State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

Transkript

1 State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller 1

2 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og hjertesvikt fra 2014 Innlagte pasienter Polikliniske pasienter AIT vs. MCT systematic review og meta-analyse fra all 2014 Pattyn N. et 2014 ACSM`s anbefalinger for styrketrening for pasienter med koronarsykdom og hjertesvikt fra 2014 Effect of Resistance training on Physical Disability in CHF Stavage et all Margrethe Müller 2

3 Ord forklaring FITT-VP - Frekvens, Intensitet, Varighet, Type- Volum og Progresjon (FIV-VP) AIT- Aerob Intervall Trening MCT- Moderat Kontinuerlig Trening IG - Intervensjons Gruppe KG- Kontroll Gruppe Margrethe Müller 3

4 Anbefalinger for innlagte pasienter Frekvens: 2-4 ganger daglig første 3 dager etter innleggelsen Intensitet: Hjerteinfarkt hvile HF +20 slag min -1 Sternotomi hvile HF +30 slag min-1 (øvre grense på 120 slag min-1) 13 på Borgs RPE skala. Varighet: 3-5 minutter opp til minutter ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 4

5 Anbefalinger for innlagte pasienter Type: gange Progresjon: Når pasienten klarer å gå minutter økes intensitet til anbefalt anstrengelsesnivå dvs. 120 slag min-1 Ingen klare anbefalinger for styrketrening for innlagte pasienter ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 5

6 Anbefalinger for polikliniske pasienter Frekvens: minst 3 ganger per uke. Frekvens avhenger av flere faktorer bl.a. intensitet, varighet. Intensitet: baseres på testresultater av arbeidsbelastningen (OBS pasienter på β- blokker og diuretikabeh.) 40-80% av V02max eller 60-85% av maxhf i Borg RPE skala <10 slag under iskemiterskel ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 6

7 Anbefalinger for polikliniske pasienter Varighet: aerob belastning fra minutter per trening minutter oppvarming og nedtrapping inkludert bevegelighets- og tøyningsøvelser. Type: bevegelser av store muskelgrupper (aerobe aktiviteter) som øker det totale kaloriforbruk. Type: Ergometersykkel, Steppkasse, Sykkel, Tredemølle osv. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 7

8 Anbefalinger for polikliniske pasienter AIT med 3-4 minutter på høy intensitetsbelastning (90-95% av max HF) og aktiv pause på moderat intensitetbelastning (60-70%) med varighet på 40 minutter og frekvens 3 ganger i uka har vist å øke V02 max hos pasienter med HS og etter bypass-operasjon sammenlignet med MCT. AIT er vanlig hos idrettsutøvere. Selv om den viser potensial, kan den ikke bli anbefalt generelt før nye studier bekrefter effekt og sikkerhet ved AIT hos pasienter med koronarsykdom. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 8

9 Anbefalinger for polikliniske pasienter Progresjon: gradvis økning i treningsvarighet fra 1-5 minutter for selve belastningsfasen eller 10-20% per treningsøkt. Ingen klare anbefalinger for å øke intensitet. Progresjon tilpasses individuelt til pasientens egen toleranse (kardiorespiratorisk evne, treningsnivå, motivasjon, mål og kroppslige begrensninger). ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 9

10 Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter etter sternotomi Sternotomi: Unngå bevegelser som gir spenning på sternum i 8-12 uker. Bevegelighetsøvelser og andre aktiviteter som involverer brystbensmuskler kan gradvis introduseres og økes. Ingen anbefalinger om kilobegrensninger pga. funksjonsnivå- kjønn- og alderforskjell. Ingen studier om stabilitet- og tilhelingseffekt av brystbeinet under forskjellige reh. programmer (enkle aktiviteter\bevegelser) per i dag. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 10

11 Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter med hjertedefibrillator (ICD) Hjertelege ansvarlig for programmering av pacemaker/defibrillator Arbeidsbelastningstest for vurdering av hjertefrekvens og rytme utføres før pasientene inkluderes. Alltid minst 10 slag under programmert max HF Oppstart av lett bevegelighetstrening 24 timer etter implantasjon anbefales Unngå svømming, bowling, vektløfting, golf og ellipsetrening i 3-4 uker etter implantasjon ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 11

12 Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter med hjertesvikt Anbefalinger for kondisjonstrening til pasienter med hjertesvikt er likt anbefalinger for kondisjonstrening til pasienter med koronarsykdom Kondisjonstrening er vanligvis godt tolerert og trygt. Nyere studier har vist at styrketrening ikke bare øker muskelstyrke, men reduserer symptomer og bedrer livskvaliteten hos pasienter med hjertesvikt. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 12

13 Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter etter transplantasjon Uvanlig respons på stimuli fra det sympatiske nervesystemet dvs.: Hvile HF er forøkt Forsinket økning i HF ved trening HF peak er vanligvis normal. Det er anbefalt at intensitet vurderes ved bruk av Borg RPE skala og kliniske symptomer på pasientens toleranse av intensitet i sted for å følge HF ved trening. Viktig å utvide oppvarming, nedtrapping og bruke bevegelighets- og tøyningsøvelser. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 13

14 AIT vs. MCT in CAD (koronar hjertesykdom)- en systematisk gjennomgang og metaanalyse Analyse av 9 randomiserte studier publisert fra (Norge-3, Canada -2, Brasil, Hellas, Italia, Australia) Antall pasienter 234; AIT n-114, MCT n-120, frafall på 12 %- slutt antall pasienter 206- AIT n-100, MIT n Gjennomsnittalder 62.5 Kjønn 7 studier inkluderte begge kjønn, 2 studier inkluderte bare menn Alle studier tillot bruk av følgende medikamenter Β-blokkere, diuretika, ACE-hemmere. Pattyn N. et al: Margrethe Müller 14

15 AIT vs. MCT in CAD (koronar hjertesykdom)- en systematisk gjennomgang og metaanalyse Intervensjonsvarighet fra 4-16 uker Frekvens fra 2-5 ganger per uke. Treningsvarighet 41 minutter for AIT og 45 for MCT Type- jogging/gange i 5 studier, sykling i 3 studier og 1 studie kombinerte jogging, trappegåing og bein-arm ergometer i samme treningsøkt. Primær utfall økning i peakvo2 og sekundær utfall vektreduksjon Pattyn N. et al Margrethe Müller 15

16 AIT vs. MCT in CAD (koronar hjertesykdom)- en systematisk gjennomgang og metaanalyse Gjennomsnittintensitet: 90.8% av max HF for AIT og 71.3% av max HF for MCT. Arbeidsbelastningstest- 6 studier brukte tredemølle og 3 sykkel Resultater: Primær utfall :AIT gir signifikant økning i peak VO2 med 1.6 ml/kg/min vs. MCT Sekundær utfall: MCT gir mer vektreduksjon med 0.78 kg vs. AIT Pattyn N.et al Margrethe Müller 16

17 AIT vs. MCT Systematisk gjennomgang og metaanalyse av AIT vs. MCT for hjertesviktpasienter viser også økning i VO2 peak med 2.14 ml\kg\min hos Haykowsky et al. og 1.04 ml\kg\min hos Smart et al. ved AIT trening sammenlignet med MCT. Smart et al. Intermittent versus continuous exercise training in chronic heart failure. Int J Cardiol. 2013: 166(2):352-8 Haykowsky et all. Meta-analysis of aerobic interval training on exercise capacity and systolic function in patients with heart failure and reduced ejection fractions. Am J Cardiol. 2013: 111(10): Margrethe Müller 17

18 Margrethe Müller 18

19 Anbefalinger for styrketrening Alle pasienter med koronar hjertesykdom som inkluderes til å delta i Hjerterehabilitering skal vurderes for styrketrening. Styrketrening er spesielt viktig for de som må forbedre muskelstyrken for å kunne: utføre daglige aktiviteter, komme tilbake til arbeid, mestre fritidsaktiviteter Styrketrening er spesielt anbefalt for pasienter med hjertesvikt, diabetes 2 og overvektige. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 19

20 Anbefalinger for styrketrening Frekvens: 2-3 ganger i uka med 48 timer hvile mellom treningsøkter for samme muskelgrupper. Intensitet: repetisjoner 30-40% av 1RM for overkroppen 50-60% av 1RMfor undereks. Alle store muskelgrupper bør i utgangspunktet trenes i et sett med 8-10 øvelser per muskelgruppe. Store muskelgrupper trenes før små muskelgrupper. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 20

21 Anbefalinger for styrketrening Progresjon: treningsbelastning kan økes ved å sette opp en av følgende parametre: Øke belastning med 5% når pasienten klarer øvre grense av anbefalt antall repetisjoner eller øke med kg for overkroppen og 2, kg for undereks. per uke. Øke antall repetisjoner Redusere hviletid mellom treningssettene. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 21

22 Anbefalinger for styrketrening Spesielle hensyn ved styrketrening. Øvelsene bør gjennomføres: Etter kondisjonstrening eller etter aerob oppvarming Med moderat og kontrollert hastighet Ved å bruke en stor del av mulig bevegelsesbane Ved å holde pusten i en kortest mulig periode Ved å unngå Valsalva manøvre Ved å bruke subjektiv gradering av anstrengelse fra i Borg RPE skala Ved å avslutte trening hvis følgende symptomer oppstår svimmelhet, tegn på rytmeforstyrrelse (hjertebank, uregelmessig puls), kort pust og anginasmerte ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription Margrethe Müller 22

23 Effect of Resistance training on Physical Disability in chronic heart failure Randomiserte studier med 10 HS pasienter i IG og 11 i KG (friske) KG og IG ble sammenlignet i funksjonsevne (kapasitet) ved bruk av The Physical Functional Performance Test(PFP-10), peakvo2, The Medical Outcomes Study Short-Form-36 (MOS SF-36) muskelstyrke før og etter intervensjon Intervensjon: 18 uker styrketrening med 80% av 1RM (etter 4 uker tilvenningsperiode med gradvis økning i belastning) 7 øvelser i 3 sett 3 x per uke. KG reporterte 2 økter med 30 min av trening per uke. Stavage et al Margrethe Müller 23

24 Effect of Resistance training on Physical Disability in chronic heart failure Resultater: Funksjonsevne hos pasienter med HS er 30% lavere enn i KG, og det er relatert til både muskelstyrke og aerobkapasitet Styrketrening forbedrer funksjonsevne og muskelstyrke. Ingen endring i aerobkapasitet HS pasienter reagerer med normale tilpasninger til styrketrening. Stavage et al Margrethe Müller 24

25 Styrketrening Palevo G et al. Resistance exercise training improves heart function and physical fitness in stable patients with heart failure. J Cardiopulm Rehabil Prev 2009 Sep;29(5): Braith RW et al. Resistance exercise: training adaptations and developing a safe exercise prescription. Heart Fail Rev 2008 Feb;13(1): Margrethe Müller 25

26 Oppsummering Til tross for at flere studier de siste 10 år viser bedre resultater på VO2peak ved AIT sammenlignet med MCT anbefaler ACSM fremdeles tradisjonell treningsmodell i hjerterehabiliteringsoppfølgingen av pasienter med koronar hjertesykdom og hjertesvikt. Styrketrening med moderat intensitet øket funksjonsevne, livskvalitet og muskelstyrke hos HS pasienter og er anbefalt som intervensjon hos polikliniske pasienter med koronarsykdom og HS Margrethe Müller 26

27 Take my heart Margrethe Müller 27