Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Transkript

1 Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Camilla Fongen, 22. november 2016

2 Definisjon Fysisk aktivitet: enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi Trening: planlagt, strukturert og repetitiv kroppslig bevegelse gjort for å forbedre eller opprettholde en eller flere komponenter av fysisk form Fysisk form (eller kapasitet): egenskaper som personer har eller kan oppnå som er relatert til personens evne til å utføre fysisk aktivitet

3 Helserelatert fysisk form Helserelatert fysisk form Kardiorespiratorisk utholdenhet Kroppssammensettning Muskulær styrke Muskulær utholdenhet Fleksibilitet Nerhus 2011

4 Kunnskap om fysisk aktivitet og helse de vitenskaplige bevisene som viser den reelle effekten av trening er udiskutabel, og fordelene ved trening oppveier risikoen for de fleste voksne. Regelmessig trening som omfatter trening av kondisjon, styrke, bevegelighet og motorisk kontroll utover dagliglivets aktiviteter er viktig for de fleste voksne American College of Sports Medicine, Position stand 2011 Garber et al, Medicine and Science in Sports & Exercise

5

6 Helsegevinst av fysisk aktivitet Prospektiv cohortestudie fra Taiwan ( inkluderte) Wen et al, Lancet 2011

7 Betydningen av intensitet Høy intensitet på fysisk aktivitet har størst betydning for hjerte- og kar risikofaktorer Intensitet på trening er viktigere enn varighet Kondisjon har større betydning enn total mengde fysisk aktivitet for å bedre helse Sassen et al 2009, Schnor et al 2011, Sabia et al 2012, Lee et al 2010,Thoresen Aspenes et al 2012

8 Anbefalinger KONDISJON Moderat intensitet 5 dager per uken 30 min per dag 150 min per uke eller Høy intensitet 3 dager per uken 20 min per dag 75 min per uke eller Kombinasjon av moderat eller høy intensiv trening STYRKE 2-3 dager i uken >1 sett av 8-12 repetisjoner 8-10 øvelser for hele kroppen American College of Sports Medicine position stand 2011 Garber et al, Medicin and Science in Sports & Exercise

9 Nøkkeltall rapport fra Helsedirektoratet 20 % av voksen befolkning oppfyller anbefalinger om fysisk aktivitet 20 % har kroppsmasseindex over 30 (fedme) 15 åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen år

10 Revmatisk sykdom og fysisk aktivitet

11 Primære mål for ikke-farmakologisk behandling Basert på de typiske kliniske forandringene har det primære målet for fysioterapi intervensjoner vært bedring eller vedlikehold av bevegelighet og reduksjon av smerte Dette gjenspeiles i resultatene fra systematiske oversikter av ikke-farmakologiske intervensjoner (Dagfinrud et al 2008)

12 Konsekvenser av revmatisk sykdom Nedsatt bevegelighet i ledd Redusert muskelstyrke- og utholdenhet Redusert kondisjon Økt risiko for osteoporose Økt risiko for hjerte-karsykdommer Plasqui 2008

13 Helserelatert fysisk form Helserelatert fysisk form Kardiorespiratorisk utholdenhet Kroppssammensettning Muskulær styrke Muskulær utholdenhet Fleksibilitet

14 Bedret behandlingsmuligheter Stor utvikling innen farmakologisk behandling av de inflammatoriske leddsykdommene En andel av pasientene drar ikke nytte av biologisk behandling (Dougados, Lancet 2012)

15 1+1=3? Regelmessig trening øker sjansen for å oppnå remisjon ved RA (Sokka et al 2008) TNF-behandling gjør pasienter med AS i stand til å gjenoppta fysiske aktiviteter (Stockdale et al 2014) Rehabilitering i tillegg til TNF-behandling (sammenlignet med kun TNF) gir en ytterligere forbedring av funksjon og livskvalitet for pasienter med AS (Gianotti et al 2014) Pasienter som trente regelmessig innen sykdomsdebut med RA får en mildere sykdom (Sandberg 2014)

16 Fysisk aktivitet ved RA Er sikkert Bedrer funksjon kondisjon muskelstyrke muskelmasse helserelatert livskvalitet hjertets evne til sammentrekking Reduserer fatigue symptomer på depresjon smerte Kan redusere nivå av inflammasjonsmarkører Iversen 2012

17 Fysisk aktivitet ved RA ANBEFALINGER Samme anbefalninger for fysisk aktivitet og trening som for generelle befolkningen Treningen bør startes på lavere nivå med lavere intensitet Økes gradvis (med lengre intervaller mellom økningene) Må tilpasses svingningene i sykdomsforløpet Bevisst holdning til evt. økte smerter ved oppstart av trening Aktivitetshåndboken 2009

18 Fysisk aktivitet ved Spondyloartritter Er sikkert Bedrer funksjon kondisjon bevegeligheten i ryggsøylen og gir økt velvære (Dagfinrud 2008) Intensiv kondisjon- og styrketrening kan reduserte risiko for hjerte- og karsykdom uten å øke sykdomsaktivitet (pilotstudie) (Sveaas/ Berg 2014)

19 Fysisk aktivitet ved Spondyloartritter ANBEFALINGER Pasienter med Bekhterevs sykdom oppfordres til trening individuelt eller veiledet, gjerne i grupper, tilpasset sykdommens varighet, stadium og aktivitet og pasientens individuelle behov Dagfinrud 2007 Nasjonale fagprosedyrer

20 Fysisk aktivitet ved Spondyloartritter Fongen et al 2014

21 Fysisk aktivitet ved Myositter Bedrer muskelstyrke muskel utholdenhet Reduserer inflammasjon i muskelfiber Alexanderson 2012 livskvalitet muskelfiber sammensetting fysisk kapasitet

22 Fysisk aktivitet ved Myositter ANBEFALINGER Starte med trening så snart som mulig etter sykdomsdebut Skal være individuelt tilpasset pasientens sykdomsaktivitet, muskelfunksjon og kondisjonsnivå Trene for å øke muskulær utholdenhet og styrke Styrketrening bør starte på lav/moderat intensitet Restitusjonstid på 1-2 dager Kondisjonstrening 60% av makspuls i en time, inklusive opp/ned Fagprosedyrer utarbeidet 2013

23 Effektstørrelsene er små til moderate Fysiologisk respons er avhengig av frekvens, intensitet og varighet av øvelsene Derfor må treningsprogram (spesielt når foreskrevet som del av behandlingsprogram) følge anbefalinger for å oppnå fysiologisk respons Det er en dose-respons relasjon for øvelser akkurat som for medikamenter, så effekt av trening er avhengig av at de er utført!

24 Fysisk aktivitet og inflammasjon Walsh 2012, Consensus statement: kondisjons trening har en anti-inflammatorisk effekt Høy kondisjon vist å være assosiert med lav systemisk inflammasjon hos voksne uten inflammatorisk sykdom (observasjonsstudier) (Aronsen 2004, Kullo 2007, Church 2002, Kuo 2007) Treningsstudier har vist positiv effekt på inflammasjonsmarkører hos voksne (uten revm sykd) (Häkkinen 2001, Bruunsgaard 2005, Trøseid 2004) Det er behov for mer kunnskap om hvorvidt dette gjelder for pasienter med kronisk, systemisk inflammasjon

25 Trening som terapeutisk verktøy for å begrense inflammasjon og kliniske symptomer (Perandini et al 2012)

26 Risiko for hjertekar-sykdom De siste årene har en rekke store studier vist at pasienter med revmatiske sykdommer har betydelig økt risiko for hjerte-karsykdommer (Brophy et al 2012, Bakland et al. 2011, Mathieu et al. 2011, Bremander et al. 2011, Sazbo et al. 2011, Peters et al. 2010, Kang et al. 2010, Peters et al. 2011, Kitas et al 2010, Moyssakis et al. 2009, Han et al. 2006) Årsaksmekanismer: både en høyere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer (metabolsk syndrom) og systemisk inflammasjon bidrar selvstendig og samlet til en økt risiko (Peters et al 2011, Kitas et al 2010)

