Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Transkript

1 Aktivitet og trening ved hjertesykdom HVORFOR OG HVORDAN BØR HJERTEPASIENTER TRENE? Grete N. Warming

2 Vi skal gå igjennom. Hvorfor fysisk aktivitet og trening er viktig for friske og for hjertepasienter Hvordan hjerterehabilitering er inndelt i faser Anbefalinger for treningen av «vanlige» hjertepasienter Anbefalinger for en «annerledes» hjertepasient

3 «For de som ikke tar seg tid til fysisk aktivitet, vil senere bruke tid på sykdom» -Earl by Derby-

4 Fysisk aktivitet «Enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå.» Trening: Fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert, gjentas regelmessig i den hensikt å forbedre eller opprettholde en eller flere komponenter av den fysiske formen.» Kjersti A et al, «Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse, Norsk epidemiologi 2011;20

5 Regelmessig fysisk aktivitet gir: Senke blodtrykk Bedre blodsukkerregulering Mindre risiko for blodpropp og slag Bedre blodsirkulasjon Bedre evne til å mestre stress Sterkt redusert risiko for hjerte- og karsykdom Gunstigere fettstoffskifte og blodkolesterolprofil Vanhees et al (2012). Importance of characteristics and modalities of physical activity and exercise in defining the benefits to cardiovascular health within the general population: recommendations from the EACPR (Part II). European Jouranl of Preventive Cardiology 19 (5):

6 Anbefalinger for fysisk aktivitet (Alle voksne) Minimum 150 min moderat intensitet eller minimum 75 min hard intensitet i uken. Unngå inaktivitet. Minst 10 min varighet. Helsedirektoratet og ACSM Ytterligere økning=jo bedre helseeffekt Betydningen av fysisk kapasitet (VO 2max ). Dobbelt så stor dødelighet blant menn med oksygenopptak under 17,5 ml/kg/min som blant menn med opptak over 28 ml/kg/min. Kavanagh et al (2002) Prediction of Long-term Prognosis in men referred for Cardiac Rehabilitation, Circulation; 106: MET (3,5 ml o2/kg/min) = 12 % bedring i overlevelse. Utholdenhet 3-5 ganger i uken. Styrketrening 2-3 ganger i uken. Minst en hard økt i uka. Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet Effekten av hard intensitet!!!!

7 Dose-/respons forhold Aktivitetshåndboken, 2009

8 Anbefalinger for hjertepasienter Like anbefalinger, men. AEKG Ved etablert hjertesykdom = «kreves» regelmessig fysisk aktivitet for å oppnå redusert mortalitet. 20 % redusert både total og kardiovaskulær mortalitet. Intensitet har noe å si!!! Men Aktivitetshåndboken

9 Faseinndeling i hjerterehabilitering Fase I: 0-2 uker etter inngrep/hendelse Fase IIa: 1-2 uker etter inngrep/hendelse Fase IIb: 4-6 uker etter inngrep/hendelse Fase III: Resten av livet Nilsson og Perssen, Hjertesukket nr 1, 2008 Hjerterehabilitering i HSØ 2007/ /13. Kartlegging av hjerterehabiliteringstilbudene i HSØ, Hanne Aandstad

10 Fase I: Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter Preoperativ informasjon Postoperativ lungefysioterapi og mobilisering Informasjon om risikofaktorer og verdien av fysisk aktivitet Noen sendes videre til institusjonsbasert rehabiliteringsopphold 10

11

12

13 Fase IIa: «Tidlig rehabilitering» Tidlig trening fra 1-2 uker etter hendelse Frem til 6-8 uker etter hendelse For klaffeopererte; frem til de har vært på kontroll (ca. 3 mnd.) Foregår oftest på sykehus, evt. på institusjon Inkluderer strukturert trening på lav/middels intensitet Gå-intensitet: Borg skala

14 Målsetning med tidlig rehabilitering Trygghet gjennom tidlig trening Mestring/ bevegelsesglede Forebygge psykiske reaksjoner; angst/ depresjon Motivere til livsstilsendringer Øke fysisk kapasitet Utnytte sykmeldingsperioden 14

