM): f.eks «BPM» (app) Nettside med BPM, artister, sanger: Dave Tompkins, Music Database 18

19 Utstyr Baller Flytemanualer Flyterør Flyteringer Nakkeputer Borg skala Mikrofon 19

20 Tilbakemelding fra pasienter «Kjekt og motiverende med variasjon både med musikk og instruktører». «For at bassengtreningsøkten skal være god, er det viktig med smilende og oppmuntrende instruktører. Det gir energi.» «Viktig at instruktøren er en god rollemodell, at han eller hun viser øvelsene tydelig og at vi hører det som blir sagt.» «For meg er det viktig med passende takt og tempo i øvelsene, og at instruktøren har musikk som er tilpasset bassengtrening.» 20

21 Erfaringsutveksling Har du noen kommentarer/egne erfaringer når det gjelder trening i varmtvannsbasseng? 21

22 TAKK FOR OSS 22

23 Kildehenvisning Eva-Lill Kamhaug: Trening i varmtvann bør bli tøffere. Spondylitten, sept Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet Kari Bø, Eva Lill Kamhaug: Gymnastikk i tiden. Universitetsforlaget, 1989 Ann-Mari Steinsland (red): Fysisk aktivitet på land og i vann. Funksjonshemmedes studieforbund, 2007

Like dokumenter

Trening eller sosial møteplass?

Sluttrapport Trening eller sosial møteplass? Kartlegging av aktivitet som gjennomføres for revmatikere som trener i varmt vann. Prosjektnummer: 2009/1/0177 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: