HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold. Wenche Fongaard Hjerterehabilitering SØ, Fredrikstad

Transkript

1 HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold

2 Hjerterehabilitering Fase 2 a. SØF Tverrfaglig tilbud Spesialsykepleier. Klinisk Ernæringsfysiolog. Fysioterapeut /Trening og avsluttende samtale Sosionom Kardiolog godkjenner deltagelse.

3 Målgruppe Pasienter som nylig har gjennomgått Akutt hjerteinfarkt PCI, akutt eller elektiv ACB operasjon Ventil operasjon

4 HENVISNING Innlagte pasienter henvises til 3 ukers sykepleierkontroll på hjertepoliklinikken ved SØF / SØM via epikrisen. Fastleger henviser via Hjertepoliklinikken. Henvisningene vurderes av kardiolog.

5 3 ukers kontroll hos sykepleier Godkjent standard skjema laget i tverrfaglig Samarbeid. Innstikksted/sår, EKG, BT, Fysiske og psykiske reaksjoner. Risikoprofil; Livsstilsendringer? Lipider, vekt, livvidde, røyking, aktivitet, kosthold. Sexlivet etter. Medisiner: Virkning / bivirkning. Compliance. Endokardittprofylakse. Oppfølging hos fastlege? Sørge for at annen planlagt oppfølging blir utført. Notat sendes fastlege. Tilbud om hjerterehabilitering. Målsetting. Motivasjonsfremmende kommunikasjon benyttes.

6 Hjerterehabilitering. Fase 2a. TRENING 1 time x 2 pr. uke, Total 6 uker. Hjerteskole 6 x 1,5 timer undervisning. Avsluttende samtale med fysioterapeut Pas må vurderes med tanke på utbytte av gruppeundervisning og gruppetrening.

7 Hjerterehabilitering. Gruppe senior Hjerteskole 1,5 time annenhver uke knyttet til trening. Trening 1 time x 2 pr. uke. Total 6 uker. Avsluttende samtale hos sykepleier.

8 Pasientbetaling 1x egenandel ved 3 ukers kontroll 1x egenandel ved deltagelse på 6 ukers teori kurs Fysikalsk trening er gratis : Gjelder i 6 mnd. etter Hjerteinfarkt medisinsk beh., PCI eller ACB operert. Ustabil angina PCI eller ACB operert Ventiloperert.

9 Temaer i undervisningen Hjertets oppbygging og funksjon. Hjertesykdom og behandling. Hjertemedisiner. Røykens / nikotinens effekter. Krisereaksjoner etter gjennomgått sykdom. Hverdagsstress og reaksjoner på stress. Ved spesialsykepleier

10 Temaer i undervisning Motivasjon for endring av livsstil: Stress reduksjon/ spesial sykepleier Kosthold/ klinisk ernæringsfysiolog Fysisk aktivitet og avspenning /fysioterapeut Trygdelovgivning / sosionom LHL, Cardioclub

11 Fysisk aktivitet / Ullevålsmodellen Oppvarming min. Intervalltrening med rask gange i 5-6 min x 3. Mye bevegelse av overkropp, armer, skuldre. Styrketrening av lår og setemuskellatur. Balansetrening. Utstrekking og Avspenning Skala for slitenhet : mellom på Borg skala. Sykepleier er med under treningen.

12 Gruppe 1 og 2 Klokken Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke Trening Trening Trening Trening Trening Trening! Pause Pause Pause Pause Pause Pause Gruppe presentasjon Teori hjerte Gruppe presentasjon Medisiner Folketrygden Arbeidsliv Gruppe presentasjon Hverdagsstress Antioksydanter Mat med det riktige fettet Teori fysisk aktivitet v/fysioterapeut Hjertesykdom behandling Medisin, Røykens / Nikotinens effekter Stressreaksjoner etter sykdom Livet videre Stressreduksjon v/ klinisk ernæringsfysiolog Teori fysisk aktivitet +Torsdager en times trening

13 Hva skjer i gruppene Sykepleier deltar i samtalene. Holde en motiavsjonsfremmende tone. Tid for spørsmål fra deltagerne. Erfaringsutveksling. Mange pasientene er selv er eksperter på sine opplevelser av sykdom og behandling, og kan svare andre. Bevisstgjøre egne ressurser til mestring.

14 STRESS / KRISE REAKSJONER stressreaksjoner time/dager 1-6 mnd Timer og dager Akutte stressreaksjoner 1-6 uker Reaksjon-Tidlig Subakutt stressreaksjon 1-3 måneder Reparasjon- Mellom reaksjoner på stress ½ år Reorientering,Nyetablering 1 år 1år

15 Når skal man informere?hvem skal informeres? Alle vil ikke informeres Informasjon ved utskrivelsen bør gjentas, da mye blir glemt. Skriftlig materiale bør deles ut. Usikkerhet oppstår gjerne etter å ha vært hjemme og kjent på ukjente fysiske og psykiske reaksjoner. Spørsmål om hva man tåler av fysisk anstrengelser dukker opp. Spørsmål om hvordan man best bør leve dukker gjerne opp. Dette er perioden hvor angst kan utvikles.

16 Hvordan var rehabilitering for deg 2010: Deltagelsen i programmet (N=13-16) Antall pas. i % Helt enig 60 Enig 40 Delvis enig 20 Ikke enig 0 Følte meg utrygg Føler meg fortsatt Følte meg ivaretatt før oppstart utrygg v/deltagelse Trygghet, og motivasjon det vi ønsker deltagerne skal oppleve. Dette var i tråd med prosjektet fra målsetting.

17 Hvordan var treningsprogrammet for deg 2010: Fysikalsk opptrening - 1 (N=13-14) Antall pas. i % Helt enig 60 Enig 40 Delvis enig Ikke enig 20 0 Enkel å følge Fysisk krevende Følte meg trygg under trening

18 Dagskurs for pårørende Pårørendes erfaring. Undervisning fra samme fagpersoner som er med i hjerterehabilitering Brukergruppe LHL, Cardioclub. Forsøker å få til x 2.evt x 3 pr. år

19 Hjertetrening fase 2 b ved SØM Et tilbud etter Fase 2a ved SØF Eller ved direkte oppstart: men først 6-8 uker etter infarkt evt. inngrep. Sykepleier er ikke med under trening. Kardiolog godkjenner?

20 FRISKTRENING FASE 3 Egen form for trening. Cardioclub. Fredrikstad og Halden LHL i hver kommune

21 INFORMASJONSBROSJYRER Informasjon til deg som har angina og/eller gjennomgått hjerteinfarkt, angiografi eller PCI Informasjon til deg som har gjennomgått bypassoperasjon eller klaffeoperasjon Informasjonsskriv til pasienter ligger på avdelingen for utdeling. Ligger under

22 Nyere litteratur Kunnskapsbasert hjerterehabilitering, Vitenskapelig grunnlag for rehabilitering. Efficacy of cardiac rehabilitation in patients with coronary heart disease. Updated UpToDate. UpToDate Secondary prevention of cardiovascular disease Helhetlig hjerterehabilitering Jan gunnar Mæland. 2 utgave i 2006.

23 UpToDate. Secondary prevention of cardiovascular disease Authors Charles H Hennekens, MD, DrPH Juan Carlos Kaski, MD, DM, DSc, FRCP, FESC, FACC, FAHA Therapeutic lifestyle changes in the form of increased physical activity, dietary loss, and smoking cessation are of proven benefit and may improve outcomes in as quickly as six months Therapeutic lifestyle changes that include the identification and treatment of multiple major modifiable risk factors for CHD (dyslipidemia, hypertension, smoking, obesity, physical inactivity, and diabetes) reduce the risk of future CVD events and benefits are additive.

24 Prosjekt Hjerterehabilitering Sykehuset Østfold Antall deltagere 153 Innhold: Pasient/ pårørende opplæring, gruppesamtaler, fysisk trening, forebyggende med fokus på livsstilsendring, Ønsket effektmål: Mestre ny situasjon, redusere behov for reinnleggelse og kontakt med legevakt, raskere tilbake til arbeid.

25 Kondisjonstrening + Styrketrening + Bevegelighet = Hjerte-trim Kom i gang- gruppe: Her trengs ingen forkunnskaper