Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

Transkript

1 Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering Disposisjon Hvorfor hjertepasienter bør trene Faseinndeling i hjerterehabilitering: Intensitet og belastning i de ulike fasene Anbefalinger og retningslinjer for trening av hjertepasienter Restriksjoner og forsiktighetsregler for spesielle diagnosegrupper Testing og medisinsk avklaring 2 Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet er all kroppslig bevegelse som følger av muskelarbeid, som fører til økt energiforbruk og som gir en helsegevinst Lavie et al (2009). Exercise Training and Cardiac Rehabilitation in Primary and Secondary Prevention of Coronary Heart Disease. Mayo Clin Proc. :84 (4): Trening er gjentakende planlagt fysisk aktivitet med mål om bedre psykiske, fysiske eller sosiale forutsetninger som påvirker helsa Vanhees et al (2012). Importance of characteristics and modalities of physical activity and exercise in defining the benefits to cardiovascular health within the general population: recommendations from the EACPR (Part I). European Journal of Preventive Cardiology 19 (4):

2 Blodsirkulasjon Blodtrykk Blodsukker Blodpropp/slag Stress Hjertet Redusert risiko for utvikling av hjerte-/karsykdom Kolesterol Vanhees et al (2012). Importance of characteristics and modalities of physical activity and exercise in defining the benefits to cardiovascular health within the general population: recommendations from the EACPR (Part II). European Jouranl of Preventive Cardiology 19 (5): Hvorfor skal hjertepasienter trene? 30 min fysisk aktivitet de fleste dager i uka reduserte risikoen for CVD med ca. 20 % Selv 15 minutter moderat aktivitet om dagen forebygger tidlig død Ganghastighet sterkere perediktor enn mengden Den fysiske formen påvirker risikofaktorene i større grad enn daglig fysisk aktivitet. Sassen et al (2009). Physical fitness matters more than physical activity in controlling cardiovascular disease risk factors. Eur J Prev. Rehab;16: Swift et al (2013). Physical Activity, Cardiorespiratory Fitness, and Exercise Training in Primary and Secondary Coronary Prevention. Circulation Journal 77: O2 opptak som prediktor Det er dobbelt så stor dødelighet blant menn med o2-opptak under 17,5 ml/o2/kg som blant menn med opptak over 28 ml/o2/kg Å øke arbeidskapasiteten med 1 METS (3,5 ml/o2/kg) reduserer dødligheten med % Kavanagh et al (2002). Prediction of Long-term Prognosis in Men referred for Cardiac Rehabilitation. Circulation;106: Myers et al(2002).exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. NEJM ; 346: Vanhees et al (2012). Importance of characteristics and modalities of physical activity and exercise in defining the benefits to cardiovascular health within the general population: recommendations from the EACPR (Part I). European Jouranl of Preventive Cardiology 19 (5):

3 Faseinndeling i hjerterehabilitering Fase I: 0-2 uker etter inngrep Fase IIa: 2-8 uker etter inngrep Fase IIb: 6 uker 6 måneder etter inngrep Fase III: Resten av livet Nilsson og Perssen, Hjertesukket nr 1, Fase I: Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter Preoperativ informasjon Postoperativ lungefysioterapi og mobilisering Informasjon om risikofaktorer og verdien av fysisk aktivitet Noen sendes videre til institusjonsbasert rehabiliteringsopphold 8 9 3

4 10 Fase IIa: «Tidlig rehabilitering» Tidlig trening fra 1-2 uker etter hendelse Frem til 6-8 uker etter hendelse For klaffeopererte; frem til de har vært på kontroll (ca. 3 mnd.) Foregår oftest på sykehus, evt. på institusjon Inkluderer strukturert trening på lav/middels intensitet Gå-intensitet: Borg skala Målsetning med tidlig rehabilitering Trygghet gjennom tidlig trening Mestring/ bevegelsesglede Forebygge psykiske reaksjoner; angst/ depresjon Motivere til livsstilsendringer Øke fysisk kapasitet Utnytte sykmeldingsperioden 12 4

5 Innhold i treningen Lang oppvarming Dynamisk utholdenhetstrening Lite styrketrening Bevegelighetstrening Nedtrapping Uttøyning Avspenning Fase IIb Trening med høyere intensitet Fokus på livsstilsendring Organisering: På sykehus På institusjon I kommunen 15 5

6 Fase III Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi: Treningssenter Lag og foreninger Idrettslag Egentrening Kommunale frisklivssentraler - viktig støttespiller i overgangen mellom fase IIb og III 16 Anbefalinger og retningslinjer Generelle anbefalinger Oppvarming Utholdenhetstrening Intervalltrening hvorfor og hvordan Intensitetsstyring Nedtrapping Styrketrening 17 Anbefalinger for voksne Voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen kan også oppfylles med en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst 10 minutters varighet. Økt dose gir større gevinst. For å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne øke den moderate fysiske aktiviteten inntil 300 minutter i uken, eller utføre inntil 150 minutter fysisk aktivitet av høy intensitet i uken eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. Reduser stillesitting. 18 6

7 Dose-/respons forhold Aktivitetshåndboken, 2009 Oppvarming Hvordan? minutter Aktivisering av store muskelgrupper Borg: (40-60 % av VO 2max ) Øke intensiteten gradvis Hvorfor? Forberede kroppen på fysisk arbeid Blod til arbeidende muskulatur Forebygge skader Øke motivasjonen Ekstra viktig for hjertepasienter! 20 Utholdenhetstrening Hvorfor? Øke oksygenopptaket Bedre den prierfere funksjonen Hvordan? Kontinuerlig arbeid Intervalltrening 21 7

8 Anbefalinger for utholdenhetstrening Intensitet: % av maksimalt oksygenopptak % av maksimal hjertefrekvens Borg: Frekvens: 3-5 ganger pr. uke Varighet: minutter pr gang 22 Intervalltrening - Eksempel: 4x4 min Arbeidstid: 4 minutter Intensitet: 70-80% av VO 2max Borg skala: Anstrengt å snakke Pause: ca. 3 minutter Intensitet: 40-60% av VO 2max Borg skala: Snakketempo Arb.perioder: 4 Rognmo O, Eva H, Helgerud J, Hoff J, Slørdahl SA. High intensity aerobic exercise is superior to modeate intensity exercise for increasing aerobic exercise capasity. European Journal of Cardiovaskular Prevention and Rehabilitation 2004; 11: Intensitetsstyring Puls Prosent av HFmax Prosent av hjertefrekvens reserve (HFR = HFmax - HFhvile) Opplevd anstrengelse Borg skala (6-20) Snakketempo Størst etterlevelse av ønsket intensitet ved bruk av opplevd anstrengelse som mål for intensitet Tabet JY, Meurin P, Teboul F, et. al. Determination of exercise training level in coronary artery disease patients in ß blokkers. European Journal of cardiovaskular prevetion and rehabilitation 2008, 15:

9 Intensitetsstyring etter puls 70% av HF max : 140 x 70% = 98 slag/min 70% av HF reserve: (140-60) x 70% + 60 = 116 slag/min Nedtrapping Rolig aktivitet for å få ned puls og blodtrykk Hensikten med nedtrapping: Korte ned restitusjonstiden Forebygge raskt blodtrykksfall Forebygge rytmeforstyrrelser Intensitet: Snakketempo Varighet: 5-10 minutt Kan gjerne inkludere tøyning 27 9

10 Styrketrening Hvorfor? Øke muskelstyrke Øke muskulær utholdenhet Øke muskelmasse Endre kroppssammensetning Hvordan? Dynamisk muskelarbeid / rolige bevegelser Store muskelgrupper Williams MA, Haskell WL, Ades PA et. al. Resistance Exercise in individuals with and without cardiovaskular disease 2007 update. Circulation 2007; 116; Anbefalinger Belastning : % av 1RM Repitisjoner : Serier : 1-3 serier Pause Hyppighet Øvelser : 8-10 : 1-2 minutt : 1-3 ganger i uka 29 Restriksjoner/ forsiktighetsregler for spesielle diagnosegrupper Hjertesvikt Angina Høyt blodtrykk Rytmeproblematikk Sjeldnere tilstander 30 10

11 Hjertesvikt NYHA-klasse Restriksjoner ved utholdenhetstrening; Max Borg Sjeldnere restriksjoner ved styrketrening Lengre restitusjonstid Tåler lavere totalbelastning Kortere økter Færre økter lengre tid mellom øktene Vektkontroll ved økende treningsmengde Trening i vann Intervalltrening 31 Angina Ekstra lang oppvarming Anginaterskel Regulering av intensitet etter smertene Gunstig å presse seg Bruke nitro forbyggende og/eller undervegs 32 Høyt blodtrykk Utholdentstrening Testen styrer anbefalt intensitetsnivå Ved styrketrening: Få og tunge rep. fremfor mange rep. med lettere belastning Ikke holde pusten under styrketrening (unngå buktrykk) Spesielle restriksjoner ved aneurismer Lav intensitet Unngå tunge løft Maks trykk i hvile: 130 mmhg 33 11

12 Rytmeproblematikk Atrieflimmer Kronisk/paroxysmal Pacemaker/ICD Unngå kontaktsport Unngå for stort strekk over brystet PM: Bevegelsesstyrt eller respirasjonsstyrt ICD: Pulsbegrensning; 10 slag under VT1-grense 34 Sjeldnere tilstander Hjertetransplanterte Voksne med medfødt hjertesykdom Pulmonal Arteriell Hypertensjon (PAH) 35 Testing/ medisinsk avklaring AEKG Holter-monitorering 24 t BT Ecco cor Klarering hos kardiolog 36 12