Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi"

Transkript

1 Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

2 Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og sykdomsprognose (kurativ eller palliativ setting, forventet levetid) Symptomer/forhold som gjør at fysioterapi er kontraindisert/må utøves med forsiktighet Bolig, jobb, familie/sosialt nettverk Kontakt med offentlige/ frivillige instanser?

3 Samtale Bruke tid og bli kjent Hva er viktig for pasienten? Hva er pasientens største utfordring? Hvilke ressurser har pasienten? Hva er pasientens forventning, motivasjon og ønske?

4 Klinisk undersøkelse Pasientens innsikt i egen situasjon, motivasjon for behandling, ønsker og behov. Generell funksjonsevne: ADL, forflytting, gangfunksjon/gangdistanse. Spesiell funksjon: Muskelstyrke, bevegelighet, balanse, koordinasjon, avspenningsevne, nevrologisk funksjon: perifer sensibilitet og pareser. Symptomer (ESAS) Smerter (smertekart) Lungefunksjon

5 Skjelettmetastaser ved lungekreft Begrenser levetid Smerter Lytiske. I hovedsak aksialt Kan føre til nedsatt bevegelighet, patologiske frakturer, innklemming av nerver. Medullakompresjon Strålebehandling (44%)

6 Fysisk funksjon (FF) Kreftbehandling og symptomer kan redusere FF betydelig. Mange kreftpasienter er redde for å gjøre noe galt og blir overdrevent passive. Inaktivitet fører til ytterligere tap av funksjon Lungekreftpasienter er ofte eldre, mange har levd et passivt liv før de blir syke.

7 Fysiske og psykiske plager Tungpust Smerter Hoste- og piping i brystet Nedsatt matlyst og vektreduksjon Depresjon og søvnvansker Fatigue: «Jeg har sittet på sofaen og sett tomt ut i luften i to måneder»

8 Fysisk aktivitet (FA) Generelle positive effekter av å være fysisk aktiv. Tidligere ble gjerne kreftpasienter rådet til å holde seg i ro. En økende antall studier viser at FA er gunstig også for kreftpasienter FA reduserer sjansen for å føle seg trett, gir bedre selvfølelse, livskvalitet og psykisk velvære. Et riktig forhold mellom aktivitet og hvile er svært viktig Individuell tilnærming

9 Studie; Trening av pasienter opr. for lungekreft Elisabeth Edvartsen, Norges Idrettshøgskole, 2010 Testing av lungekreftpasienters form; pre-oprativt, etter 6 uker og 6 mnd. 69 lungekreftopererte som skulle trene styrke og kondisjon 3x pr uke i 20 uker. Kontrollgruppe med 30 personer som ikke skulle trene. God effekt på postoperativ hard trening.

10 Lungefunksjon Dyspnoe Respirasjonsleie og frekvens Thorax; form og elastisitet Bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur Hoste- og støt-teknikk, evne til å løsne og fjerne lungesekret O2-tilførsel? Sekret; lokalisasjon, mengde og konsistens Smerte Hva forverrer dyspne?

11 Respiratoriske panikkanfall Terapeuten bør opptre rolig, men bestemt. Være kroppsnær, prøve ut ulik berøring. Rolige bevegelser. Prøve å lede respirasjonen basalt for å påvirke til en roligere inspirasjon. Pasienten trenger ofte morfin/ beroligende midler. Pårørende må trygges under anfall.

12 Smerter Smerteanamnese: Lokalisasjon, utstråling, karakter, intensitet, varighet, variasjon. Benytte selvrapportert smertekart og ESAS. Observasjon av smerter ved aktivitet.

13 Andre symptomer Fatigue Kvalme Depresjon og angst Kognitiv svikt Utfordringer med ødem/ sirkulatoriske forhold. Parastesier/polynevropati i fingre/hender

14 Aktuelle tiltak Funksjonell trening, øvelser Lungefysioterapi Symptomlindring Avspenningsteknikker

15 Funksjon Optimalisere funksjon, mest mulig selvstendighet og verdighet. Bedre, vedlikeholde, kompensere, tilrettelegge. Tilleggsgevinster: redusert kvalme, fatique, søvn, depresjon, med mer.

16 Hvordan ivareta funksjon? Trening av styrke, bevegelighet, stabilitet og utholdenhet. Bruke gode faser. Funksjonstrening, vektbæring/belastning av skjelettet Veiledning og oppmuntring til egentrening Veiledning av pasient, pårørende, pleiepersonell i forflytning m.m Obs på pasientens begrensninger, uttrøtting og kontraindikasjoner.

17 Hjelpemidler Hjelpemidlene passiviserer ikke, men kan gi muligheter. Aktuelle hjelpemidler kan være Skinner, strømper, belter, nakkekrage, forflytningshjelpemidler, ganghjelpemidler, rullestoler, ståseng Ha respekt for pasientens reservasjoner!

18 Lungefysioterapi Aktive øvelser Ulike øvelser Aktiv syklus Dype innpust Leppeblås Sekretmobilisering Bruk av ulike hjelpemidler; f.eks. mini-pep.

