Helhetlig hjerterehabilitering

Transkript

1 Velkommen til LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 1 Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering LHL-klinikkene Feiring Hanne Aandstad Spesialfysioterapeut, M.Sc. 2 Hva skal jeg snakke om? Definisjoner og begreper innen hjerterehabilitering Kort gjennomgang av de grunnleggende elementene innen hjerterehabilitering Organisering av hjerterehabilitering, både KHT og SHT Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ 3 1

2 Hjerte- og karsykdommer (HKS) Omfatter sykdommer i hjerte og blodårer forårsaket av arv og/eller miljø. Hyppigst forekommende: iskemisk (koronar) hjertesykdom. Koronar hjertesykdom forårsakes av aterosklerose (plakkdannelse) i åreveggen => forsnevringer i kransarteriene 4 Forekomst av hjerte- og karsykdommer Global dødsårsak nummer én I Norge ca nye hjertepasienter årlig: Ca 4500 pasienter gjennomgår infarkt, ca 2000 blir ACB-operert, ca blir PCI-behandlet. I tillegg: hjertesviktpasienter, TX-pasienter, personer med medfødt hjertelidelse (GUCH) og pasienter med forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH). 5 Fakta HKS er sammen med kreft den totalt den hyppigste dødsårsaken Stadig nedgang i dødeligheten av hjerteinfarkt De fleste dødsfallene skjer i høy alder (etter 80 år) Høyere dødelighet blant de som har lav utdanning Menn rammes tidligere i livet enn kvinner (ca 10 år) 6 2

3 Til tross for at dødeligheten har gått ned... URT-rapporten 2005: det er mer sannsynlig at behovet for hjerterehabilitering vil øke, mer enn å avta i årene som kommer 7 Økende behovet for hjerterehabilitering Bedret akuttbehandling Bedret teknologi Flere vil overleve Mer aggressiv behandling Økt levestandard/ endring i levesett Flere eldre / forlenget levealder Helseutfordringene vil bli preget av livsstilssykdommer Myndighetene signaliserer satsning på rehabilitering (Nasjonal Helseplan og , Soria Moria I og II, og Samhandlingsreformen) Samhandlingsreformen har satt et ytterligere fokus på både primær forebygging og rehabilitering 8 Definisjon av rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede planlagte, prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, 3 9 3

4 Def. Hjerterehabilitering Mæland 2006: Rehabilitering av hjertepasienter bygger på en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter samvirker: kroppslige funksjoner, mentale prosesser, følelsesmessige reaksjoner og sosiale samspill. Rehabilitering er et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller: sykepleier, lege, fysioterapeut, sosionom, og psykolog. 10 Rehabilitering vs. enkelttiltak Hjerterehabilitering er mer enn et enkelt tiltak: "Cardiac Rehabilitation programs should offer a multifaceted and multidisciplinary approach to overall cardiovascular-risk reduction and that programs that consist of exercise training alone are not considered Cardiac Rehabilitation" Kilde: AHA/AACVPR (2007) 11 Effekt av hjerterehabilitering? «Secondary prevention through exercisebased CR is the intervention with the best scientific evidence to contribute to decrease morbidity and mortality in coronary artery disease, in particular after myocardial infarction but also incorporating cardiac interventions and chronic stable heart failure.» European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:

5 Hjerterehabilitering = «klasse 1 indikasjon» Overbevisende dokumentasjonen for effekten av hjerterehabilitering som behandling Henvisning til hjerterehabilitering blir forskningsmessig ansett å være «nyttig og effektiv» MEN; kun < 50 % av de som har behov henvises til eller deltar i et hjerterehabiliteringsprogram Kilde: AHA/AACVPR (2007) 13 Hvem kan få hjerterehabilitering? Pasienter med koronar hjertesykdom Tilleggssykdommer (DIA, overvekt, KOLS, cladication) Tilleggsproblematikk (ICD, pacemaker, hjertesvikt) Pasienter med hjertesvikt av andre årsaker (dilatert kardiomyopathi) Pasienter med klaffefeil/ -sykdom Pasienter med hjerterytmeproblemer Hjertetransplanterte (TX-pas) Voksne med medfødt hjertefeil 14 Når starter hjerterehabiliteringen? Ved akutt hjertesykdom Akutt hjerteinfarkt PCI-behandling ACB-operasjon Ved kronisk hjertesykdom Hjertesvikt Medfødt hjertesykdom 15 5

6 Faseinndeling sykehus/hf Fase I Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og info. om risikofaktorer og verdien av FA (preop. informasjon, postop. lungefysio. og mob.) Fase IIa Tidlig rehabilitering med hjerteskole (1-2 uker etter hendelse). Bør inkludere strukturert trening på lav / middels intensitet, Borg skala Borg skala 6 Ikke anstrengende 7 Meget, meget lett 8 9 Meget lett Ganske lett Litt anstrengende Anstrengende Meget anstrengende Svært anstrengende 20 Maksimalt anstrengende 16 Fase IIb Rehabilitering som bør inkludere trening med høyere intensitet, Borg skala Fase III Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening. 17 Faseinndeling institusjoner Fase 1 Rehabilitering ved institusjon i direkte forlengelse av et akuttopphold ved sykehus. Fase 2 Intensiv rehabilitering tidligst etter 4-6 uker, med tydelig livsstilsintervensjon og høyere treningsintensitet. 18 6

7 Innhold i helhetlig hjerterehabilitering: Medisinsk kontroll og oppfølging Kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsutvikling Livsstilsintervensjon (fysisk aktivitet, røykavvenning og kostholdsendring) Psykososial støtte og behandling, samt inkludering av nærmeste familie Arbeidsrettet rehabilitering og tilbakeføring til arbeidslivet Oppfølging og vedlikehold av livsstilsintervensjonen Forebygging av tilbakefall eller progresjon av sykdommen Kilde: Mæland (2006) 19 Hjerterehabilitering i spesialisthelsetjenesten Poliklinisk Hjerterehabilitering/Hjerteskoler Treningsgrupper Hjertesviktpoliklinikker Institusjonsbasert I direkte forlengelse av et sykehusopphold Senfaserehabilitering, vanligvis 4-6 uker etter hendelse (Infarkt, PCI, operasjon etc) 20 Hjerterehabilitering i kommunene "Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi kommunene større ansvar." (Helsedirektoratat 2012, IS-1947) Aktuelle tilbud: Frisklivssentraler Lærings- og mestringssentere Hjertetreningsgrupper: Private fysioterapeuter Kommunale fysioterapeuter Lag og organisasjoner Treningssentre M.m. 21 7

8 Hvem skal ha hvilke tilbud? Helsedirektoratet, IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» 22 Noen pasienter bør fortsatt ha tilbud i SHT: Pasienter som har hatt komplikasjoner etter infarkt, operasjon eller PCI Pasienter med ustabil hjertesykdom eller annen sykdom som øker risikoen for nye hendelser Klinisk ustabile hjertesvikt-pasienter Pasienter som har fått hjertetransplantasjon Pasienter som er utskrevet veldig tidlig etter akutt hendelse, særlig eldre, kvinner og de med høy risiko for videre utvikling av sykdommen Pasienter som ikke kan få noe annet tilbud der de bor European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:1 17 «Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge, slag- og kreftpasienter skal fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere rehabiliteringen skal økes/ styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen.» Helsedirektoratet, IS s Status 2014 Behovet for hjerterehabilitering er økende Dokumentasjon på effekten er god Store variasjoner i tilbud «tilfeldig» hvem som får hva Fravær av nasjonale retningslinjer som sier noe om innhold/kvalitet Uoversiktlig status i kommunene Dokumentasjon / forskning /synliggjøring fortsatt viktig! 24 8

9 Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ Regionalt ressurssenter for hjerterehabilitering Lokalisert til rehabiliteringsavdelingen ved LHL-klinikkene Feiring Har tilskudd fra HSØ til kurs- og seminarvirksomhet Drifter nettverk for hjerterehabilitering i HSØ Initierer prosjekter på dagsaktuelle tema Bistår med å svare på spørsmål og formidle kontakter Mer informasjon på Ta kontakt med oss dersom det er noe vi kan hjelpe til med! Grethe Frank Strand Tlf: / grethe.bjerke.frank@lhl-klinikkene.no Hanne Aandstad Tlf: / Hanne.aandstad@lhl-klinikkene.no Referanser WHO Factsheet 317. FHI Faktaark - hjerteinfarkt. faktaark om hjerte- og karsykdom Tall fra presentasjon av Jan Svennevig i Thoraxkirurgisk forening Rapport fra Helse Østs arbeidsgruppe for hjerterehabilitering; URT-rapporten 2005 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering AHA / AACVPR Scienific Statement. Core components of cardiac rehabilitation/ secondary prevention programs: 2007 Update. Circulation. 2007; 115: Peersen K, Nilsson B.B. NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering. Innlegg i Hjertesukket 2009 Cardiac Rehabilitation Section of the EACPR. Secondary prevention through cardiac rehabilitation: From knowledge to implementation. European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2010, 17:

10 Referanser The Cochrane Library 2011, Issue 8. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease (Review) Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinering 2012, 3 Helsedirektoratet (2008). IS Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet (2012). IS Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Mæland, J.G. (2006). Helhetlig hjerterehabilitering. Høyskoleforlaget. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering