Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd."

Rune Ødegård
9 år siden
Visninger:

1 Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning. Gir hvilesmerter. Er en kronisk lidelse. Bare et fåtall blir operert og/eller får kunstigt ledd. Dette er den vanligste kroniske lidelsen hos eldre. Økt forekomst blant yngre pga leddskade. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Leddbelastning kan optimeres gjennom mosjon, økt muskelstyrke, vektreduksjon. 1

Dette er den vanligste kroniske lidelsen hos eldre. Økt forekomst blant yngre pga leddskade.

2 FA ved artrose : TRENING ER FERSKVARE!!!!!! For å få effekt må det daglig FA/trening til. Trygges ifht. smerteopplevelsen gjennom informasjon. Trening av styrke, bevegelighet, balanse, koordinasjon. Hensiktsmessig og lystbetont trening. Kondisjonstrening : Gange, stavgang, løping i vann, svømming, sykling. Gir økt muskelstyrke, økt stabilitet, mindre belastning, mindre smerter. Smerter over tid kan føre til depresjon. Hjerte-kar/koronarsykdom. Oppstår pga arterosklerose i åreveggen. Fettstoffer legger seg på åreveggen, det utvikles plakk (en betennelsesprosess). Er mer fremtredende der arteriene deler seg ( i hjerte og hjerne). Plakk løsner, danner blodpropp, tetter helt eller delvis igjen åren. Resultatet er manglende oksygen til hjertet, hjertecellene dør. 2

Gir økt muskelstyrke, økt stabilitet, mindre belastning, mindre smerter. Smerter over tid kan føre til depresjon. Hjerte-kar/koronarsykdom. Oppstår pga arterosklerose i åreveggen.

3 Risikofaktorer : Høy alder. Hjerte-kar-sykdommer i familien, arvelighet. Fysisk inaktivitet. Røyking. Høyt blodtrykk. Høyt kolesterol (dyslipidemi). Overvekt/fedme. Diabetes. Symptom : Sentrale brystsmerter. Evt. Utstråling til armene og/eller halsen. Kvinner har mer uspesifikke symptom som tungpustenhet, nedsatt almentilstand, eller andre typer smerter enn nevnt ovenfor. Prognose : Forholdsvis god pga bedre medikamenter og operativ behandling. 3

4 FA treningsråd : Primærforebygging : FA totalt 30 min daglig. Målsetting : Forbedre kondisjon gjennom bruk av de store muskelgrupper. Slik belaster en den sentrale sirkulasjonen. Intervall- eller langkjøringsprinsipper : Treningsintensitet bør ligge i området % av max. O2-opptak (Intervall), eller % av max. O2-opptak (langkjøring). 3 5 ggr. / uke min. pr. gang. Styrketrening : % av 1RM (repetisjonsmaksimum) repetisjoner x ggr. /uke øvelser. 4

Intervall- eller langkjøringsprinsipper : Treningsintensitet bør ligge i området 50 80 % av max.

5 Sekundærforebyggende treningsprogram/rehabilitering Dette må gjøres av helsepersonell. Testing av pasientens kondisjon og styrke. Vurdering av aktuell fysisk aktivitetsnivå. Deretter sette opp et treningsprogram med passende intensitet, varighet, frekvens, treningstype. Risikovurdering må gjøres. Psykiske følger av hjerte-kar-lidelser : Angst og depresjon. Praktisk gjennonføring av trening: Oppvarming minst 6 10 min. på lav intensitet (40 60 % av max). Aktiv treningsdel (intervall/kondisjon). Pulsklokke er lurt treningsverktøy. Gradvis nedvarming og uttøyning, minst like lenge som oppvarmingen. Styrketrening: En effektiv og sikker treningsform. 2 3 ggr. /uke. Start med lav belastning. 5

Psykiske følger av hjerte-kar-lidelser : Angst og depresjon. Praktisk gjennonføring av trening: Oppvarming minst 6 10 min. på lav intensitet (40 60 % av max).

6 Det er viktig å tilby særleg kvinner, eldre og enkelte innvandrergrupper fysisk aktivitet/trening i forbindelse med hjerterehabilitering, da faren her for inaktivitet er stor. Angst er en grunn. Enkelte legemidler kan påvirke/nedsette treningsresultat noe. NB. Pasienten må ha klarsignal fra lege (spesialist), før oppstart med aktiv trening. KREFT Kreft er samlebetegnelse for over 100 ulike krefttyper. Alle celletyper i kroppen kan angripes. Utvikles gjennom et komplisert samspill mellom genetikk, miljø, levevaner, ulike biologiske prosesser. Økning i Norden på 80 % de siste 50 år. Prostata-kreft vanligst blant menn. Brystkreft dominerer hos kvinner. Behandling : Tidlig diagnostikk, bedret kirurgisk behandling, moderne strålebehandling, cellegift og hormonbehandling. Fysisk inaktive levevaner og overvekt er årsak til 25 % av alle nye krefttilfeller i verden i dag. 6

KREFT Kreft er samlebetegnelse for over 100 ulike krefttyper. Alle celletyper i kroppen kan angripes.

7 FA (regelmessig) kan forebygge kreft i tykktarm med %, redusere sjansen for å få brystkreft med %, er beskyttende mot kreft i livmor, og kan være av betydning for å redusere prostata- og lungekreft. Det er økning i nye kreftforekomster, men det er bedre sjanse for å bli kurert. FA påvirker positivt immunforsvaret, som gir større motstandskraft. FA har også vist seg positiv i behandling og rehabilitering etter kreftsykdom. FA forbedrer fysisk funksjon og livskvalitet. Regelmessig FA minsker bivirkninger ved en kreftsykdom. Daglig aktivitet av store muskelgrupper gjennom gange, sykling, skiturer, moderat til høy intensitet, bør tilpasses den enkelte. Varighet minst min. Tung belastning bør unngås. 7

FA har også vist seg positiv i behandling og rehabilitering etter kreftsykdom. FA forbedrer fysisk funksjon og livskvalitet. Regelmessig FA minsker bivirkninger ved en kreftsykdom.

8 NB. Tiden må tilpasses den enkelte pasients sykdomssituasjon, alder og tidligere erfaring med å være fysisk aktiv. Mål for fysisk aktivitet : Opprettholde god fysisk og sosial funksjon. Optimalisere mulighetene for å gi individtilpasset kreftbehandling. Redusere symptom, spesielt tretthet og generelt ubehag. Opprettholde optimal vekt; unngå ugunstig overvekt eller vektreduksjon. Utfordringer : Tretthet generelt. Lav blodprosent. Bivirkninger av strålebehandling som mage-tarm-problem. Smerter. Depresjon og angst. 8

Optimalisere mulighetene for å gi individtilpasset kreftbehandling. Redusere symptom, spesielt tretthet og generelt ubehag.

9 SMERTER Subjektiv opplevelse. Subjektiv smerteterskel/smertetoleranse. Ikke alltid relatert til omfanget av skaden. Psykisk : Kan føre til depresjon/angst. Personer med langvarige (kroniske) smerter får etter hvert ofte lav fysisk kapasitet, og lav livskvalitet med risiko for sosial isolasjon. Smerte ved aktivitet sammen med uro og manglende kunnskap om hva smertene skyldes, fører ofte til redusert aktivitetsnivå. Katastrofetenkning om forverring gir dårlig prognose. Personer med langvarige smerter er ofte triste til sinns og/eller depressive. FA har vist seg å ha stor betydning ved behandling og rehabilitering av personer med langvarige smerter. 9

Smerte ved aktivitet sammen med uro og manglende kunnskap om hva smertene skyldes, fører ofte til redusert aktivitetsnivå.

10 3 Hovedeffekter : 1. Den rent smertelindrende effekt av FA. 2. Andre effekter av økt FA : Forbedret prestasjonsevne, bedre humør, redusert følsomhet for stress, betre nattesøvn (bedrer selvbildet). 3. Positiv effekt på sykdom relatert til levevaner (tidligere inaktiv). Regelmessig og kontinuerlig FA som direkte og indirekte smertelindring (pga signalstoffene i hjernen, kroppens eget morfin). Minst 10 min., helst mye lenger, minst moderat intensitet. (over 60 % av max O2-opptak). Kondisjons- og utholdenhetstrening som spaserturer, jogging, sykling, svømming. Langsom stigning fra oppstart med lav intensitet. Styrketrening 45 min (75 % av personens 1RM) gir klart høyere smerteterskel, og mindre smerteintensitet for en kort stund i etterkant viser studie. Sekundære muskelspenninger kan også reduseres. 10

Minst 10 min., helst mye lenger, minst moderat intensitet. (over 60 % av max O2-opptak). Kondisjons- og utholdenhetstrening som spaserturer, jogging, sykling, svømming.

Like dokumenter

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.