19 Lungefysioterapi Aktive øvelser PEP-fløyte (mini-pep/pusterør) Forlenger utpust Et redskap i slimmobilisering 10 dype inn- og utpust. (Gjerne en gang i timen)

20 Lungefysioterapi Slimmobilisering Hente og løsne Flytte slimet oppover i luftveiene forbi stemmebåndene Fjerne slimet med minimal belastning på luftveier Fjerne Skjer ved hosting og støteteknikk SEKRET- MOBILISERING Løsne Skjer ved innpust, inhalasjon og fysisk aktivitet Flytte Skjer ved utpust, PEP og støt

21 Lungefysioterapi Passive øvelser- med bistand. Aktivt ledede bevegelser Skulderbladmobilisering Taktil stimulering Lette vibrasjoner under avslutningen av ekspirasjonsfasen Hostestøtte Obs! Skjelettmetastaser Drenasjestillinger

22 Symptomlindring Varme Berøring/massasje Passive bevegelser Avspenningsteknikker Lymfedrenasje Tens mot smerte og kvalme Colonmassasje

23 Når skal man trekke seg ut?

24 Takk for oppmerksomheten!

25 Hva kan vi alle gjøre

26 Bruk av måleredskaper ESAS; Edmonton Symptom Assessment Scale (ESAS) Smertekart Breathless Assessment Guide; kartleggingsredskap, utarbeidet for palliative pasienter med dyspnè

27 WHO/ECOG-status 0 = Normal aktivitet. 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe >50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol >50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.

28 Edmonton Symptom Assessment System (ESAS-r) Vennligst sett ring rundt det tallet som best beskriver hvordan du har det NÅ: Ingen smerte Verst tenkelig smerte Ingen slapphet(slapphet = mangel på krefter) Verst tenkelig slapphet Ingen døsighet(døsighet = å føle seg søvnig) Verst tenkelig døsighet Ingen kvalme Verst tenkelig kvalme Ikke nedsatt matlyst Verst tenkelig nedsatt matlyst Ingen tung pust Verst tenkelig tung pust Ingen depresjon Verst tenkelig depresjon (depresjon = å føle seg nedstemt) Ingen angst (angst = å føle seg urolig) Verst tenkelig angst Best tenkelig velvære Verst tenkelig velvære (velvære = hvordan du har det, alt tatt i betraktning) Ingen Verst tenkelig. Annet problem (f.eks. forstoppelse)

Fysioterapi til kreftpasienter i palliativ fase

Fysioterapi til kreftpasienter i palliativ fase Fysioterapi til kreftpasienter i palliativ fase Spesialist i onkologisk fysioterapi og kreftkoordinator, May-Britt Asp Fagdag for helsepersonell i Verran, Inderøy, Snåsa og Steinkjer 16.09.09 Den palliative

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Organisasjonskart Tittel Solveig Hodne Riska Fagkonsulent Byhagen Ingunn Sveine Ytredal Resultatenhetsleder Byhagen ' Fysioterapeuter med kommunalt

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen Rehabilitering etter lungekreftoperasjon v/ Trine Oksholm, stipendiat Lungekreft i Norge: Lungekreft er blant de vanligste kreftsykdommene, med omtrent 2000 nye tilfeller i året i Norge Operasjon foretrukne

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis pusten din er i forverring eller pustebesvær er

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

SYKEPLEIEASPEKTET VED LUNGEKREFT. Av Astrid Sørholt Røstad & Anne Kari Solvold, Kreftsykepleiere ved Sykehuset Levanger.

SYKEPLEIEASPEKTET VED LUNGEKREFT. Av Astrid Sørholt Røstad & Anne Kari Solvold, Kreftsykepleiere ved Sykehuset Levanger. SYKEPLEIEASPEKTET VED LUNGEKREFT Av Astrid Sørholt Røstad & Anne Kari Solvold, Kreftsykepleiere ved Sykehuset Levanger. LUNGEKREFTPASIENTEN UTREDNINGSFASEN DIAGNOSE BEHANDLING SYMPTOMLINDRING TERMINALFASE

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR ANDRE UTGAVE AV EFAT ( Edmonton Functional Assessment Tool )

BRUKSANVISNING FOR ANDRE UTGAVE AV EFAT ( Edmonton Functional Assessment Tool ) BRUKSANVISNING FOR ANDRE UTGAVE AV EFAT ( Edmonton Functional Assessment Tool ) Den andre utgaven av EFAT består av ti punkter. Hvert punkt har fire vurderingsnivå ( 0-3 ) og er definert på følgende måte.

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 Jobbet på Radiumhospitalet

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Viktig fysioterapi i en palliativ fase. Sammendrag

Viktig fysioterapi i en palliativ fase. Sammendrag fag Viktig fysioterapi i en palliativ fase Britt Carlsen, fysioterapeut, spesialist i onkologi og lymfologi, Enhet for fysioterapi, Avdeling Hospice, Lovisenberg Diakonale Sykehus, www.lds.no, e-post:

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Alvorlige syke med CFS/ME

Alvorlige syke med CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

Fysioterapi for de aller sykeste

Fysioterapi for de aller sykeste REPORTASJE En intensiv dag: Fysioterapi for de aller sykeste Ingen dag er lik for intensivfysioterapeuten. Pasientene er svært syke og kan ofte ikke uttrykke seg. Fysioterapeut Marit Follesund Viravong

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab.

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab. BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. BEHANDLINGSFORLØP Ny beh. Result. 1.mnd. Beh. 6-8mnd. etter beh. Siste 3-4 mnd. REHABILITERING 1. ÅR REH.2.ÅR Bindevevsmassasje Metoden ble utviklet av Elisabeth

Detaljer

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og

Detaljer

Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie.

Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie. Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter preliminære resultater fra en randomisert klinisk studie. Line Oldervoll, post doc/phd ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU og Kreftforeningen

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer