I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)"

Kristine Johansen
8 år siden
Visninger:

Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall

første postoperative året. (Osnes 2004, Handoll et al, 2011) 10 % av de overlevende vil ikke rehabiliteres til det nivået de var på før bruddet.

1 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250 sykehussenger er til enhver tid opptatt av hoftebruddpasienter (Helsedirektoratet 2006) Ca 20 % dødelighet første året etter bruddet, ca 1/3 av hoftebruddpasientene overlever ikke det første postoperative året. (Osnes 2004, Handoll et al, 2011) 10 % av de overlevende vil ikke rehabiliteres til det nivået de var på før bruddet. (Handoll et al, 2011) Behovet for hjelp og hjelpemidler øker etter hoftebrudd. (Osnes 2004) 45 % slutter å gå utendørs. 25 % slutter å lage egen mat Andelen ganghjelpemidler økte fra % Alder over 80 år Kvinner (kvinner:menn=4:1) Utsatt for et enkelt fall Lav BMI Skrøpelige medisinsk sett Begrensninger i mobilitet Redusert kognitiv funksjon (30-50 % av pasientene) Tap av benmasse (Stott & Handoll 2011) De som bor i by (Omsland 2013) 1

2 1990: 1.26 millioner hoftebrudd på verdensbasis 2050: mellom 7.33 og 21.3 millioner hoftebrudd på verdensbasis. Den største økning vil være i Asia. (Stott & Handoll 2011) Det er en reduksjon i forekomst av hoftebrudd på landsbasis i Norge. Reduksjonen er: 13,4 % blant kvinner 4,8 % blant menn (Omsland et al, 2012) Eldre har bedre helse og er i mer fysisk aktivitet. (Cooper et al. 2011) De er sterkere, har bedre balanse og færre fall. (Cooper et al. 2011) Færre røyker, 30 % reduksjon på 35 år (StatBank Norge 2013) Bruk av antiosteoporosemedisin (Abrahamsen & Vestergaard, 2010) Eldre er bedre ernært enn tidligere (Cooper et al. 2011) og gjennomsnittlig kroppsvekt øker (De Laet 2005) 2

3 Tidlig mobilisering? Multidisiplinære omsorgsprogram? Øke fysisk og psykososial funksjon? Ernæringsprogram? Hjemmetrening? Tradisjonell fysioterapi? Vektbæring? Muskelstimulering? Mobiliseringsprogrammer viser effekt i studier der man inkluderer intensive programmer basert på øvelser (Handoll & Sherrington, 2011) Multidisiplinær intervensjon, fokus på ADL og mobilitet få RCT, ofte relatert til demente. (Lundström et al 2007, Gregersen et al. 2011, Stenwall et al, 2012) Øke fysisk og psykososial funksjon. (Crotty et al 2010, Stenwall et al 2007, Huusko et al 2002, Naglie et al 2002, Vidán et al 2005) Spesifiserte treningsprogram, fokus på øvelser, balansetrening og funksjon. (Handoll & Sherrington 2009, Hauer et al 2002, Penrod et al 2004, Sherrington et al 2004, Binder et al 2004, Host et al 2007) Hjemmetreningsprogram, ett års varighet, totalt 56 økter: (Orwig et al 2011). Øvelser med strikk og ankelvekter Hyppighet: 3 økter 2 første mnd, 2 økter 3. og 4. mnd, deretter reduksjon til 1 x uke og 1 x hver annen uke. Progressiv styrketrening ( Liu & Latahm 2009, Suetta et al 2004 & 2007) Bortetreningsprogram, totalt 48 økter. (Sylliaas et al og 2012) 3

4 Treningsstudie I og II 150 pasienter totalt Intervensjonsgruppe: 100 pasienter testet 3 og 6 mnd Kontrollgruppe: 50 pasienter testet 3 og 6 mnd Intervensjonsgruppe: 50 pasienter testet 6 og 9 mnd Kontrollgruppe: 50 pasienter testet 6 og 9 mnd 50 pasienter testet 6 og 9 mnd 4

5 Knebøy Utfall Knee extension Leg press Varighet 12 uker: Initially, the participant performed three sets of 15 repetitions of each exercise at 70% of his or her 1-RM. After the first 3 weeks, the resistance was increased to 80% of the 1-RM, and every third week the number of repetitions was reduced from 12 to 10, while maintaining at least eight repetitions. The resistance was modified by the physiotherapist every third week and more often if the participant was able to perform at that load, which was based on the 1-RM measurements. Trening med fysioterapeut 2 g/u Egenaktivitet 1g/u (gange, 2 enkeltøvelser) Sylliaas et al 2011 Progressive strength training in older patients after hip fracture: a randomised controlled trial. Age Ageing (2011) 40 (2): Varighet 12 uker: Trening 1 g/u med fysioterapeut Hjemmetrening Øvelsene har basis i det samme øvelsesutvalget som treningsstudie I, styrke/balanse, fokus på vedlikeholdstrening. Sylliaas et al. Prolonged strength training in older patients after hip fracture: a randomised controlled trial. Age Ageing (2012) 41 (2):

6 Bergs Balanse test: (I) (K) p= Sit to Stand: (I) (K) p= TUG: (I) (K) p= MWT: (I) (K) p=0.003 Step-high: (I) (K) p= IADL: (I) (K) p= Bergs Balanse test: (I) (K) p = Step-high: (I) (K) p=0.001 Sit to Stand: (I) (K) p=0.000 Max gangtempo: (I) (K) p=0.000 TUG: (I) (K) p=0.001 IADL (I) (K) p= MWT: (I) (K) p=0.000 SF-12: (I) (K) p=0.001 Store muskelgrupper trenes før små En øvelse trenes ferdig før neste øvelse påbegynnes Prioriter øvelser som involverer flere ledd Økter som varer mer enn 60 minutter har negativ effekt på exercise adherence hos eldre. Sørg for individuell progresjon i treningsbelastningen Progressiv intensitet/dosering, treningsdagbok! (Singh et al 2004, Suetta et al 2006, Raastad et al 2010, ACSM 2010) 6

7 Moderat til intensiv styrketrening Trening i vektbærende stillinger Trening som har som mål å redusere armstøtte. Kontrollert bevegelseshastighet Legg vekt på eksentrisk fase Funksjonelle aktiviteter (trapp, reise/sette seg) Balansetrening Komponent av utholdenhet (Singh et al 2004, Suetta et al 2006, Raastad et al 2010, ACSM 2010) Hoftebruddpasienter har god effekt av å trene progressiv styrketrening, men også intervensjon med lavere intensitet viser kan ha effekt. Hoftebruddpasienter ser ut til å profitere på en lengre treningsperiode, sammenliknet med de som bare trener i 3 mnd. Programmer med tett oppfølging og progresjon i starten og lang oppfølgingstid har god effekt. 7

Like dokumenter

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250