15 Innhold i treningen Lang oppvarming Dynamisk utholdenhetstrening Noe styrketrening Bevegelighetstrening Nedtrapping Uttøyning Avspenning 15

16

17 Fase IIb Trening med høyere intensitet Fokus på livsstilsendring Organisering: På sykehus På institusjon I kommunen 17

18 Fase III Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi: Treningssenter Lag og foreninger Idrettslag Egentrening Kommunale frisklivssentraler - viktig støttespiller i overgangen mellom fase IIb og III 18

19 Styre intensiteten Opplevd anstrengelse Borg skala (6-20) Snakke tempo/ikke snakketempo osv. Puls/hjertefrekvens Oksygenopptak Prosent av maksimal hjertefrekvens Prosent av hjertefrekvens reserve Prosent av maksimal oksygenopptak Etterstrebe mest mulig bruk av opplevd anstrengelse som mål for intensitet.

20

21 21

22 Inndelingen av en treningsøkt Oppvarming Hoveddel styrketrening/ og/eller utholdenhet: langkjøring eller intervallbasert Nedtrapping

23 Oppvarming Hvordan? minutter Aktivisering av store muskelgrupper Borg: 9-14 (lett til noe anstengende) Begynne rolig, øke intensiteten gradvis Hvorfor? Forberede kroppen på fysisk arbeid Blod til arbeidende muskulatur Forebygge skader Øke motivasjonen Ekstra viktig for hjertepasienter! 23

24 Utholdenhet Langkjøring Arbeid på moderat intensitet over lang tid (>20-40 min) Borg skala Intervall Arbeidsbolker på hard intensitet vekslende med aktiv pause. For eksempel på 4 minutter x 4 arbeidsperioder. Aktiv pause i mellom på ca 2-3 minutter. (>2 min) Hard intensitet: % av Hfmax. Borg skala Aktive pauser: Borg Kolbjørn F, Helge I, Kardiologi, klinisk veileder, kap: Effekt av og anbefaling for fysisk trening ved normalt hjerte og ved hjertesykdom, F: Jostein Grimsmo

25 Trene utholdenhet fordi: Øke oksygenopptaket. Slagvolum Hvilepuls Mortalitet Bedre perifer sirkulasjon Større motor, forbruker mer drivstoff dvs. en kan fylle på mer eller vektnedgang! Anti-remodellering Kolbjørn F, Helge I, Kardiologi, klinisk veileder, kap: Effekt av og anbefaling for fysisk trening ved normalt hjerte og ved hjertesykdom, F: Jostein Grimsmo

26 Styrketrening Aktivitetshåndboken % av 1 RM repetisjoner 1-3 serier 2-3 ganger i uken Blodtrykksstigning Valsavamanøveren Benpress

27 Trene styrke fordi: Øke arbeidskapasiteten Nødvendig! Bedre hvileforbrenning Alderen vektnedgang Og stabilitet, forbygge belastningsplager, forbygge benskjørhet Sees spesielt viktig hos de med diabetes type 2, hjertesvikt og overvektige. ACSM guidelines

28 Nedtrapping Ingen brå stopp etter aktivitet på høyere intensiteter Motvirke: Blodtrykksfall Rytmeforstyrrelser Lang restitusjonstid Intensitet: «Snakketempo» Varighet: 5-10 min Evt. tøyning

29 Medisinske avklaringer før og underveis AEKG Holter- monitorering 24 t blodtrykksmåling Ecco cor

30 Anbefalinger ved. Hjertesvikt Angina Atrieflimmer Pacemaker og ICD GUCH Hjertetransplantert Pulmonal hypertensjon

31 Hjertesvikt AEKG, EF, NYHA klassifisering Like anbefalinger som for «vanlige» hjertepasienter ved liten hjertesvikt. Oppvarming og nedtrapping. Begrensninger/restriksjoner ved: EF < 40 og ved NYHA klasse ll-lll. Og de med Ef >40, men som symptomer og høyere enn NYHA klasse ll. Begrensninger/restriksjoner i form av Borg skala (ofte Borg 14), og halve økter, færre økter, vektkontroll. Lengre restitusjonstid. Tett oppfølging. Styrketrening: 1 serie. her: 8 repetisjoner, med en motstand en kunne klart 10 repetisjoner (ca % av 1 RM.) Begynne med 1 serie, og evt øke til 2 og 3 serier hvis treningen tolleres bra. Kort arbeidsfase, 1-3 sekunder, god pause 1-2 min i mellom serier og øvelser, unngå Vasalvamanøver. 2-3 ganger i uken. Trening i vann Obs! Ved økende tungpustenhet, vektoppgang på kort tid, ødemer, slitenhet. Exercise training in cognestive heart failure: A I Larsen, Tidsskr Nor Legeforening januar 2005 Aktivitetshåndboken 2009 Kolbjørn F, Helge I, Kardiologi, klinisk veileder, kap: Effekt av og anbefaling for fysisk trening ved normalt hjerte og ved hjertesykdom, F: Jostein Grimsmo

32 Angina Ved avklart (utredet) stabil angina pectoris= Go for trening! Lengre oppvarmingstid før høyere intensitet Trene til anginaterskel Evt Nitroglysering Effekten av trening

33 Atrieflimmer De som er godt frekvensregulert kan trene vanlig. hvis det «butter», roe ned. AEKG eller Holter Paroxystisk atrieflimmer Trene normalt når de ikke har anfall, men bør begrense treningen hvis trening er årsaken til hyppige anfall. Kolbjørn F, Helge I, Kardiologi, klinisk veileder, kap: Effekt av og anbefaling for fysisk trening ved normalt hjerte og ved hjertesykdom, F: Jostein Grimsmo

34 Pacemaker og/eller ICD (Implantable Cardioverter Defibrillator) Pacemaker ICD: Kontroll etter ca. 6 uker. AEKG Innstillinger og pulsbegrensninger: Minst 10 slag under VT 1 sone, og 20 slag eller 10 % under hos de med spesielt høy risiko for VT (ventrikkeltachycardi). Sterke anbefalinger at de trener til moderat belastning. Unngå kontaktsport (slag) ACSM guidelines 2011 Kolbjørn F, Helge I, Kardiologi, klinisk veileder, kap: Effekt av og anbefaling for fysisk trening ved normalt hjerte og ved hjertesykdom, F: Jostein Grimsmo

35 GUCH Voksne med medfødt hjertesykdom Forskjellig sykdomsbilde= forskjellig treningsanbefalinger Noen «er fiksa». Andre må forholde seg til begrensninger/restriksjoner. O2 metning Ikke anbefalt med toppidrett Alltid legg opp trening etter samråd med behandlende lege Kolbjørn F, Helge I, Kardiologi, klinisk veileder, kap: Effekt av og anbefaling for fysisk trening ved normalt hjerte og ved hjertesykdom, F: Jostein Grimsmo

36 Hjertetransplantert Puls og blodtrykk etter avsluttet belastning Hvilepuls og langsommere normalisering etter avsluttet trening (på lang sikt). Studier viser at pasientene tolerer trening på høy intensitet bra. Inntil mer forskning er på plass kan en kun anbefale intervallbasert trening for friske, stabile hjertetransplanterte > 1 år etter TX. Lengre oppvarming og nedtrappingstid Maksimal hjertefrekvens vanligvis normal Bruk Borg skala (opplevd anstrengelse) i stedet for puls «Trening etter hjertetransplantasjon- gamle prinsipper for fall», K. Nytrøen og L. Gullestad. Tidsskr Nor Legeforen 2013;133:2030-1, Nr oktober 2013 ACMS guidelines for exercise testing and prescription 2014.

37 Pulmonal hypertensjon O2 metning ved testing Lett til moderat intensitet ettersom sykdomsbilde. En skal kunne prate under treningen, og avbryte treningen før en blir for trett. Her: korte intervaller på sykkel har fungert veldig bra (max borg 14). Også her veldig individuelt hva pasientene orker. Viktig å lytte til kroppens signaler og hvile når en er sliten. Varierende dagsform. Ved langt kommen, dvs. høyre ventrikkel er redusert. Lavere belastninger, og mindre muskelgrupper (ikke armer OG ben samtidig) Ta O2 målinger underveis under treningene. Styrketrening: 1 serie, 6-8 repetisjoner, lettere vekter. Mindre muskelgrupper.

38 TAKK FOR MEG