27 Trening som forebygging av hjerte-kar sykom Individuelt tilpasset kondisjon og styrketrening bedrer kondisjon og reduserer CVD risk i RA Stavropoulos-Kalinoglou 2013 Veiledet trening bedrer endotel funksjon og kondisjon uten å øke sykdomsaktivitet i SLE Torres dos Reis-Neto, 2013 Individuelt tilpasset kondisjon og styrketrening bedrer endotel funksjon, reduserer sykdomsaktivitet (ink CRP) RA Metios 2014 Høy intensiv kondisjon og styrketrening reduserer sykdomsaktivitet og CVD risk in axial SpA Sveaas/ Berg 2014

28 Hvor aktive er pasienter m revmatisk sykdom? RA pasienter er mindre fysisk aktive enn generelle befolkningen (Iversen et al 2012) AS pasienter med høy sykdomsaktivitet er mindre fysisk aktive enn generelle befolkningen AS pasienter deltar i aktiviteter med lavere intensitet AS pasienter deltar mindre i utendørsaktiviteter (Fongen et al 2013)

29 Barrierer for trening 78% av pasienter med AS vs. 58% av generelle befolkningen rapporterer at de har barrierer for å trene (p 0.001) Fongen et al 2014

30 Fasilatorer for trening 60% av både pasienter med AS og generelle befolkningen angir at de har potensial for å øke sin aktivitetsnivå 15% av pasientene anga behov for stabil sykdom Fongen et al 2014

31

32 Barrierer Fremmere Gevinster Smerte Støtte av instruktører, helsepersonell, familie/ venner Bedre kontroll av symptom Fatigue Styrke og kondisjon Redusert smerte og distraksjon Nedsatt fysisk funksjon Stivhet Ikke tilpasset trening Bedre leddfunksjon Uanvhengighet Viktig med self-efficacy for trening! Sykdomssymptom kan både være fremmere og barriere!

33 Tilpasset fysisk aktivitet NBRR hadde et prosjekt med tilpasset fysisk aktivitet for pasienter med behov for kompleks rehabilitering. Det er gjennomførbart Pasienter rapporterer at det er meningsfullt Husebø et al 2010

34 Tilpassinger og tilrettelegging Trening i gruppe og under veiledning gir (for mange) bedre utbytte Ergometersykkel/ elipsemaskin kan være mer skånsomt enn gange/løp Tredemølle har mange fordeler, motstand og fart kan reguleres Bassengtrening gir mindre belastning på vektbærende ledd Variasjon av treningen Starte med lavere intensitet Øke gradvis, lengre intervaller mellom økningene Noe økte smerter ved oppstart av trening er normalt og kan aksepteres I dårlige faser er det viktig med veiledet trening Treningen må tilpasses svingningene i sykdomsforløpet

35 Hensyn Kortisoninjeksjoner reduserer fastheten i bindevev forsiktighet i samband med injeksjonsbehandling Involvering av indre organ (feks. hjerte, lunger, nyrer, vaskulitt) Ødeleggelser i store vektbærende ledd Leddproteser Ved myositter influensalignende symptom eller nedgang i muskelfunksjon (avbryt trening til medisinsk vurdert) Aktive artritter eller tendinitter skal belastningen reduseres

36 Hva anbefaler vi? Trening som er i henhold til anbefalinger for å bedre fysisk form, med vekt på kondisjon og styrke i tillegg til bevegelighet Tilpasset trening ved behov Bruk av lengre opp og nedvarming Manuellterapi, psykomotorisk fysioterapi, bassengtrening, elektroterapi ved ønske/behov Forskningsgenerert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerens/pasientens kunnskap og verdier Praksis/ erfaringsgenerert kunnskap

37 Ta med hjem Det er viktig for alle å bevege seg Det er ennå viktigere når du har en revmatisk sykdom Det er sikkert reduserer konsekvenser av sykdommen og kan være mer utfordrende å få det til frekvens, durasjon og intensitet har betydning for effekten det er potensial for at spesifikke sykdomsmodifiserende effekter av trening kan være større enn studier har vist til nå