Trening eller sosial møteplass?

Transkript

1 Sluttrapport Trening eller sosial møteplass? Kartlegging av aktivitet som gjennomføres for revmatikere som trener i varmt vann. Prosjektnummer: 2009/1/0177 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Trening eller sosial møteplass? Norsk Revmatikerforbund. 1

2 Trening eller sosial møteplass? Forord Trening i varmtvann er en viktig aktivitet for revmatikere og mange av våre lokallag tilbyr ukentlig varmtvannstrening for sine medlemmer. Tilbakemeldingen fra de som deltar i denne aktiviteten er klar. Mange mener at den er så viktig at den bidrar til bedring av livskvaliteten, opprettholder funksjon, virker smertedempende og alt i alt sørger for en bedre hverdag. En kan si at varmtvannstilbudet gjør at vårt motto trening i vann gir styrke på land er gyldig. Tilbud om varmtvannstrening i regi av lokallag i NRF har lang tradisjon. Forbundet tilbyr i dag egen utdanning av instruktører hvor en selv har bidratt i utvikling av lærebok og studiehefter som benyttes i utdanningen. Begrepet trening, vil ut fra sin definisjon, setter krav til aktiviteten, den skal være planlagt og i tråd med teorier og erfaringer som sier noe om hvordan og hvor ofte vi skal trene. I 2009 utga Helsedirektoratet boka Aktivitetshåndboka. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling I denne boka er det to kapitler som omhandler revmatiske diagnoser henholdsvis RA og artrose. Her finner vi konkrete råd og anbefaling når det gjelder trening for de som har disse diagnosene. Trening eller sosial møteplass? Norsk Revmatikerforbund. 2

3 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet. Trening i varmt vann er meget gunstig for revmatikere. Vi ønsket å se på innholdet i treningen som lokallagene tilbyr. I 2009 utga Helsedirektoratet Aktivitetshåndboka Fysisk aktivitet i forbygging og behandling. Den innholder egne kapitler om artrose og revmatoid artritt. Vi ønsket å se om treningen som lokallagene tilbyr sine medlemmer, er i tråd med de anbefalinger som helsedirektoratet gir. Prosjektets gjennomføring /metode. Våren 2010 besøkte vi 15 lokallag og observerte trening i varmt vann for revmatikere i totalt 25 grupper. I tillegg til nedtegning av treningens innhold, innhentet vi data om lokallagets aktivitetstilbud, instruktørens bakgrunn, deltakerens opplevelse av treningen. Prosjektet ble avsluttet med en samling for de som deltok i prosjektet Oppnådde resultater. Trening eller sosial møteplass? Som svar på denne tittelen er vi fristet til å svare ja takk, begge deler. Tilbakemeldingen fra deltakeren er klar. Varmtvannstreningen er positivt for muskler og ledde og gir helsebot både til kropp og sjel. Ser vi på innholdet i treningen i henhold til de retningslinjer som helsedirektoratet skisserer, har vi mye å gå på når det gjelder selve aktiviteten. Vi har kommet fram til at den enkelte treningstime innenfor den tidsrammen de har til rådighet i dag, bør inneholde mer sirkulasjonstrening/kondisjon (kondisjon og utholdenhet er ord som brukes om hverandre, her tenker vi på aktivitet som primært går på pust og puls.) både økt varighet og intensitet, mer styrke, både økt belastning Utvider vi treningstiden kan vi beholde den bevegelighetstreningen vi har i dag. Deltakerne selv er innstilt på at både intensitet og belastning på styrke- og sirkulasjons/utholdenhetsdelen kan økes. nytte vannets muligheter ved å gi større motstand) og flere gjentakelser og mindre bevegelighet. Konklusjon/videre planer. Funnene gir klare føringer på hva vi bør justere i det nåværende treningstilbudet i lokallagene og i forbundets utdanningstilbud til instruktører. Anbefalingene i Aktivitetshåndboka er kunnskapsbasert og gir oss konkrete anbefalinger om aktivitetens innhold. Den faglige rapporten vil bli formidlet til de som deltok i prosjektet samt presentert på kurs der det er aktuelt og i Revmatikeren. Avslutningsvis retter vi en stor takk til ExtraStiftelsen som ga oss mulighet til å gjennomføre dette prosjektet. Trening eller sosial møteplass? Norsk Revmatikerforbund. 3

4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet: Det sies at revmatikere ofte er mer inaktive enn befolkningen forøvrig på grunn av smerter og begrensning av leddfunksjon. Men vi vet også at det er mange revmatikere som er flinke til å trene, først og fremst i varmt vann. Det varme vannet virker smertedempende og gjør det lettere å bevege seg. Siden det er få tilbud til revmatikere i den organiserte idretten, har revmatikerforbundet selv trening i varmvann på programmet for sine medlemmer. Treningen ledes av NRFs egne instruktører. Trening i varmt vann er meget gunstig for revmatikere da varmen er smertereduserende og vannets egenskaper gjør at en kan trene med mindre belastning på vektbærende ledd. Siden vi visste om lite innholdet i det treningstilbudet som lokallagene tilrettelegger, ønsket vi å se på nærmere på det. Våren 2008 ble det gjennomført vi prosjektet Treningseffekt i varmtvann med støtte av Stiftelsen Helse & Rehabilitering, i Oslo. Ni lokallag og fem grupper på sykehus deltok i dette prosjektet. Resultatene fra prosjektet ga inntrykk av at intensiteten og belastningen på treningene ikke er høy nok til å gi økt fysisk form. For å ha et større materiale og dermed bedre grunnlag til å kunne trekke konklusjoner, ønsket NRF å gå ut til 30 nye grupper fra ulike lokallag både i landkommuner og små byer. Dette for å ha et større materiale og dermed bedre grunnlag til å kunne trekke konklusjoner samt å se om tendensen er den samme som i Oslo. I 2009 altså etter at vi hadde gjennomført vår kartlegging i lokallagene i Oslo, utga Helsedirektoratet Aktivitetshåndboka Fysisk aktivitet i forbygging og behandling. - I innledningen sies det at i en del tilfelle kan fysisk aktivitet erstatte legemildler og i andre redusere behovet for medisiner. Boka er tenkt som et verktøy i arbeidet med å tilrettelegge for og fremme fysisk aktivitet og ble sendt til alle fastlegene i Norge. Boka er todelt, del en innholder generelle råd til både unge og eldre, mens del to retter oppmerksomheten på ulike diagnoser. Her finner vi egne kapitler om artrose og revmatoid artritt. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å se om treningen som lokallagene tilbyr sine medlemmer er i tråd med de anbefalinger som helsedirektoratet gir. I NRFs formålsparagraf 1 står det; NRF har som formål å forebygge og bekjempe de revmatiske sykdommer/muskel og skjelettplager og deres virkning ved å; bidra til bedring av trenings- og behandlingsmuligheter. NRF ser det derfor som en viktig utfordring at treningen i varmt vann er av en slik kvalitet at det gir nok belastning til å øke fysisk form. Økt fysisk form vil kunne gi bedre funksjon samt forebygge livsstilsykdommer Kap 2. Prosjektets gjennomføring /metode. Våren 2010 besøkte vi 15 lag og observerte trening i varmt vann for revmatikere i totalt 25 grupper. Treningen ble ledet av lokallagets egne instruktører, revmatikere og /eller av fysioterapeut. Observasjonen ble gjennomført av Eva-Lill og Ann-Mari. Notatene er systematisert og bearbeidet av Eva-Lill. Prosjektet ble avsluttet med en samling for de som deltok i prosjektet. Dataene ble diskutert og en drøftet blant annet Hvordan bør våre lokallag/foreninger tilrettelegge treningen i vann for revmatikere? Trening eller sosial møteplass? Norsk Revmatikerforbund. 4

5 Det ble utarbeidet tre skjema som er benyttet i prosjektet. Skjema 1. Til lokallagt/foreningen. Et skjema med informasjon om lagets tilbud, antall grupper, instruktør og type basseng. Skjema 2. Til instruktøren. Informasjon om instruktøren, bakgrunn og målet med treningen. Skjema 3. Til deg som deltar på trening i varmtvann i regi av lokallaget. En tilbakemeling fra deltakerne om egne opplevelser av treningen. I tillegg utarbeidet Eva-Lill et system for å kartlegge tidsbruk og beskrive aktiviteten som ble gjennomført. Dette er bearbeidet og danner grunnlag for de resultatene som legges fram i sluttrapporten. Kap 3 Resultater og resultatvurdering Prosjektet navn er Trening eller sosial møteplass? Som svar på denne tittelen er vi fristet til å svare ja takk, begge deler. Tilbakemeldingen fra deltakeren er klar. Jeg har stor nytte av varmtvanntreningen. Varmtvanntrening er helsebot for kropp og sjel. Velvære, godt for muskler og ledd. Det gir mye energi. Viktig trening uten for stor belastning slik det er på land. Jeg har stor nytte av treningen. Det er min beste dag i uka. (Skjema 3.) Ser vi på den faglige vurderingen av innholdet i henhold til de retningslinjer som helsedirektoratet skisserer, ser vi at vi har mye å gå på når det gjelder innholdet i selve aktiviteten i vann. Aktiviteten er beskrevet og delt inn i følgende områder; oppvarming, sirkulasjon (kondisjon 1 ), styrke, bevegelighet og avspenning. Viser til detaljer informasjon i egen fagrapport og power point presentasjon. Se vedleggene. Kort oppsummert kan vi si følgende: Treningens innhold Oppvarming, starten på aktiviteten varierer fra 2 til 6 minutter. I sirkulasjonstreningen hvor vi primært ønsker fokus på kondisjon/utholdenhet, er det store variasjoner, men jevnt over blir varighet og intensitet for lavt til at det har noe effekt på hjerte kretsløp. I styrketreningen har vi registret at det velges øvelser for lårets muskler, rygg, armer og overkropp. Vi har ingen konkrete data på belastningen, men registrer at antall gjentakelser er for få til å kunne gi effekt på økt styrke. Når det gjelder bevegelighet endrer bilde seg. Det brukes mye tid på øvelser som påvirker bevegelighet. I starten på timen jobbes det med aktiv bevegelighet mens timene ofte avsluttes med passiv bevegelighet. Øvelser som brukes omfatter hele kroppen; nakke, skuldre, fingre, håndledd, ryggsøyle, hofteledd og ankelledd. Vår utfordring når det gjelder vurdering av resultatene, er at de anbefalinger som helsedirektoratet gir ikke er rettet mot aktivitet i vann, men trening generelt. Det betyr at vi også må ta høyde for den påvirkning vannet har på kroppen når vi trener i vann. Ut fra vår kunnskap om trening i vann vil vi oppsummere det hele slik; Vi vil anbefale at den enkelte treningstime innenfor den tidsrammen de har til rådighet i dag, inneholdt; mer sirkulasjonstrening, både økt varighet og intensitet 1 Kondisjon og utholdenhet er ord som brukes om hverandre, her har vi registrert aktivitet som primært går på pust og puls. Trening eller sosial møteplass? Norsk Revmatikerforbund. 5

6 mer styrke, både økt belastning (utnytte vannets muligheter ved å gi større motstand) og flere gjentakelser mindre bevegelighet Hvis det er mulig å utvide treningstiden vil en kunne opprettholde den tiden de i dag benytter på bevegelighet samt jo rom for mer tid til sirkulasjonstrening/utholdenhet og styrke. Bruk av musikk 22 av 25 grupper hadde musikk til treningen. Få instruktører brukte musikken aktivt, det vil si valg av musikk med dynamikk og tempo som underbygger og motiverer til ekstra innsats i de aktuelle øvelsene. Instruktøren bakgrunn og rolle (Skjema 2) Av de instruktørene vi observerte har de fleste deltatt på kurs i regi av Norsk Revmatikerforbund. De fleste er selv revmatikere med mellom 10 og 20 års erfaring med aktiviteten. To grupper ble ledet av fysioterapeut. Når det gjelder mål for treningen så rapporterer instruktørene at det er; et bedre liv, bedret livskvalitet, bedre helse og bevegelighet. Noen få har som mål å øke styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon. Under kartleggingsarbeidet har vi også sett på instruktørens adferd. Noen instruktører står på kanten og instruerer, mens andre foretrekker å være med nede i vannet. Tendensen var at i de gruppene hvor instruktøren selv var i vannet var det mer skravling og uoppmerksomhet enn om instruktøren sto på land. Instruktøren som står i vann har problem med å se hva deltakerne gjør og kan derfor ikke gi riktig og nødvendig instruksjon. Deltakelse og opplevelse av treningen (Skjema 3) Vi har fått inn litt i overkant av 100 skjemaer fra de som deltok på treningen og den informasjonen vi har viser oss at; Snittalderen for de som var med på de gruppene vi besøkte er ca år, yngste var 27 år og eldste over 80. Mange av de som var på treningene har vært aktive i mange år. Av 103 deltakere har ca 40 vært med i 10 og 20 år, 34 mellom 5 og 10 år og 29 mellom 0 og 5 år Mange av lokallagene tilbyr trening en til to ganger i uka, noen tilbyr ganske mange timer i uka. Et lag tilbyr trening i varmt vann sju gangeri uka, fire på formiddagen og tre på ettermiddag, kveld. Av de 28 skjemaene vi hadde fra dette laget var det 15 stykker som trente en gang i uka, 12 som trenet to ganger i uka og en som trenet tre ganger i uka. Et annet lag har også sju treninger i uka. Av 46 deltakere som svarte på skjemaene, er det 39 som trener en gang i uka og sju som trener to ganger i uka. De som kommenterer treningen er alle enig om at treningen i vann er flott og at de har det mye bedre når de trener i varmt vann. Når det gjelder deltakernes oppfatning av treningen skriver de aller fleste at både utholdenhet og styrke føles som noe anstrengende. Det er nesten like mange som synes det er meget lett eller lett. Det er noe få som oppfatter den som anstrengende. Ut fra disse tilbakemeldingene konkluderer vi med at deltakerne selv er innstilt på at både intensitet og belastning på styrke- og sirkulasjons/utholdenhetsdelen kan økes. Presentasjon av resultatene Trening eller sosial møteplass? Norsk Revmatikerforbund. 6

7 Det har blitt gjennomført et dagsseminar for de som deltok i prosjektet med representanter fra styret i lokallaget og instruktører som var ansvarlig for treningen. På denne samlingen informerte vi om funnene og diskuterte blant annet: Hvordan ønsker vi at trening i vann for revmatikere skal være? og Hvilke endringer står vi overfor? Synspunkter ble notert og fulgt opp. Kap 4 Oppsummering/konklusjon/videre planer Funnene som foreligger fra dette prosjektet og prosjektet som ble gjennomført i 2008, er av stor betydning for hva vi må justere på i det nåværende treningstilbudet i lokallagene og i forbundets utdanningstilbud til instruktører. Funne viser oss tydelig at de antagelsene NRFs fagutvalg på trening og mosjon og fagkonsulent har vært opptatt av, stemmer. Med hjelp av de anbefalingene som Aktivitetshåndboka gir, har vi nå et kunnskapsbasert utgangspunkt som gjør at vi kan gi konkrete anbefalinger om aktivitetens innhold. Vårt mål er at treningen i tillegg til å være en viktig sosial møteplass også skal gi et optimalt treningsutbytte slik at den kan bidra til at den enkeltes fysiske form bedres. I vår instruktørutdanning, Grunnkurs trening i sal og Grunnkurs trening i vann, vil vi helt klart presentere og diskutere de retningslinjene som Aktivitetshåndboka skissere både i teori og praksis. NRF vil også i løpet av 2011 arrangere påbyggingskurs, et tilbud til instruktører som tidligere har tatt Grunnkurset. Rapporten vil bli formidlet til de som deltok i prosjektet samt presentert på kurs der det er aktuelt. I løpet av 2011 vil vi også presentere prosjektet på våre nettsider og i vårt medlemsblad Revmatikeren. Avslutningsvis retter vi en stor takk til ExtraStiftelsen som ga oss mulighet til å gjennomføre dette prosjektet. Vedlegg. Brev til lagene som deltok med Skjema 1 Skjema 2 Skjema 3 Invitasjon til samling for de som deltok i prosjektet Fagrapport Power point presentasjon Trening eller sosial møteplass? Norsk Revmatikerforbund. 7